mandag 31. desember 2012

Det kan bare bli bedre i 2013, eller?

Statistikken lyver ikke, og jeg trenger heller ikke statistikken for å vite det; det har blitt veldig lite løping i 2012. Men... det har blitt veldig mye mer enn 2011!

1.360 kilometer i år mot 379 kilometer i fjor, men langt unna de +/- 4.000 kilometerne jeg løp årlig før jeg ble skadet i 2010. Likevel positivt at jeg er delvis i gang igjen, men jamen går det tregt med full resititusjon etter symfysitten.
 
Løpinga i år startet på en ferietur i Tyrkia, der jeg ble fintet ut av elendige åpningstider på treningsrommet - og trasset meg til noen dilteturer i terrenget. Det var noe vondt mens jeg løp og enda mer etterpå og neste dag. Men jeg fant ut at løping annenhver dag kunne fungere - og slik har det blitt store deler av året etterpå. Dermed kom jeg etter hvert opp i en dose på ca 150 km/måned fra juni.
 
Det forunderlige er at jeg også har klart å jogge meg gjennom to ultraløp og seks andre treningsturer på 8 timer+ der alt har vært i terreng. Treningsturer på to timer i terrenget har hjemme fungerte også fint utover sommeren og høsten. På mølle - og i noe større fart - tåler jeg ca 1 time annenhver dag. Men løping i høy fart er foreløpig helt uaktuelt. Jeg har løpt to korte konkurranser på ca 5 km som resultatmessig var helt OK, men jeg hadde smerter en uke etterpå. Det samme skjedde etter Jessheim Vintermaraton i saaakte fart og en 3-mils asfalttur lille juleaften. Uten løpbare forhold i terreng har det dermed blitt mindre løping i desember.
 
Året har altså handlet om å få løpt (jogget!!) mest mulig innenfor akseptabel smertegrense - og samtidig oppnå en gradvis bedring av tilstanden. Fra dag til dag merker jeg ingen forskjell, men joda; det går framover.
 
Året ble avsluttet med en joggeøkt på Elixia, 10 km i 6:00/km fart + 15 min gang i 10% motbakke. Det gikk overraskende lett selv om jeg syklet årets tøffeste sykkelintervall i går på spinningsykkelen her hjemme (10,9,8,7,6,5,4,3,2,1 min med 2 min pauser). Ellers var det den roligste nyttårsaften på evigheter, med junior på middagsbesøk og ellers bare madammen og meg hjemme. Jeg hadde ikke engang egne raketter - men fikk jo tatt noen bilder av naboenes fyrverkeri.
 
Godt Nytt År!!
 
2013
De første månedene blir det travelt med flytting, lederjobb i nytt boligsameie og hektisk periode på jobb, og dermed mest korte treningsøkter. Fortsetter med 3-4 løpeøkter pr uke, og fyller på med så mye sykkel, styrketrening og ski som jeg orker. Har ingen andre tanker om treninga om å holde det i gang, for så å komme i skikkelig treningsmodus igjen fra påske. Om jeg rekker å bli klar til TEC100miles 13.april er vel mer enn tvilsomt. Jeg har egentlig siktet meg inn på Vestfold Ultra Challenge 26.mai som årets første ultraløp.
 
Dette er de lange utfordringene jeg har planlagt så langt:
 
13.apr TEC 100 miles 161km veg/terr
26.mai Vestfold Ultra Challenge 52 km terreng (82km?)
08.jun UltraBirken 58km terreng
15.jun Marka 24  100km+ parløp med Gunnar
24.aug Styrkeprøven Rett Vest 50 km fjellterreng
07.sep Telemarks Tøffaste 80,5 km terreng
 
Jeg ser ikke bort fra at jeg finner plass til ett ultraløp i juli også...(?) Noen kortere terrengløp og o-løp er også aktuelt dersom jeg tåler å løpe i "normal fart" igjen.
 
Annen moro:
Og fortsatt bruker jeg tid på morsomme ting som ellers kunne vært tid brukt på f.eks. en lang skitur:

De to forrige dagene brukte jeg også til å etablere hjemmeside til Boligsameiet Vormsund Brygge, det ble helt OK synes jeg selv - og jeg fant et veldig bra og enkelt publiseringverktøy hos Fastweb. Enklere å bruke enn Vistaprintløsningen jeg bruker til Romerike Ultraløperklubb og CustomPublish løsningen til kondis.no.

fredag 28. desember 2012

Litt for kaldt

Stemningsfullt på starten under Vinterkarusellen i går - der jeg valgte fotoapparat framfor løpesko.
 
Jeg har aldri opplevd problemer med å trene fordi det er for varmt, men med kulde er der definitivt annerledes. Ikke det at jeg misliker vinter og kulde, men jeg vil helst ha det varmere enn -10C for å trives på treningstur. Snakker vi løpskonkurranser vil jeg helst ikke ha kuldegrader i det hele tatt.

Jada, jeg er en gammel og skjør gubbe, men slik var det også den gangen jeg var ung og lovende (sub 50 år). Rolig trening i f.eks -10C er greit, men høy fart og konkurranser frister ikke... det blir for mye kald luft i skrotten - og jeg blir så steika trøtt resten av dagen.

