Rock'n'Roll halvmaraton på glattisen

 

Rock ‘n’ Roll Marathon Series, er verdens største løps"karusell" med mer enn 500 000 deltakere i 25 amerikanske byer. Nå kommer løpet til 5 europeiske byer også, ref kondisartikkel. En av disse byene er Oslo, løpet ble terminfestet til 15.juni og påmelding var godt i gang da løpet ble utsatt til sommeren 2014. Arrangøren skrev for en tid tilbake på sin hjemmeside at de trenger mer tid på å etablere et helt nytt løp og for å nå den forventede høye standarden som Rock´n Roll Marathon Series holder. Første Rock'n'Roll Oslo Halvmaraton blir derfor 31.mai 2014.
Løpets hjemmeside

Jaha, og hvorfor skriver jeg om dette? Det henger sammen med at idrettslederne med Ivar Egeberg i spissen som foreløpig holder tak i dette, ønsket en kontrollmåling allerede i år. I første omgang var det snakk om en tur med GPS - for deretter å finpusse løypa før skikkelig kontrollmåling som utføres av Kondis. Jeg tok GPS-turen i går... og la meg si med en gang: Dette kan bli ei veldig flott løype!

Her har man lagt turen innom mange av de mest kjente stedene i Oslo, ei riktig "turistløype" - men også ei løype som vil kreve enormt med mannskaper, sperringer og politiinvolvering i første halvdel av løpet. Det er ingen superlett løype - men heller ikke veldig tøff - med noe under 200 høydemeter totalt.

Rette etter jobb parkerte jeg i Kongensgate, og jogget ned til starten på Brynjulf Bulls plass, altså sjøsiden av Rådhuset. Det var fint løpsvær med et par kuldegrader og "vinter"sol. GPS, kart og fotoapparat var med... Joggeskoa jeg brukte har jeg fått av Nike et år jeg var "ballongmann" for konkurrenten Oslo Maraton, fine sko på tørt føre.

Tordenskjoldstatuen var omtrent det punktet jeg hadde fått beskrevet som startpunkt, og med start bortover Akersshusstranda minnet jo dette om tidligere utgaver av Oslo Maraton. Litt etterpå svingte jeg inn Kongensgate, passerte 1 km akkurat der jeg hadde parkert og fortsatte til venstre opp Rådhusgata, til høyre inn Akersgata og til venstre rundt Stortinget og nedover Karl Johans gate. Jeg stoppet regelmessig og knipset bilder - så alle forsto jo at her var det en turist på joggetur.

Tordenskjold, Oslo Rådhus og Brynjulf Bulls plass

 

Rådhusgata

 

Karl Johans gate med Stortinget til venstre og Grand Hotel til høyre

Så langt var skoa greie og underlaget tørt, men allerede i bakken opp mot slottet var det mye is og litt mer "skummelt" å løpe. Der det var tørt gikk det jo folk... der det var plass til meg var det is! Turisten fortsatt i ca 6-blank fart ut av slottsparken til Riddervoldsgate, til høyre i Oscars gate som jeg fulgte en kilometer til neste turistmål; det sagnomsuste "Bislett stadion" - rekordarenaen.

 

Slottbakken opp til og forbi slottet er tung...

 

Her er det lagt opp til ei kronglete løype som sikkert er grei når gjerder og løypevakter er på plass - men det ble i overkant rotete for å få lagt løypa inn på vår kjente Golden League arena. Først Bislettgata langs "store stå", deretter til maratonporten i søndre sving (der løypa også skal inneholde de 400 meterne inne på banen), så ut i Sofiesgate langs "Hovedtribunen", videre langs "Nordre sving" der jeg har stått på mange skøytemesterskap, så kjøreriktig rundt i rundkjøringa og til slutt vekk fra Bislett i Josefines gate i retning Homansbyen.

Bislettgata

 

Maratonporten, steng i dag.

Ut og inn her blir trangt med stor deltagelse

Forlengelsen av Josefines gate er Camilla Collets gate som ble fulgt til Colbjørnsensgate, til høyre der og videre i Gyldenløves gate (kjent fra utallige Sentrumsløp) til Kirkeveien og et nytt kjent "turistmål"; Vigelandsparken. Der fortsatte løypa inn hovedporten - og på glattisen i parken hadde jeg selskap av masse andre turister med fotoapparat (men ikke i løpstøy), og løpere uten fotoapparat som ikke var turister. Sinnataggen var like grinete som alltid, og selv begynte jeg å bli sliten - dårlig løpstrent som jeg er for tiden. Nå kom løypas andre "kvalifiserte bakke" (den første var opp slottsbakken) - på motbakkestripa til høyre for Monolitten. Her ble jeg kraftig fraløpt av noen jenter som løp motbakkeintervaller... sakket farten for ikke å fornærme dem, kremt.

