tirsdag 30. september 2008

Hus/hageprosjekt 2008: Huset er malt

Da jeg flyttet tilbake til Fenstad for 2 år siden fant jeg ut at jeg ville få en del tunge prosjekter de neste årene for å få eiendommen i Idrettsvegen 1 (flott adresse!) til å framstå slik jeg ville ha den. Innvendinge prosjekter går sin løpende gang - blant annet med treningsrom (mølle++) i fjor og nytt kontor i våres.

Huset er like gult som før, men nå altså nymalt. Hvitmaling av vinduer, terasse og grunnmur tok lenger tid enn gulmalinga. En time om dagen var stort sett det jeg rakk - men det holdt til å komme i mål...

Utvendig var det et kjempeprosjekt med steinlegging i fjor sommer, og denne sommeren har hus/hage-prosjektet vært utskifting av panel på en endevegg og maling av huset. Det siste tar jaggu lang tid når det skal gjøres på ledige kveldsstunder på dager uten regnvær... og først i dag - etter 2 måneder med mer eller mindre småklatting - ble jeg ferdig med selve huset. Skal nok klare garasjen også før frosten kommer for alvor.

Endeveggen mot garasjen fikk ny kledning før malinga startet. Fjorårsprosjektet var altså steinlegginga som du ser deler av på bildet.

Til neste år består hus/hage-prosjektet av hekkplanter rundt terassene og på baksiden av huset - men deretter blir det nok noen år med bare ordinært vedlikehold. Til gjengjeld har kona noen innendørsønsker som jeg later som om jeg ikke har oppfattet ennå.

søndag 28. september 2008

Jeg slo da Thomas og Harald

Oslo Maraton i dag ble en skuffende opplevelse resultatmessig for meg, men det var herlig å se at det begynner å bli en skikkelig folkefest av Oslo Maraton igjen.

Krampeproblemene mine siste 6 km var så ille at jeg lurte på om "Senkveld"-gutta Thomas Numme og Harald Rønneberg skulle ta meg igjen. Det manglet ca 1 time og 20 minutter på at så skjedde, men jeg var rimelig frustert der jeg stoppet 2 ganger for hver kilometer og tøyde/masserte leggene uten at det hjalp nevneverdig.

Tiden 3.40.05 er det suverent sakteste jeg har løpt i ei relativt flat maratonløype... (tidligere bånnpers var 3.28.20 fra Jessheim Vintermaraton i fjor).

Jeg har følt meg tung, uopplagt og demotivert siste uka, og hadde egentlig ikke lyst til å løpe Oslo Maraton i det hele tatt. Men.. jeg hadde jo betalt 500 kroner - og jeg kunne jo ta en ultra-treningstur i 5.00/km-fart. Altså reiste jeg til Oslo - totalt uten spesifikke forberedelser.

Etter minimale 5 min oppvarming kom jeg greit i gang og fant umiddelbart riktig marsjfart på ca 4.50/km. Det kjentes ikke akkurat spenstig ut, og jeg merket tidlig at jeg begynte å bli litt stiv. Var det formen, feil (gamle) sko.....?

Holdt likevel jevn 4.50 fart til 27 km var passert (passerte halvmaraton på 1.41.39), men da ble bena merkbart stivere og farten tippet litt over 5.00/km. Hadde ingen god følelse og kjempet med stivere og stivere legger selv om farten fortsatt bare var såvidt over 5.00/km fram til 36 km.

Da var det slutt - krampa hogg til i høyre legg, spesielt benet nede på høyre side. Det ble en 2-minutter stopp mens Ola Skage og Thore Kristensen forsvant i det fjerne (til 3.26 og 3.27) - og jeg hadde utallige stopp uten å få løst opp krampene. Klarte bare 4-500 meter sakte jogg mellom hver stopp hvor jeg tøyde og masserte etter beste evne. Under siste stopp på Aker Brygge 7-800 meter før mål kom også Bjørn Hytjanstorp og passerte meg, men ett minutt etter han er isolert sett OK (vi løp på 2.22 og 2.23 da han slo meg med et minutt også i fjor).

Jeg må leke med resultatlister og statistikk for å finne noe postitivt i dag:
1.711 av 2.480 halvmaratonløpere brukte lenger tid enn min passering etter 21.1. Tiden ville gitt 20.plass av 60 i M55-59.
512 av 825 maratonløpere brukte lenger tid på helmaraton - ytterligere 100 lå bak meg før krampeproblemene. Jeg ble nummer 10 av 36 i M55-59, 3.36 fra 5.plass med over 10 min krampestopp.

