fredag 25. mars 2011

Fire dagers avbrekk i Alicante

Her blir det vel kjekt de neste fire dagene...

Helt siden jeg løp inn på scenen i Fredrikstad i august - på Xerox kickoff - for å være med på presentasjonen av Mesternes Mester Xerox Edition, har jeg gledet meg til turen jeg reiser på i morgen. Det blir nok ikke like heftig som det opplegget kick-off gjest Dag Otto Lauritsen hadde deltatt på, men gøy skal det bli. At reisemålet av praktiske årsaker ble Alicante i stedet for Malta gjør ingen ting.

Jeg gleder meg til samvær med 17 andre Xerox'ere, til noen dager i varmen, to dagers moro på stranda med Mesternes Mester og mye god mat. Jeg har ansvar for gjennomføring av Mesternes Mester der 14 selgere hos de største Partnerne våre konkurrerer. De siste dagene har jeg brukt mye tid på å planlegge og forberede øvelser - skaffe og pakke ned rekvisitter - teste og tidsestimere både innledende øvelser og utslagsrunder. Dette blir gøy !

Innetrening på fitnessenteret? Eller leie sykkel? Kanskje også en joggetur siste dagen?

Egen trening
Derimot blir det nok lite trening på meg selv, siden det fortsatt er ganske uaktuelt å løpe. Jeg har med treningstøy og bruker kanskje en time hver dag på fitnessenteret, hvis jeg ikke leier sykkel da (?). Det er jo litt trist ikke å få løpt når man kommer ned i varmen....
Hittil denne uka har all trening med unntak av litt styrketrening vært på sykkelsetet i treningsrommet, 156 kilometer før jeg tar en ekstra økt før avreise i morgen.

søndag 20. mars 2011

Sykling, Queens, brylluppsdag og målshow

Det ble en fin helg – selv om magen har vært vond etter fredagens løpetur under ”Nattmaraton” på Jessheim. Det ble to timer på sykkelsetet i går og nye to timer i ettermiddag. Nå ganske snart blir det så enda en to-timer sammen med fotballsendinga på TV2.


Det var 29-års brylluppsdag i går, behørlig påpekt av madammen, men i disse PC og iPhonetider er det jo uansett lett å bli minnet på slike viktige begivenheter. Dagen feiret vi med å spise en bedre biffmiddag på en lokal restaurant før vi reiste til Oslo og Queensmusikal i Folketeateret.


Queensmusikalen så jeg også i London for 6 år siden, og det var ikke mindre heftig å se den fra første (!) rad i Oslo. Imponerende prestasjoner av de norske artistene – og skikkelig trøkk hele veien. Å sitte på første rad var som å sitte rett på basskassene, og avstanden til masse vakkert skue var helt okey.

Søndag ble det mye sport på TV og mye av det fra sykkelsetet i treningsrommet…. En kjekk dag der skiidetten ble avløst av LSKs nedsabling av Stabæk i Telenor Arena – og der Lørenskog vant en ny kamp i Ishockeysluttspillet (leder 2-1 i kamper mot Stavanger). Det spørs om ikke både Åråsen og Lørenskog Ishall må avlegges besøk ganske snart….

Det verste med LSKs 7-0 var at jeg innvilget meg to bamsemums for å feire det første målet, det andre målet, det tredje målet og også de fire siste målene. Til neste kamp blir det bare én bamsemums pr mål!

lørdag 19. mars 2011

Det svake kjønn

Tre representanter fra det svake sterke kjønn: Mari-Anne Egge Ranheim, Frøydis Hallstensen Øyen og Hilde Johansen. De to Romerike Runners-jentene løp sitt livs lengste løpetur mens Hilde (som løp lengst) på et snaut år har gått fra "ordinære" distanser til å bli etablert ultraløper.

En myte
Jeg er så gammel at jeg i barndommen og ungdommen ble proppet med at halvparten av oss tilhørte det svake kjønn. Jeg hørte ikke med til den halvparten, jeg tilhørte det sterke kjønn - og som gutt var det viktig å påpeke dette ovenfor jentene. Dette er selvsagt en "myte" og en gjenlevning fra tider da alt ble målt i faktisk styrke.

