Ikke akkurat ultraløpstrening

Denne uka har det blitt mer enn mye jobbing - og det mest logiske hadde kanskje vært å stå over all trening. Slik hadde det kanskje også blitt om det ikke hadde vært for tredemølla i kjeller'n.

Det er ikke akkurat ultraløping jeg har bedrevet, men jeg har løpt hver av de 5 siste dagene: 30 min, 1 time, 30 mon, 1 time, 30 min.

Jeg har slitt med en vond hæl et par måneder - så det er også greit at den ikke får for mye juling om dagen, dermed gjør det ikke så mye at jeg ikke har fått trent mer. Men... allerede i morgen er det klart for et annerledes treningsstunt da et 10-talls løpere har takket ja til invitasjonen til nattmaraton på Jessheim stadion med start kl 22:00. Jeg gleder meg - og satser på å holde ut hele distanse sjøl også.

I det lange løp

Faksimile Finansavisen 19.11.09. Link til pdf i lesbar størrelse nederst.

I dag hadde Finansavisen en fin 2-siders artikkel om Ultraløping der hovedoppslaget var på Jon Harald Berge, men hvor også Margrethe Løgavlen og undertegnede var intervjuet. Avisas journalist kontaktet meg tidligere i uka, og vi sparret både om aktuelle intervjukandidater og en del om ultraløping generelt.

Rank Xerox - Best i det lange løp
Tittelen som Finansavisen brukte vekker assosiasjoner til da jeg startet i Xerox (det het Rank Xerox den gangen) for drøyt 25 år siden. Jeg var ganske fersk som løper, men holdt tross alt 1.16-1.17 nivå på halvmaraton. Jeg hadde tidligere vært selger i kopibransjen noen år. Xerox var sponsor for det norske maratonlandslaget - og firmaets slogan i flere år var "Best i det lange løp". Når jeg så fikk mulighet til å søke salgsjobb i Xerox søkte jeg meg både til en bransje jeg kjente og et aktivt løpsmiljø som var i Xerox på den tiden.

Artikkelen i Finansavisen i dag er fin reklame for ultraløping - og profilering er jo viktig for en liten idrett som vår. Du kan lese hele saken her:
"Faksimile Finansavisen 19.11.09" 1,6MB
kun side 1 0,3MB
kun side 2 0,3MB

På sidelinja i dagens Vintermaraton

Det var lett å få Anders til å smile etter målgang...(foto: Bjørn Hytjanstorp).

Så sent som onsdag så jeg fram til helgens Vintermaraton på Jessheim... den siste tids trening i terreng og på mølla hadde vært bra for hælen. Torsdag var det klart for 1/3 maraton - test på asfalt. Det gikk greit i 5.10/km fart - og jeg mente en maratontid som i fjor (3.28) kunne være mulig. Men nei da, dagen etter var hælen vondere enn noengang, den hadde definitivt ikke likt asfaltløpinga !

Dermed ble det fotografering og heiing fra sidelinja en times tid - og ikke minst kunne jeg ta i mot Xerox-kollega Anders Trygg i mål til 4.plass på maraton på tiden 2.59.53! At anders har kapasitet til dette og enda bedre visst jeg - men det er 10 år siden han løp raskere på en maraton.

I dag var planen at han skulle løpe første halve i behagelig fart bak meg første runden, og uten å slite for mye krype under 3.30. Så kunne ikke jeg løpe, og Anders fant en fin rytme i mye større fart - rundet halv på 1.31, økte farten litt og endte altså under 3 timer. Ikke rart gutten var fornøyd, negativ splitt er ikke hans varemerke, uansett distanse.

Reportasjen min på kondis.no/romerike

Thorkildsen, Nymark og Engen

Andreas Thorkildsen, Trond Nymark og Olav Engen - hva har de til felles? En gullvinner i siste VM i friidrett, en sølvvinner fra samme mesterskap, og en hvafornoe.... gammel ultraløper!?

Sånn til vanlig er det nok vanskelig å finne likhetstrekk, men i siste nummer av bladet "Friidrett" var altså VM-medaljørene og gamle meg blant de som fikk mest spalteplass. Det var Kristin Roset i SportMedia som hadde brukt mye av artikkelen fra Birkebeinerløpets program (der jeg fikk et stort oppslag i forbindelse med første utgave av UltraBirken) - og nå altså 2 sider i bladet Friidrett.