Ultra heretter
Dermed kan jeg si at eksperimentet med å trene "som før" i to måneder etter Ringeriksmaraton ikke slo heldig ut. Jeg var i mye bedre form da jeg drev ren ultratrening og løp ett ultraløp hver måned. Når det så uansett går saktere og saktere med økende alder er ikke vanlige løp 5-42 km like morsomt, så framover er det tanken på nye ultraløp som holder motivasjonen og treningslysten oppe. Fram mot Bergen Ultra om tre uker blir oppgaven å legge inn masse rolig trening, og dessuten analysere hva jeg kan gjøre for å forebygge og redusere krampeproblemene.

Omtalen min fra Oslo Maraton på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77597&k=romerike%2Fromerike&mid=

søndag 21. september 2008

10. merke og pokal i Birkebeinerløpet

Årets Birkebeinerløp var en hyggeligere opplevelse enn i fjor - da jeg stivnet totalt i åpningbakken. Likevel ble ikke plasseringen bedre, og med 51.plass i klassen var det med et nødskrik jeg sikret meg min 10 premie (pokal til beste 25%) av 10 mulige. Med drøyt 10 minutter margin til merket tyder det på at løpet likevel er bedre enn fjorårets da jeg hadde 6 minutter til gode. Men.. dette er nok uansett mine to svakeste Birkebeinerløp resultatmessig.

Forventningene var ikke alt for store i år, men jeg regnet jo med å klare både merket og pokal. Trodde løpet gikk i vasken noen dager i forveien da jeg var reneste hese-Fredrik et par dager, men jeg unngikk heldigvis en real forkjølelse. Dermed ble det tur til Lillehammer og tradisjonell lån av hytte på Nordseter - hvor Ragnar, Inger-Marie og Gunnar holdt meg med selskap i år.

Ragnar har slått meg i de løpene vi har møtt hverandre tidligere i år (9 km og kortere), men jeg fikk revansj med fire minutter i Birkebeinerløpet hvor han debuterte med å klare merket. Samboer Inger-Marie klarte også merket mens sistemann i selskapet, Gunnar, fullførte trippelen for 3.gang. Dermed var alle greit fornøyd med innsatsen og feiret det med middag på Kinarestaurant.

Jeg varmet opp godt, men merket at jeg ikke var helt bra restituert etter "Gaustatoppen Opp" forrige helg. Åpningsbakken opp til 2 km gikk mye bedre enn fryktet, midt i pulja (pulje 6 ) og med Ragnar rett før meg. Passerte Ragnar etter ca 3 km - men han hadde ryggen min til etter 10-km passering uten at jeg var klar over det. På Spiten etter 49 minutters løping var han 17 sekunder bak meg - mens han tapte mest siste 8 km og kom 4.37 etter i mål.

Splittidene viser at jeg klarte meg desidert best på de 8 km fra Finnsven til mål, enda jeg her var litt skuffet over tyngre ben enn ønskelig. Jeg valgte til og med å gå noen skritt i tre motbakker - men passerte mye folk i de lettere partiene. Mens jeg ennå hadde mye krefter fram til ca 15 km tapte jeg endel på at det var trangt med løpere i de mest gjørmete partiene - det er straffen for å være "slow starter"....

Sleit altså med tunge ben på slutten, og slapp så vidt unna leggkrampene. Var skuffet over tiden helt til det gikk opp for meg at en omlegging hadde gjort løypa lengre og seinere - men samtidig lettet over at det tross alt hadde gått anstendig fort - og at jeg vant prestisjeoppgjøret mot Ragnar.

Omtalen min på kondis.no/romerike:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=77281&k=romerike%2Fromerike&mid=

lørdag 13. september 2008

Gaustatoppen Opp

Her har Ole Gorms mor foreviget oss etter at vi har kommet oss ned igjen til Stavsro - godt fornøyd med dagens treningsøkt.

Nord-Europas hardeste halvmaraton
Jeg har løpt halvmaraton i tøffe trasèer tidligere også, f.eks. Geiranger Halvmaraton med mål på Dalsnibba, men dagens "kosetur" fra Rjukan stradion til toppen av Gaustatoppen var tidsmessig den overlegent hardeste løypa. 2 timer og 45 minutter betyr en kilometertid på 7.49. På de første 16.6 km til Stavsro (930 meter stigning fra 4-15 km) brukte jeg 6.21/km, på de siste 4.6 km (670 meter stigning) i steinrøysa opp til toppen var kilometertiden 11.03 !!!

