søndag 30. september 2012

Tilbake i joggemodus

NYE SKO PÅ DAGENS 14 KM I TERRENGET...
SUVERENT BESTE TERRENGSKOA JEG NOENGANG HAR HATT PÅ BENA!
 
Det har vært en ny hektisk uke med flytting for junior og forberedelser til hussalg for oss selv. Etter tirsdagens test i konkurranse ble lyske og bekken så vonde at jeg uansett måtte ta løpefri noen dager. Tidligere i uka fikk jeg forresten bekreftet resultatet av bildene jeg tok på Rikshospitalet dagen før UltraBirken. Diagnosen var Symfysitt - altså den samme diagnosen jeg fikk på NIMI i fjor. Jeg får ta tiden til hjelp - og jogge meg langsomt tilbake til en normal løpeverden.

LILO OG JEG SJEKKER UTSIKTEN FRA ØVRE TERASSE PÅ OLE'S NYE HUS PÅ SØNDRE AULI. NÅ ER GUTTEROM  PÅ 12 m2 (i 15 mnd) BYTTET UT MED REKKEHUS PÅ 135 m2.
 
I dag var jeg dermed tilbake i joggemodus, 14 kilometer i kupert og bløtt Fenstadterreng, nå også uten selskap fra Lilo som har flyttet sammen med matfar Ole til Søndre Auli. Jeg var ganske sliten etter Ole's flytting og masse jobb med ommøblering her hjemme etterpå, men det var deilig å jogge litt igjen. Venstre lyske var vond i starten, og enda litt vondere etterpå, så annenhverdag-løping vil nok passe greit også den neste tiden.

Jeg testet også mine nye Salomon Speedcross3, som jeg kjøpte via www.joggeshop.no. Skoene var fantastisk bra med tanke på passform, grep i vått terreng, fleksibel snøring, og nesten vanntette sko som sugde lite vann. De var litt tyngre, men betydeligere mer robust enn de Adizero-skoene jeg kjøpte på Löplabbet tre uker tidligere. Adizeroskoene er glimrende til kortere turer (under to timer), men Salomonskoene blir nok Ultraløpterrengskoene mine. At jeg handlet på joggeshop.no var fordi jeg ikke fant størrelsen min i fire butikker og at heller ikke Löplabbet fører disse. Når det er sagt; joggeshop.no har veldig bra priser og lav frakt, og det går fort selv om levering går fra Danmark (joggeshop.dk). Det ble billigere å handle på nettet enn til vanlig pris minus 20% i butikk.

Nå er det to dager til takst og fotografering her, og etter det vil jeg få mer tid til trening igjen, fram til selve flyttingen nærmer seg (etter jul en gang). Allerede førstkommende søndag er det 41 km prøveløping i traseen til Vestfold Ultra Challenge, det gleder jeg meg til.

LØRDAG VAR DET VISNING I LEILIGHETENE PÅ VORMSUND BRYGGE.
VI FIKK HILSE PÅ LEILIGHETEN DER VEGGER NÅ ER PÅ PLASS,
OG VI FIKK IKKE MINST SJEKKET UTSIKTEN FRA BALKONGEN VÅR.

tirsdag 25. september 2012

Alle gode ting er (nesten) 3

BILDET VISER ÅRSAKEN TIL DE TRAVLE DAGENE.
STRAKS OVER NYTTÅR BLIR DET FLYTTING TIL VORMSUND BRYGGE, OG DA ER DET PÅ TIDE Å FÅ SOLGT HUSET I IDRETTSVEGEN 1
 
Jeg har hatt det usedvanlig travelt etter UltraBirken forrige helg. Ikke minst er det klargjøring av hus og hage til fotografering og takst som tar all ledig tid (som uansett ikke er nok). Det ga 3 dager uten trening før ultraBirken, og 7 dager uten trening etterpå. Det er det lengste treningsoppholdet jeg har hatt uten skade- eller sykdomsårsak siden jeg startet løping høsten 1977.
 
Det positive er at jeg overhodet ikke har kjent noe til bekken- eller lyskesmertene etter UltraBirken. Nå har jeg tre dager på  rad med løping (wow... når skjedde det sist??)
 