Spesielt i langdistanseløping - og ultraløp i særdeleshet - ser man at jentene har egenskaper utover det de "selvoppnevnte" sterke har. Jada, de beste jentene løper mye saktere enn de beste gutta - fysikken får man ikke gjort all verden med. Når det derimot gjelder tåleevne, smerteterskel, stayerevne.... da endrer bildet seg - ikke minst når man ser helheten i bildet.

På Bislett 12-timers for tre uker siden opplevde vi at samtlige 14 kvinneløpere holdt ut de 12 timene mens 12 av 49 herreløpere sto av før full tid. At kvinnenes snitt dermed ble 101 km mot guttas 88 km er mildt sagt interessant. Det var gutter som åpnet for hardt og sprakk, det var skader inne i bildet og mange andre gode forklaringer. Likevel kunne det samme skjedd med kvinnene... det gjorde det ikke !

På siste natts "Nattmaraton" på Jessheim så vi litt av det samme. Vi var 6 løpere - hvorav tre fra det påstått svake kjønn. Gutta sto av etter 1 time, 2 timer, 3 timer... mens jentene holdt ut og løp nesten fire timer i stadig synkende temperatur (-10C på slutten). To av dem hadde aldri løpt lenger enn 24 km sammenhengende før denne natten - nå rundet de begge 30 kilometer uten problemer; de hadde bestemt seg for at dette skulle de klare. Begge debuterer på maratondistansen i Stockholm om drøye to måneder, det kommer til å gå veldig bra.

Jeg bøyer meg i støvet - eller snøen - for "det svake kjønn".

Hvordan gikk det med meg?

De to forrige løpeturene mine var 8 km 20.januar og 5 km 16.februar, mildt sagt trøstesløst sett fra en løpers ståsted. Jeg hadde ingen andre forventninger enn å løpe én eller i beste fall to timer på Jessheim. Firetimers trening overlot jeg til de andre fem. Etter en del forfall endte med bare seks deltagere, men i måneskinnet var det hyggelig for oss som var med. Vi løp 250 meter til vending og tilbake til utgangspunktet.

Selv om jeg merket magesmetene hele tiden gikk det noenlunde greit å løpe i en fart 5.40/km eller saktere... men etter 40 lengder (10 km) stoppet jeg for å drikke. Det ble også slutten på treningsøkta for min del. Magen var vondere enn noen gang... og etter den korte stopppen var det umulig å komme i gang igjen. Jeg klarte knapt nok å gå - og slik er det fortsatt nå 12 timer senere. Det positive er at hælen fungerte OK... bare litt irritasjon etter løpinga. Jeg kan ikke friskmelde hælen, men jeg er betinget optimist.

fredag 18. mars 2011

De samme kostene

Onsdag hadde vi årsmøte i Romerike Ultraløperklubb, klubben som nå har rukket å fylle 2 år. Alle med verv i klubben tok gjenvalg, dvs at styret fortsetter med de samme kostene; Frants, Marit og Ellen i tillegg til meg som leder. Vi fikk et pent overskudd i 2010 som etter hvert kommer medlemmene til gode, og den sportslige aktiviteten var stor. Alle våre medlemmer er aktive, og nesten alle løp ultraløp i 2010.  21 av 28 medlemmer løp til sammen 97 ultraløp.

Styret i Romerike Ultraløperklubb 2011

I tillegg til egen trening og konkurranseaktivitet er det de to løpene våre som engasjerer oss mest; Kristins Runde og Romerike 6-timers. KR skal i år arrangeres fra Tverrsjøstallen ovenfor Jevnaker 25.juni, mens Romerike 6-timers - som også er NM Ultraløp 2011 - arrangeres fra Fedrelandet i Fetsund 20.august.

