mandag 25. juni 2012

7 timers mosjon i Trysil-Knuts Fjellverden

PILGRIMSLEDEN GÅR I VAKKERT FJELLANDSKAP GJENNOM TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN

StHanshelgen var avsatt til sammenkomst med gode venner på ei hytte i Eltdalen, i Trysil-Knuts Fjellverden. Drømmen var å "få lov til" (og orke) en halvlang joggetur i fjellet på lørdagen. Det ble både en lang joggetur lørdag og en lang topptur på fredag, og hyggelig StHansfest lørdagskvelden som dessert (det jeg husker fra den festen - jeg tok visst feil av sportdrikk og noe annet).

HYTTA TIL INGER&JAN LIGGER PÅ 675 METERS HØYDE MED FLOTT UTSIKT OVER ELTSJØEN OG MED KORT VEI TIL SNAUFJELLET

3 TIMERS TOPPTUR MED JAN
Det var bare hytteeierne Jan&Inger og oss (madammen og meg) som reiste opp fredag, og utpå kveldinga i flott vær og nesten 20 varmegrader la bonden (Jan altså) og jeg ut på en liten kveldstur til nærmeste topp.... som ble til nærmeste seter... som ble til toppen av Eltdalsskardet. 16 kilometer rask gange med start 675 moh og vending på toppen 1.148 moh. Tre fine timer i joggesko uten å bli blaut på bena!

JAN PÅ ELTDALSSKARDET 1.148 MOH


FIN DAG I FJELLHEIMEN, NESTEN VINDSTILLE, KVELDSSOL OG 18 GRADER. JAN SER MOT ELTSJØEN 8 KM UNNA.

 ROMERIKE ULTRALØPERKLUBBS REPRESENTANT PÅ ELTDALSSKARDET

SMÅ VAKRE FJELLBLOMSTER PÅ TOPPEN AV FJELLET

BLÅLYNGEN BLOMSTET OVER ALT... UTROLIG FLOTT !

FRA NYVANGSSETRA DER VI SKREV OSS INN I BESØKSBOKA. HER VAR JEG OGSÅ PÅ SKI FOR FIRE MÅNEDER SIDEN.

Dette var første turen min på sommerføre i dette fine fjellterrenget, og dagen etter peilet jeg meg inn på Trysils høyeste topp, Kampflåhøgda - og lovet å være tilbake tre timer senere - før de andre gjestene kom til hytta. Det ble fire timer - og gammeln var siste mann som ankom festen.

JEG FULGTE SAMME STI TIL NYVANGSSETRA SOM DAGEN FØR, MEN DERFRA VAR DET UKJENT TERRENG

4-TIMERS JOGGETUR I TRYSIL-KNUTS FJELLVERDEN
Lørdagsturen gikk oppunder Eltdalsskardet og over mot Pilgrimsleden nord for Lægeret. Det var mye flott fjellsti, men tiden gikk for fort - og det var lenger til Kampflåhøhda enn jeg hadde beregnet. Tøyde turen så lenge at jeg så toppen 15-20 minutter unna før jeg snudde og valgte det jeg trodde var en raskere rute tilbake. Jeg hadde vært borte i nesten 2 timer, og hadde absolutt limit på 3,5 time...

FINT HALVTØRT MYRPARTI INNUNDER ELTDALSSKARDET. DAGEN ETTER (DAGEN DERPÅ) FØLTE JEG MED LIKE "DAU" SOM BUSKA PÅ BILDET.

HERLIG STI !


ETT AV FLERE SNØPARTIER - VED ET LITE FJELLTJERN PÅ 1000 METERS HØYDE.

Limit på 3,5 time... det gikk selvsagt ikke. Derimot hadde jeg en fin tur tilbake langs Pilgrimsleden forbi Leirsetra og helt ned i selve Eltdalen. De siste 5 kilometerne gikk på fin sti i skogsterreng - og mens jeg løp fantaserte jeg om en vakker dag å jogge hele Pilgrimsleden fra Trondheim til Oslo... neste år? Det ble vegløping gjennom kulturlandskapet i Eltdalen og ned til Eltsjøen før jeg startet på de 80 høydemeterne opp gjennom hyttefeltet på megatunge ben. Jeg får ikke løpt forterer på veg enn i terreng - det oppleves helt håpløst sakte, og det er det jo også.  Jeg ble også vanvittig sliten... herlig! Og turen ble på 29,8 kilometer og nesten 4 timer...