1+2 = GODE OPPLEVELSER
Søndag kveld løp jeg 30 minutter i stigende fart på mølla (i tillegg til sykling), og i går løp jeg 35 minutter på veiene i boligområdet her - begge turene 100% uten bekken- eller lyskesmerter. Dermed bråbestemte jeg meg for å slenge med i RBIR-karusellens 10.løp på Lillestrøm i dag. Løpet var annonsert med 5 km terrengløp, men det var 4 kilometer vegløp og 700 meter i terrenget.
 
3 = GOD OPPLEVELSE... NESTEN
Oppvarmingen i 25 minutter med 10-12 "fartsdrag" gikk greit, og løpinga i litt under 5 min/km ut fra start gikk også fint uten vondter - og med en hel del løpere bak meg i feltet - og enda flere foran. Uvant som jeg er med å presse farten var pust og puls den store begrensningen, beina kjentes fine ut til å henge på en gammel gubbe.
 
LILLEBROR PÅ VEI MOT MÅL I RBIR-LØPET PÅ SESSVOLLMOEN 7.AUGUST. DET VAR ÅRETS FØRSTE KONKURRANSE FOR MIN DEL, OG BEKKEN-/LYSKEPLAGENE MINE VAR STØRRE ETTER LØPET DA ENN DENNE GANGEN.
BARE VENT SMÅEN (9 ÅR YNGRE)... SÅ SKAL JEG GJØRE DEG TIL STATIST !!
Først i motbakkene etter ca 3,5 km merket jeg litt irritasjon i magen, men jeg kom i mål uten alt for store fysiske problemer - og ville vel ikke ha løpt en event. 2.runde så mye saktere... (?) Snittfarten var ca 5.10/km... men på de flate partiene lå jeg på ca 4.55/km. Ikke fort, men likevel mye fortere enn på mine to år med bare dilting.... Og det var knallgøy å konkurrere igjen. Nå som jeg er så langt bak i feltet ser jeg jo høyst realistiske muligheter til resultatforbedring.
 
Etter løpet og utover kvelden var bekken/lyskesmertene der fortsatt, men ikke så ille som sist jeg prøvde å løpe "fort" - og jeg er utvilsomt i ferd med å bli bra. Dermed skal ikke lillebror Knut føle seg alt for trygg i neste konkurranse, i dag slo han meg med et drøyt minutt.
 
IKKE NUC - MEN VUC
Lørdagens NUC (Nordmarka Ultra Challenge) måtte jeg til slutt melde avbud til. Junior flytter ut av huset samme dag, og jeg har fortsatt masse å forberede før foto og takst to dager senere. Det ble rett og slett helt feil helg for meg.
 
Dermed må jeg vente til 3.november før det blir ultraløp igjen - og kanskje får jeg trent meg i bedre form før Vestfold Ultra Challenge. Allerede 6.oktober skal jeg sammen med arrangør Tomas og en hel del andre løpe en-veis gjennom VUC-løypa (41 km)... så jeg har da noe å glede meg til.

onsdag 19. september 2012

UltraBirken= Løp (lenger enn) til krampa tar deg

OVER SJUSJØFJELLET ETTER 2 KM - OPTIMISTISK PÅ VEI INN I FJELLHEIMEN
 
Uttrykket «å løpe til krampa tar deg» blir for snevert når jeg skal beskrive lørdagens innsats i UltraBirken.  Krampa tok meg etter 25 kilometer, da var det ennå 32 kilometer igjen til mål. Det eneste overraskende med dette var at krampene kom tidligere enn jeg hadde ventet, og det stoppet selvsagt ikke KrampeGammel’n fra å fullføre – det tok bare så forferdelig lang tid.

At det tok lang tid var heller ikke overraskende. Jeg jogget gjennom løypa for 7 uker siden i en fart som tilsvarer ca 9 timer etter de siste løypeendringene. Jeg sa derfor før løpet at 8:30 var sannsynlig sluttid – det ble 8:31:01. Utrolig sakte – men jeg fullførte!!

Hvis jeg ser bort fra to lokale karuselløp for å teste magen var dette første konkurranse siden UltraBirken 2010. Jeg var allerede skadet den gangen, og resultatet ble omtrent identisk – men med den store forskjellen at den gangen var jeg kjempeskuffet over resultatet – nå var jeg fornøyd over å ha fullført.