Link til våre midlertidige hjemmesider:

Blir det ultraløping på meg i år?
På de 6 første "ultraårene" 2005-2010 startet jeg i 32 ultraløp og fullførte 25. I 2009 startet jeg i hele 11 løp og fullførte 9 - i tillegg til mange lange ultrastunt på trening, det ble nok i overkant mye og starten på hælproblemene. Jeg må nok være mer selektiv når jeg er klar for konkurranser igjen... og forhåpentligvis blir det ultraløping igjen på ettersommeren (?).


Tirsdag hadde jeg ny time hos naprapaten. Jeg fikk flere styrkeøvelser å jobbe med - og det er ikke tvil om at jeg nå er sterkere i core muskulaturen selv om det ennå er mye å jobbe med. I kveld skal jeg ta de første løpeskrittene siden 15.februar... da er jeg spent på når (ikke om) magesmertene inntreffer og hvor vondt det blir. Hælen har fått hvilt seg mye og er bedre, men helt smertefritt blir vel ikke det heller...

søndag 13. mars 2011

På skitur fra Mylla med Jannicke

Jannicke i Sinnerdalen

Jannicke inviterte tidligere i høst de andre i Romerike Ultraløperklubb til en felles skitur fra Mylla til Sognsvann. Responsen uteble (ultraløpere løper året rundt - få av dem går noe særlig på ski om vinteren). Jeg har gått lite på ski i vinter, men takket ja til deler av turen - jeg hadde heller ikke tid til hele pakka med kjøring til Sognsvann - tog til Grua- ski til Sognsvann og kjøring hjem.

Det er kjekt med avtaler. Når mobilen vekka meg klokka 07:30 etter bare tre timers søvn hadde det letteste vært å knuse mobilen og sove videre. Men en avtale er en avtale, så klokka 10 var jeg på plass da toget gled inn på Grua stasjon med Jannicke og et stort antall andre skiløpere som åpenbart skulle gå tilbake til Oslo. Før det hadde jeg pakket tursekken, klargjort kartet, hurtigpreppa skia og krysset Romerikesslettene/Romeriksåsen med bil.

Turen gikk hovedsaklig på scooterkjørte løyper

Det var fint skivær, med skyet vær (litt solgløtt), -1C og vindstille. Vi valgte det aller meste av turen å følge scooterløypene i terrenget og over vannene - i stedet for "trikkeskinnene" på skogsveiene. Medregnet noen småstopp brukte vi 6 min/km de drøye 22 kilometerne vi gikk sammen. Det var helt grei turfart - men Jannicke bør få glidet skiene, det ble stor fartsforskjell i slake utforkjøringer. En hyggelig tur og en lang hyggelig prat ble det.

DNTs hytte "Sinnerdammen"

Sammen med Jannicke gikk turen over Mylla, Trantjern, Ølja og Tverrsjøen før vi forsatte sørover i Sinnerdalen, et kort stykke på Spålen og via Spålsetra til veien videre mot Sandungen. Rett før Sandungen tok vi løypa langs kraftlinja og fram til løypekrysset rett før Svarten.

Her rett ovenfor Svarten ble det en matbit, før Jannicke fortsatte videre mot Kikut og Sognsvann (ca 50 km og 5 timer) - mens jeg tok fatt på motbakkene opp til sørenden av Spålen og deretter inn på samme løypa vi hadde kommet. Det var kjekt å skli ned bakkene mot Svarten, men høydetapet måtte kompenseres, og da ble det desto tyngre med 20 minutter motbakke opp mot Spålen.
Spålen... 3 kilometer lang

For første gang i år gikk jeg i faste spor (selv om de bare var scooterkjørt), og dermed ble det mest staking med dobbelttak. Det gikk greit til ca 35 kilometer - da jeg passerte Tverrsjøstallen på tilbaketuren. Da ville ikke armene mer - og resten av turen ble det halvdelen diadonalgang og halvdelen skøyting. Alt i alt en fin tur på 42 kilometer - men det blir nok ikke mye mer skigåing i vinter. Muskelsmertene i magen sier fra hele tiden - så det er egentlig bare sykling jeg nå kan gjøre helt problemfritt.