I går vurderte jeg å løpe årets siste løp i Vinterkarusellen på Jessheim, men med -14,5C valgte jeg fotoapparat og kondis.no-reportasje, før jeg dro til Elixia like ved og løp min "solidaritetsvinterkarusell" i +25C (det er merkelig varmt i lokalene til Elixia... men så er det jaggu mange som trener på lavgir også).

Reportasjen på kondis.no: Marte og Vegard best i -14C

Det ble altså to korte økter i går, med 55 min skitur midt på dagen og 40 min på mølla på kvelden. Også i dag blir det to korte treningsøkter; 1:05 på ski i formiddag og en time eller mer på spinningsykkelen her hjemme senere i kveld.

Det eneste bildet jeg rakk på dagens tur, før batteriet sviktet i kulda.
 
Skituren i dag ble 10 min og 2 km lenger enn i går, dvs 11 kilometer på kaldt (-14C) trått føre på fjorårets smurning, på de eldste av tre skipar. Må vel snart få preppa og testet de helt nye skia jeg fikk av Madshus i fjor - etter på ha knekt de nykjøpte skia på Vasa'n i fjor.

To dager med litt for kaldt vær, men de neste dagene er det meldt 4-5 varmegrader og regn. Det er ikke lovende for skiføret, men det kan åpne for løpeturer i terrenget igjen (?).

torsdag 27. desember 2012

En flott skidag i Fenstad

 
Vinterens første skitur holdt på å bli en 2013-greie, men nå er det nok snø til at "jordeløypene" i nærområdet kjøres - og med det flotte vinterværet vi fikk i dag bare MÅTTE jeg ut. Det var ingen lang tur - og definitivt ingen rask tur; 10 rolige kilometer på 55 minutter. Jeg skal fylle på med en løpetur på Elixiamølle senere i kveld.

 
 
I det fine været var det mye folk i løypene (mye etter Fenstadbegreper betyr at jeg så 10-12 andre, og de fleste ble det vekslet noen ord med). Det var 10 kalde, men det var tørr, fin luft og ikke så ille. Egentlig var jeg mest opptatt av hvor vakkert det var - med lav sol fra skyfri himmel - og hvitt og fint over alt.
 
 
Jeg testet for første gang "Lungplus"... som jeg tenkte kunne være kjekt for en gammel mann på tur i kulda. Det var litt merkelig å ha den store dingsen i kjeften mens jeg gikk, og jeg sikla etter hvert så mye at det spruta ut av Lungplus'en på utpust. Når jeg møtte andre turgåere gjemte jeg duppeditten i lomma - og der blir den vel liggende til det blir så kaldt at jeg MÅ bruke'n.
 
Værmeldingene varsler en fin kald dag i morgen også, så da blir det forhåpentligvis en ny og lengre tur i Fenstadmarka. Det gjelder å benytte anledningen, for i nyttårshelgen varsles det om 4-5 varmegrader og regn - noe som betyr at jeg må oppsøke snøen i litt høyereliggende områder på Romerike.

Da er den faste løypa mi mellom garasjen og jordeløypene er herved klar over fotballbanen. Snart blir det snarvei for skoleunger med null respekt for skiløyper.
 
Fortsatt kan jeg starte og slutte skituren på trappa hjemme, men etter flyttinga om en måned blir det 5 minutter i bil for å komme til løypene. 

mandag 24. desember 2012

God Jul fra Idrettsvegen 1

"Speilbilde" av sykkeljulenissen.
 
Vil bare ønske alle som forviller seg innom siden min en riktig fin jul. Jeg håper ingen av dere sitter alene i jula - og at dere får tid til en treningstur eller tre.

Sjøl syklet jeg inn jula i treningsrommet nå nettopp, intervaller 1,2,3,4,5,5,4,3,2,1 min med 1 min pause. Tilbake i stua er ribbelukta dominerende, magen rumler, junior er på vei og julesanger støyer i bakgrunnen.

Ute snør det, så i morgen blir det nok vinterens første skitur. Nok en gang; God Jul!!

lørdag 22. desember 2012

Apocalypse Run ble 26 km mimretur med god venn

Fra Risebruvegen etter drøyt 20 kilometer
 
Percy (Johan Holmgren) inviterte på Facebook tidligere i uken til "Apocalypse Run" 21.desember, selveste dommedag. Siden vi ikke helt tror på slike profetier, valgte Hytjan (Bjørn Hytjanstorp) og jeg å legge turen til dagen etter, vel vitende om at det kunne være for sent - men nei da; vi overlevde nok en dommedag, og "den siste turen" ble i stedet en hyggelig mimretur med en god kamerat.

I hele 2012 har det bare blitt en eneste løpetur med Bjørn, året før var det ingen. Årsaken er dels skadene mine, og dels at Bjørn "bare" løper på veg, mens jeg "bare" har løpt i terreng etter at jeg kom noenlunde i gang med løpinga igjen. Vi har prøvd å løse verdensproblemer og norske politiske spørsmål på mange tidligere turer - uten å bli enige om noe som helst. Det er en uenighet vi lever godt med begge to. I dag var det lite politikk og desto mer mimring om løp og treninger vi har vært på sammen, i tillegg til solid oppdatering på det meste av viktig sladder.

