søndag 31. juli 2011

Nå også med tandemhopp på CV'n

Alle som har prøvd skryter av opplevelsen. Det vil jeg også gjøre. Gårsdagens tandemhopp sammen med Svein Erik i Oslo Fallskjermklubb var en kjempefin opplevelse. En litt for hard landing, men ellers perfekt. Bildene nedenfor kan bare delvis rettferdiggjøre eventyret. Bildene i lufta er tatt av svenske Johan (som også har tatt opp og redigert filmen), mens de øvrige bildene er tatt av Ole.

Hoppingen foregikk på Rikssenteret for fallskjermidrett på Østre Æra mellom Rena og Trysil, ikke langt fra Osensjøen. Etter fire tidligere utsettelser gamlet jeg nå på å reise oppover uten timebestilling. Det gikk greit selv om det ble litt venting. Det var stor aktivitet i det fine været, og det var interessant å følge med på de tidligere "loadene" der 10 hoppere ble sendt opp hvert kvarter. Nesten hver load inneholdt ett tandempar, men ellers stort sett rutinerte hoppere.

Instruksjonen i forkant, flyturen opp, uthopp, fritt fall, rotasjon, seiling og landing inneholder hver for seg minner jeg ikke glemmer. Dersom det blir et nytt hopp senere blir det ikke helt det samme som den aller første gangen. Takk til søster og bror med familier som ga meg denne opplevelsen i 60-årspresang (i fjor).


Klikk her for å se filmen
(4 min 30 sek)

Buffring ca 30 sek...
husk lyd
Tørrtrening med Svein Erik

41 minutter igjen...

25 minutter igjen...

3 minutter igjen. Kent gir sine instrukser om plassering i flyet, hopprekkefølge, frekvens mv.

På vei inn i flyet. Jeg var glad jeg hadde vært med både i småfly og jagerfly tidligere. Denne turbindrevne utgaven var som er racerbil; ribbet for alt unødvendig utstyr - dvs alt som minnet om komfort.

På vei opp blant - og over - fuglene

Halvveis i rotasjoinen ut av flyet...

I flytstilling i 220 kmt 4000 meter over bakken, det suser godt rundt øra.

Når tandemhopperen er fornøyd er instruktøren fornøyd. Her er vi 3000 meter over Osensjøen.

Fritt fall delen av hoppet er inntil 45 sekunder, så jeg rakk også å orientere meg litt på bakken.

På vei  ned i rolig fart. Litt før hadde vi lekt litt med rotasjoner i frisk fart.

Rett før landing, en litt for hard landing for en gammel rygg. Jeg løftet nok ikke bena høyt nok, og tok av for begges kroppsvekt, noe Svein Erik i utgangspunktet skulle gjort.

Sååååå fornøyd etterpå.... på vei tilbake til kone og sønn.

Else var lettet over å ha gubben tilbake på landjorda, mens to "tilskuere" fulgte spent med på beskrivelsen. De var dessverre (eller sa de heldigvis) for tunge til å matche maksvekten på 95 kilo.

110 KILOMETER PÅ SYKKEL HJEM
Jeg hadde planlagt å sykle de ca 160 kilometerne hjem, men det var blitt så sent på ettermiddagen at turen måtte kortes ned til hva som var mulig å rekke før mørkets frembrudd. På hjemvei ble jeg derfor kastet ut av bilen midt på Haslemosletta... med 4 timer igjen til mørket gjorde sykling uforsvarlig.

Med vond rygg var det vanskeligste å få skiftet til sykkeltøy og komme opp på sykkelen, men når jeg først var på sadelen - gikk det greit. Dvs... jeg klarte ikke å tråkke stående, og jeg forbannet alle ujevnheter i veien. Likevel ble det en super kveldstur i helt vindstille vær via Flisa, Kirkenær, Kongsvinger og Skarnes hjem hit til Fenstad. Adrelainkicket etter hoppinga varte helt hjem og snittfarten på 109,2 km ble oppunder 27 kmt uten å slite spesielt hardt.

