torsdag 29. november 2012

Xycling Challenge var artig!

Trening i sal på treningssenter... det er visst noe jentene driver med?  Litt smugtitting inn på noen av fellestimene på Elixia har være flotte syn for øyet, men her passet ikke en gammel gubbe inn i landskapet. I første omgang valgte jeg meg derfor en sykkeltime - for der må vel gutta være i flertall.



Dermed ble det 90 minutter med "Xycling Challenge" i kveld, med Berit som instruktør og 30 karer og to jenter i sadlene. Det var en fin og artig intervalløkt med 7, 8, 9, 9, 8, 7 min tempo + 10x40/20. Jeg koste meg skikkelig selv om musikken fikk tenna til å skrangle mens jeg gispa etter luft og tørka svette med et badehåndkle! Vi kan jo velge belastningen selv, men jeg feiga ikke ut på noen måte, selv om jeg også hadde halvannen time spinning inkludert 6x4 min tempo hjemme i går.

Til neste uke skal jeg prøve "YT MAX - til skisesongen!"... der skal det visstnok også være karer til stede... hvis ikke feiger jeg vel ut og snur i døra.

En annen merksnodighet (?) med Elixia ( i alle fall på Jessheim) er at det er så varmt i salen og der tredemøllene står. Når jeg ser på intensiteten til en del av de som er der - på mølle, på sykler, stepmaskiner osv... forstår jeg jo at det trengs litt fyring for å holde dem varme. Men jeg ville heller foretrukket en temperatur som passet oss som trente litt hardt - så får de andre kle seg litt bedre!

Langtur først - så Bislettjobbing:
I morra blir det en lang løpetur i terrenget - snødekt terreng, før jeg i helgen legger ned 35-40 timer på å hjelpe til med Bislett 24-timers. På Bislett skal jeg hjelpe til på mat-/drikkeservice i tillegg til at jeg skal holde kondis.no leserne oppdatert: KONDIS FØLGER BISLETT 24-TIMERS

2013 utfordringer:
Nå er også de fleste av neste års utfordringer plottet inn, og jeg er påmeldt alle sammen unntatt SRV som ikke har åpnet påmeldinga ennå:

13.apr  TEC100 161 km veg-/terreng
26.mai  Vestfold Ultra Challenge 52 km terreng
08.jun  UltraBirken 58 km fjell
15.jun  Marka24 Parløp med Gunnar Fæhn
24.aug  Styrkeprøven Rett Vest 50 km fjell
07.sep  Telemarks Tøffaste 82 km fjelløp
28.sep  Nordmarka Ultra Challenge 82 km terreng

mandag 26. november 2012

Uten mål - ingen mening... med trening (?)

Løping er morsomst sammen med andre... som her i Jessheim Vintermaraton der jeg løper mellom de to siste innmeldte i Romerike Ultraløperklubb; Leif Abrahamsen og Tom Larsen.
 
TOMROM:

Etter Jessheim Vintermaraton har jeg ingen konkurranser på kalenderen før Täby Extreme Challenge 13.-14.april. Det er nesten 5 måneder dit... og plutselig gikk lufta litt ut av treningsmotivasjonen. Jeg er ikke seriøs nok til å trene effektivt så lenge mot ett bestemt mål... spesielt nå som jeg går halvskadet og må begrense det jeg liker best, løpe!

På sommeren er det å komme ut i naturen på joggeturer motivasjon god nok, det samme med skiturer når det er flott vinter. Betydelig verre er det å finne "meningen med treningen" på svarte høsten når det er mørkt, bløtt, halvkaldt og en evighet til neste gang man skal "prestere". Det er sikkert ikke bare jeg som har det slik... og løsningen er selvsagt enkel: Her må jeg finne noen delmål på veien mot TEC100miles i april.

Uka som har gått ble en sånn "uten-mål-og-mening-uke", innledet med fire travle jobbdager uten trening, deretter en spinning-/styrkeøkt fredag før jeg løp halvannen time på kuperte grusveger lørdag og halvannen time spinning søndag. Mage-/lyskeplagene var mildt sagt merkbare etter Vintermaraton, så noen hviledager i begynnelsen av uka var greit nok. Det som derimot holdt på å drepe motivasjonen var at jeg etter fredagens løpetur hadde vondere i bekkenområdet enn på mange måneder... et kraftig varsel om at jeg fortsatt må legge treninga til terreng.

