mandag 29. april 2013

2,5 time terrengjogg i Elglortåsen

Hvis det var opp til meg, ville jeg byttet navn på Tesiåsen ved Vormsund til Elglortåsen. I vinter så jeg at terrenget var fullstendig perforert av elgtråkk, og nå når snøen er borte er det like mye elglort som barnåler i skauen. Jeg har løpt masssse i skauen i 35 år... men aldri sett så store mengder elglort andre steder.



Smal fin sti... det var en del slike i åsen, som absolutt var å foretrekke framfor lysløypa der det er veldig vått ennå - og nokså herpet av hestetråkk i de ganske mange myrhøla.

Sjekke-alle-stier-i-Tesiåsen-joggetur
Nåja, det var bare en digresjon, jeg tråkker heller i elglort enn hestemøkk, kuruker og sauemøkk - og det var ikke til å unngå på mandagens sjekke-alle-stier-i-Tesiåsen-joggetur. Når treningsturen blir et prosjekt som det å kartlegge alle stier går tiden fort, og selv om farten i ville terrenget er lav er det finfin trening. Å sjekke alle stier innebærer også en del løping der det ikke er sti... men kansje en sti. I lille Tesiåsen er det veldig aktiv skogsdrift og masse sår i terrenget etter hogstmaskiner. Jeg fulgte noen av dem i tilfelle de endte opp i stier, men det ble mest kaving i gjørme og kjempedype sår i terrenget.

Planen var å løpe minimum 3, helst 4 timer, men masse kneløft i vått terreng sugde krefter ut av en gammel skrott, så jeg ga meg etter 2,5 time - da hadde jeg kartlagt det som var av stier og litt til.

Underveis på turen møtte jeg en grunneier som jobbet med vedhogst i utkanten av terrenget. Vi utvekslet hogstfaglige bemerkninger (kremt) - og interessant nok beklaget han at det var så gjørmete der hvor stien gikk inn i skogen. Han skulle gruse opp og sette i stand, så det ble finere for turgåerne!! .... ingen sure miner over at jeg lånte skauen hans til treninga mi altså.

Det var mye hogst og stygge kjøresår i de østre delene av åsen...
 
Stien ble borte.... men det er morsomt å løpe i ville terrenget.

Dette er hva jeg fant av stier + litt til. Jeg har krysset over det som er stygge kjørespor etter hogstmaskiner eller ender opp i "ikkenoe". Det som er igjen er nok til å få OK variasjon på treningsturer opp til 2 timer.

Kald 48 km's Eidsvollrunde på sykkel
På tisdagens sykkeltur merket jeg at leggene hadde slitt mye dagen før.... jeg fikk stadig vekk krampelugging i legga - utan at jeg gadd stå av sykkelen for å tøye ut av den grunn. Egentlig var jeg mest glad over at jeg klarte å holde meg på sykkelen - siden det blåste friskt, og vindene kom litt herfra og derfra. På Eidsvollrunden min (Vormsund-Eidsvoll-Vormsund på begge sider av Vorma) var det ikke bare vind. Det regnet, det kom en del hagl og torden, det var 6-7 kalde varmegrader og det regnet enda mer. Verst var det for føttene, jeg hadde ikke tatt på overtrekk utenpå sykkelskoa, det var dumt - veldig kaldt og veldig dumt.

Likevel var det en fin sykkeløkt med terrengsykkelen på asfaltveier.... og 48 kilometer registrert i treningsdagboka etter drøye to timer på setet.

lørdag 27. april 2013

Tandbergfjellet, en treningsoase

Endelig på tur med Lilo igjen... her ved Svarstadtjernet i Tandbergfjellet.

Nok en gang har jeg løpt i et for meg helt nytt terreng - nesten på hjemmebane, og nok en gang ble jeg mer enn positivt overrasket over treningsmulighetene. En kort joggetur fra "brygga" her i Vormsund har jeg jo de nyoppdagede 1000-metersskogene Tesiåsen og Arnestadskogen.

