fredag 29. november 2013

Da er jeg klar for Bislett 24-timers og litt til


Jeg har aldri løpt Bislett 24-timers, har egentlig aldri hatt lyst til det, og jeg skal ikke løpe i år heller. Desto hyggeligere er det å kunne hjelpe både arrangør og kondis.no - det har faktisk blitt en tradisjon.

Jeg gleder meg derimot til et drøyt døgn på innendørsbanen på Bislett, sammen med haugevis av gode løpevenner - og andre som jeg sikkert blir kjent med.

Arrangøroppgaven består innledningsvis i å ta i mot alle løperne og dele ut startnummer - en helt spesielt hyggelig jobb. Resten av døgnet er jeg disponibel der det trengs. All ledig tid ellers går med til løpende oppdatering på kondis.no og support for speaker.

Jeg må opp om 5 timer (gulp)... på tide å avslutte her og pakke ferdig. Det eneste jeg gruer meg til er søndagen etter hjemkomst..... da er jeg megatrøtt fram til midnatt og sengetid (vil inn i normal rytme med det samme).

Kondisoppfølgingen er allerede godt i gang:
starten_J2R0232_640_cropped_410x411

10 km på snødekt asfalt
Etter onsdagens fine 20-kilometers økt i terrenget ved Sessvollmoen var det litt nedtur bare å rekke 10 kilometer på asfalt i kveld. Det var 1 cm snø, årets første, og ganske utrolig hvor mye mer behagelig det var enn med helt bar asfalt. Nå følger en helg med i beste fall litt spinning på søndag kveld, men etter helgen venter antagelig nok en snøfri uke som avsluttes med en 50 kilometers treningstur på Sessvollmoen (håper jeg).

onsdag 27. november 2013

Løypa til "Romerike200" er klar (50+100+200km)


 
Se kartet som pdf i større utgave: HER

Sist helg skrev jeg om "jakten på Romerike200-løypa"
http://krampegammeln.blogspot.no/2013/11/pa-jakt-etter-romerike200-lypa.html

Nå er løypa klar!
To nye runder i Sessvollmoen-terrenget mandag endte med det som kanskje skulle bli den endelige 10-kilometers-runden til Romerike200 som arrangeres 31.mai 2014. I dag skulle løypa kontrollmåles med GPS - ei klokke som vanligvis har 1% avvik fra Kondis' kontrollmålinger.

Første runden gikk i 5:50/km-fart i det lettløpte terrenget. Et titalls kneiker er det, men tross alt ei veldig lett terrengløype - nesten på nivå med Furumomila. Jeg fikk 10,17 km... men hadde et par små ekstrasvinger.

Andre runden gikk i 5:47/km-fart... og selv om jeg sleit litt i "Helgebakken" og "Bjørnkneika" var det aldri snakk om gangfart. Nå målte jeg 9,97 km... men da hadde jeg barbert svinger med løping i lyng og gress - veivalg som ikke oppleves som normalt. Den faktiske løpsdistansen er nok veldig nær 10,0 km, og uansett nøyaktig nok til at siste finpuss kan skje når løypa skal merkes i mai neste år.

Varmebølge
Jeg reiste hjemmefra i +1C.... men plutselig var det +10C. Litt merkelig å løpe i skogen i nesten sommertemperatur og med is på alle putter og frost ellers i bakken.

Typisk Sessvollmoenterreng

Helgebakken og  Bjørnkneika?
Tanken er å sette navn på flere partier underveis i runden. Det blir nok en del militære navn, men også navn dedikert løpervenner som Helge Reinholt og Bjørn Hytjanstorp. Helge "ønsker" seg noen skikkelige melkesyrebakker underveis... og får da den hardeste kneika oppkalt etter seg - som nok ikke lever helt opp til Treungenkarens forventninger. Med Bjørn er det motsatt, han synes gjerne at alle bakker er en uting, og vil helst ha ei paddeflat løype. Da passet det bra å navnsette en annen kneik til ære for Bjørn... et sted der løypa like gjerne kunne gått helt flatt uten å ta med den nevnte bakken.