ROLF OG DIDRIK KLARE FOR ULTRABIRKEN.
DIDRIK - NAPRAPATEN MIN -  IMPONERTE MED 3.PLASS...
I DAG PLAGET HAN MEG PÅ BENKEN
.
 
MARTHE OG RITA DELTE SEIEREN I KVINNEKLASSEN.
RITA SER UT TIL Å TA SEIEREN PÅ FORSKUDD (?)

Strålende vær og blaute sko
Det var stålende vær for ultraløping denne lørdagsmorgenen. Lettskyet, noen få varmegrader og nesten vindstille. Etter en biltur i selskap med Gunnar Fæhn var vi framme ved Håkons Hall fem minutter før bussavreise til  Sjusjøen Langrennsarena. Sekk var klargjort med drikkepose og noen gel’s, jeg var en av fem som ble utstyrt med test-GPS, og siste del av forberedelsene var å ta på meg forhåndsblauta sko. Blaute sko? Ja, løpesko flest utvider seg når de blir bløte, og med verdens stiveste skrott er det greit å slippe å stramme skoene underveis. Altså blauter jeg skoene og kan deretter foreta en stramming som holder til mål… Tynne gamasjer sørget i tillegg for at smårusk ikke kom ned i skoene eller at lisseknutene ble slitt opp. Jeg var vel også den eneste som hadde forhåndspreparart et eget løypekart i stor målestokk – kjekt å ha!

TO BIRKEBEINERE HOLDER STYR PÅ 83 ULTRALØPERE LIKE FØR STARTEN PÅ SJUSJØEN LANGRENNSARENA

Raste av gårde – de andre altså
Så gikk starten. Alle de hyggelige løperne jeg hadde pratet med få minutter tidligere var ikke lenger like hyggelige, de raste av gårde – med en viss bergenser som den hissigste – og jeg var der jeg hadde regnet med å være; bakerst i feltet.  Det vil si, jeg var blant de bakerste. Utrolig nok var det en del andre som klarte å bevege seg like sakte i motbakkene ut fra start – så når vi kom til Sjusjøfjellet etter 2 kilometer motbakke hadde jeg 4-5 løpere bak meg, og ytterligere noen jeg hadde øyekontakt til. Faktum er at jeg aldri var bakerst og slik sett holdt jeg ikke hva jeg hadde lovet. Bjørn Hytjanstorp som tok bilder på Sjusjøfjellet kom med en oppmuntende melding om at jeg lå 10 minutter bak teten etter 20 minutters løping.
TROND IDLAND PÅ SJUSJØFJELLET. HAN ER EN AV MANGE LØPERE SOM PRØVER Å KVALIFISERE TIL NESTE ÅRS VM I TERRENGULTRA. HAN HADDE FEBER OG MÅTTE STÅ AV TIDLIG - SÅ I DAGENS LØP VAR DET FØRST OG FREMST ARILD CRISTOPHERSEN, SVERRE SLETHAUG OG DIDRIK HERMANSEN SOM STYRKET SINE AKSJER. DE TRE SKILTE SEG UT MED TIDER PÅ SÅ VIDT OVER 4:20!

Enkel salto
Det blåste litt i snaufjellet, men det var ikke plagsomt. Akkurat passe til at det var greit å løpe med jakke utenpå super’n. Selve jogginga gikk veldig lett de neste tre timene. Det var herlig fjellterreng og bra sikt i alle retninger – det var hele tiden løpere å prate med eller se foran seg – og det var variert og fin – og godt merket løype.  Allerede etter 45 minutter gjorde jeg et rundkast da en stein eller rot tok beinkrok på meg. Det var en enkel salto – og hardt møte med fjellet, slik at jeg lenge var litt nærvøs både for ryggsmerter og vonde knoker. Det gikk heldigvis bra denne gangen også, og jeg måtte beherske meg for ikke å øke farten. Jeg gikk i alle bakker som var «brattere enn veldig slakke».

Litt raskere enn skjema fram til Pellestova
Det gikk ca 1 min/km raskere enn «skjemaet»… og jeg tok igjen noen løpere. Løp litt sammen med to unge Lillestrømkarer som debuterte, og litt lenger sammen med Marit – men over Krikfjellet og Hitfjellet var jeg alene, og koste meg med utsikten og overraskende grei «løping». Rondane lå der litt til høyre og minnet om at fjellene her på platået var at det mer enn snille slaget med tanke på «bestigning». Jeg tror faktisk jeg koste meg i dette partiet, selv om det var litt frisk og kald vind midt i mot.

