Romeriksåsen på langs – med søster og bror

Knut og Reidun turklare på Bruvoll

 

Vinteren er ikke slutt. Kuldegrader hver dag og en passe dose med nysnø har på nytt skapt flotte skiforhold på Østlandet. Borte er de hardskrapa løypene og rusket som er blåst ned fra trærne, tilbake er nypreppa drømmeløyper og «trygg skigåing» selv i bratte utforkjøringer.

Mest av alt gleder jeg meg til sommeren, men det er bedre med skikkelig vinter enn kald sølete vår. Lørdag kveld hadde vi mine søsken med sine respektive på Bacalaoparty her på Vormsund Brygge - og noen timer senere var vi søsknene klare for en planlagt skitur sørover langs Romeriksåsen. Reidun har vært med meg på en mye lenger tur tidligere i år, mens Knut bare hadde 50 skikilometer på baken denne vinteren. Nå skulle 180 år søsken på tur - igjen.

Helt nykjørte løyper ventet på oss...

Jeg plukket opp Knut i Fenstad, og litt senere møtte vi Reidun og svoger Jens i Gjerdrum, for transport nordover til Bruvoll – det høyeste punktet på E16 over til Hadeland. Her ved bomstasjonen er det skliløype ned til Bruvollhytta der løypa fra Lyngna kommer ned – og der løypa sørover Romeriksåsen fortsetter. Ved hytta kom vi rett ut i helt nypreppa spor – og slike flotte trikkeskinnespor hadde vi hele turen unntatt på en liten avstikke til Råbjørnhytta.

Det var flott temperatur for skigåing, -3C på hele turen, men jaggu ble vi varme i starten med 160 høydemeter på to kilometer opp til Snellingen der DNT har en av sine overnattingshytter. Et av målene for turen var å titte innom fire av DNT-hyttene, så Reidun hadde med nøkkel for «inspeksjon» - hun hadde aldri sett noen av dem.

Snellingen

I småkupert terreng koste vi  oss videre. Det var trått føre i nykjørte spor, men likevel herlig. En orienteringsmessig blackout ga 6-7 minutter feilgåing ved «Lille Snellingen» der vi dro ut på vannet i den tro at det skulle være Råbjørn – som var ytterligere 4-5 km lenger sør. Turen bortom Råbjørnhytta betød 2x 2,5 km i putteløyper over vannet, en helt OK avveksling – og ikke minst var det ei flott DNT-hytte vi var innom. Det var fortsatt varmt i hytta etter noen gjester som hadde reist, og med 11 sengeplasser var vi raskt i gang med å planlegge en familiesamling lagt hit – kanskje til neste år (?).

På vei mot Råbjørnhytta

 

Råbjørnhytta - en virkelig fin DNT-hytte.

 

"Inspeksjon" i hytta. Flott hytte med 11 sengeplasser.
Hit vil vi tilbake.

 

Utsikt over Råbjørn -
der vi skal tilbake til hovedløypa på andre siden.

 

Fra Råbjørn var det lett løype på skogsbilvei ned til Råsjøstua (spesialitet: Elgpølser) og videre ned til og langs Bjertnessjøen. Her har jeg i tidligere år gått utallige skiturer med utgangspunkt «Sjonken i Nannestad», men nå skulle vi gå ikke de drøye to kilometerne til Sjonken – vi skulle gå de drøye to milene sørover til Gjerdrum.

 

Råsjøstua, populær utfartshytte med utgangspunkt fra Hakkim (Hakadal) eller Sjonken (Nannestad). Merkverdig liten trafikk denne dagen.

 

Takk for det...

 

Ut fra Råsjøen i retning Bjertnessjøen og Sjonken.

 

Litt sør for Bjertnessjøen deler løypa seg, og man kan velge naturløypa over Vardåsen til Bekkestua, eller mest vei langs Storøyungen via Erpestadvangen til Bekkestua. Det var nykjørte flotte løyper – så vi valgte 100+ høydemeter og en fantastisk fin tur over Vardåsen. Nå hadde også sola så vidt dukket opp. Fra «gamle dager» husket jeg ei scooterkjørt løype med store utfordringer i utforkjøringene over årsen, men denne dagen var det helt supert også i utforkjøringene. Dette halvåpne furuterrenget med mange småmyrer vil jeg oppsøke flere ganger!

Løypekryss med flere valgmuligheter.

Vi valgte Vardåsen.

 

Herlig terreng over Vardåsen!

På Bekkestua er det både ei serveringshytte (Holter IF) og ei mindre DNT-hytte. Her ble det en kort stopp og litt mat og drikke, samt en rask befaring i DNT-hytta (som var betydelig mindre enn hytta på Råbjørn. Det var overraskende lite folk i løypene, mye mindre enn helgen før selv om løypene nå var finere. Men forrige helg var det sol fra morgenen av.

Bekkestua...
for mange år siden vendepunkt på mange skiturer fra Skedsmokorset.

 

Aslak dukket også opp på Bekkestua...

 

Nedenfor serveringshytta ligger den lille DNT-hytta

 

Reidun låser deg inn...

 

Rett etter oss over Vardåsen og ned til Bekkestua kom en god o-løperkjenning , Aslak (som jeg også støtte på forrige helg). Etter litt småprat kastet vi oss etter Aslak, og fikk fin los i det lette og flotte løypepartiet nedover til Årstadvangen der speiderne hadde stengt serveringa for dagen. Vi fulgte Gjermåvassdraget i det herligste myrterreng – og med litt mer folk i løypene fikk vi også bedre glid enn tidligere på turen.

 

Fotostopp på Årstadvangen...

 

Superløyper langs Gjermåvassdraget...

Neste avstikker var til Spikertjernhytta – som vi kom til etter en liten feilmanøvrering i ett av mange løypekryss. Spikertjernhytta er delt med en serveringsdel på den ene siden og DNT-avdeling på «sjøsiden». Vi tittet selvsagt innom her også… og uteområdet er her betydelig mer imponerende enn ei enkel hytte innvendig. Dagens absolutte favoritt ble dermed Råbjørnhytta! Og den morsomste skidelen av turen var den småkuperte (mer ned enn opp) løypa via Harasletta og ned til Veståsen skole der jeg hadde satt igjen bilen.

Hytta ved Spikertjernet

 

Spikertjernhytta (DNT Oslo)

 

"Inspeksjon" - trangt, men plass til 5-6

GPS’en viste 49,87 km da vi tok av skia, 49,98 når vi kom til bilen og 50,01 etter en liten æresrunde for å komme på rett side av 50-tallet. Høyemeter var 468 opp og 691 ned, høyeste punkt 568 moh, laveste 200 moh. Total tid 5:26:26, bevegelsestid var 4:37:28 (5:33/km).

Hvordan det er med Reidun «Inga-Låmi» og Knut «postmann» i dag vet jeg ikke, men sjøl er jeg usedvanlig opplagt etter helgens to skiturer.  Det spørs om det ikke blir flere skiturer i løpet av uka, men i dag blir det en løpetur i Vormsundtraktene.