Fornøyd med løypa
Det som er av kupering mener jeg bare skaper et minimum av variasjon. Underlaget er over alt lettløpt slik at man kan løpe med "alle typer sko" - men også her varierer det mellom brede og smale stier, noe lyngunderlag og noen militærveier (leirgropveier) i tillegg til ca 400 meter på grusvei. Jeg er i det hele tatt godt fornøyd med løypa - og det er morsomt med ei terrengløype som er så lett at selv gamle meg løper greit under 6 min/km på en 20 kilometers treningstur.


Jeg gleder meg til å vise fram løypa. Jeg har invitert RU'ere og Facebookvenner til å løpe 1-2-3-4-5 runder med meg 7.desember.

Joda, det er masse flybevegelser over oss i løypa...

søndag 24. november 2013

På jakt etter "Romerike200"-løypa

Nordre del av terrenget der "Romerike200" skal løpes

Lørdagens 2-timers langtur løp jeg fra Sessvollmoen i 6 minusgrader, dit legger jeg også tre planlagte langturer neste uke. Det går i løping på kryss og tvers for å finne det beste løypevalget for "Romerike200".

Jeg løper med orienteringskart og markerer alle stier/kjerreveger som kan egne seg til trasé. Hele terrenget er ekstremt stirikt, så alternativene er mange - og jeg trenger et par turer til for å ha alle aktuelle stier markert. Deretter skal det hele settes sammen til en velfungerende og fin runde på nøyaktig 10 kilometer. Det er kjempefin trening å løpe slik; tiden går fort, man blir enda bedre kjent i terrenget og farten holdes nede på moderat langturfart.

I løpet av neste uke regner jeg med å ha løypa til "Romerike200" klar. En nøyaktig 10 km lang terrengløype som deltakere skal løpe 5, 10 eller 20 ganger i slutten av mai neste år. Det blir en lettløpt løype med kanskje 60-70 høydemeter pr runde.... mest sti, litt kjerreveg og ørlite grusveg. Dette er et herlig løpsterreng for den som liker skogsstier og ikke nødvendigvis ha masse høydemeter.


Videosnutten viser de siste 500 meterne av løypa slik jeg ønsker å avslutte runden.... (unntatt partiet ved hallen som blir annerledes).

Fire treningsinvitasjoner
Lørdag 7.desember har jeg invitert venner i Romerike Ultraløperklubb og andre interesserte til en første treningstur 1-2-3-4-5 runder i R200-løypa. Også søndag 15.desember, lørdag 21.desember og tirsdag 31.desember har jeg invitert til tur - fra Sessvollmoen om det ikke er for mye snø, antagelig i Nes ellers.

Arctic 50 miles on Ice i Arvika
Langturene fra Sessvollmoen passer fint inn i treninga fram mot neste konkurranse som ser ut til å bli "Arctic 50 miles on Ice i Arvika" 25.januar - som min venn Remy arrangerer. Der blir det 0 høydemeter dersom isen på Glafsfjorden er sterk nok og vi får løpt den planlagte runden på isen. Også neste konkurranse, Thy Trail Marathon i Danmark 22.februar er lite kupert... slik at treninga på lettløpte Sessvollmoen er høyst relevant for det som venter meg på nyåret.

Vinteren nærmer seg, men det er fortsatt snøfritt her på Vormsund og ellers på Romerike. Rim på trærne ga likevel vinterstemning sett fra leiligheten i dag morges.

Støøøøl, herlig!

Jeg elsker å bli støl!

Det betyr at jeg har utfordret skrotten - skrotten som prøver å skremme meg fra å gjøre det samme en gang til, men jeg vender det døve øret til.

Det fine med stølhet er at den forteller deg at du alt for lenge har sluntret unna med noe.... og at du endelig har foretatt deg noe for å rette på det.