På stiene ned fra Hitfjellet tok jeg igjen to løpere, Thorsten som brøt og Bjørg Marit, og inn mot Pellestova tok jeg også igjen Knut og Leila fra klubben. Fram til Pellestova på 24 kilometer hadde underlaget vært snilt fjellterreng – og jeg følte meg overraskende pigg (noe som snart skulle gå over). Servicen på mat- og dropbagstasjonen var førsteklasses. Jeg rasket med meg et par brødskiver, en banen og litt lefse og jogget videre sammen med Laila som også var rask her.
 
JEG PASSERTE BJØRG MARIT TIDLIG I LØPET,
MEN MELLOM KRAMPESTOPP 1 OG 2 HADDE VI FØLGE

Så kom krampa og tok meg
Det var ikke lenge vi hadde selskap, Leila og jeg. Allerede nederst i bakken opp mot Nevelfjell kom krampa og «tok meg». Innsiden av venstre lår, umulig å løpe videre… det ble 2-3minutter massasje og tøying, i denne omgang – og mer enn nok til at Leila forsvant og senere slo meg med 45 minutter! Trønderen Ole Christian passerte meg også, men han skulle jeg hilse på igjen senere.

Plutselig var alt så jækla tungt, og toppen på Nevelfjell var så uendelig langt unna og høyt oppe. Tuslet meg oppover, og ble tatt igjen av Bjørg Marit på toppen – og dermed hadde jeg  igjen hyggelig dameselskap selv om vi ikke pratet så mye. Det var puslete løping i det steinete partiet ned fra Nevelfjell,  litt dumt siden det her var masse turgåere i begge retninger – men bena var vonde og lite samarbeidsvillige. På stien ved Løvisåsen etter ca 35 kilometer kom innsidenavhøyrelår-krampa, og dermed måtte jeg vinke farvel til Bjørg Marit også – som til slutt distanserte meg med en halv time. Her ble jeg også passert av Thorstensen & Thorstensen.

La opp som løper og ultraløper
Det gikk ganske raskt å massere ut krampene, GPS’en røper ca 2:30 stopp ved begge de to første krampestoppene. Verre var det at joggefarten var lavere enn lav – og løpsfølelsen på at absolutt lavmål. Mellom Løvisåsen og Lunkefjell la jeg opp som ultraløper, jeg la også opp som løper i det hele tatt. Det var seriøst ment – der og da! Et lite lyspunkt var det at jeg hele tiden hadde øyekontakt med trønderen – som jeg også løp (jogget!) forbi på vei ned fra Lunkefjell.

ETTERFYLLING AV DRIKKEFLASKE ETTER 37 KM

Varierende selskap videre
Andre dropbagstasjon var der vi krysset Nordsetervegen. Der var også Aslak med klubbens beachflagg og servering av cola. Jeg la igjen ca 5 minutter her mens jeg drakk cola, etterfylte drikkesekken, tok av jakka og masserte beina litt. Nå kom også Marit og tok meg igjen, hun hadde jeg ikke sett siden Kriksfjell (ca 15 km )…. Vi løp litt sammen, men hadde ulike perioder med opp- og nedturer – så vi var vekselvis først og ute av syne for den andre den neste mila. Her hadde jeg en periode hvor jeg motiverte meg med å innvilge 1 min gåpause hvert 4.minutt, men det gikk tungt, og pluselig så jeg også Gunnar og Kelley komme bak meg.

BJØRN HADDE FORFLYTTET SEG FRA SJUSJØFJELLET (2 KM) TIL AVSKÅKÅLIA (45 KM ).. OG TOK ALLE BILDENE JEG SENERE KUNNE LEGGE UT I REPORTASJEN PÅ KONDIS.NO. HER KOMMER SVERRE I TET, MEN BAK NÆRMER ARILD SEG, SOM LITT ETTER PASSERTE SVERRE OG SLO HAN MED 3 MINUTTER.
 
