lørdag 28. mai 2011

104 km på sykkel, Rød jonsokblom og Barca

Dagens grøftekantblomst: Rød jonsokblom. Denne fant jeg like ved Styri 5 meter fra rv 177.

Det er ikke mye sommervær for tiden, men i dag var det i alle fall opphold lenge nok til at jeg fikk klippet gresset og også syklet 5 mil før det begynte å regne.

Planen var 100km+ på sykkel'n i dag, men det blåste så ille at jeg halverte turen på racer'n. I medvind og snittfart på nøyaktig 30 km/t gikk turen langs rv 177 til Eidsvoll og Østsideveien videre til Langset bortenfor Minnesund. Tilbaketuren tok 13 minutter mer - med en snittfart på ca 20 km/t. Treningsmessig er det greit nok med vinden, men når vinden kommer i kast føler jeg meg utrygg.... og tviholder i styret. Det er ikke så farlig i medvind og motvind, men sidevinden er plagsom.

 Mellom rv 177 og E6 ved Langset syklet jeg 4 km på den smale, men koselige, Røysiåsvegen.

Selv om jeg har sykkelcomputer foretrekker jeg å bruke GPS-klokka i stedet. Denne er mye mer nøyaktig med tanke på fart - og opplasting til Garmin Connect etterpå er morsomt. Fotoapparatet er alltid med, og det fester jeg i bremsewirene i front av stryret - slik at det er raskt tilgjengelig.

Barca og trimsykkel
30 minutter styrketrening og nye 54 kilometer på trimsykkelen ble det mens jeg så på CL-finalen mellom Barca og ManU. Jeg hadde et håp om ManU-seier før kampen, men endte opp med hoderystende beundring over Barcelonas spill (3-1 etter total dominans).

At LSK vant 4-2 tidligere på dagen var også helt OK, den kampen fulgte jeg via Max Fotball på PC'n.

Et bilde til av jonsokblomstene...

fredag 27. mai 2011

Ny duppeditt og fortsatt sykling

Så er jeg den lykkelige eier av Garmin Forerunner 310XT. En kombinert GPS og pulsklokke med betydelig bedre batterikapasitet enn Forerunner 205 som jeg har brukt noen år. Nå også med pulsfunksjon i samme klokke - så kan jeg legge bort den gamle Polarklokka også.

Det er én eneste grunn til at jeg kjøpte dette nå - og det er behovet for ei klokke som holder ut de fleste treningsturer og konkurranser. Funsjonene på 310XT er jo stort sett de samme som på 205, men med mer enn doblet batterikapasitet - til ca 20 timer. Dessuten var pulsklokka uansett klar for utskifting.

Innkjøpet ble foretatt hos min gode venn Geir på Løplabbet i Sandvika. Han er nå på vei til Birmingham for å løpe GUCR langs kanalene til London, 240 deilige løpekilometer - heldiggrisen. Jeg vil også tilbake til kanalløpet... det er lov å håpe.

Alt-i-ett-dings
Det nærmer seg dato for ny måling av Kristins Runde (sykkel/gang neste lørdag), og ikke minst noen lange sykkelturer på 10 timer+.  310XT bruker jeg da som 205, dvs til speedometer på sykkel'n kombinert med måling av distanse og stigning, som vanlig klokke - og nå også puls. Jeg har klargjort 4 vinduer med 14 verdier jeg kan følge fortløpende på treningsturene - enten det er til fots eller på sykkel. En skikkelig alt-i-ett-dings. Overføring til web-baserte Garmin Connect etter turene er lettvint - så turene kan analyseres i alle bauger og kanter.

Spesielt "splitter-funksjonen" i Garmin Connect er jeg glad i. Der kan jeg følge ruta på kartet og se hvordan puls, fart, kupering er på de eksakte punktene og akkumulert.

6 min på mølla var 6 min for mye
Jeg løp 6 minutter test på mølla i går, det gjorde vondt - og er fortsatt vondt i magen et døgn etterpå. Mens løpsvennene mine er klare for Gjerdrumsmila, Stockhom Maraton og Grand Union Canal Race er jeg klar for sykkelturer både denne helgen og en god stund framover. I tillegg øker jeg dosene med ulike styrkeøvelser. Racer'n ble hentet etter service i dag - og terrengsykkel'n levert inn til overhaling den også. Slik det ser ut nå vil disse få kjørt seg noen tusen kilometer i år.

søndag 22. mai 2011

115 km Odal’n rundt og litt til, på sykkel.

