onsdag 24. juni 2009

Kristins Runde

Da er det to dager igjen til den 2.utgaven av Kristins Runde som ultrakonkurranse. Tidligere har jeg løpt runden 6 ganger på trening. I fjor var det klart for konkurranse for første gang, da arrangerte jeg løpet sammen med Gunnar Fæhn. I år er vår nye klubb "Romerike Ultraløperklubb" arrangør, men i praksis er det mest Gunnar og meg som arrangerer - med god hjelp av 4-5 andre løpsdagen.

Det er mye som skal på plass for et så langt løp, selv om deltagelsen er svært begrenset (27 startet i fjor - kanskje 25 i år). Det meste er nå ordnet, og i morgen og fredag blir stemplingsposter og merking satt ut. Værmeldingen sier varmt og fint sommervær. Jeg gleder meg til arrangementet som har base fra Trantjern Gård vest for Mylla.

Løpets hjemmeside: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=68905&k

Her har jeg akkurat kommet i mål på fjorårets løp til en 8.plass av 27 deltagere på 9.39. Tross alt fornøyd selv om det ble minst 30 min krampestopp de siste timene
(foto: Bjørn Hytjanstorp).

I år blir det nok mest gåing pga skade, se forrige blogginnlegg.

Hva nå?

Mye problemer
Året 2009 har ikke gått helt som planlagt for ultraløper Olav. Var i fin form til Århus 24-timers, men måtte der gi meg etter 15 timer. Var deretter lenge forkjølet, og pådro meg så en strekk i hamstrings. I TEC 100 miles fikk jeg problem med hofteleddbøyerne (plaget meg i mange uker) og måtte gi meg etter 140 km.

Var på bra gang igjen etter Eggemoen 6-timers, men våknet opp med langdistansekne før dag 2 av turen Oslo-Fagernes - som likevel ble fullført. Forsiktig trening gjorde at jeg ble klar til Kick.Master 50 km i Drammen og senere Malm Ultraintervall, før jeg altså nå igjen sliter med langdistansekne.

LANGDISTANSEKNE:
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=2719

Prosjekt: Fullføre alle norske ultraløp 2009
Jada, det er mange lange løp - men det er også snakk om svært sakte fart. Målet i år har vært å fullføre alle de norske ultraløpene, ikke nødvendigvis prestere så veldig bra. De tre første av de norske løpene er unnagjort, og om to dager er det klart for "mitt eget" Kristins Runde - 81 km over blant annet Nordmarkas fem 700-meterstopper.

Hva nå?
Det har altså blitt mye treningsavbrekk og mange ulike plager så langt i år. Siste 6-ukersperiode har jeg bare løpt 336 km (+272 km på sykkel), hvorav halvparten er på de to ultraløpene i perioden samt turen sist lørdag. Bare 174 løpekilometer på de øvrige 39 dagene i perioden...
Det var dobbelt så mye løping i forrige 6-ukersperiode, men også da mindre enn planlagt.

Dette har en sammensatt årsak, men noe av det jeg åpenbart bør ta tak i er styrketrening, enda roligere åpning i ultraløp og ikke minst en korrigering av arbeidsstilling. Jeg sitter ved PC'n mer enn 10 timer hver dag - ofte i mange timer uten å flytte meg fra stolen. Jeg tror dette medfører dårlig blodgjennomstrømming i bena og gjør meg mer disponert for skader... Dessuten jobber jeg for mye (Xerox+Kondis) og hviler for lite!


Mulig å fullføre Kristins Runde?
Etter lørdagens tur hvor jeg for alvor fikk problemer med det jeg tror er langdistansekne, var det helt klart at jeg måtte gi opp årets "fullføre-alle-løpene" prosjekt. Men...nå 5 dager senere har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk på å fullføre Kristins Runde med å gå størstedelen av løypa - i håp om at jeg deretter rekker å bli klar til de neste ultraløpene. Også plagene etter ribbensbruddet ble forverret med lørdagens tur, og jeg er langt fra smertefri ennå.