I går var jeg støl, i dag er jeg enda stølere. Da jeg fredag kveld tok opp igjen styrketreningsprogrammet mitt (fitnessball core mage/rygg + div.styrke) var det over 10 måneder siden forrige styrketrening. Ikke så rart jeg ble støl både her og der i går. I dag var det ny runde med styrketrening, og jeg aner allerede nå at det blir en støl dag i morgen også.... herlig!

Jeg har savnet treningsrommet etter at jeg flyttet hit til Vormsund Brygge, men så fungerte det likevel fint å trene de samme styrkeøvelsene i gangen her hjemme.... litt rigging, men det går greit. Bare tull at det har drøyd så lenge, men fokuset har vært mest rettet mot å komme skikkelig i gang med løpinga igjen.

Allerede om en uke har nok stølheten tapt for viljen min til å komme i gang med nødvendig styrketrening igjen. Jeg vet at jo eldre vi blir, jo viktigere er styrketreningen - og likevel er det nettopp da vi gamlinger slurver mest. Det virker så mye riktigere å løpe 10 kilometer enn å bruke like mye tid på styrketrening. Jeg er jo løper!  Likevel vet vi innerst inne at riktig styrketrening vil bidra til å gjøre oss til bedre løpere, men det er like vanskelig å ta inn over seg som årsaken til at vi drar på noen kilo for mye (sjokolade og kaker er jo sågodt!!).

Jeg savner treningsrommet.... men i stedet har jeg fått super utsikt over Vorma, dette bildet er tatt fra terrassen fredag kveld.

mandag 18. november 2013

Withdrawn during race

8 km ut i løpet har jeg tatt igjen en gruppe løpere som henger seg på.... (foto: Bjørn Hytjanstorp).
 
DNF er alltid en nedtur - jeg var én av 25 som opplevde det på Jessheim Vintermaraton, en av de 15% av løperne som ikke kom til mål.  Det vil si: I resultatlista til ToppTid sto det ikke "DNF" eller "Did not finish" - det sto "Withdrawn during race", og det høres ikke like ille ut, eller?

Bak dette megetsigende uttrykket skuler det seg mange grunner til at det ikke kom en tid bak navnet. Noen er/blir skadet, noen er forkjølet eller sliter med annen sykdom, noen er rett og slett for dårlig trent, noen har litt svak psyke eller lav smerteterskel og noen gidder bare ikke mer. Det fine med DNF eller WDR er at det skjuler både gode og dårlige unnskyldninger - og ingen ser den egentlige årsaken til at vi har noen bokstaver i stedet for en tid bak resultatet vårt.

Jeg kastet jakka og jogget videre ut på andre runden.... de to minuttene jeg tapte løp jeg inn på de neste 5 kilometerne... så farten var jevn 5:28/km (foto: Marianne Røhme).

Hvorfor jeg fikk "Withdrawn during race"?
Jeg merket midtveis på andre runden - i de slakke motbakkene ved 15-16 km - at jeg nok ikke var restituert etter den kraftige forkjølelsen jeg slet med inntil forrige helg. Det kjentes ikke bra ut i brystet selv om farten var lav og bena tross alt OK. Farten var helt jevn, 5:28/km på den halvmaratonen jeg løp - men jeg ville uansett fått slite med stive ben etter hvert med så dårlig grunnlag jeg har akkurat nå. Altså var forkjølelsen "årsaken" og "unnskyldningen", mens manglende lyst til å slite var en medvirkende grunn til at jeg sto av (men det sier jeg ikke til noen).

Da var årets siste konkurranse i boks...
Nå må jeg jobbe en hel del med både fysikken og en del skavanker slik at jeg kanskje får en brukbar ultraløpsesong neste år. På kort sikt er smertene i venstre vrist det mest akutte, høyre hæl må kanskje trykkbølgebehandles, jeg er blitt for feit og jeg må komme i gang med styrketrening igjen. Denne uken var det en litt yngre venn som proklamerte at han ga seg med løpinga.... og selvsagt streifer den tanken meg også med jevne mellomrom.

