torsdag 20. februar 2014

Krampegammel’n – fra ultraløper til hjertepasient



2 146 konkurranser over en periode på 37 år, nå er det satt sluttstrek. Vinterkarusellens løp på Bjørkelangen 4. januar ble min siste konkurranse – men det var ikke på noen måte planlagt slik. Dette blir dessuten mitt siste innlegg på KrampeGammeln’s blogg, men jeg skal ikke slutte å blogge.

Hva har skjedd?
Jeg måtte mildt sagt overraskende hjerteopereres (trippel bypass operasjon) 28. januar.
Det startet vel egentlig på Bislett 13.januar; jeg skulle sjekke formen to uker før Arctic Utra og fem uker før Bislett 50 km. Jeg løp to timer ubesværet i ca 5:25/km-fart før jeg avsluttet med en maksfart sisterunde. Det var den beste løpsøkta på nesten fire år, men umiddelbart etter at jeg stoppet fikk jeg ubehagelig press i brystet som varte 15-20 minutter. De neste dagene kom dette presset i brystet tilbake på noen lette treningsøkter, så 21. januar dro jeg til fastlegen for en sjekk av det jeg trodde var muskulære plager. EKG viste ikke noe galt, blodtrykk mv var OK, men det ble også tatt blodprøver. Jeg ble enig med min «Birkebeiner»fastlege om også å ta en belastnings-EKG, og jeg fikk time på Alerisklinikken allerede dagen etter.
På Alerisklinkikken avslørte belastnings-EKG at jeg hadde angina, og mest sannsynlig måtte regne med en ganske snarlig utblokking – legen skulle sende henvisning til Feiringklinikken. Samme kveld, mens jeg kjørte møbler til datteren i Eidskog, ringte en stresset fyr fra Bærum sykehus. Han ville vite hvor jeg var, jeg hadde hatt et infarkt (senere tonet ned til «kanskje et lite infarkt som ikke hadde skadet hjertet»), og måtte umiddelbart til sykehus! Jaha, jeg fikk lov å kjøre pent de fire milene til Kongsvinger sykehus (jeg hadde jo ikke merket noe som helst de siste dagene uten trening). Der meldte jeg meg som avtalt på akuttmottaket - «han som kom gående» var beskrivelsen av meg de neste ukene.
Opp i sykeseng, masse pleiere, lege, blodprøver og sprøyter, ny EKG osv osv… Det ble fort klart at jeg måtte til Feiringklinikken for en snarlig operasjon – og etter tre dager på Kongsvinger sykehus ble jeg fraktet i ambulanse til Feiringklinikken. Der ble det konstatert tre trange årer, for komplisert til utblokking, her ventet en åpen operasjon. Det vil si at de sager brystbenet i to og åpner opp for hele skiten. Nåja, operasjonen 28. januar husker jeg ikke noe av, da lå jeg jo i respirator. Allerede dag 3 etter operasjonen gikk jeg en del i korridorene på Feiring, men samme kveld fikk jeg hjerteflimmer. Flimmeret ga meg en opplevelse av å være sliten. Bare jeg reiste meg opp gispet jeg etter luft som om jeg hadde løpt en 800 meter i maksfart.

 To dager etter operasjonen, Bjørn H på besøk med fotoapparat. Det tok et par uker til jeg var tilbake i like bra form.

På grunn av flimmerproblemene ble jeg på Feiringklinikken til 4. februar. Da hadde jeg betennelse i begge armene rundt områdene jeg hadde fått intravenøs flimmermedisin via veneflon i armene. Jeg ble sendt tilbake til Kongsvinger sykehus, der jeg fort havnet på intensiven med både flimmerproblem, betente armer og mistanke om vann i lungene. Jeg ble da igjen medisinert for flimmer, jeg fikk antibiotika for armene, og det ble påvist ca 1,5 iiter vann i venstre lunge. Det siste ble tappet via en slange/pose som ble «operert» inn. De siste dagene på Kongsvinger var jeg på medisinsk avdeling og 10. februar ble jeg utskrevet. To dager senere ble jeg sendt tilbake i ambulanse etter mer flimmerproblemer, men dagen etter var jeg bra nok til å reise hjem.
Nå har jeg vårt hjemme i åtte dager uten problemer av noe slag. Sårene har grodd veldig bra, flimmeret har holdt seg unna, jeg har ikke smerter, og den daglige gåturen er på 2-3 km og stadig økende. Om et par uker kan jeg kjøre bil og litt senere kan jeg belaste armene igjen (begge delene for å sikre at brystbenet gror skikkelig til før det belastes).