Jeg var sliten i går kveld etter 7 timer i hagen med anlegg av ny plen og en påfølgende 2-timerstur på sykkel. Dermed ble dagens planlagte langtur på sykkel utsatt fra 08 til 14, det betød sterkere vind og også regn i stedet for sol.

Likevel, det ble en flott 5-timers sykkeltur – Fra Fenstad via Gullverket, Sand, Mo, Slåstad, Sander, Skarnes, Årnes og tilbake til Fenstad.

Når jeg så finværet gå over til gråvær var jeg nær ved å feige ut, men hvorfor i all verden skulle jeg det. Jeg er jo glad i å løpe i regnvær, så hvorfor ikke sykle i regnvær? Nåja, det er en betydelig forskjell – ikke minst når gradestokken så vidt viser tosifret antall varmegrader og trærne røper kraftig sønnavind.

Årets lengste sykkeltur hittil
Den lengste turen jeg har sykla tidligere i år var 78 kilometer på Fuerteventura i januar. Etter en slitsom dag i går var derfor taktikken å sykle så gjerrig som mulig – men likevel komme gjennom på 5 timer. Det ble 5.02 på 115,8 kilometer.

I herlig medvind ”suste” jeg nordover riksvei 177 mot Eidsvoll i +/- 30 kilometer selv om jeg tråkka på sparebluss, men ikke lenge etterpå var farten mer moderat i stigningene på rv 181 oppover forbi Gullverket til Benkemyra. Det ble nesten 300 høydemeter før jeg var på turens høyeste punkt ved Benkemyra. De to første regnskurene var tilbakelagt, og på toppen fikk jeg premien som i dag besto av gel eller sjokolade hver time.

På høyeste punkt ved Benkemyra. Racer'n er på service, så det ble terrengsykkelen i dag selv om hele turen gikk på vei.

Genser'n med håndleddbeskytter var et smart valg i dag, det var kaldt for håndledda i dag uten denne beskyttelsen. 

Godt kledd
Jeg var godt kledd, så det ble mer enn varmt opp mot Benkemyra – men ditto kaldt var det nedover mot Sand i Odal. Jeg hadde med tørt skift i sekken, men holdt meg passe varm resten av turen. I Sand hadde jeg mulighet til å følge rv 24 korteste vei til Skarnes, og kutte 30 km av ruta. Det vurderte jeg aldri, og fra Sand via Mo til Slåstad fikk jeg glede meg over dagens beste veistandard i tre mil på fv 209 helt uten sprekker i asfalten. Men… det var motvind og regn hele strekningen !

Kjeder meg aldri
Når jeg sykler slik kjeder jeg meg aldri. Jeg ser på hus langs veien og lurer på hva slags folk som kan ha bosatt seg der, jeg beundrer bøndenes innsats på våren, jeg nyter ikke minst synet av markblomster langs veien og jeg grubler på hva jeg skal skryte av i statusfeltet på Facebook og hva jeg skal skrive på bloggen.

”Dagens Blomst 1”: Markjordbær.

Det er bare å glede seg til de søte bærene…. verdens deiligste bær(?)

”Dagens Blomst 2”:

 Humleblomst i silhuett. Lav åling i grøftekanten var nødvendig for å ta dette bildet.

Humleblomsten slik den egentlig ser ut.

”Dagens Blomst 3”: Fiol
Historien om fiolen
For lenge siden trodde folk at fiolen hadde fått fargen sin fra regnbuen. Det ble fortalt historier om en grå og kjedelig blomst som lenge hadde ønsket å bli like fargerik som de andre blomstene. Etter en periode med mye regn dukket endelig solen frem og sammen med solen kom regnbuen til syne rett over den triste fargeløse blomsten. Historien sier at regnbuen syntes synd på den fargeløse blomsten og delte litt av sin fargeprakt med den. Regnbuen ga fra seg litt fiolettfarge til blomsten og sa at fra nå av skulle den hete fiol.

