søndag 29. mars 2009

580 dager igjen til NYCM 2010 - for Gammel'n og dattera.

Det er 580 dager igjen til New York City Marathon 2010, og det er akkurat like lenge til jeg fyller 60 år. Arrangøren syntes det var fint å kunne legge dette løpet til "dagen min", og reise og påmelding er for lengst bestilt gjennom Springtime Reiser.

Selve løpet bekymrer ikke gamle meg så mye, jeg gleder meg bare til å oppleve løpsfesten i NY. Verre er det med Tone, som insisterte på å slå følge med pappa - ikke bare for å være med - men for å fullføre NYCM. Hun er også påmeldt.

Et svært forsiktig treningsprogram er lagt opp for Tone fra sist høst, men det må vel innrømmes at det ikke løpes mye ennå selv om hun mange ganger i uken trimmer i andre sammenhenger - på hesteryggen, på sykkel i treningsstudio, men også en del gåing og forsiktig jogging. Litt vondter her og der er fortsatt til hinder for den helt omfattende løpstreninga, men det er ennå lenge igjen.

BAKSJØLØPET - et kvart maraton.
I dag var en første liten test for Tone, da hun og Maja (snart 15) skulle være med pappa/bestefar på Baksjøløpet. Ikke kortløypa på 6 km som de fleste trimmerne tar, men langløypa på 11 km. Vi skulle ikke slite, bare komme oss greit rundt , med mest gåing - men også litt jogg. Været var flott, sol og blå himmel... og etter en kald natt ble det et par varme mens vi rundet Baksjøen. Det hele forløp helt problemfritt.

10 min/km de første halvdel, 9 min/km andre halvdel, totalt 1.45.02. Samme fart ville gitt 6.40 på NYCM, akkurat fort nok til å opplevede sperrede gater (løpere som bruker mer enn 6.30 får ikke avsperret løype på slutten). Men altså... det var ikke snakk om å komme seg fortest mulig rundt i dag, vi var bare på jakt etter den gode følelsen.

Det er noen utfordringer, men dette er jeg overbevist kommer til å bli en lykkelig story om 580 dager. Jenta er om mulig enda staere enn Gammel'n - så har man sagt A får man også si B. Maja og Martin tar seg forhåpentligvis tid til å bli med mamma på treningsturer, og heretter blir det enkelte konkurranser som den i dag for å måle framgang. Finsrudmarsjen 26.april er neste lille test...

Forøvrig smakte pizza'n på Milano i Kongsvinger herlig etterpå.
Åbogen, der Baksjøløpet arrangeres, er forøvrig stedet der min far vokste opp. I forbindelse med løpet hvert år kommer det sikkert fire ganger så mange mennesker til stedet som det er fastboende der. En herlig fest langt ut på landet.

Avisa Glåmdalen
var selvsagt på plass. I mandagsutgaven var det bilde av tre generasjoner løpere, og en omtale av Tone's vei mot NYCM.

Tone sier bl.a. til avisa: Det er vel 20 kilo siden jeg var i god form og var med på løping forrige gang... og håper ellers hun klarer å holde motivasjonen oppe får å nå målet.

lørdag 28. mars 2009

I gang igjen...

Det er 6 døgn siden Täby Extreme Challenge, og sårene (mest mentale) er stort sett leget... Jeg hadde ingen synlige plager etter mine 141 km i form av blemmer el.l., men smertene i lysken satt i de neste tre dagene. Smerter i venstre kne satt i litt lenger og det murrer fortsatt litt. Jeg har også hatt en del hevelse i leggene/anklene. Irritasjonen over å ha brutt er imidlertid størst, og plager meg ennå.

(Klikk på grafikken for større bilde)

Jeg har ellers sett litt på løpsutviklingen i TEC, og grafikken kan tyde på at jeg åpnet for raskt. Etter 45 km måtte jeg gå i 15 km for å hente meg inn igjen, før jeg de neste 70 km brukte jevnt over 20 min mer pr runde - før ytterligere en gårunde til slutt.