Morsomt å bli profilert, og ikke minst morsomt at det skrives stadig mer om ultraløping i ulike medier. Senest i går og i dag har jeg vært i kontakt med Finansavisen (!!!) som skal lage en sak på ultraløping - så det er ikke bare sportspressen som er interessert i fenomenet med den sterkt økende interessen for tøffe utfordringer, og ønsket om å teste seg selv utover de vanligste grensene.

Ultrasporten blir nok aldri børsnotert, men hadde det skjedd ville det vært en trygg aksje å satse på nå... det går bare oppover !

Klikk på bildene for lesbar størrelse:

På lange løp utenfor bane

Da jeg flyttet fra Eidsvoll tilbake til Nes (Fenstad) for 3 år siden meldte jeg samtidig overgang til Ullensaker/Kisa IL. Jeg hadde vel tenkt at jeg skulle finne et treningsmiljø for Gammel'n der, og jeg hadde også lyst til å være en del av en klubb med høyt aktivitetsnivå.

På samme tid ble jeg mer og mer fascinert av ultraløping, og treninga ble mer og mer langturer - i sakte fart. Ganske annerledes enn den treninga de raske Ull/Kisa-veteranene holdt på med. Dermed ble det ikke noe trening på meg i Ull/Kisa-regi, og tidligere i år startet jeg opp Romerike Ultraløperklubb med tanke på likesinnede som ikke finner et passende miljø i sine tidligere klubber (om de overhodet var med i noen klubb).

En liten sak har jeg imidlertid fortsatt; ansvar for å lage noen sider til hvert nummer av "Løpebladet" (Ull/Kisa Friidretts medlemsblad) under temaet "På lange løp utenfor bane". Bladet kommer ikke ut så ofte, så det blir gjerne 6 sider hver gang med oppsummering fra ulike løp. Det aller meste har jeg skrevet om på kondis.no/romerike tidligere, så det blir mest å sammenstille derfra. En noe tidkrevende, men helt OK oppgave, nå også uten omtale av meg selv - siden jeg bare tar med løpere som konkurrerer for klubben.

Om to dager er det klart for Jessheim Vintermaraton, det betyr gjerne to sider til Løpebladet. Men... neste utgave av Løpebladet blir nok ikke før utpå vårparten en gang...
I dette løpet er jeg forresten eneste deltager som løp maraton første året som fortsatt stiller på den lengste distansen.

Valgte Olavrunden framfor Cupfinalen på TV

Jeg var på fest i natt - og sto opp senere enn sent. Det var 3 timer til det ble mørkt og valget var: Romsdal mot Sunnmøre på TV eller 2-timers løpetur i terrenget. Det ble en kort diskusjon i topplokket, naturopplevelsen vant fram - frykten for 2 kjedelige kveldtimer på mølla som alternativ trening overskygget enhver lyst til å se på fotball. Nåja, jeg kom hjem i tide til å se første ekstraomgang før turen i badstua og straffesparkkonkurransen etterpå.

Bildet: Vardehøgda - med festemerker etter den tidligere varden. 200 meter lenger nord ligger Valstadvarden hvor besøksbok og løypeskilting befinner seg.

Målsettinga i dag var å løpe Olavrunden i Fenstadterrenget uten å rote det til hverken med GPS eller feilløping. Det gikk faktisk bra, nattens utskeielser til tross. Det meste av snøen var smeltet siden forrige tur (fredag) - og selv om det var fryktelig vått var det greie løpsforhold. Skreiv meg inn i besøksboka på Valstadvarden etter 59.04 - og var i "mål" etter 1.51.01.

Det var søndag, og på dagens tur møtte jeg faktisk 6 jegere og 3 andre turgåere – det var imponerende i de dype skoger på våre kanter. Like bak meg i Olavrunden var forresten Øyvind ute og testet samme ruta, men det visste jeg ikke før jeg litt senere på dagen fikk melding fra’n på Facebook.

Med unntak for en liten snarvei (300 meter kortere) som Øyvind tok i starten løp vi nå helt identisk rute… han noen minutter raskere enn meg.

Hadde det ikke vært for den vonde høyrehælen ville jeg vært fornøyd med den siste treningsperioden; 138 km på 9 dager hvorav 80 km kupert og teknisk stiløping.

Fikk låne gel-innlegg av Ragnar etter halvmaratonløpet i går og brukte de i dag, er foreløpig usikker på effekten - men forsiktig optimist.