Fiolen er vakker selv i gråvær - som her ved Dølisjøen.

Tar forholdene som de er
Medvind er gøy – da går det fort og lett, motvind er OK – det er god trening, sidevind er verst – spesielt når den er ujevn som i dag, sol er best, regn er all right; jeg tar forholdene som de er, men det gjelder kanskje ikke så mange andre? På 115 kilometer på flotte landeveier med lite eller moderat trafikk så jeg INGEN andre som trente på sykkel (de hadde selvsagt stått opp tidligere og var ferdig når jeg startet).

Det er trivelig i Odal’n, og jeg har syklet rundt Storsjøen sammen med Stein-Frode et par ganger et tidligere år. Nå syklet jeg motsatt retning av det vi gjorde den gangen, og det er rart hvor mye annet man ser når kjøreretningen snus. Der det var åpent mot sjøen suste vinden godt rundt øra, så det var bra å komme mer i ly på grusveien mellom Slåstad og Sander langs idylliske Dølisjøen. Nå var jeg også godt over halvveis, og her ved kryssing av rv 2 kunne jeg tatt raskeste vei via Skarnes og Skogbygda, men heller ikke denne mila vurderte jeg å kutte på dagens tur.

Grusveg og regnvær betyr møkkete sykkel og sand i maskineriet.

Den smale broa over Glomma ved Sander.

Nå var jeg på kjente sykkeltrakter. Mange av turene i fjor gikk tur/retur på rv 175 på andre siden av Glomma i forhold til Kongsvingervegen / rv 2. Vindretningen var gunstigere, men mye sidevind var periodevis ekkelt. Ved Seterstøa var dagens siste timespremie, og da ble det både WinForce kokos-gel og en Quick-lunch. I regnværet ble det lite drikking, ca 1,5 liter på hele turen. Jeg hadde backup i to drikkeflasker, men foretrekker helt klart drikkeflaske i sekken – det er mye enklere og man kan drikke selv med begge hender på styret.

Bra sykkelform
Sykkelformen er bedre enn noensinne etter en vinter med masse sykling. Bare siden 1.januar har jeg syklet 3200 kilometer – og siste 12 måneder har det blitt 5900 kilometer. Det skulle bare mangle, siden all løpetrening har blitt erstattet med sykling.

Sykkelstunt til sommeren?
Den siste timen via Årnes og hjem (i mest medvind og tiltagende regnvær) satt jeg mye og grublet på hva jeg skulle bruke den nyvunne sykkelformen til. Sykkelkonkurranser frister ikke – det ser ikke noe morsomt ut å ligge i flokk på landeveien der 90% - altså hovedfeltet - får samme tid. Terrengsykling er uaktuelt, jeg er altfor feig i utforkjøringer. Hva da? En uke av sommerferien på et eller annet sykkelstunt kan bli aktuelt… får gruble videre på det.

Dobbel dose på neste langtur
Jeg er nå også overmoden for å legge inn en ultratur på sykkel. 5 timer som i dag er ingen ultrautfordring, men en 10-timerstur på 200 km+ låter aktuelt som neste langtur om en uke eller to. Eller en 24-timers (gruble, gruble).

GPS'en sluknet like etter Årnes - etter ca 102 kilometer. Dette planleggingskartet fra Google Maps får gjøre nytten. Jeg har aldri vært fornøyd med batterikapasiteten på min Garmin Forerunner 205 (på det beste har den klart 8 timer), så det er nok et snarlig innkjøp av noe bedre på gang.

fredag 20. mai 2011

Gammel'n - et uvanlig tilfelle !

Ja, visste jeg det ikke. Jeg er ikke helt som alle andre....

Dagens besøk på NIMI hos spesialist i manuellterapi/idrettsfysioterapi avstedkom en del interessante oppdagelser og merknader. Sjelden har han hatt besøk av noen som er stivere enn meg og som ikke skyldes noen egentlige skavanker. Forundret var han også over at han ikke fikk provosert fram smerter som skyldes operasjonen for tre uker siden - smerter framprovosert av bøying, tøying og belastning i alle mulige retninger. Kun press med tommel direkte på området der inngrepet fant sted, ga smerter.