FOKUS:

I går var det full opprydding i hodet.... jeg likte ikke at jeg ikke hadde noen plan og mål for treninga framover - og gjennomgikk en liten hodescanning for å finne ut hva jeg ville fokusere på framover. Det endte med at jeg i alle fall ville rette all fokus inn mot løpinga... ikke surre videre med tanken på sykkelritt og skirenn. For 3 år siden kjøpte jeg ny racersykkel for å satse på Norseman... sykkelen er nå solgt.

I fjor kjøpte jeg ny terrengsykkel (bildet) for å satse på CykelVasa'n.... jeg meldte meg av rittet, men jeg trengte uansett ny sykkel til alternativ trening. Jeg kjøpte også nye konkurranseski i fjor - mest med tanke på Vasaloppet... men i går solgte jeg startplassen til 2013-Vasa'n. Skiene vil selvsagt også gjøre nytte på hundrevis av treningsmil på ski... men jeg kunne nok klart meg med de to gamle parene mine.

Selv om et og annet sykkelritt og skirenn kunne vært OK som supplement, lager det kaos i hodet mitt... jeg får ikke tid og treningskabal til å gå opp - og får ikke bestemt meg for hvor mye av treninga jeg skal legge til ikke-løping. Sykling og skigåing som treningssupplement er nesten en selvfølge, men det er noe helt annet enn å forberede seg til konkurranser i disse disiplinene.

DELMÅL:

Første skritt i oppryddinga i hodet var altså å akseptere at sykling og skigåing var treningsformer og ikke konkurransemål... og trykket lettet umiddelbart (og Vasaloppet 2013 går da uten meg). Men, dette økte tomrommet mellom nåtid og neste konkurransemål, altså TEC100.

Deretter var det å sette navn på et og ennet delmål... og det er konkret og udefinert på samme tid - og gjelder for hele vinteren: Hver uke løpe en langtur på 3 timer+ i terreng så lenge det er løpbart i skauen og helst aldri alene. Drømmen er at flest mulig av turene skal være av 4-5 timers varighet, så da må jeg nok fri til medlemmene i Romerike Ultraløperklubb. Bytte til skiturer av samme varighet når det ikke er løpbart i skauen.... men det kan også bli aktuelt å reise til f.eks. Østfold for å løpe langturer i terrenget på vinteren.

Da er det bare å søke etter et "offer" til en lang rooolig langtur i terrenget lørdag 8.desember... forøvrig idéell oppladning til julebord samme kveld. Bare si fra!

JOAKIM:
Denne uken hadde også et veldig trist innslag, med begravelsen til 29 år gamle Joakim. Så sent som 27.oktober hilste jeg på han - og tok bilde som ble lagt ut på kondis.no - da han løp inn til 9.plass i Lørenskog halvmaraton. Bildet er kanskje det siste som er tatt av Joakim. Noen dager senere er han borte.

Joakim var en de aller første jeg skrev om på kondis.no etter at jeg ble Romeriksredaktør høsten 2004, det var da han 21 år og 84 dager gammel løp Jessheim Vintermaraton og ble tidenes yngste som løp "5 på norsk" samme sesong. Denne prestasjonen ble nevnt av Joakims far under minnesamværet som en av premiene han var mest stolt av.

Men, de flotteste minnene har jeg av Joakim fra de årene han var en del av det flotte ungdomsmiljøet i Raumar O-lag - og jeg selv organiserte bl..a stafetter for klubben og var på mange turer med disse ungdommene. Det var ganske uvirkelig å ta farvel med han i en fullsatt Gjerdrum kirke tirsdag, men det var fint å være tilstede både i kirken og på minnesamværet etterpå. 

mandag 19. november 2012

Programmert til 5 timer på Jessheim Vintermaraton


Jessheim Vintermaraton 2012 er historie.  Løypa på landet rundt om Algarheim, Nordkisa og Hauerseter er byttet ut med en bynær løype i Jessheim… som jo fikk sin bystatus tidligere i år. Dermed er også løypa som ble benyttet i løpets  første 28 år historie.  
At jeg selv er svært ansvarlig for den nye løypa er en del av min historie. At jeg også løp helmaraton i det aller første Jessheim Vintermaraton er en annen del av av min historie. Kombinasjonen av disse to tingene gjorde at jeg veldig gjerne ville løpe også første løpet i ny løype – og slik ble det til at jeg, som har sluttet med lange asfaltløp, likevel stilte til start på Jessheim – og da selvsagt på helmaraton.