Farsdag etter bursdag
I går "feiret" jeg bursdag - i dag var det farsdag, blant annet med besøk av sønn og kommende svigerdatter. Etter et tog av Haloween-barn på døra forrige uke var jeg tom for yndlingssjokoladen min... men det ble solid oppfylling av lagrene i dag - som bildet nedenfor viser:

Halvmaraton med Tone på dagen min

Pyntet til bursdagsløp!

7.november 2009: Gammel'n er 59 år - det er på dagen ett år til Tone og jeg løper maraton i New York. Det markerte vi med å løpe en konkurranse sammen for 5.gang i år, denne gangen Lørenskog Halvmaraton (dvs i traktene der jeg sleit ut mine barnesko).

Tone har langt igjen til det vi kan definere som god løpsform, men vilje er ikke mangelvare - og det er en viktig egenskap når man skal løpe langt. Før vi startet med prosjektet "Tone til NYCM 2010" hadde min snart 35 år gamle datter en tidligere halvmaraton i bagasjen som hittil lengste løp - det var Halvmaraton i Oslo i 1990 som 16-åring da hun fullførte på 2.31.17. I år har hun på det lengste løpt over 40 km i konkurranse (Eidsvoll 6-timers) - og med gårsdagens halvmaraton på 2.53.07 er hun noenlunde i rute med tanke på å fullføre NYCM på under 6 timer (grensen for full service underveis). Tiden i dag var 6.44 raskere enn på Kongsvinger i august.

Vi hadde en trivelig tur sammen i dag - og takket være en solid tyvstart kom vi i mål uten å forsinke arrangementet... den siste timen hadde vi "selskap" med andre løpere som suste forbi - men ikke et vondt ord fra noen om farten, tvert i mot. Før de andre løperne kom i løypa var det nok noen folk langs veien som lurte litt på han gammel'n med slips og den grønnkledde ved siden av som jogget med startnummer - dønn alene.... var det et utdrikningslag på gang(?).

Her har Bjørn Hytjanstorp foreviget starten, vi startet tidlig og tok tiden selv.

50 meter er løpt og fortsatt like blide. takk til Bjørn som sørget for et fint minne fra dagen.

Her er Tone halvveis på andrerunden - i landlige omgivelser.

Så feiret vi Britt's 50-årsdag.
Senere på kvelden fikk jeg løst opp muskulaturen på dansegulvet i Britt's (nestennabo) 50-årslag. Jeg var til og med frekk nok til å være kveldens første på dansegulvet - med jubilanten. Det gjelder jo å passe på når man kan få litt gratis trim...
Nesbuene i Svoger's var et positivt bekjentskap...takk for musikk til trimmen utover kvelden og natta :-)

Mye snø og mye folk i høyden

Grindervangen, eller mer nøyaktig; restene av Grindervangen

Mye snø og mye folk i høyden.
Det første er ganske sant (mye snø), men at det var mye folk i høyden krever en forklaring: På dagens tur i Fenstadterrenget støtte jeg på en annen løper, Amund, lengst vekk hjemmefra like ved turens høyeste punkt. Vanligvis møter jeg ingen - altså mye folk!

Amund ble like overrasket som meg over å møte noen i skumringa, "jeg bruker ikke å treffe på folk her", sa'n.

I dag skulle jeg løpe det jeg i forrige blogginnlegg kalte Olavrunden, men det ble både Olavrunde og nogo attåt i dag. Etter passering Grindervangen var det tiltagende dypere snø og vanskelig å se hvor stien gikk (hadde gått).. så det ble en del småstopp for å speide etter kjente landemerker. Harespor var liksom ikke helt smart å følge....

Så møtte jeg altså Amund fra Vormsund, og plutselig hadde jeg fotspor å følge - og det gjorde jeg. Dermed ble det galt; han hadde kommet opp ei annen løype enn jeg skulle ned - og i et stikryss tok jeg feil og fikk en 1,5 kilometers omvei om Vika (50 ekstra høydemeter var bonus).

Den hvitprikkede traseen lengst i nord er altså der jeg ikke skulle løpt!

Jeg stoppet GPS-klokka mens jeg pratet litt med Amund - og husket ikke å slå den på før etter ca 10 minutter - en nøyaktig GPS-rute får dermed vente til neste forsøk. GPS'en viste 14,93 km i dag - men turen var ca 16,5 km. Drøye 2 timer på 16,5 km høres ikke imponerende ut - men jeg vil sammenligne dette med å løpe 23-24 kilometer på landeveien.