Selfie etter hjemkomst. Nå var det stort sett godstolen, fyr i peisen og OL på TV de første dagene.

Hva nå?
Jeg både håper og tror jeg blir i stand til normal fysisk aktivitet også i årene som følger, men det blir som turgåer og jogger. Konkurranseaktiviteten måtte jeg uansett vurdert å avslutte snart  pga alder - så selv om jeg umiddelbart gråter litt inne i meg over løp jeg har lyst til å løpe men ikke får løpt – har jeg ingen problemer med å avslutte løpskarrieren. Jeg har utrolig mange gode minner fra mine langt over 2 000 konkurranser, samtlige av dem dokumentert i 63 stapp fulle brevordnere. Jeg har også fått enormt mange idrettsvenner – og de skal jeg holde kontakten med ikke minst gjennom jobbing for kondis.no og gjennom Romerike Ultraløperklubb.


Burde jeg forstått dette tidligere?
Tja, med litt generell interesse for sykdom – hadde jeg kanskje kunnet tolket noen tidligere signaler. Uansett hadde ikke det endret på det faktum at jeg fikk angina, og uansett måtte operert for det før eller senere. Det har væt hjertefeil i familien tidligere, bl.a. ble far hjerteoperert i tilsvarende alder,og arv er en vesentlig del av årsak til hjertesykdommer.
Jeg hadde jo også mange ganger lest om idrett og hjerteproblemer, hjerteproblemer som stort sett alltid ble beskrevet som smerter i hjerteregionen…. derfor forsto jeg ikke at det presset jeg hadde i brystet var langt framskredet angina.
Jeg har nok hatt angina i mist ett år – og allerede for et halvt år siden reagerte jeg på at jeg hadde så mye mer problem med pusten enn med generell løpsstyrke. Spesielt i motbakker måtte jeg i stadig lavere fart over i gåtempo. Samtidig var jeg i jevn framgang etter fire år med bekkenplager (symfisitt) – så formen var jevnt stigende selv om anginaen bremset mer og mer. Det toppet seg i Ribbemaraton i romjula, da jeg var bekymret over formen (pusten) i starten av løpet og opp til Ekeberg. Men det gikk enda to uker før jeg forsto at noe var alvorlig galt.

Kan andre lære noe av dette?
Kanskje ikke så mye, noen slipper unna alle sykdommer, andre er disponert for hjerteproblemer, kreft e.a. Når det gjelder eldre idrettsutøvere (60+) vil jeg nok anbefale å utvide den årlige helsesjekken (som ingen bør hoppe over) med belastnings-EKG. Vanlig EKG-test vil ikke tidlig nok avsløre f.eks. angina, som jo er en ganske vanlig sykdom. Er man mindre heldig enn meg vil man da kunne få et skikkelig hjerteinfarkt i forbindelse med konkurranse eller hard trening – ulykkelig uvitende om at man har angina.

Takk
Takk til alle som har lest ett eller flere  av 634 innlegg på bloggen min. Jeg har hatt ca 130.000 sidevisninger – og bloggen lukkes ikke selv om jeg nå slutter å skrive på den. Det kommer et lite tillegg senere med adressen til min nye blogg – som vil handle om mye annet enn bare idrett.

24 kommentarer:

Anonym sa...

dette var triste nyheter, olav. men veldig bra at det ble oppdaget til slutt.

riktig god bedring!

hilsen frode.

Adelheid sa...