Neida, legger ikke inn årene...
Men nei... jeg er ikke klar til å legge inn årene - verken som løper eller idrettsleder. De to tingene henger nøye sammen.... den dagen jeg slutter å løpe er det også kort tid før idrettsengasjementet dør ut - da vil andre hobbyer overta. Jeg håper det er mange år til det skjer.

Løpslista for 2014 begynner å ta form:
22.02. Thy Trail Marathon DK 42km
26.04. Hoka Highland Fling UK 85 km
31.05. Romerike200 N 50 km
14.06. UltraBirken N 61 km
23.08. Ultravasan S 90 km
27.09. Molsruten DK 81 km

Alle løpene går i terreng/fjell... og i tillegg til løpene ovenfor som jeg er påmeldt til blir det forhåpenentligvis 10-15 konkurranser til. De helt lange ultraløpene tror jeg ikke jeg våger meg på i 2014, men jeg utelukker ikke forsøk i 2015 hvis jeg blir helt skadefri.

lørdag 16. november 2013

Startnummer 1 i (NM) Jessheim Vintermaraton



Startnummer 1 i NM maraton høres ut som startnummeret til en eliteløper, men det er bare gamle meg som var først ute med påmeldinga både i fjor og i år - og for andre gang på rad løper med startnummer 1.

Først og fremt bruker jeg energien på Romerike Ultraløperklubb, men som medlem i Ull/Kisa IL er jeg også litt involvert i Jessheim Vintermaraton. Jeg har tilrettelagt den nye løypa og er involvert i påmeldingsløsningen og kontakt med tidtagerleverandøren. Men mest av alt er jeg en deltagende mosjonist - den siste av de som ennå holder ut av førsteårsdeltagerne.

Løypa er 4 runder på en kvart maraton (10 549 meter)... etter siste omlegging synes jeg det er blitt en veldig fin runde. Ikke paddeflat, men likevel lettløpt.

Vintermaraton er asfaltunntaket
Egentlig er jeg ferdig med maratonløping på asfalt, men jeg har et spesielt forhold til Vintermaraton der jeg var en av få deltagere i det første løpet i 1984 (maratondebuten min). Senere har jeg vært med i om lag halvparten av løpene, de fleste på halvmaraton. Persene i løypa er ikke bedre enn 3:04:50 (1991) og 1:21:55 (1994)... men jeg løp ikke her på 1980-tallet da jeg var i best form.

På sparket...
Årets maraton tar jeg fullstendig på sparket. Riktignok kom jeg bra i gang gjennom sommeren og høsten - og så konturene av en skadefri periode for første gang på fire år... men så vrikket jeg foten på en 5-timerstur i Romeriksåsen, og en Barcelonatur litt etterpå ble fulgt opp av en langvarig forkjølelse. Sist søndag kom jeg meg likevel gjennom en 3-timers tur i skogen.... men vrikkefoten ble vond igjen, så denne uka har jeg bare tre korte spinningøkter og 50 minutter løping på samvittigheten.

Hvor lenge kan man hvile seg i form?
Spørsmålet er da: Når går hvile/oppladning over til å bli manglende grunnlag? Hvor lenge kan man hvile seg i form? Formen var "bra" - bedre enn på fire år. Men der er 26 dager siden, 21.oktober! Jeg vil gjette at formen er merkbart dårligere, men at kondisjonsgrunnlaget er noenlunde intakt.

Mangler alibi for å løpe sakte
Mine tre forrige maratonløp har vært som fartsholder; to ganger i Oslo og i fjor på Jessheim. Da har jeg hatt "legal" grunn for å løpe saktere enn hva jeg strengt talt kunne klart. I morgen har jeg ikke et slikt alibi... og jeg vil med stor sikkerhet se 4-tallet på en ordinær lettløpt maraton for første gang. 3:34 på Jessheim 2005 er dårligste til nå. Jeg starter vel i ca 5:40/km-fart, så får jeg se etter hvert om det er realistisk å smyge 4-timer'n. En fin treningstur bør det uansett bli - og jeg gleder meg til å løpe med 26 andre fra klubben.

søndag 10. november 2013

Farvel forkjølelse - med gode venner på langtur i Fet-terreng.