Begge mine forrige maratonløp, i 2008 og 2009, var som fartsholder (ballongmann) i Oslo Maraton… og det var trikset mitt for å holde farten nede denne gangen også. Få meg en hyggelig treningstur og kanskje også hjelpe noen andre løpere med å nå et eller annet mål – samtidig som jeg ikke stresset bekken- lyske- og hælplagene  mine alt for mye.
Like før starten på halvmaraton
 

5-timersgruppa mens vi enda var fire mann. Leif med nr 54 fløy fra oss halvveis ut i andre runde (foto: Bjørn Hytjanstorp)
 
Jeg er vel den minst objektive av alle de nesten 300 deltagere på en av maratondistansene, men likevel;  jeg mener den nye løypa holdt mål og med noen små justeringer kan bli en popuær løype i framtiden. Varierte omgivelser, nesten bilfritt bortsett fra noen vegkryssinger det det var løypevakter, nok kupering til at det ikke ble for monotont. Alt i alt ei lettløpt løype som vi maratonløperne skulle løpe fire ganger.  Arrangementet har også hevet seg fra tidligere, men enda bedre service langs løypa og i målområdet. 

5,5 kilometer unnagjort og første matstasjon i sikte.
 
Servicen var på topp - og humøret til mannskapet om muig enda bedre. Det var en fornøyelse å komme til denne gjengen midtveis på hver runde.

Helst skulle jeg vel løpt med 4-timersballong…. da hadde jeg fått med meg mange flere, men på den annen side øker kanskje behovet for løpeselskap med økende tidsbruk. Jeg hadde med meg 5 løpere fra start, men Signy hadde ikke dagen og ble etter mens Tor Idar fikk ikke så problem med prolapsen som han trodde og stakk snart fra oss. Da var vi fire karer igjen som holdt følge til også Leif brant inne med så mye energi  at han løp fra oss med 25 minutter på de siste 17-18 kilometerne.

Gutta inn for første runding... stille på stadion - det er enda nesten en time til halvmaraton starter.

Bjørn Hytjanstorp tok mange av bildene jeg har lagt ut på kondis.no... her var han plutselig i veikanten med både filmopptager og fotoapparat.
 
Bymaraton, men fortsatt landlig i utkant av byen. Om 10 år er det nok boligblokker på jordet til høyre.
 
Når Leif hadde løpt fra oss var vi da tre igjen: Steinar som løp sin 4.maraton – men som ikke hadde løpt over en time sammenhengende på mange måneder. Så var det den nye helten min Tom, som for få år siden var ekstremt overvektig, og nå for første gang i sitt liv skulle løpe mer enn 22 km sammenhengende. Og til slutt meg da… som hadde  en kjempehyggelig tur med nye løpevenner, i herlig høstvær og i planlagt fart fra start til mål. Vi gikk noen skritt i enkelte bakker, mest for å få litt variasjon, for øvrig gikk det i jevn joggefart.

Heiagjeng med både plakat og heiarop... supert!
 
Steinar runder for siste gang... en runde igjen bare nå.
 
Ut på sisterunden overvåkes vi av Tom's sjåfor og supporter.
 
3 km til mål... fotoapparatet er lånt bort til løypevakt Ole skolt.
 
Planen var 7:00 min pr km (4:55)… det ble 6:58 min pr km (4:54)… og det ga ny pers til Steinar, en flott debut for helten Tom, og en fin treningstur for meg. Det interessante er at jeg blir like stiv i legger og lår av å løpe i «underfart» som i normal konkurransefart… siden flyten blir borte. I beste fall hadde jeg kanskje kunnet matchet min tidligere «bunnpers» på en flat maraton (3:40 fra Oslo 2008)… men det hadde garantert ikke gitt samme hyggelige opplevelse som 5-timersturen ble.

Tusen takk for en kjempehyggelig tur Tom og Steinar! (foto: Bodil Svinø)

Kondis.no reportasje som jeg la ut på kondis.no:
Hafsås og Lerkerød vant Vintermaraton

tirsdag 13. november 2012

Endelig ELIXIA-debut

Det skulle ta 3 måneder og ytterligere 3 dager fra jeg tegnet Elixia-medlemskap og til jeg benyttet meg av dette første gang. Det ble jaggu en dyr første time, og det krever en forklaring.

Forklaringen er at tredemølla og en del annet treningsutstyr ble solgt uka før jeg meldte meg inn 10.august... da jeg tilfeldigvis ble kapret av en Elixia-PT som vervet nye medlemmer på Jessheim Storsenter. Del to av forklaringa er at det gikk over to måneder før mølla ble hentet, og treningsrommet har derfor vært rimelig operativt hele tiden.