(Ryggen er vond et døgn etter den harde landinga, men ikke spesielt verre enn i går).

Denne stoppen etter 50 kilometer var bare for å ha et bilde fra turen. Jeg hadde sportsdrikk i sekken og klarte meg med 1,5 liter på 4 timers sykling. Det går greit uten mat eller gel når turen ikke er lenge enn dette.

Det deiligste etter en lang sykkeltur:
Ta av hjelmen!
Nest deiligst:
En kald øl!

fredag 29. juli 2011

40 kilometer med John Henry

Her har John Henry løpt omtrent en maraton.... og ser fortsatt uforskammet sprek ut på vei ned bakkene mot Vormsund.

En av norges beste maratonløpere, John Henry Strupstad, har hytte her i Fenstad - og deler av røttene sine fra bygda. Det fikk jeg vite ved en tilfeldighet siste julaften, og hytta han disponerer har jeg rundet noen hundre ganger på trening, det er bare 3-4 kilometer herfra.

Nå har vi for andre gang tatt ut han i den norske troppen til VM 100 kilometer. I fjor debuterte han med å få solid oppmerksomhet da han ledet med 5 minutter halvveis, for senere å måtte bryte etter en alt for tøff åpning. Nå har den tidligere baneløperen (800/1500 meter) fått mer rutine - og han trener veldig målrettet inn mot VM som arrangerer i Winchoten Nederland 10.september.

Ukesdosene er oppe i over 200 kilometer løping, og i dag skulle han løpe drøyt 70 kilometer på veiene i distriktet. Jeg møtte han på sykkel litt ut på dagen, og hadde en hyggelig prat med en sprek løper i nesten 40 kilometer. Farten lå rundt 4.20/km i sterk varme.... så det er ikke rart han mot slutten hadde mer lyst på cola enn å fortsette løpingen. Det var fint å bli bedre kjent med Hedmarkingen.

Og her ble det et par minutters colapause i skyggen av Jokerbutikken på hjørnet. 68,5 kilometer er løpt, det er enda noen igjen før han er tilbake på hytta.

Testet CykelVasa'n

Her har Ole fanget meg opp på ett av de korte asfaltpartiene. Løypa gikk gjennom mye fin natur - og det var morsomt å se igjen alle de kjente matstasjonene fra et tosifret antall Vasalopp.

Om to uker skal jeg debutere i sykkelritt; med terrengsykkel i det drøyt 90 kilometer lange CykelVasa'n. For å finne ut litt om løypa dro jeg bortover i går sammen med Ole (sjåfør og fotograf) - og selv om jeg på den ene siden så for meg en enkel løype, røpet jo tidene fra fjorårets ritt at det nok ikke var så enkelt likevel.

Været var supert for en slik tur, med sol og 23-24 varmegrader da jeg startet i Sälen og ytterligere 3-4 grader varmere da jeg ankom Mora. Jeg hadde fylt opp sekken med 2,5 liter WinForce i drikkeposen, og regnet med å klare meg med det i tillegg til 5 gel. Det holdt akkurat, og planen er å gjøre det slik også i rittet, dvs at jeg ikke planlegger å stoppe underveis.

Skiltingen var bra, med merker som dette i tillegg til grønn markering på stolper og trær. Likevel var det så mange retningsforandringer at det ble mye nøling underveis og også noe feilsykling.

Det ble en fin tur på til sammen 96,1 kilometer - inklusive et par kilometer feilsykling. Underveis sjekket jeg av snittfarten mot tiden jobbkollegaene Geir og Gunnar hadde brukt i fjorårets ritt - de hadde syklet på 5:09. Jeg brukte 5:38.... og kan vel i beste fall krype litt under 5 timer i selve rittet. Det er en god del å spare på navigering (mye nøling denne gangen) - og dagsformen var nok ikke den beste etter oppkastsyke dagen før.