Øystein, Magne, Jard, Anne Britt, Leila, Per-Einar, Tom, Marit,Leif, Laila, Monica, Odd Vidar og (foran) Ingunn Merete med hunden.
 
Forkjølelsen hadde ikke helt sluppet taket, vrikkefoten var fortsatt vond, ryggen hadde slått seg vrang dagen før. Av flere sammenfallende årsaker hadde jeg ikke trent på 20 dager, jeg var også sikker på at jeg ikke fikk løpt i dag - men siden jeg hadde invitert til langtur i Fet-terreng måtte jeg i alle fall reise ned for å ta bilde av de som skulle løpe. Jeg hadde avtalt med Marit at hun fikk ta ansvar for veivalgene, siden jeg i beste fall fikk hengt med en liten stund.

Så ble det likevel en flott 3-timers treningstur med 13 herlige løpevenner.

Denne gangen hadde ni løpere fra klubben og fem andre respondert på Facebookinvitasjonen jeg la ut for en tid tilbake. En uhøytidelig avtaleform der egentlig bare arrangøren binder seg opp. At kjente løpevenner dukker opp er jo ikke så overraskende, men her kom også Odd Vidar som jeg trente mye sammen med for 10-15 år siden og Laila (som jeg tidligere bare har truffet i nevø Sverres bryllup i forfjor). Det er fantastisk fint å mikse løpere fra ulike miljøer på denne måten.

Vi hadde noen småstopp for å samle troppene... men alt i alt var vi i bevegelse 2:42 i følge GPS-klokka mi.

Vi er midt i november, men med sol og 3-4 varmegrader var det en fin høstdag og glimrende løpsforhold selv om det selvsagt var vått mange steder i terrenget. Etter de første 5 minuttene hadde jeg åndenød... etter 10 minutter var det enda verre, men heldigvis ble kjerreveg byttet ut med stiløping og lavere fart - og etter en stund på sti i veldig moderat fart var alt bra med gammeln igjen. Vrikkefoten plaget meg ikke - forkjølelsen var nok borte, bare tørrhosten var tilbake, og ryggen oppførte seg normalt. Jeg var derimot ikke trygg på at jeg ville holde hele første 2-timersrunden.

Magne i sørenden av Breidsjøen... terrenget besto av småkupert åpen furuskog og mange idylliske vann.

I flott terreng, pludrende med gode venner og behagelig fart gikk tiden fort. På slutten av runden fikk jeg "flertall" for et ønske om å løpe rundt Abbortjern og over Vanakleiva... dermed ble hele turen 3 timer inkl 15-20 min stopp, og ingen la ut på en runde nummer to. Wow så fornøyd - og overrasket - jeg var over at kroppen hadde fungert OK. Wow så gøy det hadde vært å løpe med så mange venner.

19 terrengkilometer og 283 høydemeter

Det kommer til å bli mange flere treningsinvitasjoner framover! ...men først noen flere bilder fra dagens tur:

Lang rekke på smal sti... halve turen gikk på smale morsomme stier - ikke like tørt alle steder, men helt fint løpbart.

Idyllisk ved Breidsjøen.
 
Noen hundre meter i myra kom kanskje som en overraskelse på noen.... det beste er bare å gasse på, så synken man ikke så dypt...

Per-Einar ved Abbortjern.

Gammeln sjøl på Vanakleiva... et flott utsiktspunkt like ved Fet's høyeste punkt.

Vi hadde mistet to løpere som ikke var forberedt på det siste løypekrumspringet... men vi var fortsatt 12 løpere over Vanakleiva.

Til venstre!! Ikke alle så ut til å stole på meg... etter er par litt sære passasjer noe tidligere.