Nå er det bare 2 måneder til flytting i leilighet - og på tide å bli kjent med mitt nye treningsrom - som altså er Elixia på Jessheim (eller et av de andre Elixia-sentrene). Jeg valgte den sikre linja på første besøk, dvs en rolig time på mølla (10 km), en del tåhev og badstu - altså tre velkjente øvelser. Jeg tjuvtitta også litt på en del av fellestreningene, hadde jo sett meg ut noen aktuelle treninger, men å trene i gruppe der 100% av de øvrige er kvinner er kanskje litt sært. Valget på første fellesøkt ble dermed en Hjelmeset-inspirert time førstkommende tirsdag som de kaller "Yt max - til skisesongen"... der må det da komme noen andre karer. Neste valg ble "Xycling Activio" neste fredag - og på spinning er det i alle fall noen - antagelig mest - karer.

De to PT-timene som er inkludert skal jeg spare til oppsett av en tilpasset styrke-/sirkeltrening som jeg kan kjøre i kombinasjon med mølleløping gjennom vinteren. Jo dårligere vintervær, jo flere Elixiatreninger.... men jeg foretrekker selvsagt fint vær!

søndag 11. november 2012

100% frihet... løping uten digitale duppeditter

...10 sek selvutløser funka på første forsøk...
 
En eller annen gang på dagens løpetur i Fenstadterrenget slo det meg hvor behagelig det var med et par timer avbrekk fra mobiltelefon, pc, musikk. Løpeturene alene i terrenget gir superdatamaskinen under topplokket anledning til litt random tenkning... ikke styrt av annet enn det som tilfeldigvis raser gjennom hjernebarken - og faktum er at en totimerstur gir rom for en hel del temaer av både idrettslig karakter, jobbmessige ting og private ting.

Når jeg løper i kjente runder som i dagens "Olavrunden2" går løpinga på autopilot... og tankene får enda friere spillerom. Det er befriende, og det er ofte kreativt. Ikke sjelden er det første jeg gjør når jeg kommer tilbake til bilen eller inn av døra hjemme, å finne fram penn og papir for å notere ned noe av det jeg har "planlagt".... men det er som med nattlige drømmer, halvparten er glemt før penn og papir er funnet fram.

...dagslys? Klokka var i allefall 13:00...
 
Tidlig på dagens tur kretset tankene rundt noe så viktig som tittelen på neste blogginnlegg, dette altså. Det lå an til noe slikt; "VANNskelig å motivere seg til uteløping". Med den værtypen vi har hatt i sommer og høst er veien over dørstokken lenger enn lang. Nå sent på høsten vil jeg gjerne 1: ha frost i bakken 2: litt snø i terrenget 3: fint vær og 4: treffe folk på tur. I dag var ingen av de rammebetingelsene på plass, ikke overhodet! Det regnet, det var enda våtere enn det våte vi har hatt tidligere i høst (er'e mulig?), det var mørkt selv om det var midt på dagen - og det var mest motbakke og tung pust så tidlig på turen.

Så skjer det som alltid skjer, ALLTID.

Det ble hverken lysere eller mindre vått og sølete, jeg kunne ikke bli våtere enn jeg allerede var, men jeg koste meg likevel! Når den gamle skrotten kom i siget var bakkene mindre bratte, vannet mindre vått og bena lettere enn for en halvtime siden. Tankene fikk vandre fritt, de mest framtredende lydene var tassinga (og plaskinga) fra Salomonskoa, de fossende bekkene som har formert seg som lemen de siste månedene, og en gang i blant et fly som hadde jukset litt med flyruta østover fra Gardermoen.

...den lille sildrebekken...
 
Det var selvsagt ingen fare for at jeg skulle snuble i dørstokken i dag og trekke inn igjen. Jeg er gammel nok til å vite at bare jeg kommer meg ut og i gang - så kommer belønningen.... og har jeg noen gang angret på at jeg tok DEN løpeturen? ...tror ikke det! Møtte jeg noen andre på to timer i skauen? Nix!

...vått og grått vær, men skogen lokker likevel... Parkeringsjordet var lite kjørbart... men trengselen var ikke større enn at jeg parkerte i vegkanten.
Det ble fire dager uten trening etter forrige helgs ultraløp i Vestfold - mest fordi jeg ventet på den nye spinningsykkelen. Nå er sykkelen på plass, så de siste fire dagene har gitt en 2-timers intervalløkt på spinningsykkelen, litt mer sykling og styrketrening, 1 time på vei og dagens 2-timers i terrenget.

FARSDAG:
I dag var det forresten farsdag, og junior laget den flotte montasjen ovenfor som han la ut på facebook med hilsen til "Best Dad Ever"... der bildemotivene er fra CykelVasatest i 2011, fallskjermhopping i 2011 og TopGear turen i år.

torsdag 8. november 2012

Er det lov å være gammel og likevel ivrig løper?