Sykkeltraseen følger i liten grad skitraseen - med unntak av de siste 20 kilometerne og ved hver matstasjon. Vasaloppet går jo i stor grad over myrlendt terreng. Det ble også mer kupering i sykkeltraseen. GPS'en viste 737 høydemeter (931 ned siden mål er drøye 200 meter lavere enn start).

Helt problemfritt var turen min ikke. Til vanlig sykler jeg aldri utenfor asfalt- eller grusveger, og her var mer enn halve løypa sti eller kjerreveg - og for pinglete meg ble det mye bremsing i utforbakker og mye "nærvøs" sykling ellers. Hvordan dette skal gå med andre syklister rundt meg er ikke godt å si, jeg har vel ikke all verdens sjøltillit før rittet. Gammel og redd gubbe med dårlig balanse, dårlig teknikk, tung sykkel - men også et par små fortrinn; Jeg får definitivt ikke problem med kondisjonen i en såpass kort konkurranse, og jeg starter i siste av 33 puljer - og slippe å bekymre meg for syklister som tar meg igjen bakfra.

Her peker og forklarer jeg en liten feilsykling....

Det er anlagt en hel del nye turveier for å lede en større del av rittet vekk fra bilvegene. Det var veldig løst og tungt (og skummelt i utforbakker) - men det fester seg vel bedre etter hvert (?).

Her kommer jeg mot målportalen i Mora - første gang uten ski på beina.

Fornøyd gammel gubbe smiler til junior etter målgang. Ør i armene etter uvant mye risting, men ellers i bra shape.

tirsdag 26. juli 2011

Mest ferie, lite trening

Hotell Kings Court sentralt i Prague var et fint sted å være i fem dager.

Ferieturen til Praha vil jeg nok aller mest huske på grunn av 22.juli - det var uvirkelig det som skjedde hjemme i Norge denne dagen. Likevel hadde vi noen fine dager i en utrolig flott by. Nydelig gammel arketektur, flotte spisesteder og god mat, fint hotell med et gedigent dobbeltrom og en fin atmosfære i by sterkt preget av turisme.  De 10 bildene nedenfor er et miniutvalg av de mange hundre bildene jeg har redigert i dag.

Treningsmessig ble det 45 minutter på spinningsykkel i hotellets fitnessrom hver formiddag, og så mye mer har det ikke blitt de to første dagene etter hjemkomst heller. Ny software på PC'n har stjålet en del tid, redigering av bilder det samme og også ganske mye tv-titting etter terroren i Oslo og på Utøya.

Men... i morra er det på'n igjen med større treningsdoser. Da er planen å sykle hjem etter utført tandemhopp på Rena. Senere i uka vurderer jeg å sykle gjennom CykelVasans trase....

Oppdatert onsdag ettermiddag: Omtrent samtidig som jeg skrev ferdig innlegget ble jeg akutt kvalm - etterfulgt av en natt med flere omganger oppkast. Dermed måtte Renaturen utsettes enda en gang... jeg sov til langt på ettermiddagen. Synderen er nok et glass Biola jeg drakk rundt midnatt, fra en tidligere uåpnet kartong.

NOEN FÅ BILDEMINNER FRA PRAHATUREN:

Jada, jeg innrømmer det. Under 10 kroner halvliteren på det billigste.... dette litersglasset kostet 30.

Karlsbroen og slottet sett fra toppen av broens østre tårn.

Karlsbroens vestside med slottet i bakgrunnen.

Det gamle rådhuset med den berømte klokken.

Byen med de røde hustakene sett fra tårnet på Petrinåsen
.
Kveldsstemning på Middagscruice på Moldau (Vltava).

Karlsbroen "by night"


Tynkirken lå mellom torget i gamlebyen og hotellet... fast punkt å orientere seg etter.

mandag 25. juli 2011

22.JULI 2011

22.juli 2011:
En svart dag!

Men, jeg er stolt over det som skjedde de neste dagene!

mandag 18. juli 2011

Sykkeltur i bare medvind

Fra dagens sykkeltur: Kampåa i kveldssol.