Gyldenløves gate

 

Inngangen til Vigelandsparken

 

Sinnataggen

(kopi av originalen som ikke får stå i fred)

 

Stripa rett før intervalljentene passerte meg...

det er brattere enn det ser ut til

Ut av Vigelandsparken og løypa fortsatte i Monolitveien langs Vestre Gravlund, og partiet herfra til Skøyen var nok det kjedeligste - men det beste fukgte etterpå. Fra Monolitveien gikk løypa til venstra ned Konventveien, og da snakker vi om en kilometer slak utforbakke... og løpsstilen ble straks bedre. Etter parken nederst i Konventveien bar det til høyre inn Engebrets vei og deretter til venstre ned Hoff terasse til Skøyen og trafikkmaskinen der. Litt over halvveis nå, jeg var like stiv som halvveis i en maraton - men jeg nektet å akseptere sannheten, og lurte inn noen fotostopp for å komme til hektene igjen.

Under broa ved Skøyen stasjon

Rett fram går gangveien over til Frognerstranda og Bygdøy

 

Fram til nå hadde jeg med grundig "planlegging" unngått issvuller i Oslogatene, men nå ble det verre. Etter Skøyen går løypa på gangbroa over E18 til Frognerstranda og litt etterpå til høyre inn Bygdøyveien - og i lang slak motbakke retning Kongsgården før jeg tok av til høyre inn Chr Fredriks vei og Holsts vei i retning Bygdøy Sjøbad. Nå fulgte drøye 2 kilometer på den fine og noe kuperte gangveien gjennom Kongsskogen - forbi Paradisbukta og fra til p-plassen ved Huk. Dette er kanskje løpstraseens største perle, men nå var det mest jæ.... for en gammel nærvøs skrott med glatte sko på et utrolig glatt underlag. Det var strødd tidligere, men smeltevann hadde frosset over der igjen - så det ble mest passgang i musefart for meg. De som løp (det er mange som trener her ute) suste knasende forbi med pigger under sålene.

Gangveien mellom Frognerstranda og Bygdøyveien

 

Bygdøy sjøbad... nei takk, ikke i dag - men retningen stemmer.

 

Starten på den fine turveien gjennom Kongeskogen.

Ishålke!! Glattere enn det ser ut til.

 

Paradisbukta, romantisk fin plass.

Jeg overlevde vakre Kongeskogen og fortsatte opp bakken i Strømsborgveien til Fredriksborgveien der jeg tok til høyre i retning Huk Aveny. Vikingskipsmuseet ble forbiløpt (klarer amerikanerne å passere her uten å gå innom?) - og etter at jeg hadde tatt til venstre på Museumsveien ble hovedinngangen til Folkemuseet passert. Rett etterpå gikk løypa opp en flott tursti i parken forbi Oscarshall - ei isete glatt løype (herlig om sommeren) som jeg fulgte nesten til Bygdøylokket og Frognerkilen.

Huk Aveny..

 

 Turveien forbi Oscarshall

 

Fra Dronning Blancas vei løp jeg mosjonsstripa langs Frognerstranda, der det klokka 7 på kvelden fortsatt var mange syklister på vei til(?) og fra jobb - og enda flere som tok kveldsjoggen her med tusener av seilbåter i havna på den ene siden og trafikken på E18 dundrende forbi på den andre siden. Fra Frognerstranda fortsatte det i samme retning i Filipstadveien forbi Kielbåten og Ali kaffe, til høyre inn mot Aker Brygge - og plutselig befant jeg meg midt i restauranttrafikken.

Frognerstranda med Frognerkilen til høyre og E18 til venstre.

 

Nåja, selv om jeg følte meg malplassert joggende sikksakk mellom grupper av folk på veil til en eller annen restaurant, så var det vel ikke så mange som la merke til meg. Det føles som om "alle" ser på deg og lurer på hva du bedriver - men sannheten er vel at de knapt enser deg og neppe beundrer deg heller. Sjarmørstappen gikk inn Bolette brygge, langs Stranden og fram mot en kveldsbelyst Oslo Rådhus. Bare sekunder etter at jeg hadde gått i "mål" ved Rådhusets sørøstre hjørne startet det flotte klokkespillet - en fin applaus til en gammel mann med "maratonlegger" etter bare halve maratondistansen.

Bolette Brygge

 

Tilbake til utgangspunktet... nå i mørket.

 

Jeg hadde GPS-målt 20,74 km fra start til mål, og med Bislettrunden er det ikke veldig galt med tanke på en kontrollmålt halvmaraton. Detaljer som kutting av svinger, sperregjerder o.l. kan påvirke den endelige målinga - men alt i alt trengs det ikke mye justering. Dersom man har mannskaper nok til å klare en så omfattende løype i Oslo sentrum kan dette bli helt supert.

Alle bildene fra turen min
(Google+ album)

Med jogginga til/fra bilen ble det 23 kilometer på meg i dag, den lengste turen til fots siden Jessheim Vintermaraton i november. Jeg kjente smertene i bekkenområdet, men i løpsfart ca 6:00/km er det til å leve med.