En halv gang saktere enn planlagt
Forventningen var å løpe på 9 timer i år.... nå tror jeg det kan bli 13 eller mer. Kommer til å gå veldig mye i starten - så får jeg heller vurdere jogging senere i løpet, om mulig. Jeg har overhodet ikke trent de siste 5 dagene utover 2 timer gressklipping i dag. I morgen blir det mange timer på sykkel for å merke til Kristins Runde. Har ikke kjent smerter i kneet de siste dagene, men jeg har heller ikke testet det. Går'e så går'e !

KRISTINS RUNDE:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=68905&k

Avbrutt "Skijeger'n på sommerføre " 5+2 timer

I vinter var jeg på en fin 8-timers skitur med Reidun (søster) der vi besøkte alle de 15 postene i "Skijeger'n" , Østmarka OK's ski-turorientering.

Lange kronglete omveier
Sist helg skulle jeg prøve meg på samme turen sommerstid, sammen med Gunnar. Vi skulle hente inn årets turposter. På grunn av ribbensbruddet ble turen utsatt er par ganger, men lørdag morgen var vi i gang på det jeg hadde antydet skulle bli en drøyt 8-timerstur til fots. Der hvor vi på ski kunne skli over vannene måtte vi nå ta lange og til dels kronglete omveier.

Hvordan jeg kunne tro at vi skulle klare dette på den stipulerte tiden vet jeg ikke. Jeg hadde en nokså lik runde etter alle Skijegerpostene i 2005 (min første skikkelige ultratur), men ved grundigere sjekk var nok turen 15 kilometer lenger nå - og totalt på ca 70 km. Det var mye rufsete terreng - og inklusive stopp for å ta ned postene og pauser ellers - var snittfarten 9.30/km !!! fram til jeg for alvor fikk problemer med langdistansekne. Dette betød av vi kanskje ville brukt 11 timer på hele turen.

Langdistansekne
For noen uker siden fikk jeg smerter i høyre benet som antagelig var langdistansekne. Med forsiktig trening i to uker ble dette borte, og jeg har løpt to ultraløp etterpå. Men... nå fikk jeg føling med de samme smertene allerede etter 1,5 time på kronglete stier. Jeg valgte å tro at det skulle gå greit å fullføre likevel, og selv om det gradvis ble vondere ga jeg ikke opp før etter nesten 5 timer.

Turen var fin,
og Gunnar "Trailrunner" er også en skogsvant fyr. I sol, men ikke alt for varmt vær, og uten andre turgåere å se de første timene - gikk turen fra Østby ved Lørenskog kirke, og innover i Rælingsmarka i området rundt Ramstadslottet naturreservat. Fra Ramstadsjøen løp vi ned Badstudalen til Geitsjøen og via Losby på vestsiden av vassdraget med Mønevann, Geirsjøen, Røyrivann, Nordre Krokvann, Tappenbergvann og Midtre Krokvann (Ørnåstjern).

Mange idylliske steder, mange kronglete stier, litt skikkelig offroad og også en god del skogsbilvei. På samme tid som smertene i benet forverret seg tikket også noen tanker i hodet om at turen var lenger enn hva jeg ville rekke før kveldens StHans-fest....

Ga opp etter 4.5 timer
Det hele løste seg selv; På svært kronglete stier langs Nordre Krokvann og Tappenbergvann ble benet så vondt at jeg hadde store problemer med å bevege meg i terrenget. Vi fikk med oss dagens 8.post ved Midtre Krokvann, og deretter var det å tusle de drøye 2 timene tilbake til Østby. Jeg prøvde å jogge litt på veien, men det var nytteløst.

Jeg var skuffet og litt flau over å måtte avbryte turen, men jeg var først og fremst bekymret for om dette skulle ødelegge for "årets ultrastunt", dvs planen om å fullføre alle de norske ultraløpene i 2009. Det var jeg rimelig sikker på at det ville gjøre, siden de neste ultraløpene bare var 1, 3 og 5 uker unna.