I ultrasammenheng var nok åpninga over min kapasitet med tanke på et jevnt 100 miles løp. Likevel er det 10 min saktere pr runde enn hva ellers jevngode løpere hadde i starten på sine 50 miles, og ikke minst er det ubegripelig at jeg skulle få så store problemer allerede etter 45 km. Netto rundetid på de 14 rundene mine er 1.22, snitt depotstopp er 4 min. De to partiene på 25 km hvor jeg gikk kostet meg ca 1 time...

Midt i elendigheten var det OK å få et godkjent resultat på 75 miles, som jeg trodde jeg hadde vunnet. Men, jeg var hele 56 minutter etter Per Johansson etter 75 miles, slik at de 12 min jeg var foran etter 140 km ikke fikk noen betydning.

Min svenske venn Lars-Åke Svensk - som ble nummer 2 på 50 miles - sendte meg en link i går til et oppslag i den lokale avisen (Lars-Åke bor like ved løpstraseen):
http://tabydanderyd.se/sport/1.100447

I gang igjen
Jeg holdt meg i ro de to første dagene, men onsdag prøvde jeg 25 min rolig jogg på mølla. Dagen etter ble det 45 min møllejogg og jeg følte jeg var noenlunde i gang igjen. I går løp jeg 13-km runden min i 3 minus, snøføyke og snøfokk på veiene i Fenstad - 5.40-5.50/km... og selv om løpinga gikk greit sa lysken i fra at den ennå ikke var helt restituert. Dermed bør jeg nok være forsiktig en uke til. Det er heldigvis ennå 3 uker igjen til Eggemoen 6-timers.

tirsdag 24. mars 2009

Bare nesten i TEC

Dette ble idiotisk langt.... men jeg hadde glede av å skrive det ned :-)

TEC 100 miles ble i resultatsammenheng en ny ultra-nedtur. Jeg måtte gi meg to runder (20,12 km) før mål med bare 141 km i ptotokollen. Jeg fikk et godkjent resultat med 16.42.00 på 75 miles (120,7 km), men for meg var dette å betrakte som et brutt løp. Det betyr at jeg ennå ikke har klart å fullføre et ultraløp utover 100km.

Bildet er fra starten der jeg (med Fenstadlue) og Gunnar (nr 24) ligger beskjedent langt bak i feltet.

Fra før har jeg prøvd meg på 145 miles i Grand Union Canal Race (mai 2008) - hvor jeg nedkjølt brøt etter ca 180 km... Da passerte jeg forøvrig 100 miles på ca 22:30, omtrent samme tid som jeg lå an til å klare etter 75 miles av TEC.

Senere prøvde jeg på Århus 24-timers i januar i år - se lenger ned i bloggen. Der endte jeg med 127 km på 15 timer og ben så stive at jeg ikke engang kunne fortsette gående.

Nå hadde jeg strekk i høyre hamstrings uka før TEC og bestemte meg først kvelden før avreise for overhodet å reise til Täby. Det endte altså med nok et avbrutt løp, med strekk, men ikke i høyre hamstrings; nå var det venstre lyske (strekk eller smertetilstand?) som stoppet meg.

Om jeg ikke kunne fortsatt? Jo, antagelig - dersom jeg hadde tuslet videre etter 14 av 16 runder, i stedet for å sette meg ned for å hvile. Jeg hadde kanskje ikke klart å løpe, men jeg kunne gått sakte inn til en tid på 24:00-24:30 timer. Men, jeg valgte å hvile i håp om å klare å jogge resten... med det resultat at jeg stivnet fullstendig og smertene i lysken gjorde det nær umulig å flytte venstre ben mer enn 20 cm av gangen. Trappetrinn eller terreng var umulig.

Fint arrangement
Til å være et førstegangsarrangement var dette veldig bra arrangert av Jan Söderkvist og Patrick Joyce og medhjelperne. Ikke minst med utgangspunkt i at de uka før måtte legge om løypene helt på grunn av for mye is i den opprinnelige traseen. For hver runde på 10,06 km fikk vi oppdatering av resultatene og servicen ellers var upåklagelig.