Alle som løper har vel fra tid til annen opplevd det man betegner som "Runners High" – når kroppens  endorfinproduksjon (også kalt; kroppens eget morfin) bidrar til oppstemthet og man føler man kan løpe i det uendelige. Dette er selvsagt ikke bare forbeholdt løpere, eller idrettsaktivitet for den saks skyld. Sex eller latter er andre eksempler som kan fremkalle tilsvarende "lykkerus".

På sykkelsetet har jeg vel manglet tekniske ferdigheter - og dermed ikke opplevd en slik "bikers high" (hehe, er det noe som heter det?) tidligere. Nå som det tekniske fungerer bedre, balansen er bedre og den generelle sykkelformen er bedre - øker også gleden ved syklinga. Tidligere har syklinga utelukkende vært restitusjonstrening, men det nå er omtrent det eneste jeg tåler av trening.

Men... i kveld kom dette go'følelsen på en tur med terrengsykkelen - der jeg hadde medvind uansett hvilken retning det bar. Det var første feriedag, det hadde kanskje innvirkning. Jeg syklet ikke så mye sist helg (138 km på 3 dager), det betød sikkert også en del. Jeg hadde vært på Råholt Sykkel og Sport og finjustert sykkel'n litt og dessuten ble det fint kveldsvær etter en ellers ganske våt dag. Mange positive faktorer - og altså en kveldstur på sykkelen hvor det bare fløt på, da det var medvind og unnabakke hele tiden.

En skikkelig god opplevelse å ta med meg på veien mot CykelVasa'n 13.august.

Fenstadjorder motsols og i "medvind"  på kveldens sykkeltur.

Det er skiftende vær om dagen... og fra sør truer er nytt lavtrykk. Fotograf og sykkel skimtes som skygger i åker'n.

OPPSUMMERING TRENINGSÅRET HITTIL:

Løpetrening hittil i år er mindre enn én kilometer i snitt pr dag... i praksis ett enkelt ultraløp.

Nesten all treninga er på sykkelsetet. Det startet med 2 uker på Fuerteventura i januar og fortsatte med masse tråkking på trimsykkelen i treningsrommet før det ble utesykling også her hjemmefra.

Med i timetallet er 34 styrketreningsøkter på tilsammen 20 timer - det meste i februar, mars og juni. 

Dersom jeg ikke blir løpbar innen rimelig tid ender jeg vel opp med 10.000 kilometer+ på sykkelen i år. Og varer det enda lenger med løpinga blir det vel kjøp av bedre sykler og en del sykkelkonkurranser neste år (?). Så på ny terrengsykkel i dag, men venter uansett til våren og ser hva den kroppslige statusen sier da. 

torsdag 14. juli 2011

Ribbein til besvær

Fra tid til annen har jeg - som de fleste andre - pådratt meg ribbensbrudd eller -brist. Det har vært tryning i o-løypa, knall og fall på glattis, fall i skiløypa og inntil nå den dummeste; fall over badekarkanten etter å ha sklidd på bunnmatta.

I dag kan jeg skryte av en ny "dummeste variant" når det gjelder årsaksforhold til ribbensplager: Jeg satt ved kontorpulten og skulle ta opp et papir som hadde falt på gulvet. Det var for langt ned... armlenet på kontorstolen var i veien. Tøyde meg litt til, enda litt og så den siste millimeter'n ned til papiret på gulvet - slik at jeg fikk slagside som Titanic, og nærmest ble hengende over armlenet. Knekk!

Mest sannsynlig er det brist eller brudd, og da er det vel mer enn tvilsomt om jeg bør foreta lørdagens tandemhopp i fallskjerm. Smertene er tiltagende de første dagene hvis det er brudd eller brist, så i morra vet jeg svaret.

Kveldshimmel over Fenstad... fra dagens sykkeltur i Ålandsrunden.