Selv om det er mye vann enkelte steder og mye snø andre steder er det virkelig befriende å løpe slike langturer i nesten ville terrenget. Sterk kupering gjør at det blir bra variasjon - og fravær av veiløping er balsam for bena. I dag fikk jeg også testet den nyinnkjøpte LedLenser H7 hodelykta på siste del av turen. Den lyste litt bedre enn min Silva L1, men ved løping i terrenget er det bare max styrke som gjelder. Skal bli spennende å se om den helt eller delvis lever opp til løftene om batterivarighet. Ønsket er at den i alle fall skal tåle en lang natt (12 timer) uten batteribytte.

Noen steder så jeg hvor stien var (pga vann som smeltet snøen)....

...andre steder så stien slik ut...

Olavrunden

KLIKK I KARTET - FOR STØRRE KART

I går skrev jeg om Øyvindrunden her på bloggen, og på bildet nedenfor har jeg tegnet inn avvik fra denne og Olavrunden - som er en av mange runder jeg har løpt i Fenstadmarka. Jeg ser ikke bort fra at jeg oftere vil velge Olavrunden som et hyppigere innslag - siden dette går i flott terreng og i store deler av året kan løpes uten å bli alt for blaut på bena.

Det blir forhåpentligvis en tur allerede i morgen... men da har jeg absolutt ingen forventninger om å komme meg tørrskodd gjennom løypa. Tidsmessig bør det bli ganske likt med Oyvindrunden.

Øyvindrunden

Vinter i Fenstadmarka.

Jeg har jo vært i kopibransjen i over 25 år, så ingen blir vel overrasket når jeg kopierte en treningsrunde jeg fikk tips om i går (den var dypere enn snøen i Fenstadmarka).

Sist lørdag la jeg ut en bloggsak om en tur i Fenstadterrenget, og da skjedde noe så sjelden som at en annen Fenstadsøkning var inne for å kommentere runden og tipse om en nesten tilsvarende runde. Han løp denne ruta i går og sendte link til Garmin Connect - så jeg valgte da å kopiere turen etter beste evne i dag. Mangløet toner på hjemmeprinteren og måtte løpe på husken).

Om jeg kjenner Øyvind? Nei!
Foreldrene hans bor 98 meter unna huset mitt her på Kampåfeltet, mens gutten sjøl har flyttet til Oslo. Jeg får se om jeg ser den røde saab'en en gang og hilse på sjåføren. Det er jo ikke så mange slike langløpere her - og de eneste sporene jeg så i snøen i dag var Øyvinds spor fra hans tur i går.

Lørdag var det tørt for årstiden og snøfritt i marka. Nå har det kommet en god del snø i høyden - og det som ikke har lagt seg som snø har ført til vanndammer og overflømte bekker over alt. Stiene fungerte også mange steder som bekkeløp - men i motsetning til Øyvind som frøs på bena i går brukte jeg våtsokker (seal skin). Disse nyinnkjøpte selskinnssokkene er hverken bedre eller verre enn neoprensokkene jeg har hatt i mange år.

Nå er jo jeg dobbelt så gammel som Øyvind, men siden jeg visste hvor lang tid han brukte i går måtte jeg jo prøve å matche den tiden. Det gikk sakte sa Øyvind - og det tyder på at gutten er i bra form. Selv om jeg gikk i motbakkene holdt jeg helt OK fart ellers - og brukte omtrent samme tid. Han var 2 min raskere i motbakkene første 3 km - jeg litt raskere resten av turen.

Jeg hadde ikke sett godt nok på kartet (ganske grovt på Google) - og løp sti i stedet for vei i starten, og valgte også en litt annen rute helt på slutten - men samlet avvik i distanse er omtrent 0. Runden til Øyvind fulgte en del hogsveier der jeg ellers velger smale stier - så på neste tur skal jeg ta min idealvariant av turen og legge ut på Garmin Connect.

Takk for turen Øyvind - fotsporene dine i snøen gjorde at vi på en måte var sammen på turen :-)

Her er ruta mi (klikk for større bilde)....

...og her er ruta til Øyvind.

Høydeprofilen er som vanlig litt hakkete - men det er uansett over 500 høydemeter på turen som i sin helhet gikk på mykt (til dels svært mykt) underlag. Høydegropa etter ca 12 km skyldes at GPS'en flippa ut litt da jeg gikk på snørra.