Løpet mitt
Jeg fulgte "planen" med å jogge rolig der det var flatt, og gå i alle motbakker - selv korte motbakker. Jeg var veldig spent på når - ikke om - jeg ville kjenne hamstringsplagene fra uka før, men opplevde i stedet at jeg tidlig fikk vondt i begge lyskene, men mest den venstre. Etter kontrollert løping i 45 km ble det veldig mye vondere - og samtidig fikk jeg krampe på innsiden av begge lårene. Etter litt egenmassasje prøvde jeg å komme i gang igjen, men fant raskt ut at eneste mulighet var å gå til jeg forhåpentligvis var skikkelig uthvilt igjen.
Da var humøret litt under nullstreken, og jeg innnså at dette antagelig ville bli et nytt brutt løp. Jeg gikk de neste 15 kilometerne - ikke et eneste løpeskritt. Jeg visste dermed også hvor lang tid jeg vil bruke på normal gange rundt løypa (1.45 + matstopp m.v. ved runding). På vei ut fra matstasjonen etter 60 km møtte jeg Gunnar på vei inn... han hadde tatt inn omtrent hele forspranget jeg hadde opparbeidet på de første 45 km (40 min?)

Etter 60 km startet jeg å løpe rolig 2 minutter av gangen med ett minutt pause. I terrengpartiet mellom 6 og 8 km på hver runde løp jeg sammenhengende rolig). Dette fungerte overraskende bra, og de neste 70 kilometerne gikk i samme fart med samme intervaller. Tidsavvikene pr runde skyldes ulik tidsforbruk på matstasjon, klargjøring av nattlykt+++ Etter ca 100 km passerte jeg Gunnar som slet med en leggskade og dermed gikk resten av løpet)... og jeg var helt overbevist om at jeg ville komme inn på under 23 timer.

Det vårlige været med 5-10 varmegrader i sola gjorde at masse snø og is smeltet, og deler av løypa var veldig våt. Det ble en del balansering for å holde seg sånn noenlunde tørr på bena fram mot natten. Det ble mer og mer vann utover dagen, for så å stilne av og fryse til is utover natten. Da kom en ny og verre utfordring i og med at stivtråkka spor ga et veldig ujevnt underlag der det var mye is og på de tidligere våte partier på stiene.

Etter "krisestemning" mellom 45 og 60 km var det altså bare fornøyelig fram til 130 km. Men, nå ble jeg merkbart mer sliten - måtte gå mer enn jeg løp - og fikk på nytt vondt i lysken. De siste 5 km på denne runden ble bare en rolig spasertur (passerte likevel han som senere ble nr 2 på 100 miles - som slet voldsomt med vonde knær).
Ved ankomst matstasjonen 2 runder fra mål hadde jeg ingen tanker om å gi meg, men jeg gikk inn for å hvile meg litt - og for å få i meg noe varm mat. Jeg var ikke lenger opptatt av sluttiden - og så for meg at jeg kanskje slo følge med Gunnar når han kom inn - han ville jo likevel være en runde etter meg. Det ble aldri aktuelt - siden jeg etter 10-15 minutter hvile knapt var i stand til å reise meg, og enda mindre i stand til å begeve venstrefoten uten stooore smerter i lysken.

Jan S sto på hardt for at jeg virkelig skulle komme i gang igjen, men jeg klarte ikke. Jeg prøvde noen skritt, men hadde ingen tro på at det kunne fungere og ga meg altså med bare 20 km igjen.

Kunne jeg fortsatt?
Jeg tror vel ikke det hadde fungert når jeg først hadde stivnet så fryktelig etter pausen... dette var som i Århus i januar. Jeg hører om andre som tar seg en hvil og kommer sterkere tilbake, men det fungerte altså ikke for meg.
Derimot er jeg ganske sikker på at jeg kunne kommet meg gjennom de to siste rundene om jeg ikke hadde satt meg ned. Bare fått i meg nødvendig mat og ruslet videre. Det er en litt bitter lærepenge.