 
Selv om det er svært lenge siden, har også jeg vært ung en gang. Synet på hvem som er gamle og oppfattelsen av gamle idrettsutøvere har endret seg siden den gang, når det nå en gang var. For når er man egentlig ung og når er man gammel?

Da jeg var 10 år var jo alle voksne veldig gamle. Dajeg var 15 år var foreldregenerasjonen definitivt steingamle - og nå er jo alle over 80 gamle. Omvendt var jo 9-åringene småunger da jeg selv var 10, 13-åringene drittunger da jeg var 15 - og nå synes jeg jo 50-åringene er unge!

Bare et tall
Definisjon av ung og gammel har altså noe med hvor man befinner seg på aldersskalaen, og i den sammenhengen er alder facts! Når det gjelder fysisk og mental helse stiller det seg derimot ganske annerledes. Da passer floskelen "alder er bare et tall" veldig bra - for det er umulig å trekke konklusjoner basert på en persons alder.

De to siste årene har jeg vært eldste medarbeider på arbeidsplassen min, men er jeg den mest utbrente og minst oppegående? Det er også vanskelig å påstå at jeg i andre sammenhenger er mindre ivrig, engasjert, leken og nysjerring enn for 50 år siden? Er formen dårligere nå enn før jeg byttet ut røyken med løping i 1977?

Lysten til å konkurrere...
Nåja, stoppeklokka røper at det går mye saktere nå enn for et antall år siden, og personlige rekorder er gammel historie. Skrotten er stivere og hårprakten er ikke hva den en gang burde vært. Men det som ikke har endret seg er lysten til å konkurrere! Selv etter tre år med skadeplager har jeg like lyst til å delta i konkurranser som tidligere.... men er det så gæli da?

Når er man for gammel?
Når er man egentlig for gammel til å delta i konkurranser? Når er man en gammel tullebukk i tights som heller burde funnet fram gyngestolen framfor å dilte rundt i nabolaget på treningsturer? Svaret har i alle fall ikke noe med fødselsdatoen å gjøre.... men det er nok en kombinasjon av hva man selv vil og hva omgivelsene forventer av deg. "Alle" synes det er greit å trimme og holde seg i form, men å fortsette å konkurrere i fremskreden alder er det mer delt syn på.

Jeg sa for mange år siden - den gang jeg var ung, sånn ca 50 år - at jeg skulle kutte ut hardtrening og konkurranser den dagen jeg fikk en alvorlig sykdom - f.eks. hjerteproblemer. Allerede da hadde jeg sett eldre løpere fortsette å konkurrere etter hjerteoperasjoner o.l. Dette er fortsatt et greit perspektiv på hvor lenge jeg kommer til å konkurrere: Det er ikke bestent av alderstallet - men av når helsa sier at "nok er nok". Jeg håper jo det er riktig lenge til - så vi sees forhåpentligvis i mange konkurranser i mange år ennå.

Kjendisdagen
I går var en slik dag da man ble minnet på alderen - tallet altså! Det er også den dagen vi som er aktive på Facebook og andre sosiale medier får lov til å føle oss litt "kjendis". Bare på Facebook ramlet det inn nær 250 gratulasjoner til KrampeGammel'n... og svært mange av dem med en hyggelig tekst utover "gratulerer med dagen". Jeg tar meg selvsagt tid til å lese alt, og minimum legge inn et smilefjes - og de timene jeg brukte på å gå gjennom dette ble også en mimring over hva jeg har opplevd med mange av gratulantene.

F.eks. disse løpsrelaterte meldingene:
Fra Synne: "Hipp hurra for Norges kuleste ballongmann!".  Fra Gjermund: "Gratulerer med år Olav! Aldersformen er det i hvert fall ikke noe å si på".  Fra Hilde: "Hipp hurra for Olav! Verdens beste motivator! Ha en fin dag! :)"

Ovllá - det er meg det:
Denne var litt ekstra artig, fra Inger-Marie i Karasjok: "Lihkku beivviin, Ovllá!". Ovllá er altså mitt samiske navn... det låter flott.

Denne meldingen var jeg nok mest stolt av:
"Gratulerer med dagen, verdens kuleste og sprekeste Fatter!".

Det strømmet på med hyggelige hilsener.... tusen takk alle sammen.
 
Noen stor feiring ble det ikke i går, men Ole og Lilo kom på besøk på kvelden. Det er 6 uker siden de flyttet til Auli, men Lilo har definitivt ikke glemt hvor gromplassen i stua er: Til høyre i bestefars stol - hvor hun har holdt av plass til meg. Det var heller ingen overraskelse at hun fikk smake på kaka som mor i huset hadde bakt.

mandag 5. november 2012

Alle storbyer må ha sin egen bymaraton!