MULTEBLOMSTER VAR DET BÅDE HER OG DER....

PILGRIMSLEDEN I SKOGTERRENG MED MOT SELVE ELTDALEN...

Litt "pepper" og sleivete kommentarer måtte jeg tåle som festens sist ankomne - men de siste ler best, det gjorde jeg i alle fall de neste timene til "mørket kom". Ingen trening søndag, men i dag mandag jogget jeg 40 min med Lilo i Fenstadmarka - og annehverdagjogginga fortsetter. Antagelig korte turer onsdag og fredag, men søndag håper jeg på en langtur i Nordmarka.

torsdag 21. juni 2012

Ikke bare bare...

LILO OG "BESTEFAR" PÅ TUR I FENSTADMARKA I DAG

Jeg var kanskje litt for høyt oppe etter tre langturer på fem dager.... men moro var det lell. Det er ikke bare bare å komme tilbake til normalt treningsmodus igjen. Har nok minnet mer om en 95-åring som har gått fra stokken sin, enn en sprek 1950-årgang ultraløper de to siste dagene.

Uansett var ikke ståa verre enn  at jeg i kveld jogget 40 minutter med Lilo i Fenstadmarka i fint sommervær.. Den planlagte 2,5 timersturen fra Mylla må vente til neste uke. På mitt løpe-annenhver-dag-program ser jeg nå fram til en fin tur i fjellet ved Eltdalen i Trysil - der vi feirer St.Hans med gode venner i helgen. Om det blir 40 minutter eller 3 timer lørdag formiddag gjenstår å se....

Sykling nedprioritert, men...

I går syklet jeg en time, men så lenge jeg er i stang til å jogge eller løpe annenhver dag blir syklinga nedprioritert, og treningsmengden også betydelig redusert. Det kan vel hende jeg gjør alvor av et skikkelig "sykkelstunt" i sommer - men noe konkret er ikke planlagt. Jeg tar gjerne i mot tips til en fin ultrasykkeltur av maks 3 dagers varighet, punkt-punkt, runde eller kryss-og-tvers.

tirsdag 19. juni 2012

Første løpetur med Bjørn på 2 år

BJØRN PÅ BERGERMOEN

For 7 år siden, mens jeg ennå bodde på Råholt var jeg på min første løpetur med Bjørn, og det var også min introduksjon til Ultraløping. Vi løp begge for Løpsklubben 1814, men jeg visste ikke hvem han var - og via mail avtalte vi en "ultralangtur" sammen. Jeg la opp en 50 kilometers runde som nok var litt mer kupert enn Bjørn foretrakk - men uansett var det min første løpetur på 50km+.
De neste fem årene ble det utallige løpeturer og konkurranser på 50 kilometer eller lengre, og enda mange flere treningsturer med Bjørn, helt til jeg ble skadeplaget. Det er ikke mange verdensproblemer vi ikke kunne løst på de turene, men vi var ikke helt på samme politiske ståsted - og slik sett ble det ofte heftige diskusjoner som gjorde at vi glemte både tid og sted.

GAMMEL'N PÅ BERGERMOEN

I over to år har jeg savnet muligheten til de fine treningsturene med Bjørn og andre, men først nå har jeg tilstrekkelig joggefart til at det overhodet er et tema..... I ettermiddag endte en mailkorrespondanse med Bjørn opp i en bråbestemt avtale om felles løpetur i terrenget fra Tærudåsen - og slik ble det. Vår første løpetur sammen på over 2 år, forrige tur var 3.april 2010. Det ble en fin tur, uten heftige politiske diskusjoner, bare masse løst og fast som måtte prates gjennom. Det var også et hyggelig gjensyn med Tærudåsen og Bergermoen - en tur på 12 kilometer og litt under 1:20 på stier og grusveger. Ved den nye gapahuken til Lions møtte vi forresten to tidligere løpsvenner fra Løpsklubben 1814, Odd Vidar og faren Erik.

Etter langturer både fredag og søndag var det kanskje litt dristig med en såpass lang tur i dag, men det gikk rimelig greit, kjente bare litt irritasjon i bekkenområdet. Forhåpentligvis blir jeg klar for en flott 2,5 times tur i Myllaterrenget om to dager.