Bjørn på Aurvegen nord for flystripa...
 
Meg på samme sted....
 
21,1 kilometer annonserte Bjørn, som hadde valgt løperute fra trappa hjemme på Råholt. Det er omtrent hva jeg kan tåle av veiløping nå.. så jeg gledet meg til turen bortsett fra at jeg var redd for å fryse. Uteløperen Olav har ikke vært på en eneste løpetur i minusgrader denne høsten eller vinteren, i dag var det -7C og litt trekk. Jeg tok da selvsagt på ei ekstra jakke - ei jakke for mye!

I det nydeligste vintervær, med 6-7 minus, hvitt landskap og hvite brøytekanter - og lett snøvær - ble det en fin tur i avtalt fart, som var 6 min/km. Med et par småstopp ble snittfarten 6:01 på de 26 kilometerne. Bjørns 21,1 km var lenger enn han hadde trodd - men det forsto jeg allerede da vi fortsatte retning Gardermoen ved Nordmokorset. Siden det snødde lett hele tiden ble det etter hvert mye glipptak. Det var derfor ikke fritt for at jeg ble tiltagende stivere og stivere i lårmuskulaturen - og lengtet til den siste bakken etter 26 km der vi skulle gå siste kilometeren. Det ble en flott tur, takk for den Bjørn!

Bjørn ved Letohallen, der det norske ultraeventyret startet med Eidsvoll 6-timers i 2005, året etter at jeg ble kjent med Bjørn. Herfra løp vi også Bjørn's "Letohallturer" nesten hver helg vintrene 2005-2007 med 2-15 deltagere.
 
Dagens rute, 27 km inkl. siste gåbakken.

Pulsklokka har lurt meg på Elixia at par ganger, og i dag også ble jeg skremt da jeg så på pulsverdiene etter ca 2 mils løping. Pulsen viste da 186 - to slag høyere enn makspulsen jeg målte for snart 10 år siden. Som grafikken viser spretter pulsen opp ca 25 slag etter 40 minutters løping, det er akkurat hva som skjedde på Elixia også. Dette må jeg sjekke, det er ikke snakk om at jeg hadde snittpuls på 164 i dag!!

fredag 14. desember 2012

Jeg skal aldri trene med musikk på øret!

 
Jeg skal aldri trene med musikk på øret!
Det har vært en sannhet for meg -  selv om det har blitt mer og mer vanlig at løpere "puttet musikk i øret" på treningsturer og i konkurranser. Det har nok mindre å gjøre med at jeg er gammel og konservativ, enn at jeg liker å sanse hva som skjer rundt meg.

Nå er jeg heller ikke veldig konservativ, bare gammel. Jeg liker jo alle typer musikk, og Spotify er blitt et must på den ene laptop'en mens jeg jobber på den andre.

Men altså; når jeg trener liker jeg å sanse hva som skjer rundt meg. I skogen er det alskens hyggelige lyder og på landeveien er det lyder jeg bør fange opp av sikkerhetsmessige årsaker. Musikk på øret har derfor aldri vært aktuelt. Inntrening drev jeg også så sporadisk at jeg alltid kunne kombinere dette med et-eller-annet på TV'n i treningsrommet.

Hvorfor løpe med musikk på øret?
Fordi man kjeder seg uten?


Hvis svaret på det siste er JA, er nok det grunnen til at jeg har klart meg uten øreproppene på trening. Det er da ikke kjedelig å trene... mente jeg, før jeg ble "tvunget" til å trene på et treningssenter. En times løpetur utendørs er en kort og grei affære - på treningssenterets mølle er det en evighet.

På Elixia hvor jeg trener står dessuten alle de beste møllene i et eget rom uten TV-skjermer. 18 flotte møller, en projektorvegg som aldri (?) brukes - og kun noen få radiokanaler å plugge til. De første treningsøktene der inne ble lengre enn lange....

I motsetning til salen der de andre møllene står er det WiFi-tilgang i møllerommet, så løsningen ble å oppgradere Spotify-abonnementet til Premium - og vips hadde jeg all mulig musikk å velge i - og vips var jeg også en løper med propper i ørene. Med iPhone5 og WiFi kan jeg også se på TV eller høre på radio... så nå har jeg noe å fordrive tiden med mens jeg jogger mine timesturer i 6-blank fart.

Men, jeg skal ALDRI, ALDRI trene eller konkurrere med musikk på øret utendørs (tror jeg)!


Ørepluggene som fulgte med iPhone5 er forøvrig mye bedre enn hva jeg har hatt av øreplugger tidligere. Mye bedre lyd og holder seg bra på plass. Hjemme bruker jeg bare headsett - men det blir for klumsete når jeg løper.

tirsdag 11. desember 2012

En time om dagen...

Det er ikke alltid jeg har tid, eller prioriterer treninga høyt nok, til å imponere noen med treningsmengdene mine. Samtidig er det "skummelt" i høy alder å slippe seg for langt ned treningsmessig, veien tilbake er "dobbelt så lang". Om det ikke er annet som motiverer for trening, er det altså vissheten om at det motsatte - dvs ingen eller veldig lite trening - gjør en eventuell tilbakekomst mer enn middels slitsom, Da tenker jeg ikke på et par dagers daffhet, eller et par uker heller for den saks skyld, men i litt lenger perspektiv er det greit å holde et visst nivå på treninga til enhver tid dersom man ønsker å konkurrere også i fortsettelsen.

