Symfysitt - så bra !

Hurra, jeg har en symfysitt - det vil si betennelse i symfysen som er den 1-2 cm brede brusken som forbinder de to bekkenhalvdelene. se bildet nedenfor...

Hurra? Ja hurra, endelig vet jeg årsaken til bekkensmertene jeg har hatt siden februar-mars i fjor, og som har forhindret all løping og konkurranser siste 11 måneder.  Det er en enorm lettelse i seg selv. Da kan behandling og opptrening bare starte, og er jeg heldig kan dette være fort overstått !

EN AV VERDENS STIVESTE KROPPER
Dagen på NIMI startet med samtaler og nye undersøkelser hos manuellterapeuten, og selv om det var veldig hyggelig ender vi alltid opp uten noen sikker diagnose. Jeg lærer en hel del om kroppen og hvordan ledd og sener henger sammen, så slik sett er det interessant. Jeg får også ytterligere bevistgjøring om at jeg har en av verdens stiveste kropper....med leddutslag omtrent som en mumie. Den usedvanlig stive sentralmuskulaturen min er nok også det som kan ha villedet de fire legene jeg har vært hos på NIMI. De er kjente kapasiteter alle sammen - men ble fintet ut av det manuellterapeuten i en mail sent i kveld beskriver slik: en svært sjelden diagnose jeg aldri har sett i mitt 16 årige karriere, kun lest om.


 VAR PÅ RETT SPOR FOR ETT ÅR SIDEN
I september i fjor skrev jeg dette i en mail til en av legene på NIMI noen dager etter første konsultasjon hos henne: Du antydet at kanskje en lokal kortisoninjeksjon kunne være aktuelt å prøve. Kan du gi meg time til dette dersom du tror dette er et naturlig neste steg… 
Hun satte også en injeksjon noen dager etterpå, men uten tilgang til røntgenutstyr - og traff nok ikke perfekt. Der er synd, for sporet viser seg nå å være riktig.

"SISTE UTVEI"
Min hyggelige venn (har vært der mange ganger nå) manuellterapeuten, forslo som en "siste utvei" å prøve på en injeksjon mellom noen ryggvirvler for deretter gjennom lett trening rett etterpå fastslå om smertene kom fra det aktuelle området eller ikke. Svenske Göran Skog- spesialist på idrettsmedisin - ble kontaktet med det samme, og jeg fikk time 25 minutter senere - akkurat tid nok til å lese VG i mellomtiden.

GÖRAN: "ni har en symfysiiit"
Göran var en hyggelig svenske med åpenbart lang erfaring. Han fikk meg opp på benken i bare boksern, og stilte inn røntgenutstyret slik at vi begge på skjermen først kunne se på nedre del av ryggen. Alt OK der, så da var det over på ryggen og apparatet stilt inn mot området jeg opplever smerten ved løping. Case closed; "ni har en symfysiiit" sa svensken - før han forklarte hva det var og hva vi kunne gjøre med det. Det var nødvendig å sette minst en kortisoninjeksjon - og den måtte settes helt riktig - og der var røntgenapparatat til uvurderlig hjelp.

VARM PUNG
Det var ikke noe å somle meg. Jeg var klar!
Nesten klar i alle fall; mens jeg trodde Göran fortsatt holdt på med prepareringa, stakk det til, og gammel'n kvakk til. Ikke bare litt, det var et skikkelig kvakk og sprøytespissen knakk. Men svensken hadde flere, og ved neste forsøk var jeg mer forberedt. Det tok kanskje 30-40 sekunder å injisere - noe som ikke var spesielt vondt bortsett fra at pungen ble så himla varm - varmere enn lommeboka i julehandelen. Han smilte, han hadde nok hørt det før...

På nettet finner vi mange historier om folk som er behandlet av Göran, bl.a. denne: Norsk helsevesen hadde gitt opp Frode (47). Tre minutter og to svenske sprøyter gjorde ham frisk. 

OPPTRENING
1 930 norske kroner for 10 minutter ble betalt med den største fornøyelse - og er jeg heldig holder det med denne ene injeksjonen. Om en drøy uke skal jeg starte opp med korte løpeturer, f.eks. 15 minutter - eller til jeg kjenner smerte. Så skal jeg øke omfanget etter hvert, men hele tiden innen smertegrensen. Hvis framgangen stagnerer er det aktuelt med en injeksjon til, absolutt maksimalt to.

Jeg skulle også teste meg med en 5 minutter joggetur snarest mulig etter injeksjonen - og det gikk som forventet, kjente ingen smerte. Det tyder på at injeksjonen traff der den skulle. Nå er jeg innmari spent på første 15-minutters løpetur mot slutten av neste uke.