Øistein Olsen og Ole Gorm Berg fra Lørenskog FIL var også med på løpet, her har jeg tatt bilde av dem med mobilkamera rett før start.
(Torodd Lybekk, motbakkeeksperten i aldersklassen min, titter fram bak Ole Gorm).

At jeg i det hele tatt løp Gaustatoppen Opp var en impulshandling. Etter å la løpt flere korte konkurranser i det siste hadde jeg lyst til noe mer enn bare å løpe, og Gaustatoppen Opp tenkte jeg ville være et bra eventyr med sine 1600 høydemeter. At jeg på et slikt løp møter stort sett spreke yngre løpere er ikke så farlig - det er fine opplevelser og fin trening. Jeg var faktisk løpets eldste deltager, 2 år eldre enn Torodd Lybeck.

Reiste hjemmefra 07 på morgenen og var framme på Rjukan stadion snaue tre timer senere, i god tid før start. Forberedelse av sekk og løpstøy går på ren rutine, så jeg rakk å sove en halvtime også. Starten gikk i 7-8 varmegrader og skyet vær, så de fleste av oss valgte lange tights og supertrøye eller jakke. Det ble varmt nok når vi senere kom opp i 1000 meters høyde og sola kom fram.

Jeg var helt sist i feltet etter 2 km, og først et stykke opp i bakkene etter Dale (4 km) begynte jeg å ta igjen andre. Jeg vekslevis gikk og løp, men hadde mer eller mindre kontakt med 3-4 andre løpere som jogget hele veien. Jeg løp litt fortere og gikk nesten like fort som de jogget. Hadde passert 6 løpere når vi var ferdig med slyngveien til Svineroi, men da det flatet ut 1.5 km før Stavsro passerte jeg tre mann til - og merket at jeg hadde greit med krefter igjen.

Men... jeg var ikke klar over at terrengdelen videre på til Gaustatoppen mer eller mindre var en sammenhengende steinrøys - og det i kombinasjon med motbakke er så visst ikke min styrke. Leggkrampene lå på lur hele veien, men jeg kom meg opp uten stopp og uten sprekk - men jeg mistet to plasser og endte på 26.plass av gutta (2 min fram til nr.22).
Det mest fantastiske var at i det fine været hadde anslagsvis 2000 mennesker bestemt seg for å gå fra Stavsro til Gaustatoppen. Det var dermed parkeringskaos ved Stavsro og det var et volsomt mylder av folk på vei opp/ned i fjellet. Folketrengselen hindret oss en hel del, men det var egentlig bare hyggelig.

Ole Gorm ventet på meg på toppen, og etter tøyskift og varm suppe jogget vi ned til Stavsro (det gikk utrolig fint nedover - men det krevde voldsom konsentrasjon) hvor Ole Gorms mor sto med bil og kjørte oss Romerikingene ned til ¤R%jukan stadion for en velfortjent dusj.
Ole Gorm tok igjen Øistein før siste harde kneika og kom opp på 2.25, mens Øistein fikk 2.27 og jeg 2.44. Det hadde vært en utrolig fin tur i flott vær - jeg er glad jeg investerte 10 timer (inkl. reisetid) på dette eventyret.

Her har Ole Gorm tatt bilde av løpets eldste deltager før vi starter på nedturen til Stavsro, en hyggelig halvtimes joggetur i steinrøysa. Været var helt fantastisk.

onsdag 10. september 2008

Trøtt, fårikålmage og terrengløp

Det kunne aldri gå bra; trøtt på grunn av mye jobb og lite søvn de siste dagene, dobbel porsjon fårikål en drøy time før start og ei terrengløype hvor dårlig gubbesyn var et større handicap enn slitne ben.

Terrengløpet i Halmsåskarusellen i kveld gikk i overskyet vær, og det betød litt skumt i skogen ved 7-tiden på kvelden. Det var smale, tekniske stier med masse røtter (og enda mer gjørme etter den siste tids regnvær) .

Når det er grått og halvmørkt som i kveld får jeg overhodet ingen rytme på terrengløpinga - det er ganske enkelt frustrerende resultatmessig. Men... det var uansett god trening.

Jeg tror dette var første gang noensinne at jeg blir sist av alle gutta i en løpskonkurranse. Med få deltagere og bare yngre konkurrenter var ikke det noen katastrofe, men det ser ikke bra ut. Den eneste i godt voksen alder (6 år yngre) i tillegg til meg (Torgeir), slo meg i spurten etter at jeg hadde ligget litt foran hele løpet.