Bildet: Thomas Ødegaard

Aller mest var han forundret over en del av det jeg fortalte om smertehistorikken, hvordan magesmertene har vært under trening og ellers siste halvannet året. Jeg havnet rett inn i et NAV-prosjekt han jobber med, og slapp til og med å betale for timen i dag.

Redusert styrke i høyre ben
Jeg var altså uvanlig bra så kort tid etter denne type inngrep. Jeg har jo overhodet ikke hatt vondt en eneste gang etter operasjonen, og tablettesken med smertestillende er uåpnet. Men... styrken i høyre ben, der jeg har hatt flere skader de siste årene, er merkbart mindre enn i venstre ben. Å gjenvinne denne styrken vil være der viktigste skrittet for å bli skikkelig løpbar igjen og ikke minst unngå nye skader.


En øvelse - 6 minutter pr dag
Jeg fikk én eneste øvelse å jobbe med de neste dagene - en enkel liten øvelse med utslag til hver side, vekselvis med sterkt (venstre) og svekket (høyre) ben som stamben. Dette er bare 6 min pr dag, og inntil videre skulle jeg vente med løping. Ny time har jeg allerede om fire dager, og han venter å finne forbedring i benstyrken allerede da. Deretter blir det flere øvelser å forholde seg til. Thomas var veldig grundig da han forklarte sammenhengen mellom opplevd smerte midt i magen ned mot bekkenet - og årsaken som sitter ned mot lysken. Han fikk meg til å tro på at dette skal bli bra igjen.

Luksusplager
Den siste uken har jeg i tre ulike sammenhenger (tre karar på min alder) blitt minnet på hvor skjør kroppen er - og hvor mange slemme sykdommer vi kan bli påført. I den settingen blir mine "vondter under løping" en bitteliten bagatell - en skikkelig luksusplage. Jeg er helt frisk, jeg kan sykle, gå, jobbe... jeg tåler bare ikke å løpe akkurat nå. Jeg vil selvsagt gjerne bli løpbar igjen - og løpe lenger enn langt i ultraløp også, men det er og blir en luksus-problemstilling.

Inntil videre er det sykkeltrening som gjelder
I kveld tro jeg til litt ekstra på grusvegrunden min, en runde jeg i fjor syklet på 1.20 - som jeg brukte 1.12 på sist mandag og pushet ned til 1.09 i dag. Sykkelformen er jaggu bra for tiden!

søndag 15. mai 2011

Den meteren utgjør en kjempestor forskjell!

Mens jeg venter på opptrening etter operasjon finner jeg trøst i fine sykkelturer. Noen turer sykler jeg med terrengsykkel på grusveier, andre med racer'n på landeveien. Lørdag hadde jeg en fin tur på 56 kilometer via Eidsvoll og Jessheim nord, og med økende erfaring går det stadig lenger mellom "bilkonfliktene".

Tidligere har jeg i stor grad vært "hensynsfull" og syklet helt på hvitstripa (veiskuldre eksisterer jo knapt nok på moderne veier), og opplevde mange kjøretøyer som presset seg forbi selv med møtende trafikk. Resultatet var at de ofte kom farlig nær en småredd syklist.

Nå velger jeg å legge meg en meter ut i veibanen, og bilene tar da en stor bue over i motgående kjørefelt for å passere, og venter til møtende trafikk har passert. På 2-timersturen i går (kart/profil lenger ned) opplevde jeg ingen farlige forbikjøringer selv om trafikken var stor, og jeg opplevde heller ingen som tutet etter på annen måte ga uttrykk for irritasjon.

Den meteren utgjør en kjempestor forskjell!
Egentlig unødvendig; jeg mener vi bilister ikke under noen omstendighet skal kjøre forbi syklister når det er møtende trafikk, med mindre veibanen er veldig bred - og hvor er den vel det(?) Men altså; det er effektivt å legge seg litt ut, og kanskje "hjelper" det bilistene til å forstå at de må ta i bruk motgående kjørefelt selv ved passering av syklister.

Dagens blomst


Når jeg sykler er jeg alltid veldig opptatt av blomster langs veikantene.. og fortsatt er det de gule blomstene som dominerer. Hestehoven har stort sett endt sine dager som hvite dundotter, mens løvetann nå er den som dominerer veikantene. Bildene viser imidlertid en annen gul blomst som liker seg i bekkene i dype grøftekanter; Bekkeblom (eller Soleihov) - denne gangen fra rv 179 mellom Nordkisa og Fenstad.