Andre refleksjoner
Hvorfor jeg fikk vondt i lysken (strekk?) vet jeg ikke, har aldri hatt det før. Årsaken kan være at jeg har sluttet å stretche etter treningene - noe jeg alltid gjorde tidligere. Hva det hadde å bety for løpesettet vet jeg ikke helt, men jeg ble mistenkelig tidlig sliten selv med rolig åpning. Splittidene viser at vinneren ikke passerte meg før etter 30 km, men han løp ca 12 min feil på førsterunden (til tross for veldig god merking).

At jeg for tredje gang mislyktes i å fullføre et riktig langt ultraløp, betyr det at jeg ikke har forutsetninger for å klare dette? Jeg hverken håper eller tror det, heller tvert i mot. Jeg mangler fart, men opplever at jeg har gode ressurser for å løpe riktig langt. Tre brutte løp kan tyde på svak psyke, men jeg velger heller å kalle det dårlige rutiner og manglende erfaring.
Jeg har en del ting å rette på med tanke på åpningsfart, jeg har lært mer om hva jeg skal spise og ikke minst har jeg nå noen dyrekjøpte erfaringer om hvordan jeg skal holde kroppen i gang. Enda roligere åpning, mer vanlig kost og å holde meg i bevegelse - er tre nøkkelting å tenke på neste gang.
Rent treningsmessig tror jeg at jeg gjør mye riktig, men jeg kutter nok definitivt ut intervalltrening - og velger å la sporadisk deltagelse i korte løp (5-42 km) være fartstreninga mi.

Takk
Ellers må jeg takke de veldig mange som på Facebook, mail, SMS og telefon har ønsket meg tillykke før løpet og/eller fulgt opp med "trøst" og bekymring etterpå. Det er kanskje dumt å "face" på forhånd at man skal ut på slike "nesten umulige utfordringer", men på den annen side er det veldig hyggelig med all oppbackingen som legger et hyggelig press på deg.
Og ja, vær sikker: Gammel'n gir seg ikke så lett. Eggemoen 6-timers 18.april er neste utfordring (reneste sprinten...).

Dette bildet av Gunnar og meg er tatt av Bengt Johnsson før start. Bengt er forresten en av de påmeldte til Kristins Runde i juni - hvor Gunnar og jeg er arrangører.

Resultater: http://www.colibri.se/tec/resu.html
Gratulerer Gunnar med fullført løp på 27:28:15. Imponerende med de plagene du hadde det meste av løpet. Kun 3 av 11 herreløpere fullførte 100 milesdistansen.

fredag 20. mars 2009

Ja, jeg reiser til TEC100

Så er det altså klart at jeg reiser til Stockholm og 100 milesløpet Täby Extreme Challenge.
http://www.colibri.se/tec/index.html
Om det betyr at jeg føler meg trygg på at lårstrekken er bra? Nei, egentlig ikke.
Jeg er derfor mer bekymretfor å måtte fortelle om et nytt brutt løp, enn om det som faktisk møter meg i konkurransen.

Det nye løypa liker jeg mye bedre enn den gamle (klikk på kartet for større utgave).

http://kondis.oslonett.no/Ultra/reportasjer/tec-bana_2009_%2010060m.pdf

Med 10 km (10.06 x 16) runder blir det også lett å holde følge med løpsutviklingen Det blir en svært forsiktig start, en svært forsiktig fortsettelse, helt sikkert mye gåing og forhåpentligvis (!!!) er fullført løp.
Starten går lørdag kl 10:00. Det betyr at de første 9 timene går i dagslys og de neste 11 i mørket før avslutningen blir i dagslys. Har ikke noe tidsmål, men 24 timer er realistisk.

onsdag 18. mars 2009

Reise? Ikke reise? Reise? Ikke reise?

Det er bare 3 dager igjen til TEC 100 miles - og bare 2 dager igjen til avreise. Likevel er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg skal løpe - eller reise bortover til Stockholm overhodet.