Riktig god bedring Olav. Dette var litt av en reise.
Ønsker deg et fortsatt langt og aktivt liv, om enn konkurransene må legges på hylla.
Og gode arrangører er det jo veldig behov for, så jeg håper ikke du melder deg helt ut av miljøet? :-)

Unknown sa...

God bedring Olav. Det viktigste i livet er å leve, håper du kan kose deg med de rundt deg og eventuelt nye hobbyer som måtte dukke opp.

Det har vært en fornøyelse å lese innleggene dine, få hilse på deg å ta del i klubben den lille tiden jeg har vært med.

Tone Yvonne sa...

Dette var ikke småtterier.
Veldig bra at det ble oppdaget!

Ønsker deg riktig god bedring og at det blir en fin og aktiv vår likevel.

Hilsen Tone Yvonne

lettbent sa...

Jeg skjønte på facebook at det var noe som ikke ar helt bra, men at det var såpass alvorlig ante jeg ikke. Godt at du kom deg til lege, at du tok signalene på alvor og fikk det behandlet før det ble virkelig farlig.

God bedring, kom deg på beina og nyt livet og alle opplevelser du har fått i ditt omfattende løperliv. Det krever en omstilling og tilvenning, men det virker absolutt som om du har rett innstilling.

God bedring, og nyt livet også uten konkurransesko på føttene.

Jon Harald Berge sa...

God bedring!!
Håper vi fortsatt kommer til å seg deg i ultra-miljøet.

Unknown sa...

God bedring Olav og trakk for alle inspirerende innlegg på bloggen og andre fora vi har sett deg.

Mvh. Bjørn fra Land

Gammel'n sa...

Takk alle sammen for hyggelige tilbakemeldinger. Nå ser jeg fram til nye tider med turer og trim i stadet for konkurranser, men jeg blir nok like mye i bevegelse.

Og jeg vil selvsagt være med i løpsmiljøet videre, både som leder i Romerike Ultraløperklubb og reporter i kondis.no

Unknown sa...

Flott å se deg være så åpen og positiv om dette.
Lykke til videre, med turer og opptreningen av hjertet.

God bedring!!

Ser frem til å ha deg i miljøet.

Jannicke sa...

Hei Olav,

Det viktigste er at du er på beina igjen-glad for å registrere det.
Du er et menneske som bidrar og det håper jeg du fortsetter med i mange år til. Ønsker deg mange gode år i bevegelse..

Jannicke

Petter Vabog sa...

God bedring :)

Zmi sa...

Pen søm. Du har fått et merke for livet. Tror ikke at du ikke kommer til å deltat i konkurranser mer. Det er for mye energi hos deg. Det finnes jo konkurranser der tiden ikke er det viktigste. Vi får se. Ønsker deg uansett god bedring.

Gammel'n sa...

Takk for flere hyggelige tilbakemeldinger. Jannicke, nå forstår jeg hvorfor jeg måtte slippe dere i bakkene inn mot Ski på Ribbemaraton. Det var et nederlag å la det vakre kvinnefeltet løpe fra meg :-)

Javisst Zoja, du har et poeng jeg ikke har tenkt på. Jeg skal selvsagt ikke slutte å konkurrere, jeg skal bare slutte med kondisjonskrevende konkurranser. Nå kan jeg ta opp sjakken min, og før du vet ordet av det er jeg en gammel golfer.

Kjetil sa...

God bedring Olav!! Du er en tøffing!! Lykke til med rehabiliteringen!

Vibeke hilser også!!!

Henrik Kvisgaard sa...

Tøffe greier. Fint å se at du holder motet oppe!

God bedring!

Du har vært en av de som har motivert meg oppigjennom siden 2005. Så det er sårt å se at mine helter også er av kjøtt og blod. Har flere ganger tenkt at "bare se på'n Olav; jeg kan løpe i hundre år til ...

Takk for flotter historier på "løpebloggen" og jeg ser frem til nye innlegg på "den nye bloggen". Kanskje om ting som betyr noe. Noe mer da. Noe anderledes.