 
Når vi passerte Bjørn som tok bilder ved 45 kilometer  var vi fire løpere ganske tett sammen – uten av noen av oss egentlig løp sammen. Marit, Gunnar og Kelley, med meg bakerst. Rett foran var også Simen (som vi hadde tatt igjen). Bena var nå bedre, men kroppen veldig sliten – likevel fikk jeg ei luke til de andre før en ny krampestopp ga nye 2,5 minutter med massasje. Heretter vekslet det mye, der jeg likevel var mye sammen med Gunnar.  7-8 kilometer før mål fikk jeg luke til de andre og tok nesten igjen Marit, men da kom dagens fjerde (og heldigvis siste) krampestopp. Kelley passerte også, mens jeg fikk selskap av Gunnar videre. Det gikk saktere enn sakte, og vi spekulerte på om vi ville komme under 9 timer.

Dagens opptur, siste 3 km
Med 3 kilometer igjen kom plutselig kreftene tilbake. Vi hadde løpt en drøy kilometer unnabakke, og uten at jeg la merke til det fikk jeg en stor luke til Gunnar. Derfra gikk det i nær normal løpsfart til jeg kom inn i løypene til UngdomsBirken der det var masse løpere og publikum – og farten ble skrudd opp enda mer. Det gikk ikke veldig fort, men i alle fall under 5 min/km. Kelly ble passert en drøy kilometer før mål og med hyggelige tilrop fra mange kjente de siste 4-500 meterne løp jeg inn til 8:31:01.

JEG STOPPET 20 METER FØR MÅL OG TOK BILDE AV MÅLSEILET.
INTERVJUEREN INSISTERTE PÅ Å TA BILDET PÅ NYTT, SÅ HUN FIKK FOTOAPPARATET MITT OG HER LØPER JEG I MÅL FOR 2.GANG.

I mål ble jeg intervjuet  i  minst 2 minutter av speaker, og merkelig nok var kroppen i veldig mye bedre shape enn den hadde vært de tre milene fra 25 til 55 kilometer. Jeg legger likevel ikke opp (!) – og jeg fant jo motivasjon i at jeg faktisk hadde sett andre løpere underveis i dag, at jeg slo 12 av 83 startende, og at skadene ikke hadde hemmet meg mye - utover at de er årsak til et alt for dårlig løpsgrunnlag (22 km/uke hittil i år).

GUTTA BOYS, DAGENS TO ELDSTE DELTAGERE (125 ÅR TIL SAMMEN).
EN TIME SENERE FEIRET VI MED STEKT RIS PÅ EN KINARESTAURANT.

Nå, fire dager senere, er kroppen helt OK. Bekken, lyske og hæl er ikke verre enn før UltraBirken, og det eneste som kan true deltagelsen i Nordmarka Ultra Challenge om 9 dager er tidsklemma. Med full jobb, masse kondis.no arbeid og klargjøring av hus/hage til foto/takst/visning  er det null tid til trening og andre forberedelser. Netter med for lite søvn fortsetter som i ukene før UltraBirken… så NUC får jeg eventuelt ta på sparket – om jeg får tid. Ole flytter ut av huset her NUC-lørdagen, og huset  må være klart til foto og takst 2 dager etter.

Ooops, det skal være 58,19 km!!
DET HADDE IKKE GÅTT FORT, MEN DET VAR JO AKKURAT SOM STIPULERT.
SELV JEG BØR VEL KUNNE KLARE DETTE PÅ SUB 7 TIMER...
kanskje neste år?

fredag 14. september 2012

UltraBirken om 12 timer, 28 minutter og 9 sekunder


Det er 12 timer til start i UltraBirken, eller 12 timer, 28 minutter og 9 sekunder i det jeg skriver dette. Countdown på iPhone'n plager meg med at jeg rykker stadig nærmere start.

Etter en sommer hvor jeg har kommet i gang med jogging annenhver dag - har det blitt noe dårligere de siste tre ukene. Det vil si mindre enn lite løpstrening - og først og fremst skyldes det alt for travle dager av flere årsaker. Hva det betyr for UltraBirken er jeg ikke helt sikker på, men en 3 timers joggetur i kupert terreng sist søndag kunne skremme hvem som helst fra tanken om ultraløp 6 dager senere. Tirsdagens halvannen times tur var litt bedre, men lite minnet om ultraform eller annen form. Dermed ble det klart for plan B.