For tretti år siden var det greit å ta et par ukers mer eller mindre treningsfri... noen dager trening - så var man tilbake igjen. Slik er det ikke for oss gamlinger!

Vil jeg nok, finner jeg tid - og slik har også de siste dagene vært. Travle dager, men korte timesøkter kan puttes inn på flere måter. Jeg veksler nå mellom timesøkter på mølle på Elixia og spinning her hjemme mens jeg ser noe på TV. Hadde det vært mildere ville noe av løpinga vært ute (terreng)... og kanskje en av spinningøktene på Elixia. Bortsett fra manglende langtur er treningsuka nedenfor ganske typisk for meg:


Ikke imponerende, men litt hver dag - og OK variasjon på en uke der jeg synes det er for kaldt å trene ute.

PULSTULL PÅ MØLLE
Lørdagens mølleøkt på Elixia ble gjennomført med pulsbelte. Det er sjelden jeg gidder å bruke pulsbelte, men nå var jeg litt nysjerrig på hvilken intensitet jeg egentlig løp med. Det kjennes greit ut siden jeg uansett ikke får løpt fort. Jeg så ikke så mye på klokka underveis, men registrerte at pulsen var rundt 150 etter en halvtimes løping. Neste gang jeg så på klokka var pulsen 168!!! Jeg følte meg OK, men ble skremt og avsluttet treninga umiddelbart.


Dermed var jeg mer enn middels spent før gårsdagens mølleøkt. Tok på beltet når jeg kjørte til Jessheim, og så at pulsen lå rundt 53-54 mens jeg kjørte - det er greit nok. Også i går nærmet pulsen seg 150 selv ved sakte fart 6:00/km - men formen er jo ikke på topp, og jeg har fortsatt ganske høy makspuls (175-180?). Så plutselig, etter drøyt 40 minutter spratt pulsen brått opp i 165+.... Jeg flyttet da til ei mølle i et annet rom, og løp resten av treningsøkta med puls på 152 eller lavere. Det ser altså ut til at møllas innebygde pulsmåler forstyrrer klokka, selv om jeg har en funksjon som skal forhindre dette. Det gjør ikke så mye, men det var bra å bekreftet at jeg ikke "jogget med intervallpuls".

fredag 7. desember 2012

oooops, pass på totalbelastningen


"Klarer du den så klarer du den" het det i et gammelt eventyr der skogskaren lastet tømmerstokker på hestesleden til både hest og slede knelte.

Det er jo ikke noe problem med en liten oppgave ekstra, eller en treningsøkt ekstra, eller kan det være det? I så fall når? Det er ikke mulig å isolere treningsbelastning og andre gjøremål fra hverandre... det er totalbelastningen som er avgjørende, og dette kunne jeg skrevet en hel bok om.

Nå er jo jeg en gammel - og kanskje også litt "vis"mann på enkelte områder. Jeg er også et ja-menneske som tar på meg oppgaver av både det ene og det andre slaget, og trives med travle dager. Men altså; den "vise" mannen i meg innså nå (ja, det har skjedd tidligere også) at "nok er nok" - ja, nok var faktisk litt for mye. I begynnelsen av uka ble det dermed samling på kammerset, med ja-olav og nei-olav og trenings-olav tilstede. Målsettinga med møtet var ett eneste: Gjenopprette balanse mellom gjøremål og tid til disposisjon slik at også trenings-olav fikk sin ønskede dose. Det siste er viktig, det er jo treninga og god form som gjør at jeg orker med alt det andre.

OPPRYDDING

OK, jeg hadde noen feriedager til gode (jeg er så gammel at jeg har 35 feriedager pr år) - så jeg startet med å legge inn 4 fridager umiddelbart. Dermed er jeg i ferd med å spise meg inn på etterslepet av haugevis av småoppgaver. Deretter avlyste jeg en hel del avtaler som isolert sett hadde vært hyggelige, men tidkrevende - og spikret opp en huskelapp i hjernebarken om å tenke tidseffektivt. Jeg er nok flinkere til dette på jobben enn privat - men det er med dette som med slanking; Et skippertak (ref 4 dager fri) hjelper ikke lenge, her må jeg også utnytte tiden smartere.

Jeg mener jeg kan beholde alle engasjementene mine, stå på like mye i jobben, være like håpløs på hjemmebane og enda få tid til å trene så mye som jeg ønsker. Jeg har jo foreløpig sluppet "helsemessige" konsekvenser av travle dager - men treninga har blitt skadelidende, ikke så mye i omfang, men i kvalitet. Mye daff trening og alt for lite søvn i lange perioder. Noen mener sikkert at Gammeln er en tullebukk som er så opptatt av treningstid, det er helt greit. Gammeln sjøl vet at det er nettopp treninga som holder'n "ung" eller mer korrekt; yngre.  Hmmm.. det var visst noe inkonsekvent her, "unge gammeln"?

Men altså; pass på totalbelastningen ! Det gjelder enten man driver idrett eller ikke, men de som driver idrett må også forstå sammenhengen mellom prestasjon og det som skjer utenom treninga.