Men altså, nok en fin tur med Gunnar - vi får prøve å klare alle-postene-på-en-dag til neste sesong i stedet. Helst på en tid av året med lite snø og trygg is på vannene.

tirsdag 16. juni 2009

Klikkpedaler til besvær

Jeg sykler en del som supplement til løpinga, som restitusjon og ved løpsrelaterte skader. Hittil har jeg brukt vanlige pedaler og joggesko, men sist lørdag gikk jeg til anskaffelse av klikkpedaler. Jeg fikk hjelp med montering på Råholt Sykkel og Sport, kjøpte sykkelsko og hektet sykkel'n bak på bilen - klar for tur i Nordmarka hvor jeg hadde et annet ærend.

"Alle andre" brukte slike pedaler, nå var turen kommet til meg. Jeg sleit forferdelig med å få skoa til å klikke på plass i pedalene, men snart var jeg på tur - en sykkeltur som de fleste andre - men joda... det ble et jevnt fint tråkk med disse nye pedalene. Ved nordenden av Gjerdingen var jeg klar for en liten stopp før jeg syklet tilbake til Myllaområdet:

Bremset ned som vanlig, stoppet opp som vanlig, løftet foten - nei. Jeg løftet ikke foten fra pedalen, jeg satt fast og tiden var knapp. Jeg visste at det bare var å vri benet ut til siden, men ingen av skoene løsna og Gammel'n deisa i bakken med sykkel'n over seg og skoa like fastspent i klikkpedalene.

Etter at jeg la ut en setning om dette på Facebook, og også har nevnt det i andre sammenhenger er det klart at dette er noe de fleste nybegynnerne på området opplever. Hvorfor det da ikke "advares" mot dette i sykkelbutikken kan man jo barte lure på.

Historien min endte opp med noe som antagelig er ribbensbrudd (og litt skrubbsår på venste armen).. og fortsatt fire dager senere har jeg ikke kunnet løpe et skritt. Paradoksalt nok har jeg kunnet sykle (!) og dermed fått trent litt likevel.

Jeg fikk også tak i "oppskrift" (takk Stein Frode) på hvordan man justerer klikkpedalene, så nå er pedalene mine justert fra strammeste nivå til slakkeste nivå - det siste er helt utmerket til mitt bruk. Med samme justering på jomfruturen hadde det neppe endt med knall og fall.

Mye treningsbremsing i år
Så langt i år har jeg mistet en hel del trening...
Etter Århus 24-timers (ga meg etter 15 timer) ble jeg langvarig forkjølet, deretter hadde jeg en periode med hamstringsplager (oppsto etter en sjelden intervalløkt), så fikk jeg flere uker med vonde hofteleddsbøyere etter Täby 100 miles (ga meg etter 140 km) og til slutt langdistansekne etter Oslo-Fagernesturen midt i mai. Dette siste plaget meg siste gang mot slutten av Malm Ultraintervall. Så følte jeg i uka etter Malm at jeg endelig var klar for tung trening også mellom konkuransene, men da fikk jeg altså klikkpedaluhellet.
Hva blir det neste...?

Malm Ultraintervall - et slitsomt eventyr i motbakke og myr

Jeg var selvsagt klar over at løypa i Malm Ultraintervall var tøff. Løypeprofilen var kjent og med innslag av sti og myr kunne 6 x 12 km (start hver 4.time) bli tøft nok for en gammal kar (og alle andre). Det er nå en drøy uke siden løpet, men minnene er like sterke - og løypa var enda tøffere enn forventet.

Løypeprofilen er tøff, og når 2/3 går i myr blir det enda tøffere...