Travel og hyggelig dag
Etter sykkelturen i går hadde jeg en drøyt femtimers økt i hagen med gressklipping, plenlufting og gjødsling. Det ble veldig mange kilometer gåing (20?) og i dag kjenner jeg det litt i magen - slik jeg gjorde ved løping før operasjonen. Det er altså nødvendig å ta det litt roligere....

Og i det jeg ryddet inn hageredskapen i garasjen kom tre gode løpervenner med sine respektive på middagsbesøk i Idrettsvegen 1 - så denne lørdagen gikk det slag i slag. En særdeles fin lørdag.

Lørdagsturen er en runde jeg har syklet mange ganger tidligere. 56 km på 2.10 er grei (26,4 km/t)  treningfart i en ganske kupert løype. Trafikken mellom Eidsvoll kirke og Dal (gjennom Råholt sentrum) er imidlertid så stor at jeg senere vil sykle de indre veiene på denne strekningen. Det blir litt kortere, men helt klart tryggere og mindre stressende. De to laveste punktene er ved kryssing av Vorma i Eidsvolls entrum og kryssing av samme elv ved Svanfossen i Fenstad.

onsdag 11. mai 2011

I trening igjen...

Så er jeg i trening igjen, etter 18 dager i "dvale" . Det var også 18 dager med flott sommervær enten jeg befant meg i Tyrkia eller i Norge, men når jeg som i går og i dag både kan trene - og nyte sommerværet - da har jeg det ekstra bra.

"Extreme Animals" antrekket (bildet)  jeg kjøpte på Fuerteventura er med på hver tur.

Daljord på NIMI fjernet korsstinga i operasjonssåret nede ved lysken i går ettermiddag, og vi gjorde avtale med en fysio som skal gi meg et opptreningsprogram. Etter litt bøying, tøying, pressing konkluderte de også med at jeg var så bra at jeg fikk lov å starte med sykkeltrening i forkant av opptreningsprogrammet jeg skal få 20.mai. Løping bør eller må jeg visstnok vente med til juni en gang...

Men altså, jeg var knapt hjemme før jeg tok meg en times sykkeltur (26 km) i finværet. Det ble samme turen i dag - og jeg kjenner ingen smerte av noe slag.... men sykling tålte jeg jo godt også før operasjonen.

Mellom NIMI og sykkelturen i går var jeg innom Jessheim for å ta bilder til kondis.no fra første løp i RBIR-karusellen. I tillegg til fotograferinga fikk jeg skravlet litt med mange løpervenner, og merker nå at jeg savner veldig å konkurrere selv.

Det ble en ganske stor bildereportasje fra Jessheim (klikk på logoen nedenfor):
Nedenfor er tre av bildene jeg la ut:

 Jeg kjenner ikke Mari Weider, men jeg fikk noen morsomme bilder av damen.

Min beste barndomskamerat, Per Kirkerud, løper fortsatt. Han er så vidt jeg vet den eneste av oss fra 7b (1964) på Fjellhamar skole som er pensjonert (forsvarets folk slipper tidlig unna).

Min gode løpervenn, Bjørn Hytjanstorp. Mannen som lærte meg hva ultraløping var - det var våren 2005. Vi ha fått mange kilometer og opplevelser sammen på de årene.

mandag 9. mai 2011

Jeg gjør som prinsesse Märtha... 3.juli

Så er påmeldingen i orden, Gammel'n følger i Märthas fotspor. Neida, jeg skal ikke begynne på "engleskolen", men jeg skal ut i fallskjerm tandemhopp. En tvilsom (?) gave fra mine søsken på 60-årsdagen sist november.


Som du kan se av innslaget på VG-TV (klikk på bildet) gikk det bra for Märtha da hun hoppet for et par uker siden, mens det ble litt mer dramatisk for Cato Zahl Pedersen:
CATO ZAHL (artikkel)

Mens de andre kjendisene hoppet i Tønsberg, skal jeg luftes på Rena - der Oslo Fallskjermklubb har sin base. Det er klart jeg er spent, selv om dette er noe tusenvis av mennesker har gjort før meg.