En drøy kilometer før mål ble jeg også forbiløpt og litt fraløpt av Rebekka, som var den eneste jenta i feltet, hun var 4 min etter meg i Dragsjøen Rundt sist søndag. Nå måtte jeg skjerpe meg skikkelig for å passere henne på nytt - det ble kanskje et halvminutt i min favør til slutt.

Ingen god dag for meg, det bare forsterker tanken på å kutte ut det meste som er kortere enn halvmaraton (unntak for litt større felt hvor nivå og alderssammensetning er litt mer spredd enn i dag).

Hmm - resultatlista jeg fikk neste dag viser av tre av gutta som forsvant ut av syne for meg allerede på åpningskilometeren var mindre enn ett minutt foran meg i mål - det var en positiv overraskelse.

Saken jeg la ut på kondis.no:

http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76886&k=romerike%2Fromerike&mid=

Bildet tok Bjørn Hytjanstorp av meg i samme løypa før sommeren, da jeg var i løypa kun som fotograf for kondis.no

søndag 7. september 2008

Dragsjøen Rundt - 7,5 km med mye gjørme

På bildet varmer jeg opp sammen med Rune Holmen, som jeg sist slo i Dragsjøen Rundt i 2005. Siden den gang har han blitt mye raskere - mens jeg er eldre og tregere - og 24 år eldre . På det neste bildet har jeg 30 meter iogjen til mål. (Foto: Hjalmar Ripe)

Jeg løp i dag Dragsjøen Rundt for 9.gang, og det hyggeligste av alt var at arrangøren Raumnes og Årne IL kunnet notere ny deltagerrekord med over 100 deltagere totalt.
For min egen del var jeg ganske treningstung etter konkurranse tirsdag, langturer torsdag og i går og intervall fredag - og forventet ikke annet enn å komme meg rundt løypa. Selv om tiden var svak var det en helt OK gjennomføring.

Jeg har ingen mulighet til å henge med flertallet i åpningsdelen på vei, og på de neste kilomerne på smal, ulendt og gjørmete sti konsentrerte jeg mest om å løpe rytmisk. Først mot slutten av stipartiet tok jeg igjen løpere og avanserte 7 plasser i feltet. Deretter så jeg bare Marianne Moe ca 100 meter foran meg på veien fra 4,5 km - men hun holdt omtrent samme fart.

Først en kilometer før mål så jeg ytterligere 7 løpere 100-200 meter foran meg, men jeg rakk ikke å ta igjen mer enn en av disse. Men altså, det var grei fartstrening for meg uten på noen måte å slite meg ut - så jeg er vel i grei rute fram mot Birkebeinerløpet om 2 uker.

Reportasjen min på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76620&k=romerike%2Fromerike&mid=

Marianne Moe var den eneste som løp forbi meg (etter ca 1 km), og siden holdt vi omtrent samme fart hele løpet bortsett fra helt på slutten da jeg nesten tok henne igjen(foto: Bjørn Hyttjanstorp).

lørdag 6. september 2008

Enda en ultraløper fra Fenstad

Nåja, riktignok har han bare et Adak 100 km bak seg i ungdommelig overmot for noen år siden, men om tre måneder løper han Bislett 24-timers - og tanken om flere ultraløp er nærliggende.

Som grafikken viser har Mads først og fremst fått testet seg på triatlon, blant annet på Ironman-distansen i Zürich tidligere i år. Der viser splittidene at han nok er best på løping av de tre distansene.

I dag var jeg på en hyggelig løpetur med Mads i Fenstadterrenget - totalt 1.45 - og ble kjent med en hyggelig svensk lege som har gjort Fenstadboer av seg, og som bor bare noen hundre meter unna meg i luftlinje. For to uker siden ante jeg ikke hvem Mads var.

På en løpetur i skogen 24.august kom en betydelig yngre løper opp bak meg og lurte på om ikke jeg var Olav Engen. Joda, jeg var da det. Mads hadde lest om turene mine og ting jeg har lagt ut på kondis.no - og fortalte at han hadde tenkt å melde seg på til Bislett 24 timers. Noen ultratreningstips kunne han gjerne tenke seg - og den første trenings- og skravleturen sammen hadde vi altså i dag.