(også Jessheim)
 
Ny løype for gammel maraton og gammel mann burde det vel stått...
 
Om 13 dager er det klart for det 29.vintermaraton... og gamle meg er den eneste som løp helmaraton første året (1984) som fortsatt tøyer strikken like langt. Jessheim Vintermaraton har i 28 år gått i en landlig løype om Algarheim og Nordkisa, men nå blir det bynære omgivelse som en naturlig konsekvens av at Jessheim tidligere i år fikk bustatus. Alle storbyer må ha sin egen bymaraton!

Joda, jeg har hatt en finger med i laget - og selv om ikke reportasjen i Eidsvoll Ullensaker Blad er helt korrekt (hvilke reportasjer er vel det?) - røper den i alle fall at jeg har engasjert meg i å modernisere løpet litt på flere plan. Selv om jeg løper for "min egen" Romerike Ultraløperklubb er jeg også medlem i Ull/Kisa IL friidrett - så slik sett er det ikke galt å bidra litt der også. Det er forøvrig imponerende mange ressurssterke mennesker i arrangørklubben - men de har tatt på seg mange arrangementer, og slik sett kom nok Vintermaraton litt i skyggen noen år... men ikke nå lenger.

Gamleløypa... egentlig en fin runde der litt under halvparten gikk på gangveier, mens resten gikk i veibanen på riks- og fylkesveier med økende trafikk for hvert år. Den var kjent som en lett og flat løype, men hadde litt mer mer kupering enn den nye løypa...

De nye løypene der hel- og halvmaraton løper 4 og 2 runder, mens minimaraton bare har en runde i Næringsparken. Alle løypene har start/mål/runding inne på nye Jessheim friidrettsstadion.
 
I dag var jeg forresten en tur rundt løypa sammen med Tore Ragnar for å merke opp hvor kilometerskiltene skal plasseres. Dermed har jeg vel syklet kvartmaratonrunden et 20-tall ganger allerede, og jeg liker runden bedre og bedre. Jeg gleder meg masse til å jogge rundt med en 5-timerspulje om 13 dager. Foreløpig har jeg bare en sikker og en kanskje-deltager i pulja.... men en svært rolig tur i 7 min/km blir det uansett - og selvsagt med fotoapparat til en "løpende" kondis.no-reportasje.

Jeg har i utgangspunktet tenkt å holde meg borte fra så lange asfaltløp, men "måtte bare" løpe det første løpet i ny løype, slik jeg gjorde for 29 år siden da den gamle løypa var helt ny. Siden jeg var med på tilrettelegging av påmeldingsløsningen fikk jeg også meldt meg på så tidlig at jeg stiller med startnummer 1 i årets løp.

Bli med du også da vel!
Se mer på løpets hjemmeside

søndag 4. november 2012

Vestfold Ultra Challenge... 54 km VANNvittig opptur

En gjennomblaut og frossen gammel mann har akkurat vært på vendepunktet etter 27 kilometer. Supertrøye under jakka var et for dårlig valg, ellers var antrekk og ikke minst skovalg perfekt.
 
Som forventet ble Vestfold Ultra Challenge en usedvanlig våt opplevelse. Det spørs om noen av oss 62 som startet noensinne har vært med på noe lignende. Du tror det ikke før du har opplevd det, dette var "Råskinnet" x10. Men det var jo gøy også da.... tenk å få være med på noe så VANNvittig!

Reportasjen jeg la ut på kondis.no i dag:
Nordskar og 2 x Raumyrveien til topps

Gjermund Nordskar - som jeg plukket opp på Røa "midt på natta" - vant langløypa til tross for et par solide bommer underveis. Både dette og bildet av meg er tatt av Heming Leira.
 
Sjøl hadde jeg feiget ut og gått ned fra 50 miles til 50 kilometer. Delvis på grunn av kneskaden etter ultraturen i samme terreng for to uker siden, men egentlig mest fordi jeg vurderer treningsgrunnlaget til å være for dårlig til å løpe 14-15 timer. Det var en fornuftig avgjørelse.

De siste 20 ukene er gjennomsnittlig ukentlig trening kommet opp i 41 kilometer... de to årene før det løp jeg mindre enn 10 km/uke. Da hjelper det ikke stort å ha løpt mye i en mannsalder før det igjen. I øyeblikket går det rimelig greit å løpe i tre timer... etter det går det på reservetank og stahet, men grensene pushes ganske fort nå, så jeg er optimist med tanke på neste år.

