torsdag 11. oktober 2012

Vestfold Ultra Challenge - løypetest

Testløperne: Ragnar Nygård, Tomas Pinås, Tor-Idar Lillekroken, Runar Gilberg, Rene Helle Jensen, Ove Sollie, Helge Reinholt, Sharon Broadwell og Ann Kristin Tverås.
 
Et helt nytt ultraløp ser snart dagens lys, 3.november er det klart for Vestfold Ultra Challenge med start og mål i Holmestrand. Løpsleder og primus motor er Tomas Pinås, mannen som var med meg på 10-timers tur i NUC- (Nordmarka Ultra Challenge) traseen 19.august.

På grunn av flytting (junior) og forberedelser til salg av egen bolig, ble det ikke noen NUC-start på meg i år. Dermed er det jo fint at jeg i stedet kan få prøvd meg på et annet like langt løp. VUC går mest i terreng, er like langt som NUC (82 kilometer) og har like mange høydemeter (ca 2.500), men er ikke like ekstremt med tanke på underlaget. Jeg tror jeg skal klare løpet i Vestfold på 14 timer, mens jeg i Nordmarka ville hatt nok med å klare makstiden på 18 timer.

DET VAR FLERE MULIGHETER TIL Å BLI MØKKETE OGSÅ I VUC...

MEN DET VAR OGSÅ MANGE LETTLØPTE PARTIER SOM HER...


SKULLE VÆRT ALENE...
Planen var at jeg skulle løpe enveis VUC-løypa alene, men Tomas ville være med - og det var jo hyggelig. Han vet jo fra før hvor sakte det går. Når han i tillegg la ut invitasjon på Facebook og deltagerlista på treningsturen vokste seg like stor som startlista til selve løpet - kom derimot bekymringene, og det var på sett og vis velbegrunnet.

86 BILDER FRA TUREN - LAGT UT PÅ FACEBOOKSIDEN MIN

I nydelig høstvær plukket Tomas opp "eliteløperne" Runar og Sharon og gamle meg med bil på Konnerud. En drøy time så man 10 løpere - halvert gruppe i forhold til alle interessentene - løpende bortover Hvittingfossveien, der vi fulgte asfaltert gangvei halvannen kilometer før vi kom til skauen. GPS-klokka varslet om en fart betydelig høyere enn det jeg hadde planlagt. Det var ikke noe problem der og da, men jeg visste at det ville bli det før eller helst senere.

Jeg var klart svakeste løperen i feltet - og brukte også tid på å ta en hel del bilder, så jeg var det meste av tiden helt bakerst - men registrerte at hele gjengen ventet inn meg og de som forbarmet seg over meg - med jevne mellomrom. Dette stresset meg litt, men jeg hadde jo varslet på forhånd hvor sakte det ville gå.

FIN STI VED LIGLANEREN
 
UTSIKT MOT SANDEBUKTA

LIGLANEREN, 260 MOH

BRATTE BAKKER - MEN MYE LETTLØPT
Det var lettløpt og mest brede fine stier/traktorveier den første mila. Vi passerte lokale landemerker som Kentucky, Liglaneren, Brannåshytta, Tyriåsen og ikke minst Hvittingen. Bakkene var bratte - og de var flere enn jeg hadde trodd på forhånd. Selve rosinen i pølsa var stigningen opp mot Hvittingen, 404 moh, 220 høydemeter på 2 kilometer. Det var 14 kilometer til Hvittingen - som blir løpets tredje sjekkpunkt, og vi var selvsagt alle opp i utsiktstårnet og beundert utsikten i alle retninger. Derfra var det ganske teknisk og morsom sti i utforbakkene ned mot Kjeksrødhvittingen og ikke minst videre mot Hanekleivane. Dette vanskeligste partiet var det eneste der jeg ikke bremset de andre på noe vis, men så fort vi kom på vei ved Hanekleivane (der E18) går i tunnell under) - var det farvel til hele gjengen, med unntak av Thomas som på sin hyggelige måte tok ansvar for den gamle somlebukken.

BRANNÅSHYTTA
 
UFARLIG BUEORM
 
MYKT FINT UNDERLAG...

THOMAS HENGER OPP MERKING...
 