Usikkerhet er det verste jeg vet. Jeg vil helst ta en beslutning, men må jeg bestemme meg i dag reiser jeg ikke - rett og slett fordi jeg ikke vet om strekkskaden er tilstrekkelig leget...
Jeg var relativt optimist etter en kort tur på mølla i går, men i dag merket jeg litt irritasjon i låret på møllaøkta. Dette siste kan skyldes en tape som naprapaten festet til låret mitt, hadde medført at huden krøllet seg to steder høyt oppe på låret - med ganske store blemmer som resultat. Dette merket jeg rett i forkant av mølleøkta i kveld, og fikk revet av tapen.

Dermed utsetter jeg bestemmelsen om å reise til i morgen kveld, og i verste fall bestemmer jeg meg ikke før fredag formiddag. Jeg har utrolig lite lyst til å starte i TEC100 uten å føle meg rimelig sikker på at jeg skal klare å fullføre. Jeg har løpt 2 konkurranser i år og brutt begge !!!

Nå er det mulig å flytte meg ned til 75, 50 eller 25 miles både før konkurransen og mens konkurransen pågår, men 100 miles er det eneste jeg er opptatt av denne gangen. Å flytte meg ned etter at løpet er startet ville jeg definere som et brutt løp selv om arrangøren gir meg et godkjent resultat.

søndag 15. mars 2009

6 dager til TEC 100 miles...

http://www.colibri.se/tec/index.html

Det er nå 6 dager igjen til TEC 100 miles, og jeg kunne nok helt klart hatt en bedre følelse så tett innpå Stockholmsturen. Kondisjonsmessig er det greit nok, og jeg har forsåvidt også fått trent som planlagt med 530 km på de 4 ukene før forrige uke. I forrige uke trente jeg lite for å kvitte meg med en plagsom tørrhoste. Denne uka har jeg løpt 80 km.... men jeg måtte avbryte gårsdagens 3-timerstur på Bislett etter bare 1.40.

Strekk
På ei sjelden intervalløkt sist mandag fikk jeg kjenning med en strekk i høyre lår etter 15 en-minutters drag på mølla (selv om farten var beskjedne 4.30/km). Det gikk greit å løpe rolig de neste dagene, men jeg merket strekken bak på høyre lår når jeg satt og jobbet.

Flott tur med UltraGeir og junior
Torsdag løp jeg en tur på drøyt 2 timer sammen med Geir og sønnen Are, se bloggen til Geir: http://www.ultrafrykholm.com/2009/03/20-km-i-sn-og-slaps-med-jr-og-gammeln.html
Selv på snøføre gikk det greit uten at jeg merket strekken.

Avbrutt treningsøkt
Men.... allerede etter en times tid under gårsdagens 3-timers ultratrening på Bislett merket jeg føling med strekken . I hyggelig selskap med mange andre var planen å løpe i ultrafart, men av en eller annen grunn valgte jeg å øke farten til ca 4.40/4.45 pr km en times tid ut i økta. Etter en stund merket jeg irritasjon i låret, men fortsatte likevel for å se om jeg kunne "løpe vekk" plagene, men etter en halvtime i maratonfart var det bare å gi seg - strekken var réell nok.

Hjælp, rekker jeg TEC100?
Dermed blir det noen dagers stress for å bli klar tilo TEC100. Der skal det jo bare jogges sakte, men likevel må jeg bli bedre i låret for at det skal være noen vits å reise bortover. Startet med å bearbeide litt med eget massasjeapparat i går og i dag + smøring med IceGel. Prøver deretter å få time til et par behandlinger hos naprapat. Kutter ut all trening til jeg er trygg på ikke å forverre strekken.

tirsdag 3. mars 2009

Snublefot - enda en gang

Det er sikkert alderen.
Faktum er at jeg med jevne mellomrom går på snørra, gjerne på løpeturer i skauen men også på flatt underlag. Det har resulktert i ribbensbrudd, masse sårskader, og vrikking av både det ene og det andre i tillegg til blå tær.