FORBEREDELSER TIL CYKELVASAN
Dagens sykling gikk greit så lenge underlaget var jevnt. Men det var ikke snakk om brå bevegelser som å reise seg i sadelen, og selv den minste dump i asfalten kjente jeg i ribba!  Det bør gå greit å sykle også de neste dagene, men jeg dropper nok sekken og tar heller flere korte turer.

Det er snart på tide å starte forberedelsene til CykelVasan 13.august; det betyr mindre racer- og mer terrengsykkel. Jeg skal likevel prøve å rekke en 24-timerstur i løpet av de neste to ukene da jeg har ferie, selv om jeg midtveis i perioden skal fem dager sammen med madammen til Praha.

Sirkus og gamle tivoliminner

I går var det tivoli på idrettsplassen rett over gata, sånn ca 20 sekunder å gå fra trappa her hjemme. Sirkus Arnardo, i sin 63.sesong - og for femte gang i Fenstad. Sirkus er gøy, så selv uten egne barn eller barnebarn å skylde på - bråstemte vi (madammen og jeg) oss for å se på forestillingen.

Kort vei til sirkuset...

Det ble over to timer totalt med klovnerier av gjennomgangsfiguren Mathieu, masse dyr, trapesartister, illusjonist og hele pakka. Så dukket minnene opp, minnene om Tiger Tivoli - den gang jeg tilbragte store deler av sommeren i flere år sammen med sirkusdirektør Nilsen, med far og mor og søster, og ikke minst de mange sesongarbeiderne og artistene.

TIGER TIVOLI
En mimrehistorie....
Tivoli den gangen hadde mye av sirkuset ved seg. Da tenker jeg ikke bare på flakkingen fra sted til sted, men også fordi man den gangen hadde store show på scenen hver kveld - og også enkelte attraksjoner som gikk hele dagen, som noen motorsyklister inne i en gedigen tønne. Trapeskunstnere i master som var mye høyere enn de man har i et sirkustelt var ofte en av attraksjonene. En av gjengangerne var "Gunders" med slagverk og xylofon.

Lille Olav fikk ofte jobben med å løpe inn i byen for å kjøpe et eller annet man manglet til showene. Blant annet måtte jeg i Hønefoss kjøpe tulipaner som skulle brukes ved framføring av "Tulipaner fra Amsterdam" fra scenen.  
 
Skjoldet på bildet til høyre havnet på et loppemarked for noen år siden (fant bildet på nettet). Det er fra 1965 - etter at tivolidirektør Nilsen døde (knust av en trailer med sleng på hengern) og etter at far også hadde sluttet på Tiger Tivoli. Det var blant annet inspirasjon fra alle hvalfangerne som jobbet på tivoliet om sommeren, som fikk meg til sjøs noen år fra 1966.
 
Mest var vi i byene fra Kragerø i sør til Hønefoss i Nord, mens Larvik var "hjemme". Far var blant annet eksperten på flere av karusellene og ikke minst spillehallen. Spillehallen var mitt domene - enten det var 5-øres knipsekasser, 25-øres ishockeyspill eller moderne flipperspill som bråkte noe aldeles jævlig. Jeg kunne bruke hele dagen fra tidlig morgen og fram til tivoliet åpner i hallen - men etter åpningstid fikk jeg ikke lov å vise fram triksa mine.

Jeg har fortsatt et ishockeyspill av førkrigsmodell her hjemme, det eneste fysiske minnet fra tivoliet. I vinterhalvåret reiste far over store deler av østlandsområdet og telte opp penger fra disse og knipsekassene som var utplassert på kafeer rundt omkring. Halvparten til deg og halvparten til meg... var prinsippet da han telte opp de enorme mynthaugene fra spillene. Veslegutten var med når det var mulig....