BISLETT 24-TIMERS

Anne Britt (sølv), Cecilie (gull) og Hilde (bronse) sørget for trippelseier til klubben under tidenes første NM i 24-timers løp.

Sist helg hadde jeg et flott døgn og mer til på Bislett som medhjelper og kondis.no skribent. Bislett 24-timers ble for meg "Bislett 44 timers" med avreise 05:00 lørdag morgen og siste hånd på kondis.no-reportasjen 01:00 natt til mandag. Det er et fantastisk fint miljø innen ultrasporten, jeg kjenner jo "de fleste" - og det er helt OK å være på sidelinja selv om det ble to dager uten egen trening. Langhelgen uten søvn hadde lite å si for det jeg skrev om totalbelastningen, det medførte bare at gjørmålsbunken ble litt større.... jeg hadde allerede innsett at jeg måtte ta noen grep.

Her er reportasjen jeg la ut fortløpende fra Bislett 24-timers.
Her er sluttreportasjen.

TRENINGA FRAMOVER

Hvis jeg er flink i en travel tid fram mot flyttinga 15.januar og tiden etterpå, kan det hende jeg får trent både mye og mer, men gjennom vinteren tar jeg det som det kommer - og håper likevel det blir masse herlig trening.

Treninga denne uka har blitt litt amputert med mest sykling, men i går hadde jeg en oppmuntrende løpeøkt på Elixia Jessheim. Oppmuntrende i den forstand at jeg klarer å løpe fortere enn jeg er tvunget til å gjøre. Så lenge jeg løper sakte slipper jeg bekkensmertene, noe som i øyeblikket betyr ca 6 min/km. Det er greit nok som ultraløpstrening. I går måtte jeg likevel kjenne litt på høyere fart, og økte gradvis til 5 min/km siste 15 min av timesøkta før jeg avsluttet med 5 x 30/30 i 4 min/km. Løpinga var problemfri, men jeg ble straffet med litt smerter i dag - så jeg får fortsette i joggefart til jeg blir bedre. Men... jeg gleder meg veldig til jeg tåler intervalltrening (løp)  igjen - i en hverdag der totalbelastningen er akseptabel!

ÅRETS ULTRALØPER 2011

Under premieutdelinga på Bislett 24-timers hadde jeg også fornøyelsen av å overrekke Gjermund Sørstad beviset på at han ble kåret til "Årets Ultraløper 2011" - som i 2010. På Ultraløpsutvalgets møte tidligere denne uka diskuterte vi forresten kandidater til "Årets Ultraløper 2012"... det er mange fine prestasjoner å ta tak i - så nominasjonen blir vanskelig.

torsdag 29. november 2012

Xycling Challenge var artig!

Trening i sal på treningssenter... det er visst noe jentene driver med?  Litt smugtitting inn på noen av fellestimene på Elixia har være flotte syn for øyet, men her passet ikke en gammel gubbe inn i landskapet. I første omgang valgte jeg meg derfor en sykkeltime - for der må vel gutta være i flertall.



Dermed ble det 90 minutter med "Xycling Challenge" i kveld, med Berit som instruktør og 30 karer og to jenter i sadlene. Det var en fin og artig intervalløkt med 7, 8, 9, 9, 8, 7 min tempo + 10x40/20. Jeg koste meg skikkelig selv om musikken fikk tenna til å skrangle mens jeg gispa etter luft og tørka svette med et badehåndkle! Vi kan jo velge belastningen selv, men jeg feiga ikke ut på noen måte, selv om jeg også hadde halvannen time spinning inkludert 6x4 min tempo hjemme i går.

Til neste uke skal jeg prøve "YT MAX - til skisesongen!"... der skal det visstnok også være karer til stede... hvis ikke feiger jeg vel ut og snur i døra.

En annen merksnodighet (?) med Elixia ( i alle fall på Jessheim) er at det er så varmt i salen og der tredemøllene står. Når jeg ser på intensiteten til en del av de som er der - på mølle, på sykler, stepmaskiner osv... forstår jeg jo at det trengs litt fyring for å holde dem varme. Men jeg ville heller foretrukket en temperatur som passet oss som trente litt hardt - så får de andre kle seg litt bedre!

Langtur først - så Bislettjobbing:
I morra blir det en lang løpetur i terrenget - snødekt terreng, før jeg i helgen legger ned 35-40 timer på å hjelpe til med Bislett 24-timers. På Bislett skal jeg hjelpe til på mat-/drikkeservice i tillegg til at jeg skal holde kondis.no leserne oppdatert: KONDIS FØLGER BISLETT 24-TIMERS

2013 utfordringer:
Nå er også de fleste av neste års utfordringer plottet inn, og jeg er påmeldt alle sammen unntatt SRV som ikke har åpnet påmeldinga ennå:

13.apr  TEC100 161 km veg-/terreng
26.mai  Vestfold Ultra Challenge 52 km terreng
08.jun  UltraBirken 58 km fjell
15.jun  Marka24 Parløp med Gunnar Fæhn
24.aug  Styrkeprøven Rett Vest 50 km fjell
07.sep  Telemarks Tøffaste 82 km fjelløp
28.sep  Nordmarka Ultra Challenge 82 km terreng

mandag 26. november 2012

Uten mål - ingen mening... med trening (?)