Tandbergfjellet
Nå skulle et nytt område utforskes; Tandbergfjellet - terrenget innenfor huset til junior på Søndre Auli. Lilo, bikkja altså, var alene hjemme - så bestefar valgte å trene på Auli for at også Lilo skulle få seg en tur. Jeg hadde en liten tyvstart i terrenget sent onsdag kveld - og likte det jeg så. I går ble det to timer på kryss og tvers i det helt snøfrie terrenget - med mange fine stier, åpen furuskog og masse svaberg, det reneste Østfoldterrenget.

Åpent fin fututerreng...
 
Mye svaberg, rene Østfoldterrenget...
 
Jeg har nok undervurdert slike små skogspartier i nærområdene. De byr på tur- og treningsmuligheter som stort sett bare de som bor like ved er klar over. Nå kommer jeg til å fortsette å "utforske" slike grønne lommer i distriktet, det er mange av dem.

Denne terrengbiten i Tandbergfjellet er bare 7-8 kvadratkilometer og ikke kartlagt med o-kart, det er grunnen til at jeg ikke har løpt der tidligere. Nå hadde jeg et turkart i 1:50.000 - der blåstiene var mildt sagt unøyaktig inntegnet, og der det var mange flotte stier som ikke sto på kartet. Jeg får bearbeide dette litt etter hvert, for her blir det flere treningsturer sammen med Lilo. Det bor jo ganske mye folk på Rånåsfoss og Søndre Auli på grensen mellom Sørum og Nes kommuner, så terrenget var åpenbart mye benyttet til turbruk - men altså ikke av meg.

"Månebildet" er fra onsdagens tur...
 
På kryss og tvers... noe i de samme løypene...
 
Tre positive ting
Det ble en fin treningstime i Tandbergfjellet onsdag og to timer i går, og den andre positive opplevelsen var at magen/lysken nå var bedre enn på svært lenge. Den tredje positive opplevelsen var å ha med Lilo på tur, det er nesten et halvt år siden våre mange turer i Fenstadmarka - og jeg lover deg Lilo; det blir mange turer også i Tandbergfjellet mens "pappa" er på kveldsjobb.

Travle dager, Romerike 6-timers neste
Det har vært travle dager i tillegg til jobben, ikke minst med forberedelser til torsdagens sameiemøte på Vormsund Brygge der jeg er styreleder. I dag har mye av tiden gått med til løpende oppfølging på kondis.no fra VM 100 km i Belves Frankrike, og om en uke er det klart for Romerike 6-timers. Før 6-timersløpet tar jeg et par fridager, så jeg kommer nok i mål med det også.

Nei, jeg så ikke ulven som tidligere i uka var observert i området...

tirsdag 23. april 2013

Ei klopp i et gjørmehøl...

Ei klopp i et gjørmehøl, er det noe å være glad for?

Ja, når den kloppa - som for få dager lå langt under flomvannet - gjør at hele treningsrunden i Arnestadskogen nå kan løpes på snøfri stier, da blir jeg glad. Den nye treningsrunden i min lokale 1000-metersskog ble riktignok kortet inn fra 2,6 til 2,1 km - men den fine er at hele veiparteiet bortom E16 nå er borte.

Jeg har alltid savnet er lokalt treningsalternativ på lettløpt sti - og nå har jeg fått det! Faktisk har jeg nå to alternativer, for nesten like nært - på andre siden av Vorma - har jeg Tesiåsen med lysløypa og en 3 kilometers runde med bare 60 høydemeter. To små skogflekker i terreng helt uaktuelle for langturer, men glimrende i en travel treningshverdag.

1.mai-dilemma
Er underlig dilemma har dukket opp 1.mai - da jeg mer eller mindre har takket ja til to ultralange treningsturer på samme dag. Det går jo ikke! Frykholm tradisjonsrike 1.maitur Hurum Rundt går på en mix av asfaltveier, grusveier og sti ("Kyststien") - ca 65 kilometer. Jannicke har invitert til en tur fra Mylla til Hammeren - drøyt 4 mil på skogsbilveier - kanskje snøfrie. Hadde Nordmarkaturen gått på stier hadde valget vært enkelt, men det er for mye snø i marka foreløpig. Uansett hva jeg velger vil jeg "tyvstarte" for å kompensere for ekstrem slow start. Jeg kan ikke gjøre som Ole Brumm og velge begge deler, men hva jeg ender opp med vet jeg kanskje ikke før 30.april. Et egentlig hyggelig luksusproblem... og strengt tatt er jeg vel ikke i form til noen av turene, men det er en type bagatell jeg vanligvis overser.

fredag 19. april 2013

Så feil kan man ta...