Det er ikke ofte jeg møter på andre løpere på stiene der jeg trener, og oddsen for å møte på en lokal ultraløper ville jeg betraktet som umulig - men det var det altså ikke. To ultraløpere i lille Fenstad er omtrent som 1000 i Oslo... Selv om jeg er en gammel og treg løper i forhold til Mads håper jeg likevel at vi kan få noen rolige lange turer sammen fra tid til annen.

torsdag 4. september 2008

Langtur med Gunnar Trailrunner

I dag løp jeg en ganske rask langtur med Gunnar "Tailrunner" Fæhn - en tur i terrenget mellom Jessheim og Nordkisa, med start og mål fra hagen til Gunnar på Algarheim.

Gunnar har en fast terrengrunde på ca 2 timer som jeg har løpt en gang tidligere også, men denne gangen gikk det raskere (1.54). Det er minimalt med brede stier og skogsbilveier, men desto mer villmark, smale stier, og denne gangen masse masse vann.

Det som er litt facinerende med å løpe med Gunnar i slikt rufsete terreng er å se forvandlingen fra en ganske sakteløpende maratonløper på asfalt til en gaselle så fort vi kommer i terrenget.

Finnskogleden
Gunnar har jo vært med på mange eventyrløp, senest i år både 100 miles i USA og 6-dagersløp i Gobi.
Men, han har også gjennomført noe jeg planla for ca 10 år siden - lenge før jeg visste hva ultraløp var. For meg ble det med planen, men Gunnar fullførte for en to uker siden Finnskogleden fra Osensjøen til Morokulien - 240 kilometer i utfordrende terreng på fire dagsetapper.

I dag fikk jeg se bilder fra turen - ikke minst lange partier med tildels "håpløst" underlag (myrlendt og gjengrodd og veldig kupert) - og så jo at utfordringen er tøffere enn det jeg hadde trodd. Flotte stier i furuskog er det bare på den siste halve dagsetappen. Om jeg ble skremt? Nei, tvert i mot - jeg ble bare enda mer bestemt på at denne turen skal jeg fullføre, denne høsten eller til neste vår.

På bildet ovenfor ser vi Gunnar etter at han var kommet fram til Morokulien. Takk for innblikket Gunnar - du motiverer meg !

tirsdag 2. september 2008

RBIR-karusell på Råholt

Bildet er tatt av Kondis-president Marit Berg Bjerknes i forrige ukes RBIR-karusell på Sørumsand. I dag var det dobbelt så langt å løpe på Råholt.

Jo lenger jo bedre for meg, men selv dagens 9 kilometer lange løype er for kort til at jeg klarer å hevde meg . Men... det gikk litt bedre enn på torsdagens løp i Langtrampen, og i alle fall bedre enn på løpet på Sørumsand forrige uke.

Jeg har aldri løpt denne løypa i konkurranse, men kjenner jo trasèen godt fra mange treningsturer mens jeg bodde på Råholt 2001-2007. Ut fra fjorårets tider håpet jeg å komme under 40 minutter - men litt omlegging av starten og litt dårligere folhold ga ca et minutt tidspåslag. Dermed var jeg tålelig fornøyd med 41.20 og 39.plass i herrefeltet.

Var fortsatt litt tung etter lørdagens langtur, og var veldig forsiktig på åpningskilometeren som gikk i nesten sammenhengende motbakke. Telte 59 løpere foran meg på toppen av den første bakken, og treningskamerat Bjørn Hytjanstorp var den første jeg passerte. Det gikk helt OK selv om jeg følte meg litt dau, og på de neste 3 kilometerne passerte jeg 14-15 løpere til før farten var på nivå med løperne rundt meg - siste halvdel vant jeg bare et par plasser. Måtte slite en del i motbakkene mellom 7-8 km, men kom meg i mål uten å være alt for sliten.

Gamleklubben min, Løpsklubben 1814, var som vanlig en perfekt arrangør. Resultatet mitt var ikke like glimrende - men hva annet hadde jeg ventet? Jeg slo da Bjørn med et drøyt minutt (tunge fotballbein) og lillebror Knut med nesten 3 minutter. Likte ikke helt at Ragnar Solberg (en annen treningskamerat) slo meg med 36 sekunder, men jeg satser på revansj i Birkebeinerløpet hvor vi også legger inn en felles hyttetur.

Ellers dukker det opp tilbud om - og forslag til lange ultra-treningsturer. Det er ikke utenkelig at jeg til neste år mer eller mindre helt kutter ut korte konkurranser for i stedet å få vært med på flere "eventyr-turer"...(?)

Reportasjen min på kondis.no/romerike: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=76467&k=romerike%2Fromerike&mid=