Løping er morsomst sammen med andre... som her i Jessheim Vintermaraton der jeg løper mellom de to siste innmeldte i Romerike Ultraløperklubb; Leif Abrahamsen og Tom Larsen.
 
TOMROM:

Etter Jessheim Vintermaraton har jeg ingen konkurranser på kalenderen før Täby Extreme Challenge 13.-14.april. Det er nesten 5 måneder dit... og plutselig gikk lufta litt ut av treningsmotivasjonen. Jeg er ikke seriøs nok til å trene effektivt så lenge mot ett bestemt mål... spesielt nå som jeg går halvskadet og må begrense det jeg liker best, løpe!

På sommeren er det å komme ut i naturen på joggeturer motivasjon god nok, det samme med skiturer når det er flott vinter. Betydelig verre er det å finne "meningen med treningen" på svarte høsten når det er mørkt, bløtt, halvkaldt og en evighet til neste gang man skal "prestere". Det er sikkert ikke bare jeg som har det slik... og løsningen er selvsagt enkel: Her må jeg finne noen delmål på veien mot TEC100miles i april.

Uka som har gått ble en sånn "uten-mål-og-mening-uke", innledet med fire travle jobbdager uten trening, deretter en spinning-/styrkeøkt fredag før jeg løp halvannen time på kuperte grusveger lørdag og halvannen time spinning søndag. Mage-/lyskeplagene var mildt sagt merkbare etter Vintermaraton, så noen hviledager i begynnelsen av uka var greit nok. Det som derimot holdt på å drepe motivasjonen var at jeg etter fredagens løpetur hadde vondere i bekkenområdet enn på mange måneder... et kraftig varsel om at jeg fortsatt må legge treninga til terreng.

FOKUS:

I går var det full opprydding i hodet.... jeg likte ikke at jeg ikke hadde noen plan og mål for treninga framover - og gjennomgikk en liten hodescanning for å finne ut hva jeg ville fokusere på framover. Det endte med at jeg i alle fall ville rette all fokus inn mot løpinga... ikke surre videre med tanken på sykkelritt og skirenn. For 3 år siden kjøpte jeg ny racersykkel for å satse på Norseman... sykkelen er nå solgt.

I fjor kjøpte jeg ny terrengsykkel (bildet) for å satse på CykelVasa'n.... jeg meldte meg av rittet, men jeg trengte uansett ny sykkel til alternativ trening. Jeg kjøpte også nye konkurranseski i fjor - mest med tanke på Vasaloppet... men i går solgte jeg startplassen til 2013-Vasa'n. Skiene vil selvsagt også gjøre nytte på hundrevis av treningsmil på ski... men jeg kunne nok klart meg med de to gamle parene mine.

Selv om et og annet sykkelritt og skirenn kunne vært OK som supplement, lager det kaos i hodet mitt... jeg får ikke tid og treningskabal til å gå opp - og får ikke bestemt meg for hvor mye av treninga jeg skal legge til ikke-løping. Sykling og skigåing som treningssupplement er nesten en selvfølge, men det er noe helt annet enn å forberede seg til konkurranser i disse disiplinene.

DELMÅL:

Første skritt i oppryddinga i hodet var altså å akseptere at sykling og skigåing var treningsformer og ikke konkurransemål... og trykket lettet umiddelbart (og Vasaloppet 2013 går da uten meg). Men, dette økte tomrommet mellom nåtid og neste konkurransemål, altså TEC100.

Deretter var det å sette navn på et og ennet delmål... og det er konkret og udefinert på samme tid - og gjelder for hele vinteren: Hver uke løpe en langtur på 3 timer+ i terreng så lenge det er løpbart i skauen og helst aldri alene. Drømmen er at flest mulig av turene skal være av 4-5 timers varighet, så da må jeg nok fri til medlemmene i Romerike Ultraløperklubb. Bytte til skiturer av samme varighet når det ikke er løpbart i skauen.... men det kan også bli aktuelt å reise til f.eks. Østfold for å løpe langturer i terrenget på vinteren.

Da er det bare å søke etter et "offer" til en lang rooolig langtur i terrenget lørdag 8.desember... forøvrig idéell oppladning til julebord samme kveld. Bare si fra!

JOAKIM:
Denne uken hadde også et veldig trist innslag, med begravelsen til 29 år gamle Joakim. Så sent som 27.oktober hilste jeg på han - og tok bilde som ble lagt ut på kondis.no - da han løp inn til 9.plass i Lørenskog halvmaraton. Bildet er kanskje det siste som er tatt av Joakim. Noen dager senere er han borte.

Joakim var en de aller første jeg skrev om på kondis.no etter at jeg ble Romeriksredaktør høsten 2004, det var da han 21 år og 84 dager gammel løp Jessheim Vintermaraton og ble tidenes yngste som løp "5 på norsk" samme sesong. Denne prestasjonen ble nevnt av Joakims far under minnesamværet som en av premiene han var mest stolt av.