Tøff løype
Det var helt klart et annerledes løp, jeg vet ikke hvor ellers det har vært arrangert ultraløp med 2/3 av løypa i myr... Det hadde vært litt omlegging av løypa, og konsekvensen av dette var altså at brorparten av løpet gikk i trøndermyr. Ut fra start var det først 2 bratte kilometer på litt vei og mest sti - veldig bratt med innslag av både "trappetrinn" og stige - og deretter motmyr opp til 3,5 km (drøyt 400 høydemeter opp hit). Senere var det hovedsaklig flatt og nedover i mest myr fram til litt etter 8 km, et bratt utforparti på smal småskummel sti, og lett avslutning med 2 km på vei.

OK til halvveis
(På bildet er jeg ferdig med det bratteste partiet på første runde).

Første runde - og de to neste ogspå - gikk forsåvidt greit nok, mens jeg ennå var noenlunde uthvilt. Jeg var av de bakerste opp til høyeste punkt, men løp inn mange i de lettere myrpartiene og ikke minst på veien på slutten. Jeg brukte 1.17, 1.18 og 1.21 på de tre første rundene, noe som ga ca 2,5 time til å spise og hvile før neste økt.

Fra 4.runde med start midnatt ble det verre. Jeg sleit enda verre enn verst i motbakkene opp til høyeste punkt - og selv om det gikk greit nok i resten av løypa brukte jeg 14 min mer enn på 3.økta, dvs 1.35. I pausen som fulgte sleit jeg voldsomt med kramper i både legger og lår - og masserte, smurte meg inn og tøyde så godt det var mulig. Nå begynte jeg å lure på om jeg overhodet kunne klare å nå toppen på de to siste rundene.

Gammel'n mot slutten av myrene, 8 km inn på siste runden....

Kom opp bakken - så vidt
Joda, jeg kom opp begge de to siste rundene også. Jeg delvis krabbet på alle fire i de bratteste partiene, der det var snakk om høye "trinn" var knærne gode å ha. Jeg tuslet sakte av gårde i motbakkemyrene som fulgte, jeg trodde ikke det gikk an å bevege seg så sakte. Halvparten av deltagerne hadde trukket seg - og de som var igjen av gutta så jeg ikke snurten av etter de første 500 meterne på runden. Fikk opp en slags joggefart etter høyeste punkt, og selv på de to siste rundene løp jeg anstendig på veien på slutten - slik at jeg utrolig nok tok igjen en løper begge gangene. Tiden på de siste to rudene ble 1.37 og 1.44 - og totaltiden 8.55.12.

Revansj på Knut
Siden 10 av herreløperne hadde brutt, ble det en kamp mellom Knut Kronstad og meg om å unngå siste plass av de fullførende gutta. Det var 5 min fram to andre før sisterunden, men det enset jeg ikke en tanke. Jeg hadde 13 minutter å gå på til Knut - og tapte utrolig nok bare 3 av dem, slik at jeg holdt unna med 10 minutter. Dermed fikk jeg revansj for Halden Ultraintervall i november der jeg ledet med 1 sekund etter 7 etapper, men ble slått klart av Knut på siste.

Ungdommenes løp og konsept
Denne intervallformen passer nok desidert best for unge løpere som restituerer raskt, mens vi gamlinga blir gradvis stivere i mangel av tilstrekkelig restitusjon. De fire eneste over 40 år som fullførte var vi fire som reiste sammen oppover, Ellen 44, Marit 46, Knut 56 og jeg 59. Når det er sagt må jeg jo også tillegge at det var imponerende løping av de unge (skiløperne) både på jente- og guttesiden.

Arrangementet var imponerende tilrettelagt av 19-åringene Kenneth Myhre (som også løp og ble nr 2) og Magnus Hovd. Over halvparten av de 31 som startet var 20 år eller yngre... det var virkelig gøy å være gammel i en slik setting.

På kondis.no har jeg skrevet mer om arrangementet:

Magnus og Kenneth, her fra premieutdelinga...

Årets tredje norske - av ti
Jeg har bestemt meg for å løpe alle de terminfestede norske ultraløpene i år, og med tillegg av 5o-kilometeren i Drammen 6 dager før Malm blir det da 10 norske løp jeg må få med meg. Har jobbet litt for å få organisert slik at alle datoene passer, men unngår jeg skader og sykdom skal jeg klare dette.