BJØRN, ODD VIDAR OG MEG VED LION'S GAPAHUK I TÆRUDÅSEN.
DET VAR EN FLOTT KVELD OG INGEN GRUNN TIL Å IKLE SEG JAKKE SLIK JEG GJORDE, MEN DET ER SLIK JEG GJERNE GJØR PÅ TRENING SOM VARME- OG SVETTETILVENNING.

søndag 17. juni 2012

"Olavrunden" for første gang på 2 år

VALSTADVARDEN 410 MOH
VARDEHØGDA LIGGER ET PAR HUNDRE METER UNNA OG ER VEL EN HALVMETER HØYERE.


Etter en oppmuntrende joggetur i Maridalen to dager tidligere var jeg klar for å løpe en av de fineste langturene i Fenstadmarka. Jeg har ubeskjedent nok kalt den "Olavrunden" - snaue 15 kilometer med over 400 høydemeter på mest smale myke stier - men også tilstrekkelig med blautpartier til at jeg aldri har kommet tørrskodd rundt. det gjorde jeg definitivt ikke i dag heller.

DET ER FRODIG MANGE STEDER, OG STIEN KAN VÆRE VOND Å SE I LYNGEN, MEN MERKINGEN MED BLÅ KLOSSER ER KNALLFINE Å SE PÅ LANG AVSTAND.

Det er ikke mye folk i disse blåmerka løypene, men likevel tilstrekkelig til at stiene holdes i hevd. Uten merkinga ville flere av disse antagelig ikke eksistert - og flere av dem er da også nye etter at turkart ble laget og nye stier ble stukket ut for ca 10 år siden.

Dette er en ren treningsrunde hvor jeg aldri har prøvd å løpe i maksfart. Raskeste treningsturen var i november 2009 med 1:51:01 - og den siste turen før i dag var i august 2010 med 2:05:10. Ville jeg klare 2:30 i dag??

GRINDERVANGEN, MER FALLEFERDIG ENN NOENSINNE, LIKEVEL IDYLLISK

Det var en bra dag for løping, jeg var ganske opplagt, det var 18-19 varmegrader og sol, og jeg var veldig motivert for endelig å komme i denne fine løypa igjen. Gikk i alle bratte motbakker, men det gjør jeg jo også når formen er bedre. Det gikk lettere enn på veldig lenge, og bekreftelsen fikk jeg da jeg var på Vardehøgda etter 1:03:55, bare 4:50 saktere enn i 2009. En time senere klokket jeg meg inn på 2:03:58 etter å ha tatt det ganske pent hele veien - og altså raskere enn siste turen i 2010. Så herlig....

RUGGESTEIN ER ET YNDET FOTOMOTIV. VERRE ER DET Å FÅ RUGGET PÅ STEINEN.

Merket litt til bekkensmertene siste 15-20 minuttene, og litt mer utover kvelden - men det var rart med en treningstur igjen der "elendig form" fikk større utslag enn hæl-/ lyske-/ bekkenplager. Jeg regner med at formen bedrer seg proporsjonalt med økende fart og økende løpsmengde - men jeg må nok enda en lang stund klare meg med løping annenhver dag.

GJESTEBOKA VED VALSTADVARDEN - MED HILSEN TIL TJUKKASGJENGEN.


FLOTT SMAL STI I FRISK UTFORBAKKE NED FRA VALSTADVARDEN

lørdag 16. juni 2012

Hønefoten-Mobekken langs NUC-løypa

Før midnatt 29.september går jeg forhåpentligvis i mål ved Mobekken i Maridalen (bildet). Anledningen er Nordmarka Ultra Challenge, utfordringen er 85 kilometer på kuperte blåstier,  og starten er ved Mylla dam klokka 6 på morgenen og en makstid på 18 timer.

Før 2010 ville dette vært en hard men grei utfordring for en ultraløper med o-løperbakgrunn, nå en "helt i grenseland" utfordring for en gammel mann som nesten ikke har løpt de siste to årene. Jeg er dum nok til å tro at det skal kunne la seg gjøre, men bør nok helst velsignes med både helsemessig framgang gjennom sommeren og bra vær løpsdagen.