Alle kan ta feil - til og med jeg, selv om en slik innrømmelse sitter svært langt inne. Lykkelig over å ha funnet en 1000-meterskog i nabolaget skrev jeg for to dager siden: Som gammel o-løper trodde jeg at jeg hadde løpt i alle skogflekker i Nes Kommune, men så er det altså en skogteig på 2-3 kvadratkilometer ved siden av golfbanen her på Vormsund - som jeg hadde trodd var en liten stripe skog i jordekanten.

Neida, ikke noe veldig galt i det jeg skrev, jeg trodde det jeg trodde og jeg hadde aldri løpt der tidligere. Men etter et hint fra både junior og en klubbvenn fra Nes O-lag fikk jeg vite at det var et gammelt o-kart over denne skogen som jeg foreløpig velger å kalle Arnestadskogen. Fortsatt OK... men litt mer flaut ble det da jeg dukket ned i min gamle samling over kart utgitt av Nes O-lag og fant Nes O-lags kart nr 6 fra 1972 "Arnestad-Rommen-Leir".

Det var flaut, men jeg er også glad for å ha et ok utgangspunkt for å lage et turkart over området. Sørvestre del er nå i sin helhet omfattet av Rommen Golfpark, mens stiene jeg løp på onsdag og i dag er nesten uforandret fra det som er tegnet inn på kartet.

På dagens løpetur (14 km) dro jeg også inn i skogen på den del av kartet som ligger nordøst for Nes kirke. Det var noen tråkk og hogstspor der, men enda mer is og overvann i et delvis myrlendt område, så det får jeg vente med å utforske videre til det blir tørrere i terrenget.


Halve 2,6 kilometersrunden på stiene var snøfri, resten var veldig isete og glatt - men såvidt løpbart. Dermed avsluttet jeg med to joggetestrunder på 17:05 og 16:23, bare for å ha tider å forbedre senere - forbedre veldig mye!

Rommen Golfpark er snøfri, men veldig våt... Arnestadskogen ser vi i bakkant, mens bildet er tatt fra søndre del av golfbanen; "nesten hjemme". Mon tro når jeg bytter ut ultraløp med golf og Arnestadskogen med golfparken?

onsdag 17. april 2013

Hokatest, bever'n og ny "hjemmeskog"

Fine sko, ikke sant?  ...og de merkeligste joggesko jeg noensinne har hatt.

Hoka BondiB
Jeg er litt "desperat" etter å finne barmark, men søndagens langtur i Fenstadmarka røpet at det vil ta sin tid på disse kanter. Da passet det bra at jeg i går omsider kom meg til Geir på Löplabbet i Sandvika for å kjøpe de lenge planlagte Hoka-skoene. Testen ble på barmark i går - på asfalt i Lysaker og Høvikområdet. Med så ekstrem demping måtte det vel gå greit å løpe på vei også. Joda, skoene ga en følelse av å løpe på mykere underlag enn asfalt, og 11 km i 5:40-fart var helt greit. Det ble kanskje i overkant mye bevegelse på foten i skoen - noe som irriterte den opererte høyrehælen min.

Mot beverstrømmen
Det var sent på kvelden etter en lang arbeidsdag, og da venter du ikke å havne midt i horder av unge jenter, men det var hva som skjedde da jeg på tilbaketur ved 11-tiden på kvelden møtte strømmen av (mest) jenter som hadde vært på første av tre konserter med "Jostein Bever". Det var så mange av dem, de gikk tre til ti i bredden, og ingen så noe til hva de møtte, f.eks- den gamle joggende mannen som etterhvert måtte snu og følge strømmen litt tilbake før han fant en annen (om)vei tilbake til Lysakerlokket. Der var forresten villparkeringen total - av voksne som skulle hente sitt beverfrelste avkom.

Løp 2 dager på rad...
I dag ble det en ny tur med Hoka-skoene (14 km), og dermed også første gang siden middelalderen (ca) at jeg løper to dager på rad. Magen og lysken sutret veldig til å begynne med, men det gikk seg til. Høyre hæl er derimot ikke helt venn med Hoka-skoene som i dag fikk testet seg på grusveier, noe sti og noe ville terrenget - en test skoene besto med glans hvis vi ser bort fra en vond hæl.