PLAN B
Plan B betød null trening resten av uka (3 dager), og mest mulig hvile og søvn. Planen første del klarte jeg lett, andre del sviktet totalt. Jeg har sovet alt for lite i alt for mange dager nå - og det plager meg i alle fall til jeg er oppe på Sjusjøfjellet etter 2 km. Der oppe står forresten Bjørn Hytjanstorp og tar bilder av ultraløperne - og da skal jeg ha åpne glugger og et stort smil.... og sannsynligvis ingen andre ultraløpere bak meg i løypa.

DET ER CA 140 METER STIGNING FRA START OG OPP HIT TIL SJUSJØFJELLET ETTER 2 KM
DET GJELDER Å IKKE BRENNE KRUTTET SÅ TIDLIG!

8:30 OG SISTEMANN?
Det er syv uker siden jeg testet UltraBirkens trase på en 6 mils tur.
Nå er to partier lagt om - til det bedre - og løypa er antagelig 57 km selv om arrangøren sier 55. Det er ingen vits å ha annen ambisjon enn å klare maksimaltidene, og da må jeg klare 9 min/km - som betyr jogging der det er flatt og nedover, og gange i alle motbakker. Det er omtrent samme fart som jeg hadde i juli. Antatt sluttid (og sisteplass) har jeg beregnet til 8:30. "Best case" kan jeg kanskje smyge 8-timersgrensen og akkurat nå i mål før ungdomsBirken starter 16:00.

UTSTYR
Utstyrsmessig løper jeg med 3/4 tights, Asics Gel Attack tunge (men  stabile) terrengsko, supertrøye med klubbens singlet utenpå, og jakke fra start. Jeg har med en romslig sekk inkl. 3 liter drikkepose, og med drikkestasjoner underveis bør dette holde helt inn uten etterfylling, jeg drakk 4 liter i sommer. I tillegg har jeg noe gel og barer, og satser ellers på arrangørens bananer, lefser og brødskiver. Planen er at jeg aldri trenger ta av sekken underveis...i den ligger forresten litt tørt tøy inklusive lue og vanter. Jeg har også med kompaktkamera, mobil og detaljert kart  (6xA3) for å ha noe å foreta meg i sakte fart. Jeg utnytter bare den siste av to dropbagstasjoner (Nordseterveien ved Sjusjøen, 36 km) hvor jeg sender ekstra sko, jakke, trøye og en halv liter cola. Antagelig trenger jeg bare cola'n.

JEG LØP MED SAMME ANTREKK OG UTSTYR FOR 7 UKER SIDEN, ROLF BAKKEN TOK BILDE AV MEG DA JEG LØP UT FRA SJUSJØEN LANGRENNSARENA
 
Nå skal sekken og annet klargjøres, så blir det noen timer søvn (for lite) - og 04:30 er det avreise, da blir jeg hentet av Gunnar Trailrunner Fæhn.

SCINTIGRAFI
Helt tilfeldig er det at en Scintigrafi på Nukleærmedisins avd. på Rikshospitalet kom dagen før UltraBirken. Denne undersøkelsen er et ledd i å finne ut av hvorfor jeg ikke har fått trent skikkelig og løpt ultraløp på 2 år (UltraBirken 2010). Scintigrafi benyttes for å finne ut av skader eller sykdommer i skjelettet, for eksempel ved mistanke om brudd der røntgen ikke viser brudd. Jeg har jo tatt MR og vanlig røntgen tidligere. Jeg er bedre enn for et år siden, men absolutt ikke bra, så jeg jobber videre for å finne ut av dette. Jeg er jo i stand til å jogge 10 timer, men jeg er ikke i stand til å trene i høyere fart enn jogging, og det blir jo ingen god form ut av det.

HER HADDE JEG IKKE VÆRT TIDLIGERE - FLOTT ANLEGG!

Hele seansen besto av fotografering (scintigrafi) i tre omganger - og nesten to timer til sammen. Skal bli inteessant å se om de finner ut noe.... om diagnosen "symfysitt" som jeg fikk i fjor stemmer, eller om det er noe annet.

søndag 9. september 2012

Uffda, bare 6 dager til UltraBirken

BROA VED BADEPLASSEN I VIKA,
I OVERGANGEN MELLOM EGILRUNDEN OG KVENNARUNDEN.
 