Vi var bortimot 40 løpere som 07:30 lørdag morgen løp ut fra Hvitstein Stadion i Holmestrand. Jeg la meg i en "gruppetto" med 10-12 løpere, skravlende med klubbkameraten Sven Gjermund. Det gikk veldig lett, men her var det om å gjøre å bruke innsiden av hodet i tillegg til bena. Vi var heldige og fikk oppholdsvær den første timen - ellers handlet løpet mest om vann både ovenfra og nedenfra.

Det var ikke noe poeng å prøve å unngå vanndammer - de var så store at for å komme rundt måtte man langt inn i skauen. På stiene rant bekkene der det var best å løpe. Valget var da å løpe i de blåmerkede bekkene eller enda mer ulendt terreng ved siden av - og valget falt på bekken.

Sven Gjermund og jeg løp litt fra de andre i gruppa, og på toppen "Liglaner'n" tok vi igjen en annen gruppe på 5-6 andre løpere, og farten økte litt i fremre del av den gruppa - men det var fortsatt svært forsiktig fart. Jeg hadde valgt å løpe med "Adizero"-skoene mine, som i utgangspunktet er for lite dempet (for meg) til en så lang tur - fordi de er helt suverene på vått underlag. Skovalget var bra, selv om det ble slemt mot bena på det lengste veipartiet før og etter vending.

Gunnar Fæhn - som også kjørte med meg - tok dette bildet av en liten bekk som skulle krysses i nærheten av 50-miles løypas høyeste punkt. Han løp kraftig feil på slutten, og brøt 50 miles. Både han og tre andre 50-milesløpere som hadde løpt lenger enn 54 kilometer står som "fullført" på 54 km i stedet.
 
Jo mer teknisk vanskelig og jo mer vann og gjørme - jo bedre klarte jeg meg i forhold til konkurrentene. Som ventet ble jeg merkbart mer sliten etter ca 3 timers løping, og løpets tyngste periode hadde jeg på veipartiene før og etter vending. En gruppe løpere jeg hadde hatt øyekontakt med i den lange bratte bakken opp til Hvittingen etter 13-14 kilometer var 5-10 minutter foran meg ved vending... så jeg fokuserte mest på de som kom etter, og la inn overlevelesesgiret da tilbaketuren startet. Det ble litt ekstra vegløping og forlenget løype på grunn av en bekk de ikke våget å slippe oss over.

I lange perioder frøys jeg noe jæ.... Når jeg ikke er i form til å løpe fortere er det vanskelig å holde varmen i 8 timer i "isregn", 4-5 plussgrader, med gjennomvåte klær og plaskende i vann. Det var flere enn meg som fikk minst like store utfordringer med å holde varmen - som med løpinga ellers. Det var først og fremst supertrøye under jakka som ikke holdt mål. Ull hadde nok vært tingen, eller dobbelt super - som har fungert bra på lange skiturer.

Ved Hanekleiva på tilbaketuren - med 300 meter stigning foran meg og ca 20 kilometer igjen til mål så jeg at Sven Gjermund nærmet seg bakfra. Han hadde hele tiden hatt øyekontakt fram til meg, men det var noen timer siden vi løp sammen... og på slutten av vegpartiet der vi fulgte riksvei 319 et stykke var han ajour. Det trigget meg - og nå kom vi også inn i et teknisk vansleig parti. Jeg gikk fort i de bratte partiene og jogget litt hver gang det flatet ut... samtidig var det viktig å komme til toppen av Hvittingen for andre gang uten å gå i kjeller'n.

Sven var også flink i de tekniske partiene, og var ikke langt bak... og snarte passerte vi to løpere og enda en. På veien ned fra Hvittingen avanserte vi enda en plass, men nå rykket Sven forbi meg for første gang i løpet - så jeg glemte han og konsentrerte meg å løpe jevnt og å unngå kramper. Fra Orebergvannet ved foten av Hvittingen var det i praksis 10 kilometer bading i vann og gjørme på stier og traktorveier før det avsluttende vegpartiet... egentlig helt supert siden jeg så på det som fordel meg.

Ganske snart var jeg enda en gang i ryggen på - og forbi Sven Gjermund. Jeg følte meg tryggere på å unngå krampe - og økte farten litt, nok til at jeg etterhvert tok igjen enda to løpere. Nå rykket det litt i leggkulene med jevne mellomrom, men noen 15-sekunders tøyestopp var nok til å løse opp knutene. Jeg var mye mer redd for lårkrampene - som ofte koster meg en halvtime... så opp den siste bratte terrengbakken mot Liglaner'n var jeg litt ekstra forsiktig, og lårkrampene kom aldri.