"Hjemmeskauen"... til/fra brygga og hele runden er det ca 4 km
 
Hjemmefra til elvemøtet er det ca 4,5 km hver vei (gult alternativ) - men det kan gjøres kortere og lenger langs gangvei og/eller sti. Kortest er det med kajakk... under 2 km fra brygga ved lelighetene til brygga ved elvemøtet nedenfor kirkeruinene.
 
Jeg har funnet hjemmeskogen
Jeg har klaget over snøen i Tesiåsen (på andre siden av Vorma) og jeg har klaget over snøen i Fenstadmarka - men hvorfor "gå over bekken etter vann"? Som gammel o-løper trodde jeg at jeg hadde løpt i alle skogflekker i Nes Kommune, men så er det altså en skogteig på 2-3 kvadratkilometer ved siden av golfbanen her på Vormsund - som jeg hadde trodd var en liten stripe skog i jordekanten. Der... 5 joggeminutter fra leiligheten var det tilogmed opparbeidet både en turvei og en tursti - og det var nesten helt snøfritt!!! Gjett om jeg ble glad... og overrasket. Jeg fortsatte også på grusveien til Nes kirkeruiner og elvemøtet mellom Vorma og Glomma. Summen av skogen og grusveien er et supert trafikkfritt alternativ til korte kveldturer.

Turstien, 1500 meter fartsstripe i skogen på mykt underlag.
 
Golfbanen er synlig store deler av vegen...
 
Inn her gikk en smalere skogssti, en runde på ca 1,5 km
 
Bakkete landskap utover mot Nes Kirkeruiner
 
Jeg gleder meg til en fotodag i dette området til sommeren
 
Kreativt opplysningsskilt i glass.
 
Kirkeruinene er nyrestaurert og i flott stand.
 
Fra ruinene med Glomma i bakgrunnen
 
Det er et stort og fint parkområde ved kirkeruinene og utover mot elvemøtet.
 
Her møtes Glomma og Vorma, Årnes kan skimtes i bakgrunnen.

Jeg fikk litt flashback til mange påskeferier på Jylland i det flate skogsterrenget langs golfbanen, og i det bakkete terrenget med alle beitemarkene utover mot Ullershov og kirkeruinene. Der ute ved ruinene og elvemøtet må jeg legge inn en skikkelig fotoseanse til sommeren, for der er det vakkert. Bildene i dag er tatt i skumring, skyet vær og uten grønt på trærne...

søndag 14. april 2013

Fortsatt vinter og vintertrening


Sen vår i år!
Det er ikke bare noe jeg innbiller meg, det er og blir en sen vår i år!!! Det var minst like mye snø i Fenstadmarka i fjor, men det var tidligere på året. Bildene ovenfor taler sitt tydelige språk; I fjor fant jeg de siste snørestene i en bakke 5.april. I dag fant jeg de første bare flekkene i en solskråning to uker senere på året.

Sa ikke Fleksnes noe om at "når snøen fortsatt ligger 17.mai blir det sen vår" ... kanskje det blir situasjonen i 2013?

Dagens løpetur gikk i 3 varmegrader, og da snakker vi om vintertrening både med hensyn til temperatur og type trening, dvs "LSD". Det er garantert bra trening å løpe slik i snøen, men man får definitivt ingen god løpsfølelse - det er stedvis nesten som å løpe i løs strandsand, bare kaldere! For en som løper så sakte som jeg gjør for tiden - er det dobbelt ille. I dag valgte jeg derfor å avslutte med 3 kilometer vegløping for å se om farten ble bedre... og det bedret seg med drøye 3 min/km til 5ognoe i stedet for 8ognoe. Puhhh... altså er det forholdene som gir så hysterisk lav fart.

På første del av runden fulgte jeg ei løype som var pakket - men ikke sporsatt med scooter, det ga rimelig bra løpsforhold. Det kunne jo vært en god ide både vinter og vår og laget noen slike tråkk, mange foretrekker jo å gå/løpe også på vinterføre.
 
 
Denne svartovnen var forlatt langt til skogs...
 