Fredag kveld var jeg klar for test av de siste 14 kilometerne fra Hønefoten (ved Maridalen skole) til Mobekken lenger inn i Maridalen. For to uker siden var jeg gjennom 23 kilometer av løypa lenger nord i marka:
Se blogg fra turen HER

Ganske snart skal jeg gjennom de første 14 og midtre 35 kilometerne på to andre turer. Disse turene er både for å se om dette er gjennomførbart - og for å se hva bekken-/lyske tåler... jeg er i sakte bedring.

MOTIV FRA MARIDALEN NORD FOR MARIDALEN SKOLE

Fredagsturen startet med 4 kilometer jogging på asfaltvegene fra Mobekken til Hønefoten. Det var den lengste løpeturen på asfalt så langt i år - og det gikk helt smertefritt, dog sakte. "Testløpinga" de neste drøye 2 timene var en herlig tur i flott, men kupert terreng. 13,84 kilometer og 585 høydemeter sa GPS'en om avstanden fra Hønefoten til Mobekken.

I september vil det helt sikkert være mørkt, og løping med hodelykt på denne strekningen. Det bør gå bra, det var ingen utfordringer med å finne fram - det er nok annet som jeg vil slite mer med om jeg i det hele tatt kommer så langt...

Se beskrivelse av turen inkl. masse bilder HER (sorry 12MB)
Noen få av de 80 bildene jeg tok følger nedenfor.

Det hadde regnet mye tidligere på dagen, så jeg var heldig med at det ble oppklaring, kveldssol og 12-13 grader. Det var litt gjørmete og glatt noen steder, men sånn er det jo å løpe i terrenget... Jeg hadde jogget over to timer før jeg første gang kjente irritasjon i bekkenområdet, og etter løpinga var jeg først og fremst støl i legga etter nedturen fra Mellomkollen (363 meter fall). Hele turen ble på 17,74 kilometer med 707 høydemeter og moving pace tett oppunder 9 min/km. Det blir ikke helt som vegløping... hverken farts- eller opplevelsesmessig.

Dette var den sjette lange joggeturen (2 timer+) de siste to månedene, og bekkensmertene forsvinner raskere etter turene nå enn tidligere. Lyskesmerte er i realiteten borte. Et enkelt forsøk på å løpe fortere forrige uke var ikke like vellykket, men alt i alt aner jeg en gradvis forbedring - og er derfor ukuelig optimist. Kanskje det blir både UltraBirken og NUC i september?

FRA HØNEFOTEN ER DET NESTEN 300 HØYDEMETER TIL HØYESTE PUNKT VED BÅHUSHØGDA, DET MESTE PÅ BRED FIN STI/KJERREVEG.

FRA FAGRE FAGERVANN

ØYUNGSDAMMEN, SKARSELVAS UTLØP

LIGGEREN GÅRD

VED TØMTE GÅRD

MELLOMKOLLEN

STEINRØYS STI NED FRA MELLOMKOLLEN

torsdag 14. juni 2012

Kristins Runde i tre (fire) faser

Hilde og Cecilie fra klubben tok dobbeltseier i kvinneklassen i årets Kristins Runde... her avbildet på arenaen ved Tverrsjøen.

"Kristins Runde" eller "Oslo 50 miles Trail Run" ble arrangert sist lørdag, men for meg var det en hel ukes happening. Forberedelser torsdag-fredag, arrangementet lørdag, etterbeid søndag-mandag og febrilsk forsøk på å komme ajour med alt annet tirsdag-onsdag. Forberedelsesfasen var den eneste som ga egentrening, arrangementet var morsomst, og etterarbeidet var en nødvendighet.

Når jeg kom til Oppkuven på merkerunden, traff jeg på noen karer som bygde ny trapp og platting. Arkitekten som har tegnet den flotte trappa er han vi skimter på toppen.

FASE 1 FORBEREDELSER:
Det pågår naturligvis foreredelser gjennom hele året, men "fulltidsjobb" er det bare de to siste dagene før Kristins Runde. Da er det imidlertid snakk om to veeeeldig lange dager. Den fysiske delen av forberedelsene er heller ikke ubetydelig. I forrige blogginnlegg skrev jeg om merkingen av løypas siste del over tre av 700-meterstoppene på torsdag ettermiddag. Lørdag ettermiddag og kveld skulle resten av løypa merkes - det ble en tross alt flott 8-timers treningstur med sykkel og til fots.