Jostein Lundgaard løp sammen med Runar Thorstensen fra klubben, og etterhvert ble det et "viktig mål" å holde de bak seg. I de to siste ultraløpene mine (UltraBirken 2010 og 2012) har Runar passert meg mens jeg tøyde kramper og distansert meg med over en time. Nå holdt jeg unna med 20 minutters margin... 
 
Det var utrolig gøy å løpe (jogge) de siste 5-6 kilometerne uten å behøve snu meg etter andre, uten å være redd for kramper (nå var underlaget flatere) og med halve feltet bak meg. Helt på slutten passerte jeg også Monica - som hadde "rykket fra meg" i brattbakken opp mot sjekkpunkt 2 etter 8 kilometer. Resultatlista viser at jeg kom på 15.plass av 31 (35) herreløpere - at eldste løper foran meg er 45 år - og at jeg brukte bare 3 minutter mer enn jeg hadde stipulert selv om løypa var 2 km forlenget. Jeg fikk altså en tid omtrent som forventet, men en mye bedre plassering.

Nå dagen etter er jeg så støl som jeg bør være etter et slikt løp, jeg har bare litt smerter i bekkenområdet, og hælen er heller ikke veldig plagsom. Med mer styrketrening og masse rolig terrengløping skal det kanskje bli en normal sesong allerede i 2013? Det som først og fremst mangler nå er at jeg igjen skal tåle belastningen fra intervalltrening og tempoøkter.




fredag 2. november 2012

Dette blir et realt eVANNtyr !!!

Værprognosen for Kaldmo, vendepunktet for 52-kilometeren i morgen. Kondis.no-redaktør Heming Leira får nok noen vassne bilder derfra i morgen.

I morgen tidlig går starten på tidenes første Vestfold Ultra Challenge. Da det nye løpet var på planleggingsstadiet på sensommeren hadde jeg med meg løpsleder Tomas Pinås på en 9 timer lang våt og kronglete tur i traseen til Nordmarka Ultra Challenge - og han så da fram til å kunne presentere løperne for en mye tørrere og snillere løype nordover fra Holmestrand. I dag ringte Tomas fra skauen - og fortalte om forhold som gjorde at Nordmarkaturen bleknet. Det regner og regner og er usannsynlig vått i terrenget.

Løpet i morgen blir helt åpenbart et realt eVANNtyr!!

 Bildene ovenfor: Det var veldig vått på gjennomløpinga mi for 2 uker siden også, sammen med Inger-Marie og Geir. På bloggen skrev jeg om min våteste løpetur (7,5 time) noensinne. Nå er det enda våtere, og i Haukelielva rett før Kaldmo har Tomas i dag spent opp et tau løperne kan holde i når de vader over "bekken".
 
Det er meldt regn hele dagen, men mengden varierer fra normalt regn til skybrudd... og er vi uheldige kommer det 50 mm regn mens vi strever oss fram på 52 km eller 82 km mellom Holmestrand i sør - og nesten til Konnerud i nord. Det bekymrer meg ikke så mye, spesielt ikke etter at jeg konverterte til "kortløypa" på 52 kilometer. Jeg blir ikke våtere enn gjennomvåt - og våtsokkene på føttene stoler jeg 100% på. Det dreier seg om ikke å fryse, og da må jeg først og fremst holde meg i bevegelse, jeg trenger de nevnte våtsokkene, og jeg tar med 3 par vanter og like mange luer. Det er utrolig hva tørre vanter og tørr lue gjør - ikke minst psykisk - så det blir litt av gulrota etter vending halvveis.

I tillegg til masse gjennomvått terreng med enorme vanndammer og gjørmehøl - går mer enn en tredel av løypa på grusvei, så mellom sjøslagene i det kuperte terrenget kommer vi litt til hektene igjen, og får pyntet litt på kilometertidene som uansett blir stygge! Jeg har et "skjema" til 7:48.... det gir målgang en halvtimes tid før det blir mørkt. Best case kan jeg klare sub 7 timer, men det virker ikke realistisk - siden magen ikke tåler fartsøkning på vegløpinga.

Jeg gleder meg uansett, og 03:15 i natt henter jeg Gunnar Fæhn som skal løpe 50 milesløypa (målt til 82 km), 04:00 plukker jeg opp favoritten Gjermund Nordskar på Røa, 05:00 er vi ved start - og 07:30 er jeg i gang halvannen time etter gutta i langløypa.

Forhåndsomtale av løpet - som jeg la ut på kondis.no i går.