Det er ikke lett å løpe når du synker 10 cm ned i kram snø... Nesten som å løpe på stranda, men kaldere.
 
Joda, jeg fant to bare flekker - dette var den suverent største på en veldig solutsatt vestvendt haug.
 
...men 100 meter lenger fram så det slik ut, og videre nordover var det "håpløst" - jeg snudde etter 500 meter "æljing" i dyp snø. Her var det helt snøfritt 5.april i fjor!!
 
På kryss og tvers i Fenstadmarka på jakt etter vår
 
Etter hvile kommer opptur og fornyet treningsmotivasjon.
Etter mange uker med mye trening har det vært en daff uke med timeslange treningsøkter og bare en av dem med sko på bena. Belønningen fikk jeg ved at det gikk lettere enn på lenge i dag - så det å periodisere treninga litt er ikke oppskrytt. Etter hvile kommer opptur og fornyet treningsmotivasjon.

I løpet av uka som kommer skal jeg omsider få handlet Hoka-skoene jeg har planlagt et halvår. Da våger jeg meg kanskje på litt vegløping innimellom - mens jeg venter på at stiene i skogen skal bli snøfrie, forhåpentligvis før 17.mai og i alle fall før start på Vestfold Ultra Challenge 26.mai (i Botnemarka er det minst like mye snø som i Fenstad).

Maja i UKM's fylkesfinale for Hedmark

Kl 22:00 !! i går kveld var vi på Skotterud for å se på barnebarnet Maja (19) i Ungdomemns Kulturmønstring fylkesfinale for Hedmark. Vi benyttet anledningen til litt (for mye) Harryhandel i Charlottenberg først - inklusiv kontroll på grensen som vi slapp billig unna, bare litt "small talk". Maja var med sin novelle andre innslag i en forestilling som varte til godt over midnatt. Hun var flink - og det var jaggu mange av de andre ungdommene også. Nå blir det spennende å se om Maja for 3.år på rad går videre til landsfinalen i UKM, i kategorien "Litteratur". På hjemvei ble vi stoppet i politikontroll - og denne gangen måtte jeg også åpne bakluka på jakt etter vognkortet. Det var det lastet inn så mye godsaker at jeg fikk ikke lirket opp plata som dekker oppbevaringsrommet... jeg slapp å laste ut - purken stolte på meg.

søndag 7. april 2013

Jeg misunner de som konkurrerer

Årets første løpetur uten lue i dag. Bildet lyver mtp snøforholdene, det var ikke så mange bare flekkene, og bare 15 skritt pr 3 km i lysløypa som var snøfritt....
 
MISUNNELIG
Det er bare å innrømme det. Jeg misunner de som allerede er i full gang med konkurransesesongen. Det gjelder like mye de som løp Bergen Ultra som Fredrikstadløpet - som begge ble arrangert denne helgen. Jeg diltet mine 26 kilometer på snøunderlag i Tesiåsen her i Vormsund - men det er ikke helt det samme som å stille med startnummer på brystet.

Så fort terrengsesongen starter opp kan jeg i alle fall stille opp på noen av de lange løpa som ikke krever så stor fart - korte løp har ingen hensikt når jeg likevel må holde igjen. Midt på vinteren tenker jeg ikke så mye på alle konkurransene jeg ikke får løpt, men nå som det er vår savner jeg konkurransene - det å ha et resultatmål rett foran meg minst en gang pr uke, ofte 2-3 ganger pr uke.

For all del, jeg klager ikke, jeg sier bare at jeg savner å konkurrere mer, mye mye mer. Det er en luksus å være i OK form i min alder... noe jeg igjen ble minnet om da en jevngammel fetter døde påskeaften. Om 7-8 uker er ventetiden over - da er konkurransesesongen i gang for meg også, med VUC's 52 kilometer. Inntil da lager jeg meg mine egne små konkurranser på treningene mine - for uansett fart og nivå er det mulig å teste noen grenser.

Fortsatt vinterlig i terrenget... tungt å løpe i mange partier, men herlig vær.
 