FLOTT HØSTDAG VED OREBERGVANNET

LANGT DER OPPE ER TOPPEN PÅ HVITTINGEN

SAMLING PÅ TOPPEN

HELGE SJEKKER UTSIKTEN

UTSIKTSTÅRNET PÅ HVITTINGEN...
KANSKJE IKKE SÅ MANGE SOM GÅR OPP DER 3.NOVEMBER (?)
 
ALENE MED THOMAS... EN STUND
De andre så jeg ikke mer til før vi var i bilen noen timer senere, men Thomas fikk slite med meg et par timer til. Her mellom 18 og 25 kilometer var det et langt veiparti delvis på nedsiden av E18, litt kjedelig del av løypa, og i ettertid har vi flyttet løypa til noen skogbilveier på oversiden av E18, det blir bedre. Nå hadde jeg også fått besøk av krampespøkelset mitt, så det ble noen stopp for å massere  innsiden av lår og baksiden av legger. Tomas jogget lett av gårde ved flere anledninger, men ventet meg inn lenger fram. Slik holdt vi på til Lavvannshytta etter 29 kilometer, der jeg ga han bilnøkkelen min og insisterte på at han skulle løpe inn de andre og kjøre dem fra SIF-hytta på Konnerud til Holmestrand før han hentet meg... jeg regnet med å bli distansert med to timer... bena var overhodet ikke samarbeidsvillige, jeg var kjempesliten og gikk mye mer enn jeg jogget - enten det var sti eller skogsbilvei.

FRA KJEKSRØDHVITTINGEN
 
STOKKESTUA HAR SETT BEDRE DAGER

3-400 METER PÅ ASFALT VED HANEKLEIVANE...
SENERE SÅ JEG IKKE MER TIL DE ANDRE

BROA OVER E18, HER FLYTTES VUC-LØYPA TIL OVERSIDEN AV MOTORVEIEN

VI MØTTE EN ENESTE LØPER, OG DER VAR OTTAR FRA LIER.
UTROLIG NOK VAR HAN UTE I SAMME ÆREND SOM OSS.
HAN HADDE OGSÅ LØPT FRA HVITSTEN, OG SNUDD VED KALDMO

KOMMENTARER OVERFLØDIG...
KRAMPEGAMMELN

FLOTT FURUTERRENG VED KALDMOVANNET
 
KALDMOVANNET, BADEPLASSEN (MEN IKKE I DAG)

ALENE PÅ TUR
Der ved Lavvannshytta - som blir vendepunkt for "kortløypa" hadde vi samlet nesten 400 høydemeter siden laveste punkt ved E18, og enda ventet drøyt 100 meter stigning over årsen ved Kabrenna og forbi Montebello. Nå var det ganske teknisk sti igjen, men mye fint terreng - om ikke så mange fine utsiktspunkter som vi hadde hatt de første timene. Det var stedvis en ganske bløt fornøyelse, og farten var som sagt frustrerende lav, men også fine stipartier i åpen furuskog.

Både ved Montebello og litt senere ved Presteseter var løypa oppe i ca 530 moh. Her hadde vi tegnet en østligere rute på veg for de andre, mens Tomas og jeg noen timer før hadde bestemt oss for å følge stien rett fram mot Vidvangsåsen og Kalveputten. Fra Vidvangsåsen vil den endelige VUC-løypa bli lagt om østover på vekselvis grusvei/sti til Kopstadseter.

LAVVANNSHYTTA, VENDEPUNKT FOR KORTLØYPA PÅ 58 KM
 
BRATTBAKKEN OPP MOT KABRENNA
 
VI FULGTE HOVEDLØYPA MOT KONNERUD,
NOEN STEDER BRA MERKET, ANDRE STEDER MINDRE BRA
 
DET VAR FLOTT PÅ HØYDEN I MONTEBELLO-OMRÅDET.
EN DEL MYRHØL, MEN ELLERS HERLIG TERRENG.
 
