fredag 22. mars 2013

Tesiåsen x5 innledet påsken

Gjesteboka ligger i kassa med utsikt mot Romeriksåsen.
Jeg skrev meg inn - og har nå 9 runder over toppen denne uka.
 
Sist mandag hadde jeg et tilfeldig og hyggelig gjensyn med Tesiåsen på Vormsund. Onsdag og i dag var jeg tilbake - men nå var det snakk om planlagte besøk. Èn runde i lysløypa mandag, ble tre runder onsdag og fem runder i dag. Selve runden er er 3,03 km med 60 høydemeter i begynnelsen av hver runde - og det er overraskende fint å løpe i skiløypa utenom klassisksporet (ingen har gått på ski der siste uka).

Det er herlig å komme i terrenget igjen, og dermed få opp løpsvolumet igjen etter en vinter med veldig lite løping, 15-16 km snitt/uke siden november!! På de tre turene i Tesiåsen denne uka har jeg samlet 42 kilometer - og det er halvveis til der jeg helst vil være i tillegg til like mye "S-trening" (ski,sykkel, styrke,svømming...) Ligger stabilt på 10 timer+ i uka nå.

Det er vinterlig og fullt mulig å gå på ski..
men ikke like bra over alt, så jeg velger skoa i Tesiåsen nå.

Framgang viktere enn faktisk fart
Når man har gått skadet så lenge er fokuset på helt andre ting enn tidligere meritter. Hvor fort man har løpt før, eller hvor fort man egentlig er i form til å løpe nå blir underordnet. Det gjelder å nullstille seg og sette seg nye mål; for meg innebærer det å øke den ukentlige løpsmengden samtidig som farten økes i den grad magesmertene tillater det.

I dag la jeg på to runder (6 km) i forhold til onsdagens tur (18 vs 12 km), snittfarten var 15 sek raskere pr km og sisterunden var betydelig raskere enn forrige gang. Fin forbedring og jeg var mindre sliten. At hver runde skal gå raskere enn den forrige er en selvfølge... ny rundepers fra sisterunden i dag er 20:17, men uten på noen måte å løpe opp mot maks - slik at jeg skal forbedre dette på hver trening i lang tid framover - ikke minst på sommerføre.

Med kuldegrader både natt og dag er det minimal snøsmelting.
Noen få flekker der sola tar best gir likevel håp om vår...

2 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Hihi, ja nå når jeg klarer å løpe sånn ... 1 hél kilometer, uten å få vondt i foten, da er jeg kjempefornøyd, jeg! ;)

Gammel'n sa...

Slik er det dessverre å drive idrett... skader hører med - og da gjelder det mer enn noen gang å høre på gode råd og det betyr ofte saktere opptrening enn løpedelen av hjernen vil.

Håper benet ditt snart blir bra og at du får løps så mye du vil. For meg er jo symfysitten (bekkenområdet) problemet... jeg vil så gjerne løpe myyyyye mer enn det jeg gjør.