Kanskje er dette det siste av dette tyske ishockeyspillet av førkrigsmodell igjen her i landet. Det ble omhyggelig pusset opp av far noen år før han døde. Far bygget om fra 10-øres til 25-øres innkast tidlig på 60-tallet. Spillet er helt brukbart fortsatt og befinner seg under kjellertrappa her hjemme.
Et annet tivoliminne vi har igjen er et antall steinkaker (78-plater) med musikk som ble spilt på tivoliet. Analog musikk, sveivegrammafon som saknet farten om du ikke passet på, ny stift for hver plate - i alle fall annehver, og utvalget var ikke større enn at vi kunne de fleste sangene utenat.

På internettsiden "Larvik i nær fortid" kom jeg over flere som hadde mimret over Tiger Tivoli, et par utdrag her:
Janke:
Tomten hadde jo også vært benyttet til store ting før. Hvem husker ikke TIGER TIVOLI, den gang Svein Nilsen eide dette. ( Turns grusbanr i Bøkeskogen hadde vært hovedarenaen, men også tomten bak Grand Hotell hadde en kort stund besøk av dette fantastiske tivoliet) OG hvem gutt lot seg ikke drive med da svenskene kom med sin store “tretrommel” og kjørte både motorsyklene sine og den lille bilen på veggen inne. Ja det var dødskuult, det ! Åsså kjørte de flere av gangen der inne., men det var tidlig på 1960-tallet. Var selv med å “bygde” trommelen, mot gratisbilletter, mange gratisbilletter, hver dag nesten.
Jan:
Dere ser ut til å ha glemt. ARNIE "SKIFFEL JOE "NORSE! stor attraksjon! han syklet på enhjuls sykkel fra storgata til tivoli i badeparken og spillte gitar hele veien! Han var meget populær og trakk mye publikum. antagelig først på 60 tallet.jeg kan fremdeles spille og syng hans viser: å seniorrita- mexico joe og rumba rock. det var tier det da vi fløy etter jenter! (kona sier til barnebarna at jeg vant a på øverste hylle på tivoli) hehe. han synger og spiller idag i oslo over 80 år gammel.

søndag 10. juli 2011

204,8 km på racer'n i herlig vær

Motiv fra Setten etter drøye 60 kilometer.

Det var på tide å prøve meg på ultradistanse på sykkel, og 200 kilometer+ syklende alene er vel noe i nærheten av en ultratur. Med et felt å ligge i kunne jeg sikkert syklet 2 timer raskere, men jeg var altså alene - og det er slik jeg foretrekker å sykle. I voksen alder har jeg vel aldri syklet lenger enn "Store Odalsrunden" min 22.mai (116 km), men de to turene i Kristins Runde i juni er tidmessig nærmest dagens tur.

Jeg våget ikke å sjekke værprognosene, da er det lett å feige ut med et eller flere gode påskudd. Jeg hadde bestemt med for å sykle 200km+ denne dagen - og da gjør jeg det. Etter en litt for sen kveld/natt i går var jeg ikke klar for dagens tur før ved 11-tiden. Alt for sent start - men jeg hadde flaks; formiddagsbygene hadde gitt seg, skyene ble stadig mindre - sola ble stadig mer påtrengende (herlig). En del vind, javel - men er varm fin dag, og en fortsatt heit-i-trynet-syklist nå mange timer etterpå.

Røytjenn øst for Bjørkelangen. Det ser veldig skyet ut, men det var lette skyer og mest sol.

Turen startet med 60 kilometer i mest motvind, fra Fenstad - via Årnes, Haga og Bjørkelangen - til Setskog. Derfra var det mest medvind fra Setskog - via Skotterud, Magnor, Austmarka til Masterud (130 km) og til slutt sidevind/motvind via Kongsvinger, Skarnes og Skogbygda hjem.

Det blir mye tid til grubling og refleksjoner på en slik alenetur. Mange steder mintes jeg løpskonkurranser jeg har deltatt i. Ikke minst var det hyggelig å se igjen grendehuset i Finsrud (helt ved svenskegrensen mellom Magnor og Austmarka) der jeg mange ganger har startet i Finsrudmarsjen, løpet som går innom tre kommuner og to land. Når jeg syklet mellom Skotterud og Magnor fikk jeg flashback til Grensemaraton i 1984 med 30 graders varme og mitt første halvmaraton på 1.16-tallet.