Syvmilsturen i marka foregikk i fint vær, men ikke alt for varmt. Det var sol, men i skogen og med høye åser på alle kanter beveger man seg mest i skygge. Selv om storparten av runden er på skogsbilveier av varierende standard, er denne merkingen en tidkrevende affære. Av og på sykkelen sånn ca 300 ganger for å stifte opp et merkeskilt inntil vegen eller på andre siden av grøfta, trilling av sykkelen på kronglete stier, opp/ned på toppene uten sykkelen.... snittfarten alt inklusive ble bare 9 km/t. Mye av tiden går med til grubling over hvor jeg kan få satt opp merkeskiltet synlig nok og riktig nok.
Jeg kjente at jeg hadde vært på en ganske tung tur også dagen før, og utover ettermiddagen og kvelden ble spesielt lårene tiltagende tyngre - og i de bratteste motbakkene feiget jeg ut med å trille sykkelen. Men litt før 11 på kvelden var jeg tilbake på Tverrsjøstallen der Gunnar og andre hadde rigget til arenaen mens Gammeln var på merketur.

LES MER OM LØYPA HER

Robert vant herreklassen i år som i fjor....

...foran Simen, som ble preparert av utdrikningslaget før sjarmøretappen mot mål. Simen gifter seg med Trine om 3 uker.

FASE 2 ARRANGEMENTET:
Lørdagens arrangement gikk veldig bra, tillater meg å konkludere med det. Tilbakemeldinger fra deltagerne har da også vært veldig mange og positive. Jeg tror også alle som hjalp til med arrangementet opplevde det som en fin dag - selv om vi i to lange perioder hadde ganske mye regn.

Som alltid er det utrolig inspirerende å være samme med så mange løpere på denne type arrangement, der du blir godt kjent med de du ikke kjenner fra før, og der alle har tid til en prat etterpå.

LES MER OM LØPET HER

Oppdatering av KRs hjemmeside er en liten del av etterarbeidet. Reportasjer og bilder til kondis.no er derimot en megastor oppgave.

FASE 3 ETTERARBEID
Min gode kollega Gunnar hadde vært med som sluttsyklist, og også tatt med seg all merking tilbake til mål - en fantastisk flott hjelp for oss som arrangerte. Dermed kunne vi pakke sammen og forlate arenaen samme dag - jeg var hjemme rett før midnatt. Etter 8 timer søvn siste tre netter ble det "rett -i-seng-og-sov-til-du-våkner" for meg... og våknet gjorde jeg ikke før klokka ett på søndagen. Da gikk hele dagen, kvelden og deler av påfølgende natt med til redigering av et firesifret antall bilder - og klargjøring av reportasjen på kondis.no. Det meste av dette skyldes at jeg også har en kondis.no-hatt i tillegg til arrabgørhatten. Fase 3 fortsatte utover mandagskvelden med alt mulig annet ettarbeid... og da var jeg mildt sagt solid på etterskuddd med det meste annet....

LES MER OM LØPET HER

FASE 4 KOMME AJOUR + TRENING IGJEN
At jeg fikk virusangrep på pc'n torsdag forrige uke skapte litt "stress" i forkant av arrangementet, men det jeg mistet av filer med tanke på Kristins Runde hadde jeg printet ut - og fikk etter hvert rekonstruert. Gjenoppretting av alt på pc'n og alt jeg ellers ikke fikk gjort under KR-fasen har i tillegg til jobben tatt all tid de neste dagene, så først i går ble det tid til en liten joggetur i skauen igjen.

Endelig kom Lilo og jeg på skogstur igjen...

Nå blir det igjen jogging i terreng annenhver dag, og sykling dagene derimellom. Etter forslag fra fastlegen skal jeg også i nær framtid på en såkalt Scintigrafi-undersøkelse av magen, for kanskje å få bekreftet Symfysitten - eller hva jeg ellers måtte feile i bekken/lyskeregionen.

torsdag 7. juni 2012

Klar for Kristins Runde

Kristins Gubbe, med ny hatt. Denne skapningen her har nok noen tømmerhoggere eller turgåere konstruert for et par pr siden, den står like ved oppløpinga til Helgehaugen vest for Mylla. Tidligere sto han i veikanten litt lenger opp i bakken, men nå har noen flyttet gubben til et vindfall lenger ned. Siden Kristins Runde passerer her har vi valg å kalle han for Kristins Gubbe. Hatten hans er et av KRs merkeskilt.