Tverrsjøstallen - hvor Jevnaker IF har servering lørdager og søndager. Jeg var ikke innom nå, men i juni blir Tverrsjøstallen og Tverrsjøhytta arena for Kristins Runde. Da blir det flere dager på stallen.

Gammelnbilde lagt ut av Jannicke på Picasa

Ukens trening:
Ukens trening ble 10 timer og 10 minutter. I tillegg til dagens skitur; 6 dager med korte sykkeløkter, 3 av dem med en halvtimes styrkeøkt.

onsdag 9. mars 2011

Naprapaten får utfordringen

Lege og fysioterapeut på NIMI har vurdert magesmertene mine og rekvirert treningsprogram både en og to ganger. Jeg har gjennomført mine øvelser med og uten fitnessball - og merker framgang på flere muskelgrupper. Men magen er hverken bedre eller verre.

Tidligere har jeg gått til naprapat Didrik med nær sagt alle mulige plager - og det har alltid gitt gode resultater. Nå får han utfordringen også med magesmertene mine - og første timen var i går. Han supplerte styrketreningsopplegget mitt med flere øvelser og vil i tillegg utføre en del behandling. I går ble det dermed både "smertefull" behandling hos Didrik på Majorstua, og styrketrening hjemme på kveldstid.

Didrik (Hermansen) løper sjøl, og bildet av Elverumsgutten er tatt på Jessheim Vintermaraton 2008 der han ble nummer 5 på ca 2.54.  I fjor løp han Oslo Maraton på 2.49 og litt tidligere på året imponerte han med 5.plass i Rallarvegsløpet (81km).

Inntil videre sykler jeg og sykler jeg og sykler jeg, men til helgen blir det vel også en lang skitur. Løping er en foreløpig drøm, og ultraløpskonkurranser en fjernere drøm. Jeg har likevel tanker om å løpe så lenge det går på Nattmaraton 18.mars...

STYREMØTE PÅ VILLA PARADISO:


I dag hadde vi styremøte i Romerike Ultraløperklubb. Det var et hyggelig møte med Frants, Ellen og Marit på Villa Paradiso på Grünerløkka. Et trivelig spisested jeg mer enn gjerne anbefaler til andre.

søndag 6. mars 2011

"Gutta på (Nordseter-) tur" for 12.år på rad

Hyttebilde fra en tidligere guttetur...

Denne helgen ble tilbragt med gode venner på Nordseter, på ei hytte i Grøtåshaugen. Vi var fire Fenstadkarer på guttetur for 12. året på rad - og nå snakker vi om fire "alminnelige karer", dette var ingen treningssamling. Kortspilling med nogo attåt på kveldstid (hvor lege er det kveld, når er det natt?) hadde som alltid en høy stemningsfaktor, men jeg tror spesielt Rolf jukset - han knuste meg jo i Amerikaner.


Rolf, jukset han i kortspill?

Nåja, det ble én eller to skiturer på alle, men jeg var usosial nok til å gå skiturene i mitt eget tempo. To korte turer (17 kilometer) i ei kupert løype der det gikk 15 minutter raskere søndag enn lørdag. Lørdag blåste det en del slik at jeg måtte slite med både litt fokksnø og rusk som blåste ned i  sporene og la seg i smøringa. Det ble med andre ord veldig trått. Søndag var det flotte løyper og samme fine sol som dagen før.

Løypene på Nordseter er som vanlig nykjørt og flotte !

At jeg ikke la inn lenger treningsturer skyldes delvis en mørbanket skrott etter forrige søndags "fallesyke" - og delvis at jeg MÅTTE følge med på både 3-mil og 5-mil på TV. Det var ikke til å unngå at man ble påvirket av det som skjedde i Kollen, der både resultater og TV-bilder (folkelivet langs løypene) var fantastiske.