Malm var det tredje av de norske løpene (årets femte totalt). Jeg var ikke skikkelig restituert etter løpet i Drammen, og er fornøyd bare med å fullføre ultraintervalløpet. Jeg sa etter løpet at det var det tøffeste jeg noensinne hadde vært med på. En uke senere kan jeg moderere det litt, til; de to siste motbakkene fra 0-3,5 km var det tøffeste jeg har vært med på.

Faktum er at jeg hadde en fin 2,5 times tur på kuperte grusveier torsdag etter Malm, og en årsraskeste tur i 13-kilometeren min på asfalt dagen etter det igjen. Helt nedkjørt kan jeg ikke ha vært...

Under premieutdelinga fikk vi også delt ut HYTTEPLANken til seks av de 28 løperne som i 2008 løp minst tre av de norske ultraløpene... her er det jeg selv som får trofeet av Marit.

mandag 1. juni 2009

Varm 50 kilometer i Drammen

Joda, arrangøren tok også tiden... men alle vi jo følge med selv underveis...

Det har blitt mange turen til Drammen denne våren, men i går var det mer sommer enn vår i Elvebyen. 26 herlige varmegrader og steikende sol var rammen rundt Kick-Master Ultra Maraton som forgikk i en ca. 4,2 km lang løype på begge sider av elva.

Jeg har fått løpt mindre enn planlagt de tre foregående ukene på grunn av begynnende langdistansekne etter Fagernesturen. Dvs... den siste uka ble det to langturer onsdag+torsdag - og jeg kom til Drammen med litt tunge ben. Det siste skyldes nok også at jeg har syklet mer enn vanlig i denne perioden.

Det positive er at jeg ikke merker mer til skaden. Det som var litt dumt var at jeg måtte slite med tunge ben og kramper fra 35-40 km denne gangen. På den 10.runden (runden før maratonpassering) måtte jeg investere 10 minutter i massasje og tøying for å kunne fortsette i joggefart, og kontrollerte bare at jeg kunne komme i mål under 5 timer (det ble 4.59,11). Krampene kan også skyldes at jeg hadde strammet skolissene litt for mye, men merket ikke det før det var for sent. Det hjalp umiddelbart å slakke på snøringen.

Jeg løp med drikkebelte - med løse flasker - og bygget opp et depot halvveis, siden jeg syntes det ble for langt å løpe 23-24 min mellom hver gang jeg fikk drikke. Det funket fint - men jeg slapp altså ikke krampeproblemene helt.
Jeg startet helt bakerst av de 7 (totalt 11) som startet til ordinær tid, og regnet med å bli der til mål. Men, etter 25 km gikk Bjørn H ut av løpet, og litt senere på 7.runden tok jeg igjen Ragnar N og Tor-Arne S. Etter 10 runder gikk de to i tet ut av løpet, og dermed var det jo ikke så mange igjen foran meg.

Tor-Arne kom tilbake og passerte meg på 10.runden - da jeg slet med krampeproblemene mine. Likevel var dette en grei treningsøkt for meg 6 dager før Malm Ultraintervall.

Resultatlista viser at Frants Mohr vant på 4.08 mens jeg ble nr 5 på 4.59. Rundetidene mine (de to første er litt kortere enn de øvrige): 21.48 - 22.20 - 22.45 - 23.13 - 23.21 - 24.13 - 23.02 - 23.48 - 25.05 - 34.03 - 29.18 - 26.12.

Dette løpet var i utgangspunktet ikke med i planene mine, men siden jeg har sagt at jeg skal løpe alle norske ultraløpene i år, måtte jeg også ha med dette hastig bestemte løpet (var ikke på terminlista ved årets begynnelse).

Vinneren Frants Mohr gratuleres av arrangør Tom-Rune Bertelsen.

Omtalen jeg la ut på kondis.no etter løpet:
http://www.kondis.no/default/index.php?aid=83487&k=sjef%2Fforsiden&mid=