I dag hadde jeg treningsfri, men hva hjalp vel det. På vei ut fra den lokale Joker'n med alt for mange bæreposer var det plutselig bråstopp da vinterskoa hektet seg sammen - og Gammel'n dro skikkelig på snørra. Det vil si; jeg klarte på et merkelig vis å slippe alle bæreposene, og fikk tatt meg for med henda - og hurra - da slo jeg ikke knærne.

Men... det skal ikke mye til før man føler seg kanske så invalid. Med forstuede håndledd kan jeg bøye og bruke fingrene, og armene fra albue og opp er helt OK, liksom bena. Det jeg derimot ikke kan er f.eks. å skru av en kork, kneppe litt for trange knapper (hurra for glidelåsen), løfte meg opp fra stolen eller senga med hendene til hjelp. Skigåing (likevel uaktuelt på dagens sørpeføre) og snømåking (ble ferdig i går) ville selvsagt vært helt umulig.

"Hurra for glidelåsen"

Stakkars meg... hvis takraset jeg venter på kommer i morra må jeg tilkalle hjelp for å komme ut av døra.

mandag 2. mars 2009

Bare et halvt Harry-løp

I går ofret jeg Vasalopp og VM-femmil på TV for å reise til Halden og det første "Harry-løpet". Jeg burde nok blitt hjemme....

Startfeltet med 10 løpere (5 startet en time tidligere). Jeg ligger skjult bak Jarle Hammer (113) og Frants Mohr (130). 105 er Ole Guttulsrød).


Halden IL hadde invitert til gratis maratonløp, Harry-løpet, 2 ganger tur-retur shoppingsenteret på svensk side på Svinesund. Det var en knalltung løype med flere sugende motbakker - totalt sett kanskje den tyngste maratontraseen jeg har løpt noengang.

Jeg har slitt med tørrhoste siden forkjølelsen i midten av januar, og på gårsdagens skitur var det litt verre enn på lenge. I Harry-løpet merket jeg rett fra start at dette ikke kunne gå bra. Med en gang farten ble en del høyere enn treningsfart (puls 160+) merket jeg irritasjonen - og jeg måtte tidlig gå i de bratteste motbakkene.

Var nær på å bryte etter en 5-600 meter lang åpningssløyfe, men valgte å forsøke likevel. Farten ble en mellomting av trenings- og konkurransefart, og jeg ble liggende sammen med Ole Guttulsrød (nr 2 på 3.35.52) fram til første knallharde bakke. Der valgte jeg å gå store deler av bakken. Likevel var det bare Frants (som vant på 3.12.05) og Ole som var foran meg på den egentlig fine turen videre over gamle Svinesundsbrua og til vendepunkt et stykke forbi handlesenteret på svensk side.

Ole var 1.30 foran meg på vending etter en kvart maraton. Tilbake gikk det fortsatt greit så lenge jeg gikk i de bratteste motbakkene, men jeg var direkte feig på glattisen i den lengste utforbakken ned mot krysset E6/rv21 - da kom også unnggutten Jørgen Halse opp i ryggen på meg (debuterte med 3.plass på 3.43.01).

I siste harde bakken før vending bestemte jeg meg for å bryte halvveis - jeg var (og er fortsatt) usikker på hva det betyr å presse meg meg de hosteplagene jeg har... Med 1.52 på halvmaraton kan ingen beskylde meg for å ha åpnet for hardt, men like fullt ble det altså bare et halvt løp denne gangen.

Nå tar jeg treningsfri 3-4 dager og ser om jeg blir helt bra, og konsulterer kanskje legen for å få en vurdering fra han også (var på totalsjekk for tre uker siden, da var alle verdier tipp topp !) Det er tre uker til TEC 100 miles, og jeg mener jeg nå uansett har tilstrekkelig grunnlag for å løpe bra der selv om jeg må redusere mye på treninga en periode framover.

Passering Svinesundbrua og grensen etter ca 7,5 km