Dette var første uka i år med mindre enn 10 treningstimer (4 timer på sykkel + 3 timer på ski), men årssnittet er fortsatt 11,5 time pr uke. Ryggen og venstre legg er ennå vond etter forrige søndags kollbøtte på ski i Østmarka, men det er mage og hæl som likevel opptar meg mest. Om to dager skal jeg til naprapaten min for at også han skal vurdere og eventuelt behandle magesmertene (som jeg merket på slutten av skiturene).

torsdag 3. mars 2011

Invitasjon til "Nattmaraton" 18.mars

Jessheim Nattmaraton er et treningsarrangement og ingen konkurranse, og du MÅ ikke løpe en spesifikk distanse. Det skal i utgangspunktet løpes inne på Jessheim stadion, slik vi gjorde 23.november 2009. Vi inviterte til det 2.nattmaraton 10.desember 2010, men det ble avlyst på grunn av streng kulde.


Start 22:00 - Slutt 02:00
Allerede i desember signaliserte jeg at det ble ny Nattmaraton fradag 18.mars - og slik blir det da også med mindre vi får -20C eller kaldere. Start blir kl 22:00 og sluttsignal kl 02:00, men her er det rom for flexibilitet.

500 meter x ?
Jeg var en tur ved stadion tidligere i dag, og der er det mer snø enn jeg har sett noengang. Det er derfor helt utelukket at vi kan løpe inne på banen (det må bli til høsten igjen). Vi løper derfor på gangveien langs Karl Norbecks veg forbi Idrettsparken - 250 meter til vending og tilbake til utgangspunktet 200 meter fra klubbhuset hvor det er toaletter og garderobe. Det er opplyst veg.

Ved å løpe fram og tilbake i stedet for en runde, blir det hele mye mer sosialt. For hver 500 meter er du også tilbake ved utgangspunktet hvor du kan ha drikke og mat etter eget behov - drikke og mat som du selv tar med deg til Jessheim.

Tyvstarte?
Dersom du vil løpe 42 kilometer blir det altså 84 ganger fram og tilbake. Det vi legger opp til er 4 timers løping og ingen spesifikk distanse, selv om vi altså kaller det "Nattmaraton". I det første Nattmaraton løp de 9 deltagerne mellom 33 og 60 kilometer (sjøl løp jeg 43 kilometer, i år blir jeg kanskje bare tilskuer). Hvis du sterkt ønsker å løpe 42 kilometer og tror du trenger mer tid enn 4 timer, kan du få lov å tyvstarte. Garderoben åpnes senest 21:00.

Bankett på "On the Run"
Esso har døpt om mange av stasjonene sine av hensyn til oss langdistanseløpere, og hva er de mer natulig enn at vi samles etter løpinga på "On The Run" i lyskrysset nedenfor stadion. da blir det litt nattlig skravling, en kopp kaffe og noe å bite i for de som vil.

PÅMELDING
Jeg har en liste på 10-12 løpere som har meldt interesse for Nattmaraton. Disse mailes separat. Alle som vil være med bør melde fra til meg på email oengen@broadpark.no i tilfelle endringer eller avlysning. 


Deltagerne på Jessheim Nattmaraton i 2009

onsdag 2. mars 2011

KrampeGammel'n ble FalleGammel'n

Østmarka OK arrangerer hvert år vinter-turorientering, der et antall poster skal tas i valgfri rekkefølge i løpet av skisesongen. Jeg har deltatt alle år (16) og de fleste årene har målet vært å ta alle poster på én tur i stedet for én sesong. Det har blitt noen avbrutte turer, men likevel har jeg også 7 éndags skijegerturer i skryteboka – 2 til fots og 5 på ski.

HER FINNER DU BLOGGINNLEGGET SOM PDF

Skijeger’n 2011
3 søsken / 6 fall / 9 timer / 12 bilder / 15 poster

Her stempler jeg på nest siste av de 15 postene… 8 timer 29 minutter og 13 sekunder etter at vi startet. La oss se hva som skjedde tidligere og senere på turen:

Spreke tross 172 år
Søskenflokken Engen, Reidun (61) Knut (51) og meg selv (60) er ikke verdens raskeste skiløpere – vi er ikke raske overhodet. Men, vi tar gjerne en kondisjonsmessig utfordring langt utover det folk flest ser på som gjennomførbart. For to år siden ble Reidun med meg på endags-Skijegerturen for første gang, i fjor kom også Knut med, og i år var vi alle tre sammen på tur nok en gang.