Nei, jeg er IKKE godt forberedt til UltraBirken om 6 dager. I alle fall ikke formmessig. Det har vært tre veldig travle uker og ditto lite trening, 14 timer totalt på 3 uker!!! På den annen side er jeg en av få som har løpt gjennom hele traseen, så jeg vet godt hva som møter meg - og jeg vet jeg kommer rundt innen makstiden selv i elendig form.

Som en siste finpuss har jeg planlagt tre terrengturer, 3 timer i dag, 2 timer tirsdag og 1 time torsdag. Dagene mellom blir det sykling om tiden strekker til.Tirsdagens tur blir sammen med Gunnar Trailrunner Fæhn her i Fenstad, det gleder jeg meg til.

Dagens 3-timerstur var tung! Lite løpetrening de siste ukene, litt stive ben etter fredagens familiemesterskap i orientering (uvant å løp "fort") og trøtt i trynet etter alt for mange og sene timer med kondis.no oppdateringer de siste dagene.

Da jeg løp av gårde hadde jeg faktisk tenkt å løpe 3,5 time, i en kombinasjoin av tre treningsrunder "Lille Kvennarunden", "Egilrunden" og "Olavrunden". Det ble med de to første som inkluderer halve Olavrunden - men ikke oppom den høyeste toppen. Det er mye tørrere i terrenget nå enn for noen uker siden, men likevel gjørmehull nok til at jeg hele veien er blaut på bena. På turen i dag møtte jeg Anne-Lise, som løp Olavrunden med meg for to uker siden. Ellers så jeg bare to bærplukkere, to lerdueskyttere, fire storfugl, en liten orm og en grevling på dagens tur.

Terrenget her i Fenstad er like kupert som det jeg får i UltraBirkens første 40 km, og underlaget koster nok mer krefter enn fjellterrenget. Dermed var det forsåvidt OK med 8.14/km på ei kupert 20,39 km stiløype med 509 høydemeter. Det som ikke var OK var at jeg ble fort sliten i dag, men det har jeg noen unnskyldninger for, og håper på en mye lettere tur allerede tirsdag sammen med Gunnar.

I ultraBirken er skjemaet mitt 9 min/km og sluttid på 8:30, altså ca 1 min/km saktere enn på dagens tur. Jeg testet UltraBirken utstyr ellers også i dag; med full drikkesekk, og aktuelt utstyr ellers. Det inkluderte de nyinnkjøpte Adizero-skoene, og de bruker jeg neppe i UltraBirken. Jeg mente de var for lette og tynne - men ble sterkt anbefalt disse skoene. De var da også glimrende å løpe med bæde i fredagens o-løp og den første timen i dag. Veldig bra løpsfølelse, lette og med veldig bra grep. Men... helt uten demping og med en innersåle nesten like tynn som ei silkestrømpe.

ADIZERO XT4 MED CONTINENTAL SÅLE.
FANTASTISK GREP, MEN INGEN ULTRALØPSKO.

Adizero XT4 er nok en glimrende konkurransesko, men ikke til ultradistanse. Det må være til de mest utpregede tåløperne og de med veldig sterke legger. Slik hælkappa er kan jeg heller ikke legge inn en skikkelig dempesåle - så i UltraBirken blir det nok Asics Gel Trail-Attack skoene som er stivere, mer dempet og generelt sterkere. Det jeg vil savne er det gode grepet til Adizero, men jeg får lete etter bedre sko til våren igjen.

Familiemesterskap for 36.gang

I ÅR VAR LILLEBROR KNUT (53) ARRANGØR.
HER GRATULERER HAN GAMMEL'N MED 2.PLASS

En av årets viktigste idrettsbegivenheter er Familiemesterskapet i orientering, eller "Engenmesterskapet" som vi også har kalt det. For 36.år på rad var det o-løp med innlagt handicap ut fra forventet fart og o-kunnskap. Tre generasjoner og 10 mer utrente enn trente familiemedlemmer stilte fredag til start i åpent kjempelett terreng i furuskogen ved Morokulien.

MASSE FLOTT ÅPEN FURUMOTERRENG.
HER STEMPLER SVERRE PÅ SISTE POST.