I dag ble det en test tilsvarende det jeg gjorde 2.påskedag; Når beina er som mest slitne på slutten av en 3-timers treningstur la jeg inn en skikkelig fartsøkning på siste runde i lysløypa. Både da og nå klarte jeg å hente fram en fartsøkning på 15-20% som resulterte i de hittil to klart raskeste tidene i denne runden som jeg nå har løpt 41 ganger på 3 uker; 19:10 mandag og 19:33 i dag. Det var vanskeligere snøunderlag i dag - så jeg var strålende fornøyd med at det var litt å hente om jeg bare prøvde! Slike tester er bra for selvtilliten i skadeperioder, men også ellers for å teste om man har trent for hardt. Klarer man ikke en skikkelig fartsøkning over 3-4 km på slutten av en langtur har man enten løpt for fort eller er i grenseland til å bli overtrent...

Dagens løpetur i snøen var den åttende løpeturen i terrenget på 2 timer+ siden 12.mars. I fjor hadde jeg første 2-timerstur 21.april! Det går sakte - men det er framgang fra i fjor. Jeg bør klare å kutte en time på løpstiden i både UltraBirken (58km) og VUC (52km) i forhold til fjorårstidene (?).

Hælen min (som jeg opererte to ganger i 2011) likte ikke de tynne lette Adizero-skoene som jeg brukte i dag, så på neste løpetur er det tilbake til Salomonskoene igjen. Håper det holder plagene på avstand, jeg tenkte å vente med event. trykkbølgebehandling til etter årets ultrasesong (dvs oktober).

fredag 5. april 2013

Maratonlegger etter 25 km på tungt snøføre

Depot i lysløypa på gårsdagens 25 km...
 
Det ble en treningspåske nesten som i gode gamle dager; 23 treningstimer og halvparten løping (jogging) er godkjent. Sist mandag landet jeg påsken med klar "sesongpers" i lysløypa, noe som viste at jeg ikke har slitt meg helt ut.

 .... og på Vorma har endene landet...

 
Mandagens 18 kilometer i Tesiåsen var ytterligere en treningstur rundt og rundt i lysløypa, der det er fint løpbart. Som alltid er målet at hver runde skal gå fortere enn den foregående - så også denne dagen, og på sisterunden konverterte jeg fra jogging til løping og perset med halvannet minutt i runden (som jeg kun har løpt nå denne våren).
 
I går, torsdag altså, var planen å løpe 8 runder - noe som ble kuttet ned til 7. I det varme flotte vårværet var snøen bløtere enn tidligere - og jeg måtte slite hardt for å løpe hver runde raskere enn den forrige - med tiltagende tunge ben. Da jeg forsto at jeg ikke ville klare runde 8 raskere enn runde 7 stoppet jeg (samme prinsipp som jeg i tidligere og mer lettbente år fulgte på intervalltrening). Dermed slapp jeg akkurat å fiske fram hodelykta. Hele turen ble på 25 kilometer, og da hadde jeg "maratonlegger" etterpå.
 
På snaue 3 uker har jeg nå løpt 150 kilometer i den korte runden i Tesiåsen ved Vormsund, men det er overhodet ikke kjedelig - og det er så utrolig mye bedre enn å løpe på veg. De dagene jeg ikke løper sykler jeg... og onsdagens intervalløkt på spinningsykkelen har kanskje også litt av skylda for maratonleggene i går (?).

Link: Videosnutt fra løpinga i Tesiåsen

Denne 25 sekunders videosnutten fra løpeturen er fra et av de best løpbare partiene i lysløypa - og jeg passerer også det eneste bare partiet - 3 skritt uten snø pr runde.

Det er flott like før sola går ned, fra 3.runden i Tesiåsen i går.
 
 
Marianne, daglig leder i
Kondis - norsk organisasjon for kondisjonsidrett:
 
Jeg må ta med et bilde av Marianne, som overtok som leder av "Kondis" fra 1.januar. Jeg tok en bildeserie av henne sist høst, men sponsoren påpekte at antrekket var feil. Dermed ble jeg denne uka tilkalt for å ta en ny bildeserie på Jessheim friidrettsstadion, og dette bildet er ett av 102 bilder i serien jeg tok av den blide kondislederen (som også stiller til start på Romerike 6-timers 4.mai). Denne helgen skulle jeg egentlig vært på Kondis-landsmøtet i Fredrikstad, men tiden strekker ikke til.