SOMMER FØR VÅR?
Ellers er nok en utrolig sommerdag over, med strålende sol, mangeogtyvegrader, og hagearbeid i bar overkropp til etter 8 på kvelden. Det gikk fort fra vinter til sommer i år, spørsmålet er da om vi får vårvær til sommeren (?).

søndag 8. mai 2011

Mens andre løper....

....trøster jeg meg med forberedelser til klubbens to ultraløp, Kristins Runde 25.juni og Romerike 6-timers 20.august. Faktum var at jeg var lenger på etterskudd med planlegginga enn bra er - før mage/lyskeoperasjonen - og dermed kom det noe godt ut av perioden helt uten trening.



Jeg gleder meg til begge arrangementene selv om jeg ikke skal løpe selv. Kristins Runde er den jeg helst ville løpt, men det får bli til neste år. Jeg får to turer i den 80 kilometer lange løypa likevel; Første helg i juni skal jeg GPS-måle løypa på nytt (sykkel+gå/jogg), og to dager før løpet skal jeg henge ut merker og poster.

Litt småfysisk
I går tenkte jeg at jeg bare MÅTTE komme i gang med noe trening, så jeg fant fram skistrikkene i treningsrommet og satte i gang. Men nei, de bevegelsene var ikke idélle, så jeg fikk vondt i magen middelbart og avsluttet treninga etter 5 minutter. Det gikk bedre med åpning av hagesesongen i det strålende været i dag, så litt småfysisk ble det da i helgen. Om to dager skal stingene fjernes, da får jeg vite mer om opptrening i tiden framover.

Reodor Felgen
På ettermiddagen imponerte jeg meg selv litt ekstra. Jeg punkterte med terrengsykkelen på nest siste trening før operasjonen, og planen var å ta med sykkelen til "Råholt Sykkel og Sport" for bytte av slange under skjul av at jeg også skulle ha fikset computeren. Faktum er at jeg aldri i voksen alder har byttet slange eller løsnet hjulet på en sykkel, så nå tenkte jeg tiden var inne. Det kan jo hende jeg skal på noen ekstra lange sykkelturer i sommer dersom jeg ikke blir løpbar.

Joda, jeg fikk tatt av bakhjulet og lirket det løs fra dingsene med tannhjul på. Jeg fikk også greit ut den gamle slangen og inn med den nye - og med hjelp av en plastikkdings lirket jeg så dekket på plass utenpå felg og slange. Til og med kjede og tannhjuldingser fikk jeg ordnet riktig i forhold til dekket, og vel på plass rullet hjulet helt uten slingring. Det hele tok sånn ca 10 minutter - og avslutninga var noe jeg faktisk har gjort før; fylle i luft ! Dermed er begge syklene klare for nye treningsturer (de er også klare for litt rengjøring er jeg redd for).

søndag 1. mai 2011

Fin lørdag på Ringerike

Her er jeg klar til å starte utdeling av ultraløpsutmerkelser for løpsåret 2010.

Deler av lørdagen gikk med til besøk på Helgelandsmoen der Ringerike Ultrafestival ble arrangert. Hadde ingen smerter etter operasjonen dagen før, så da var det greit å ta en tur i det fine været; sol og +20C.

Det var hyggelig å hilse på masse gode ultraløpsvenner, ta bilder til kondis.no og ikke minst bidra til utdeling av Ultraløpsutmerkelser for 2010. Tre timer på Ringerike ble til 7-8 timer med bilderedigering++

BILDEREPORTASJEN JEG LA UT PÅ KONDIS.NO

Erik fikk Ultraløpsutvalgets Honnør for sin fantastiske løpetur fra Nordkapp til Lindesnes i fjor...

Gjermund Sørstad, som satte nordisk rekord på 12-timers på Ringerike, mottok også utmerkelsen "Årets Ultraløper 2010".

Når det gjelder løperne har jeg noen favoritter som jeg ofte får tatt gode bilder av, tre av disse ser du nedenfor; Cecilie, Hilde og Bjørn-Tore.

Til slutt gårsdagens koseligste bilde av Sørstad Family:

Det er gøy å ta bilder av løperne, men fy pokker så jeg gleder meg til også å løpe igjen.