Men, de flotteste minnene har jeg av Joakim fra de årene han var en del av det flotte ungdomsmiljøet i Raumar O-lag - og jeg selv organiserte bl..a stafetter for klubben og var på mange turer med disse ungdommene. Det var ganske uvirkelig å ta farvel med han i en fullsatt Gjerdrum kirke tirsdag, men det var fint å være tilstede både i kirken og på minnesamværet etterpå. 

mandag 19. november 2012

Programmert til 5 timer på Jessheim Vintermaraton


Jessheim Vintermaraton 2012 er historie.  Løypa på landet rundt om Algarheim, Nordkisa og Hauerseter er byttet ut med en bynær løype i Jessheim… som jo fikk sin bystatus tidligere i år. Dermed er også løypa som ble benyttet i løpets  første 28 år historie.  
At jeg selv er svært ansvarlig for den nye løypa er en del av min historie. At jeg også løp helmaraton i det aller første Jessheim Vintermaraton er en annen del av av min historie. Kombinasjonen av disse to tingene gjorde at jeg veldig gjerne ville løpe også første løpet i ny løype – og slik ble det til at jeg, som har sluttet med lange asfaltløp, likevel stilte til start på Jessheim – og da selvsagt på helmaraton.

Begge mine forrige maratonløp, i 2008 og 2009, var som fartsholder (ballongmann) i Oslo Maraton… og det var trikset mitt for å holde farten nede denne gangen også. Få meg en hyggelig treningstur og kanskje også hjelpe noen andre løpere med å nå et eller annet mål – samtidig som jeg ikke stresset bekken- lyske- og hælplagene  mine alt for mye.
Like før starten på halvmaraton
 

5-timersgruppa mens vi enda var fire mann. Leif med nr 54 fløy fra oss halvveis ut i andre runde (foto: Bjørn Hytjanstorp)
 
Jeg er vel den minst objektive av alle de nesten 300 deltagere på en av maratondistansene, men likevel;  jeg mener den nye løypa holdt mål og med noen små justeringer kan bli en popuær løype i framtiden. Varierte omgivelser, nesten bilfritt bortsett fra noen vegkryssinger det det var løypevakter, nok kupering til at det ikke ble for monotont. Alt i alt ei lettløpt løype som vi maratonløperne skulle løpe fire ganger.  Arrangementet har også hevet seg fra tidligere, men enda bedre service langs løypa og i målområdet. 

5,5 kilometer unnagjort og første matstasjon i sikte.
 
Servicen var på topp - og humøret til mannskapet om muig enda bedre. Det var en fornøyelse å komme til denne gjengen midtveis på hver runde.

Helst skulle jeg vel løpt med 4-timersballong…. da hadde jeg fått med meg mange flere, men på den annen side øker kanskje behovet for løpeselskap med økende tidsbruk. Jeg hadde med meg 5 løpere fra start, men Signy hadde ikke dagen og ble etter mens Tor Idar fikk ikke så problem med prolapsen som han trodde og stakk snart fra oss. Da var vi fire karer igjen som holdt følge til også Leif brant inne med så mye energi  at han løp fra oss med 25 minutter på de siste 17-18 kilometerne.

Gutta inn for første runding... stille på stadion - det er enda nesten en time til halvmaraton starter.

Bjørn Hytjanstorp tok mange av bildene jeg har lagt ut på kondis.no... her var han plutselig i veikanten med både filmopptager og fotoapparat.
 
Bymaraton, men fortsatt landlig i utkant av byen. Om 10 år er det nok boligblokker på jordet til høyre.
 
Når Leif hadde løpt fra oss var vi da tre igjen: Steinar som løp sin 4.maraton – men som ikke hadde løpt over en time sammenhengende på mange måneder. Så var det den nye helten min Tom, som for få år siden var ekstremt overvektig, og nå for første gang i sitt liv skulle løpe mer enn 22 km sammenhengende. Og til slutt meg da… som hadde  en kjempehyggelig tur med nye løpevenner, i herlig høstvær og i planlagt fart fra start til mål. Vi gikk noen skritt i enkelte bakker, mest for å få litt variasjon, for øvrig gikk det i jevn joggefart.

Heiagjeng med både plakat og heiarop... supert!
 
Steinar runder for siste gang... en runde igjen bare nå.
 
Ut på sisterunden overvåkes vi av Tom's sjåfor og supporter.
 
3 km til mål... fotoapparatet er lånt bort til løypevakt Ole skolt.
 
Planen var 7:00 min pr km (4:55)… det ble 6:58 min pr km (4:54)… og det ga ny pers til Steinar, en flott debut for helten Tom, og en fin treningstur for meg. Det interessante er at jeg blir like stiv i legger og lår av å løpe i «underfart» som i normal konkurransefart… siden flyten blir borte. I beste fall hadde jeg kanskje kunnet matchet min tidligere «bunnpers» på en flat maraton (3:40 fra Oslo 2008)… men det hadde garantert ikke gitt samme hyggelige opplevelse som 5-timersturen ble.

Tusen takk for en kjempehyggelig tur Tom og Steinar! (foto: Bodil Svinø)

Kondis.no reportasje som jeg la ut på kondis.no:
Hafsås og Lerkerød vant Vintermaraton

tirsdag 13. november 2012

Endelig ELIXIA-debut

Det skulle ta 3 måneder og ytterligere 3 dager fra jeg tegnet Elixia-medlemskap og til jeg benyttet meg av dette første gang. Det ble jaggu en dyr første time, og det krever en forklaring.