Les om tidligere turer:
2009
2010

På bildet er søsknene mine klare til start…

To utsettelser på grunn av kulde
Skiføre i Østmarka er ingen selvfølge. Det vil si, i svært mange år var det slik. Det er også grunnen til at jeg i flere år så det som like aktuelt å ta turen til fots som på ski. De siste tre vintrene har derimot vært veldig stabile med tanke på skiføre i Østmarka, med lange vintre og masse snø. Mye av Skijegerturene går utenom fra de store maskinkjørte løypene, så vi vil helst ha mye snø – og minst mulig isete løyper. De tre siste årene har vi fått som vi ønsker og enda en hel del til.

Vi diskuterte søndag 27.februar som en aktuell dato, siden Knut var bortreist de to helgene før. Samtidig var Reidun og jeg så redd for at forholdene skulle forverre seg og hele turen glippe, at vi bestemte å ta turen 2 uker tidligere, uten Knut.

Men… søndag 13.februar var vinterens kaldeste med -26C på morgenen, helt uaktuelt. Turen ble utsatt til søndag 20.februar. Søndag 20.februar var vinterens nest kaldeste dag… vi drøyde i det lengste, men det var -22C i Losby så sent som kl 10:00. Dermed endte det likevel med søndag 27.februar og vi fikk nesten idéelle forhold med temperatur fra -6C til -3C, soldis og nesten vindstille. Mindre heldig var vi med 95% upreppa løyper etter snøfall de to dagene før.

På med skia, klokka er 07:30… det er lyst i 10 timer til.

9.45 totalt
Vi hadde ikke gått med enn 5 minutter før jeg måtte snu, jeg ble usikker på om jeg hadde låst bilen. En kjapp tur tilbake bekreftet at det hadde jeg gjort. Senere på turen bommet vi noen minutter på feil løypevalg i Vangenområdet. Sammen med to spisepauser og litt annet småstopp blir det da ca 9 timer netto skigåing til årets Skijegerposter av en total tid på 9.45.

Dette bildet er tatt i det vi kommer ned til Østbyputten etter en tøff åpning opp Veslevannsdalen. På dette tidspunktet hadde jeg allerede tryna én gang.

Trynefaktor 6
Det kan være ganske vanskelig å kjøre ned bratte og svingete utforbakker med konkurranseski og masse løssnø. For meg var det også årets første utforbakker på ski. Det lille jeg har gått på ski har vært på jordene hjemme i Fenstad.

Resultatet for meg ble seks til dels heftige fall med etterfølgende kjempeproblemer med å komme meg opp igjen. Armer og staver bare forsvant ned i løssnøen når jeg skulle kravle meg opp igjen. Dette er flere fall enn jeg kan summere på de siste 10-15 årene forrige årene til sammen. Noe av forklaringen ligger vel i dårlig selvtillit etter at jeg tryna allerede i dagens første skikkelige utforkjøring fra Veslevannsdalen ned mot Østbyputten.

I fjor mobbet jeg Reidun med diverse fall, i år var jeg spak og ydmyk selv om også hun var nedpå et par ganger.

Fin start
Vi startet altså fra Losby, og hadde planlagt ruta slik at vi fikk de løypemessig mest utfordrende områdene først. Det var likevel bedre enn fryktet forbi første posten (3) ved Puttåsen og opp Veslevannsdalen der det var kjørt med scooter før helgens snøfall. Noen hadde gått i løypene dagen før, slik at vi hadde bare 5 cm snø å pushe unna. Etter 1.13 var vi ved posten (5) sørøst i Åmotdammen – samme post der Reidun og Jens (svoger) ventet på meg på en til-fots-skijegertur på vinterføre for en del år siden. Da var det siste posten på turen, nå var vi så vidt i gang.