BEKKEKRYSSING MED GARANTERT VÅTE SKO ETTERPÅ

PRESTESETER
 
GAMMEL KOIE PÅ PRESTESETER

RUFSETE STI OG EKSTRA FORING
Fra Vidvangåsen kom jeg inn i en del hogstområder der det både var vanskelig å følge blåmerkene og mye rufsete underlag og høyt gress. Jeg benyttet anledningen til å spise ekstra mye, faktisk resten av det jeg hadde med av brødskiver, sjokolade og gel. Dermed kviknet jeg gradvis til igjen, og etter de lange utforbakkene på veien ned mot Rønnehue (38,5 km) var jeg tilbake i OK joggefart. Blåstien  den første kilometeren etter Rønnehue er det greit å droppe til VUC, det var egentlig et sammenhengende gjørmeparti der beitende kyr gadde tråkket i filler det som kunne vært en sti.

MYE GRESS I HOGSTFELTET NED FRA VIDVANGSÅSEN
 
PRESTEVANNET
 
RØNNEHUE

UTSIKT ØSTOVER - FINE FARGER I SKUMRINGA
 
STIEN VIDERE VAR BOKSTAVELIG TALT EN KRØTTERSTI !

SNART PÅ KONNERUD, MEN OGSÅ SNART MØRKT

AVSLUTNING TIL NYTT VENDEPUNKT
For lenge siden hadde jeg regnet meg fram til at jeg ikke ville rekke til SIF-hytta før det ble mørkt, manglet om lag en halv time på det. Jeg så også at vending etter 25 miles ville bli mye tidligere enn ved SIF-hytta, midt i skauen et sted. Dermed valgte jeg å løpe grusveien langs den uværsrasert Åsseterbekken østover mot Majordammen, det jeg merket meg et 25-milespunkt ved veien omtrent midt på vannet. Nå blir altså ikke dette vendepunkt likevel. Etter litt sparring med Tomas blir løypa endret etter 34 kilometer og fram til vending på 41... som forhåpentligvis blir på p-plassen ved Kopstadseter. Dermed blir vi løpende lenger i høyden (+/- 400 moh) - og slik jeg tolker kartet får vi glimrende utsikt østover.

KRAFTIG REGNVÆR OG FLOM I AUGUST ØDELA MANGE VEIER I DETTE OMRÅDET

7 I BILEN, ER DET LOV?
Det var blitt skumring, og innen jeg fikk telefonkontakt med de andre var det mørkt, og jeg var kommet nedenfor Andorsrud på vei mot Skoger. Seks av dem var da i bilen - og det gikk bare 2-3 minutter fra jeg fikk telefonkontakt til de møtte JoggeGammeln med bilen. Seks i bilen ja, og med meg ble vi 7. Tomas og en til måtte krype sammen bak i stasjonsvogna, og veldig god plass var det ikke i baksetet heller, men vi kom til Holmestrand - og vi ble ikke tatt på fersken!

VELDIG LITE TRENING
Heldigvis fikk jeg en liten kondisjonsmessig opptur på slutten, og det viser seg at de andre ikke var så fryktelig langt foran likevel. Etter UltraBirken har det blitt veldig lite trening - og desto mer "husgreier" - og slik har det vært dagene etter denne fine langturen også. Null niks trening de neste fem dagene. Håper å få trent bedre neste uke og om ikke lenge gjør jeg en ny enveis test i det som antagelig blir den endelige VUC-løypa.

SAMMENDRAG FRA LØPETUREN
 
IKKE HØYT OVER HAVET, MEN KUPERT VAR DET
 
De tre kartene nedenfor er slik VUC-løypa nå ser ut til å bli:
 

3 kommentarer:

Guro Eriksen sa...

Jøsses, det var litt av en tur!

Gammel'n sa...

Javisst var det en kjekk og lang tur... og snart skal jeg ut på en testtur til inkl løypas korrigerte avslutning.

Foreløpig løper jeg lenger turer enn deg, men i julegavehandling er jeg sjanseløs!! Så på bloggen at du hadde haugevis med pakker klar allerede. Jeg må ha snø, eller desember på kalenderen, før jeg kommer i julepakkemodus :-)

Guro Eriksen sa...

Heh, hvis jeg skulle ventet på snøen, så hadde jeg nok måttet vente lenge. For den kommer nok ikke med det første her ihvertfall. Men det er ikke noe problem for meg å komme i julestemning, jeg bare setter på litt julemusikk og så vips! :)