Gammel'n sa...

Jeg er godt i gang, Kjetil... 5+2 km gåtur i dag. Hils Vibeke.

Ja, Henrik. Jeg trodde også jeg kunne løpe til evig tid. Jeg får ta det roligere nå, men mosjonere skal jeg jo fortsette med.
Og jeg vil fortsatt være i løpsmiljøet.
Må gruble på hva slags blogg jeg skal lage - men de blir nok variert pensjonisttema og mye bilder.

swaultra sa...

Sterk lesning av en sterk mann. God bedring og lykke til med "treningen" videre Olav. Vi sees sikkert på et løp eller to vil jeg håpe og tro. Gleder meg i alle fall til å les om ting og tang du kommer til å pusle med videre. For det er en fornøyelse å lese dine innlegg, skriver fint. Selv om budskapet denne gangen ikke var så "hyggelig". Stå på :-)

Gammel'n sa...

Takk Ståle.
Det er forresten lenge siden du skrev på bloggen din, men du er j aktiv på Facebook - så jeg henger jo med på hva du foretar deg!
Vi ses helt sikkert på løp, med meg på sidelinja og med kamera.
Jeg utelukker heller ikke at jeg i år eller senere GÅR Marka24... om jeg finner noen som vil subbe med meg...

Anne-Brit sa...

Hei Olav!
Jeg har vært spent på å høre hva som har skjedd og det var jammen ikke småtterier! Utrolig at det kan gå så fort, men du var jo heldig som fikk operasjon så raskt.
Må si jeg ble litt skremt også. I familien min er det mange med angina og jeg har den arvelige faktoren. Så det er nok viktig å kjenne på kroppen og tolke signalene. Samtidig er det godt å se at jeg har en onkel på 92 som har hatt angina i mange år, har blokket ut flere årer, men fremdeles er aktiv og både sykler og går lange turer! Så du får bare stå på, trene deg opp og være så aktiv som du føler kroppen tåler. Håper på mange fine blogginnlegg av turer du foretar deg - av andre slag enn ultraløping sikkert, men det kan også gi fine opplevelser! Lykke til.
Hilsen Anne-Brit

Gammel'n sa...

Ja, dette kan komme som en overraskelse... selv om vi innerst inne vet det kan skje. En av jentene i klubben (5 år yngre enn meg) måtte like raskt og uventet inn for utblokking av en åre uka etter meg.
Du får ta en belastnings-EKG med jevne mellomrom dersom du tror du er disponert for angina.

Vanligvis vil vi jo merke at formen blir merkbart svakere - og slik sett mistenke at noe er galt. For meg ble jo formen bedre selv med anginaen, siden jeg var i opptrening og i formbedring etter symfysitten jeg slet med i flere år.

Hils Bjarne og kos dere med de enorme snømengdene på Nordseter. Det er jamen stor kontrast mellom fjell og lavland i år, her er det helt bart!

Knut sa...

Har fulgt bloggen i lang tid fra sidelinjen og har ofte blitt inspirert. God bedring, du blir helt sikkert hundre år. Minst!
/Knutø

Gammel'n sa...

Takk Knut, 100 høres OK ut :-)

Unknown sa...

Hei Olav,
Tusen takk for mange fine reportasjer på Krampegammel'n, som var en av inspirasjonskildene mine da jeg startet SportsBloggen for noen år siden.

Jeg kommer til å savne både bloggen og deg med startnummer. Men det viktigste nå er at du blir bra og tar vare på helsen, noe jeg er sikker på at du gjør. Så kommer jeg nok til å følge deg på din nye blogg også, og forhåpentligvis så treffes vi i forbindelse med løp og trening fremover også, selv om det ikke er med startnummer på brystet.

Lykke til og fortsatt god bedring!

Gammel'n sa...

Hei Frode og takk for hyggelig tilbakemelding. Det blir jo litt vemodig ikke å konkurrere, men du vil helt sikkert se meg i kulissene - med eller uten fotoapparat.