Flere steder passerte jeg vann der jeg fisket mye i yngre dager, før fiskinga ble erstattet med o-løp og annen løping.

Aller mest tenkte jeg på at i dette distriktet har jeg opphavet mitt. Far er fra Eidskog, mens farfar, oldefar, tioppoldefar og tipptippoldefar er fra nabokommunen Brandval. Sjøl har jeg aldri bodd i Eidskog, men nå bor altså datter og barnebarn her også.

Finnskogen - her er du jaggu midt i skauen. Mye flott furuskog (granskog akkurat der bildet er tatt) og fine skogsvann... og noen spredte hus.



Blomstereng langs veiene var det mye av... vakkert!

Allerede etter 5 kilometer kom en ung syklist opp på siden av meg og slo av en prat. Han holdt høyere fart - og jeg hadde selvsagt lyst til å skrike ut at "jeg sykler vanligvis mye fortere, jeg tar det rolig - jeg skal sykle i 9 timer til". Jeg lot det være, og bar småpratet litt med fyren som skulle via Kløfta og Råholt - i beste fall en tredel av runden min.

På denne turen er det ingen lange bakker, de tre hardeste har ca 100 høydemeter) - men det går mye opp og ned og GPS'en summerte 1588 høydemeter i dag. Bakkene gjør det vanskelig å holde intensiteten nede, jeg har ikke så lette gear på racer'n som på terrengsykkelen. Skulle gjerne utvidet mine 16 gear og fått lagt til noen lettere. Straffen for at jeg måtte slite opp de korte men ofte bratte bakkene, var at jeg ble tiltagende mer stiv, og etter ca 7 timer fikk jeg kramper på innsiden av først høyre, deretter venstre lår. Deretter ble det å sykle enda mer forsiktig i bakkene.

Matpause etter 95 km, like før Skotterud. Tre matpauser, to krampepauser og fotografering tok en halvtime til sammen. Total tid på turen var 9:42:50 mens "moving time" var 9:09:59.

Jeg syklet med ganske stor sekk - og hadde 2,5 liters væskeblære. De 2,5 literne holdt akkurat, og jeg trengte aldri de to drikkeflaskene jeg hadde i holderne. Bortsett fra stive og slitne bein gikk det helt greit fysisk - og jeg fikk vel det svaret jeg trengte med tanke på eventuelle 24-timers turer som jeg har i tankene.

Dagens runde på 204,86 km og 1588 høydemeter.

MISLYKKET TEST
Tidligere i uka hadde jeg en mislykket løpstest... og litt mailing med ergoterapeuten på NIMI kan vel egentlig oppsummeres som om han har "gitt opp" - han er tom for idéer. Vi skal likevel forske litt videre etter ferien. Jeg har jo for lengst innsett at denne sesongen blir det niks mer løping.

"SUPERPERS" MED TERRENGSYKKELEN
I går gikk det meste av dagen med til hagearbeid og oppdatering fra flere ultraløp på kondis.no. Det var fint at løperne våre i Ultra-trail VM gjorde det så bra (4+10 individuelt og bronse på herrelaget. At "super-Harald" Aas vant overlegent i Zermatt Ultra overrasket mindre, men er like fullt utrolig bra.

Godt ut på kvelden ble treninga begrenset til terrengsykkelturen t/r Badstufløyta. 22 kilometer mest på grusveier og en god del høydemeter. 12.mai perset jeg på 55:05, men først i går tro jeg til skikkelig hele veien; Det ble 48:53 og ny pers på en tid jeg ikke trodde jeg var i stand til - og som jeg nok skal få slite med å pushe mye lavere (?). Da må jeg i så fall varmne opp først. I går gikk siste 4,5 km 2 min raskere enn første 4,5 km - med tilnærmet vindstille vær og minimal kupering. Det er gøy å ha et par temporunder å sjekke tider i....