OK å arrangere løp
Det er morsomt å konkurrere, men det er også morsomt å arrangere - selv om det er betydelig mer tidkrevende. Spesielt et langløp som Kristins Runde. Lørdag klokka 07:00 går starten for drøyt 50 ultraløpere... der de beste bruker 7 timer og de siste dobbelt så lang tid.

KR er 81,5 kilometer i en runde, noe som gir store utfordringer med merking. Løperne får med seg kart i bra målestokk med løypa tegnet inn, detaljert beskrivelse av løypa og alle veikryss og avstand mellom dem, GPS-tracking for de som ønsker det og i tillegg merker jeg løypa med ca 400 løypeskilt.

Det er femte året vi arrangerer løpet, først var det Gunnar og meg, nå er det Romerike Ultraløperklubb, men med Gunnar og meg på alle oppgaver unntatt løpsdagen (da vi har 6-8 medhjelpere). De to første årene løp jeg selv, men siden har skadet forhindret det - og det er egentlig like greit, siden det er mye å holde styr på. Foran et slik løp er det også masse kontakt med deltagerne som spør om det meste.... og som man blir godt kjent med.

Det meste er på plass.
Nå, natt til fredag, er det meste på plass. Det som gjenstår er å sove noen timer, pakke alt materiell ut i henger'n, kjøre til Tverrsjøstallen og deretter legge ut på en +/- 7-timers tur pr sykkel og joggesko for å merke resten av løypa. Når jeg er tilbake på Tverrsjøstallen har forhåpentligvis Gunnar og et par medhjelpere klargjort alt der.... jeg kan trenge litt søvn før jeg igjen må opp før 05 på lørdag.
På de fem 700-meterstoppene og syv andre steder i løypa er det stemplingposter for å kontrollere at løperne har vært gjennom hele traseen, og for å kunne gi mellomtider. Denne hang jeg opp på Lamannshaugen i kveld.

Over 3 timer i skauen i dag
I dag merket jeg de siste 13 kilometerne, det klart tyngste partiet på hele KR der nesten alt går i terreng og over tre av 700-meterstoppene. Det er vrient å merke godt nok, siden jeg også må henge plakater så høyt at sauene ikke gnager på dem og river dem ned - og likevel synlig nok for løperne. Det er sånn ca 1 million sauer her nord i marka.... og selv om jeg ikke ble bløt på bena ett eneste sted, måtte jeg likevel vaske skoa etter å ha tråkka i sauemøkk x antall ganger. Drassende med sykkel (med merkeutstyr i sykkelveske) og ryggsekk i tillegg, ble det godt over 3 timer i skauen for å komme til utgangspunktet og merke dette korte partiet til mål.

Dumt å løpe fort
Tidligere denne uka har det blitt lite trening. Etter lørdagens fine langtur fra Tverrsjøstallen var jeg oppglødd og løp mye fortere på mandagsturen rundt Ellingsjøen enn hva jeg har gjort på to år. Det var ikke så veldig lurt, og bekkensmertene var tilbake for fullt - og dermed blir det tilbake til joggefart igjen på de kommende turene. Litt kjipt å ikke få løpt skikkelig, men jeg får heller jogge lange - i stedet for å løpe korte - skogsturer.

Begivenheter i kø....
Begivenheter kan være så mye. Denne uka var det bl.a. klart med finansieringa til leilighetskjøpet vår på Vormsund Brygge, så i februar-mars neste år blir det flytting til elvekanten. En annen begivenhet (kanskje ikke for andre enn meg selv) er at jeg ble forespurt - og takket ja til - å være toastmaster på nevø Sverres (og Ingers) bryllup i begynnelsen av juli. 170-180 gjester, de fleste samiske.... wow - her må jeg forberede meg grundig!  En mindre hyggelig begivenhet er at jeg fikk virus på privat-pc'n i går. Jeg berget meg med å tilbakestille PC'n, og fikk orden på alt etter 5-6 timers jobb, men ved en glipp fikk jeg slettet alt som var nyere enn 23.mai (siste ukesbackup feilet) - men selv det meste av dette fikk jeg rekonstuert på ulike måter. Det blir nok nye 5-6 timer for å rekonstruere viktige ting neste uke. Akkurat nå er Kristins Runde den eneste begivenheten jeg tenker på. God natt.

mandag 4. juni 2012

4 herlige timer på blåmerka stier i Nordmarka

Tverrsjøen

Lørdagens treningstur i Nordmarka ble en positiv opplevelse på flere måter. Det var tidsmessig den lengste treningsturen på to år, jeg hadde knapt nok føling med lyske- eller bekkensmertene, og det var framfor alt en tur i fantastisk terreng.