Jeg var tredje raskest i løypa, men ble nummer to i konkurransen takket være hyggelig handicap (+17 minutter) - det siste takket være tre skadeår, men jaggu går det tregt også - dette var jo aldeles for kort. Løypa var 2,98 kilometer i luftlinje med 8 poste. Jeg hadde 2 minutter bom på posten etter der jeg tryna og knuste kompasset, men hanglet meg inn på 22:47 som var 4:12 bak lillebror og 52 sekunder bak niese Linda.

Inger ble tidenes første samiske Engenmester i orientering. Inger giftet seg med nevø Sverre tidligere i sommer, og løp sitt andre familiemesterskap og andre o-løp overhodet (og hadde selvsagt handicap deretter).  Det var helt greit at jeg ikke løp 54 sekunder raskere og slo Inger.


Det med tryninga var litt dumt, for kompasset med det store forstørrelsesglasset MÅ jeg bare ha for å klare å lese kartet mens jeg løper - så nå blir det en utgift på 500+ gitt. Ellers var det en hyggelig kveld helt på grensen, med tre generasjoner familiemedlemmer og pizza/kebab i Charlottenberg etterpå.

START OG MÅL VAR 50 METER FRA MOROKULIEN.
HELT PÅ GRENSEN MED ANDRE ORD.

BARNEBARNET MAJA BLE NR3 MED HANDICAP.
HUN VAR NOK LIKE OPPTATT AV LILO OG "AGILITYTRENING".

OG PLUTSELIG KOM DET HESTER SUSENDE...

mandag 3. september 2012

Så er årets Romerike 6-timers historie

MENS LØPET PÅGÅR HAR JEG MANGE OG FLINKE HJELPERE, SÅ DA BLIR DET TID TIL LITT FOTOGRAFERING FOR KONDIS.NO (FOTO AV BESTEFAR: MAJA)
 
Jeg har ikke hodet helt over vannet ennå, men lørdag arrangerte vi altså Romerike 6-timers. Nå to døgn etterpå er resultater, reportasje på kondis med lange bildeserier og masse etterpåoppgaver  nesten i boks. Jeg skal oppdatere klubbens hjemmeside i morgen - og da håper jeg også å komme ajour med andre kondis.no-artikler som har måttet vente. Blant annet var jeg en rask tur på Årnes og tok bilder under Dragsjøen Rundt i går.
 
Jeg hadde både løpslederhatten og reporterhatten på Romerike 6-timers - så omtalen på kondis.no var både positiv og omfattende:
Rita imponerte på Romerike 6-timers
 
Omtalen var krydret med over 60 bilder, og i to Picasaalbum som var linket til artikkelen la jeg ut til sammen 350 redigerte bilder. Halvparten var tatt av barnebarnet mitt, Maja - som er en flink og kreativ fotograf. Hun overtok "jobben" som Ole (junior) hadde i fjor.


MAJA'S SELVPORTRETT... ELLERS TOK HUN 1700  BILDER LØPSDAGEN, SÅ SORTERINGS- OG REDIGERINGSJOBBEN VAR ENORM - OG ENDTE MED 191 BILDER SOM JEG LA UT PÅ PICASA


Klikk på bildet nedenfor for å se Maja's bilder:
Romerike 6-timers 2012 Maja's bilder

Klikk på linken nedenfor for å se mine 6-timers bilder:
Romerike 6-timers 2012 Olav's bilder

HER ER ELLEN OG JEG I GANG MED Å MÅLE SLUTTDISTANSEN FOR DELTAGERNE, OG FAR HAR AKKURAT MÅLT DATTERENS DISTANSE OG DET HELE FOREVIGES AV BARNEBARNET... TONE VAR MED PÅ 6-TIMERS FOR 4.ÅR PÅ RAD - TØFF INNSTILLING!

12 dager til UltraBirken
Det er travelt på jobben også, så kveldene blir nok alt for korte den kommende uka. Jeg har ikke rukket å trene siden fredag, men i morgen har jeg en treningsavtale med Gunnar Fæhn - ca 2 timer her i Fenstadmarka. Vi skal begge løpe UltraBrken - og for min del gjelder det å få lagt inn fire halvlange turer (1,5-2 timer) fram til løpet om 12 dager. Nedturen sist fredag skremte meg litt... så jeg er mer enn middels spent på hvordan mage og hæl fungerer i morgen. Forhåpentligvis går det greit i ultraløpsfart...