Flott skiføre i Romeriksåsen sør

FLOTTE LØYPER OVER HØGSMÅSAN

 

Ingen skitur uten overraskelser - slik ble det i dag også, men mest positive overraskelser! ..og et 4-timers gjensyn med et terreng jeg vandret mye i for 20-30 år siden. Siden det ikke ble noen skiturer i finværet fredag eller lørdag (1 time på spinningsykkel begge dager)- var det helt uaktuelt å skulke skituren i det strålende søndagsværet. Det var minus 9C på morgenen, sol fra knall blå himmel - og værmelding som sa minusgrader hele dagen.

Smurninga fra Trysil forrige helg ville sikkert funke i dag... så jeg bare pakket skia inn i bilen og kjørte ned til Tæruddalen på Skedsmokorset - der det allerede var tett med skiløpere i løypa. Joda, jeg hadde feste, men kanskje litt i overkant på glistrekninger og i utforbakker. Men... Romeriksåsen betyr mange lange slake stigninger, så man blir stadig gladere for godt feste jo mer mør man blir i armene utover på turen.

Den gangen jeg bodde på Fjellhamar ble det mange skiturer med utgangspunkt Tærudhallen, og som o-løper ble det veldig mange flere løpeturer og o-løp både fra Skedsmokorset og Gjerdrum. Løypene er stort sett de samme, men det er mer skogsbilvei og bedre prepping i dag, det var først og fremst da vi gikk Raumerrennet at løypene var perfekte den gangen.

HØGSMÅSAN NORDOVER

DET FORRIGE BILDET ER FRA TILBAKETUREN

 

Det var et kaldt vinddrag nordfra, men det var greit i motbakkene opp mot Høgsmåsan - en av perlene i Romerikesåsen. I konkurransepreppa løyper gikk det ganske lett over måsan, forbi mange barns turmål; Ringdagskoia, og videre mot Gjerdrum og Spikertjernhytta. Det tok en time i rolig fart til Spikertjernhytta - der jeg støtte på Fetværingen Erik Nafstad og kona. I det jeg skulle hilse merket jeg at stemmen var nesten borte. HeseFredrik fikk så vidt presset fram litt småprat - og hes var jeg resten av søndagen.

ERIK NAFSTAD OG KONA

SOM JEG TRAFF VED SPIKERTJERNHYTTA

 

SPIKERTJERNHYTTA

"ALLE" PILER PEKTE HIT

 

Fra Spikertjernhytta fulgte jeg løypa på skogsbilvegen vest for Gjermåvassdraget - men jeg overså løypekrysset over mot Årsstadvangen - og fortsatte i rundløypa over åsen og nesten tilbake til Spikertjernhytta igjen. Joda, jeg hadde for lengst forstått at jeg var et ennet sted enn planlagt, men denne løypa var ny for meg - så jeg var litt nysjerrig. I høyden møtte jeg forresten Anne Berit fra o-laget, og noe senere Aslak som også er i samme o-lag som meg (Raumar O-lag).

Jeg snudde ved Mårråtjern og tok samme løypa tilbake, til et skilt som røpet at det var 1 km til Årstadvangen - der gikk det ei putteløype nordover, men det jeg ikke forsto var at skiltet nok hadde med ei sommerløype å gjøre - som antagelig gikk rett østover. Nåja, putteløyper er morsomme som en avveksling - men ikke denne. Det ser fint ut på bildet, men det var spor fra før forrige mildvær og plent umulig å holde balansen. Det er flott på Gjermenningsvannene, og i følge kartet går det ei løype fra midt på Kirkebygjermenningen tilbake til Årstadvangen. Det var bare på kartet, så jeg balanserte meg videre nordover og over på Smalgjermenningen.

ISETE PUTTELØYPE NED MOT KIRKEBYGJERMENNINGEN

DET VAR STIVFROSNE "UMULIGE" LØYPER

 

SMALGJERMENNINGEN

VAKKERT BÅDE SOMMER OG VINTER

 

MYE BILER PÅ ALLE P-PLASSER

HER FRA DEN MINSTE, GRØSÅKERVANGEN

 

Jeg har mange fiskeminner fra dette området. Da jeg bodde i Holter rett øst for vannene midt på 80-tallet hadde jeg mange fisketurer etter ørret her inne. Løypa på Smalgjermenningen ble verre og verre - for her hadde det vært mange isfiskere - og jeg pratet da også med noen av dem lengst nord i vannet. Gubbene pilket og damene satt i solskåninga. Sjøl fikk jeg tatt av skiene og tråkket meg opp til bilveien mellom Bekkestua og Grøsåkervangen - en vei som var så godt brøyta at det var uaktuelt med ski på bena. De 5 kilometerne med balansegang på vanna og rusling langs vegen til Grøsåkervangen tok meg en liten time!!!

ÅRSTADVANGEN

 

Det var allerede overtid i forhold til hva jeg hadde sagt til kona, så jeg gikk ikke de 2 km opp til Bekkestua, men tok korteste løype ned til Årstadvangen og langs Gjermåvassdraget til Kogstadvangen, og samme løype tilbake til Tærudhallen som jeg hadde kommet - dvs via Breidmåsan, Ringdalshytta og Høgsmåsan. Det var flott å gå motsols i de fine løypene - og det er alltid fint å se masse barn / familier på ski.

HØGSMÅSAN I MOTSOL PÅ TILBAKETUREN

Ved Kogstadvangen kolliderte jeg forresten med en V70! Det var glatt og skrapet ned til parkeringsplassen - og selve plassen var bare ishålke... så jeg seila ut av løype og omfavnet Volvo'n 30 meter inn på plassen. Eierne hadde nettopp passert meg i løypa og sto utafor bilen - men var heldigvis mer opptatt av hvordan det hadde gått med meg enn med bilen. Det gikk fint med begge.

Jeg har staket lite på årets skiturer, så allerede halvveis i dag var det lite sprut i armene... det må bli bedre neste år da det igjen er klart for Vasaloppet. Neste helg skal jeg på skitur i Romerikeåsen med søsknene mine, etter planen motsols fra Hadeland til Skedsmokorset, men det kan bli endringer. Løypene var aller finest lengst sør - så ei tur/returløype kan også bli aktuelt. Storesøster gikk IngaLåmi i dag der hun ble nr 8 av 94 i aldersklassen - så hun har tydeligvis ikke tatt skade av Skijegerturen vår for drøyt to uker siden.

Dagens tur ble logget til 46,22 km med 439 høydemeter og snittfart 5:23/km. Jeg gikk med sekk, men spiste ikke noe - drakk bare 5-6 slurker på tre stopp.