Det ble 220 kilometer på sykkelen forrige uke, og to 40-minutters joggeturer her hjemme i Fenstadterrenget. Men det jeg hadde sett mest fram til var en tur i deler av traséen til Nordmarka ultra Challenge (NUC) - en 85 kilometer lang ekstrem utfordring gjennom Nordmarka sent i september. For å finne ut om jeg på noen som helst realistisk måte kan komme gjennom den utfordringen innenfor makstiden på 18 timer - skulle jeg altså teste drøye 20 kilometer av løypa.

Utsikt fra Pershusfjellet

Jeg skulle uansett innom Tverrsjøstallen for å sjekke opp noen småting før neste helgs "Kristins Runde" - så da valgte jeg å teste ut NUC-løypa rundt Skarvvatnet, Pershusvatnet og Spålen. Selv i nåværende joggetilstand trodde jeg dette skulle gå unna på under tre timer, men da tok jeg ikke høyde for de teknisk vanskelige partiene vi møter på mange Nordmarkastier, ikke minst i Naturreservatene - som jeg var i det meste av denne turen. Det gikk saktere enn sakte for JoggeGammel'n på kronglete stier, over et tresifret antall vindfall og andre morsomheter.

Spålen, der skiløypa nordfra kommer inn.

Likevel var det en flott tur, der jeg tok masse bilder og koste meg i det fine - men litt kalde - været. Det var greit å finne fram, men uansett ingen ulempe å ha o-løperbakgrunn. Jeg ser ikke bort fra at noen kan surre vekk en del tid på feilløping i NUC også i år - som i fjor.

Link til:
BILDER OG BESKRIVELSE FRA SJEKKPUNKT 6-11 I NUC

Denne strekningen er del to av de fire testturene jeg har tenkt å foreta for å gjøre meg kjent med løypa. Med den farten jeg holder - som kanskje ikke er bedre i september - har jeg definitivt ikke tid til å løpe feil i Nordmarka Ultra Challenge. Jeg tror det være mulig å klare dette uten tabber underveis - med dagens joggefart ville jeg hatt en time til å bruke bare på denne strekningen.

Totalt var turen 26 km med 666 høydemeter, og 4:13 betyr nesten 10 min/km!!!

Vindfall ble en vane....

Det meste av turen gikk innefor "Spålen/Katnosa Naturreservat"

Mye villmark....

Masse tørrgran ved Steinvollsætra


Finnerudsætra og hvitveis...

Finntjernet

Holosætra

Roensætra, her starter en senere testtur i NUC - del 3 på ca 35 km gjennom marka til Maridalen.

På lørdagens tur registrerte jeg at GPS'en hele tiden ga 10-20% mindre distanse enn DNS løypeskilt. Farten hadde sett litt bedre ut om dette hadde vært korrekt, men inntil videre velger jeg å stole mest på GPS'en.

Ida 50

Det var med tunge lår jeg entret svigerinne Ida's 50-årslag rett etter hjemkomst. Men det var en fornøyd jogger - og det var en hyggelig sammenkomst i Åsleia hos Ida og Knut.


Kortere og raskere rundt Ellingsjøen

Jeg ble litt skeptisk på ny i dag (mandag) da jeg løp samme runde rundt Ellingsjøen som forrige uke. I dag var løypa 280 meter kortere.... slike avvik har jeg ikke opplevd før, så jeg får teste videre. Ellers prøvde jeg å løpe fortere i dag siden det gikk så greit å jogge på lørdagens langtur. Det var et mareritt i motbakkene på åpningskilometeren (slow starter i motbakke er en håpløs mix), mens jeg nærmet meg løpsfart etter ca 15 minutter... det gikk 6 minutter fortere enn forrige uke. Fikk litt smerter i bekkenområdet siste 5 min, men lyskesmertene som  har vært verst i tiden etter Vasa'n,  kjente jeg ikke noe til overhodet.

Nå blir det lite trening før fredagens merking av Kristins Runde, 80 km på sykkel og til fots...