Forklaringen er at tredemølla og en del annet treningsutstyr ble solgt uka før jeg meldte meg inn 10.august... da jeg tilfeldigvis ble kapret av en Elixia-PT som vervet nye medlemmer på Jessheim Storsenter. Del to av forklaringa er at det gikk over to måneder før mølla ble hentet, og treningsrommet har derfor vært rimelig operativt hele tiden.

Nå er det bare 2 måneder til flytting i leilighet - og på tide å bli kjent med mitt nye treningsrom - som altså er Elixia på Jessheim (eller et av de andre Elixia-sentrene). Jeg valgte den sikre linja på første besøk, dvs en rolig time på mølla (10 km), en del tåhev og badstu - altså tre velkjente øvelser. Jeg tjuvtitta også litt på en del av fellestreningene, hadde jo sett meg ut noen aktuelle treninger, men å trene i gruppe der 100% av de øvrige er kvinner er kanskje litt sært. Valget på første fellesøkt ble dermed en Hjelmeset-inspirert time førstkommende tirsdag som de kaller "Yt max - til skisesongen"... der må det da komme noen andre karer. Neste valg ble "Xycling Activio" neste fredag - og på spinning er det i alle fall noen - antagelig mest - karer.

De to PT-timene som er inkludert skal jeg spare til oppsett av en tilpasset styrke-/sirkeltrening som jeg kan kjøre i kombinasjon med mølleløping gjennom vinteren. Jo dårligere vintervær, jo flere Elixiatreninger.... men jeg foretrekker selvsagt fint vær!

søndag 11. november 2012

100% frihet... løping uten digitale duppeditter

...10 sek selvutløser funka på første forsøk...
 
En eller annen gang på dagens løpetur i Fenstadterrenget slo det meg hvor behagelig det var med et par timer avbrekk fra mobiltelefon, pc, musikk. Løpeturene alene i terrenget gir superdatamaskinen under topplokket anledning til litt random tenkning... ikke styrt av annet enn det som tilfeldigvis raser gjennom hjernebarken - og faktum er at en totimerstur gir rom for en hel del temaer av både idrettslig karakter, jobbmessige ting og private ting.

Når jeg løper i kjente runder som i dagens "Olavrunden2" går løpinga på autopilot... og tankene får enda friere spillerom. Det er befriende, og det er ofte kreativt. Ikke sjelden er det første jeg gjør når jeg kommer tilbake til bilen eller inn av døra hjemme, å finne fram penn og papir for å notere ned noe av det jeg har "planlagt".... men det er som med nattlige drømmer, halvparten er glemt før penn og papir er funnet fram.

...dagslys? Klokka var i allefall 13:00...
 
Tidlig på dagens tur kretset tankene rundt noe så viktig som tittelen på neste blogginnlegg, dette altså. Det lå an til noe slikt; "VANNskelig å motivere seg til uteløping". Med den værtypen vi har hatt i sommer og høst er veien over dørstokken lenger enn lang. Nå sent på høsten vil jeg gjerne 1: ha frost i bakken 2: litt snø i terrenget 3: fint vær og 4: treffe folk på tur. I dag var ingen av de rammebetingelsene på plass, ikke overhodet! Det regnet, det var enda våtere enn det våte vi har hatt tidligere i høst (er'e mulig?), det var mørkt selv om det var midt på dagen - og det var mest motbakke og tung pust så tidlig på turen.

Så skjer det som alltid skjer, ALLTID.

Det ble hverken lysere eller mindre vått og sølete, jeg kunne ikke bli våtere enn jeg allerede var, men jeg koste meg likevel! Når den gamle skrotten kom i siget var bakkene mindre bratte, vannet mindre vått og bena lettere enn for en halvtime siden. Tankene fikk vandre fritt, de mest framtredende lydene var tassinga (og plaskinga) fra Salomonskoa, de fossende bekkene som har formert seg som lemen de siste månedene, og en gang i blant et fly som hadde jukset litt med flyruta østover fra Gardermoen.

...den lille sildrebekken...
 
Det var selvsagt ingen fare for at jeg skulle snuble i dørstokken i dag og trekke inn igjen. Jeg er gammel nok til å vite at bare jeg kommer meg ut og i gang - så kommer belønningen.... og har jeg noen gang angret på at jeg tok DEN løpeturen? ...tror ikke det! Møtte jeg noen andre på to timer i skauen? Nix!

...vått og grått vær, men skogen lokker likevel... Parkeringsjordet var lite kjørbart... men trengselen var ikke større enn at jeg parkerte i vegkanten.
Det ble fire dager uten trening etter forrige helgs ultraløp i Vestfold - mest fordi jeg ventet på den nye spinningsykkelen. Nå er sykkelen på plass, så de siste fire dagene har gitt en 2-timers intervalløkt på spinningsykkelen, litt mer sykling og styrketrening, 1 time på vei og dagens 2-timers i terrenget.

FARSDAG:
I dag var det forresten farsdag, og junior laget den flotte montasjen ovenfor som han la ut på facebook med hilsen til "Best Dad Ever"... der bildemotivene er fra CykelVasatest i 2011, fallskjermhopping i 2011 og TopGear turen i år.