Fra post 5 sørøst i Åmotdammen

Over åsen ved Speiderhytta kom vi inn på maskinkjørt løype (Rælingen kommune) for en kort stund, og fikk en fin reise forbi posten ved Olaputten (4) og ned Brudalen til Ramstad-sjøen der det faktisk var preppa samme morgen. Deretter var det løssnø igjen i løyper som var kjørt antagelig fredag.

Her er Knut ved Opptjern. Det var en flott dag med tynt skydekke og gløtt av sol.

Dyp snø inn til postene
Fra Ramstradsjøen gikk turen ned Badstudalen der vi var på dagens fjerde post (8) ved Opptjern etter 2.09. Som til de fleste postene ble det noen hundre meter kaving i dyp snø inn til selve posten.

Det var også et tynt skarelag som bidro til at stavene lagde fantastiske lyder når vi ”brakk” oss framover. Snøen utenfor løypene var så dyp at stavene var mest som styrepinner å regne – det var ikke mulig å få feste av noe slag.

Lang avstikker østøver retning Flateby
Etter posten i Badstudalen var vi klare for de antagelig østligste postene i Skijeger’n noensinne (på 16 år). Når postene ble kjent sa mange at; i år klarer nok ikke Engensøsknene alle postene på én dag.
Hahh….

Etter Badstudalen fulgte vi løypa mellom Geitsjøen og Morterudvann, ned til Biritjern, over Nordre krokvann, Tappenbergvann, Midtre Krokvann (Ørnåstjern) og Søndre Krokvann før vi endte opp ved Skijegerpostren (10) nord i Grinderen, ved Nordbysetra. Her hadde vi også dagens første matstopp etter 3.12.

Parti ved Krokvannskalven…med spor etter 3xEngen.

Det er flott over alle disse vannene selv om det i beste fall er scooterkjørte løyper. Hele veien var forholdene de samme med ca 5 cm snø i sporene etter gårsdagens siste løper… og noe mer løssnø for stavfestet. Denne løypa gikk tvers gjennom hele Østmarka Naturreservat

Fra Grinderen gikk vi videre østover, over Morttjern – der vi møtte dagens første skiløpere – og til ei vik lengst øst i Nordbysjøen, dagens 6.post (9) og altså tidenes østligste Skijegerpost (?).

Vi hadde fryktet overvann på flere av vannene, ikke minst regulerte Nordbysjøen, men det var helt problemfritt. Vi kunne så vidt se at det ble fuktig i sporene når vi fikk trampet ned nysnøen.

Tilbake igjen
Nordbysjøen var et ”blindspor” for oss, nå skulle vi 7-8 kilometer tilbake samme vei vi hadde kommet. Nå var vi så heldige at noen hadde gått i løypene før oss (hvem?) og da gikk det jo litt lettere. Midt ute på Nordre Krokvann delte løypa seg og etter dagens andre fall kom også jeg ned til Røyrivannet. Litt skuffet registrerte vi at løypene videre heller ikke var kjørt i helgen… men vi hadde jo god tid.

Fin stemning ved Søndre Krokvann.

Ikke følg etter Skijegere !
Opp fra Røyrivannet var det kort til posten (11) ved Lamannsputten. Også denne posten lå litt vekk fra skiløypa, og mens vi sto der og tok en slurk av termosene kom en skiløper vi nettopp hadde passert etter oss inn til posten. De andre i familien ventet i ”løypekrysset” mens han sjekket opp løypa vi valgte – som altså ikke var der han skulle gått, så han slukøret måtte ta løypa tilbake til de andre.

Vi måtte tråkke i løssnø med skarelag inn til postene…

Resten av turen møtte vi sporadiske skiløpere, men selv over på Enebakk/Oslosiden var det få skiløpere å se – kanskje fordi vi med unntak av 5-6 kilometer bare gikk i scooterkjørte løyper, mens folk flest gikk i trikkeskinnene i de maskinkjørte løypene.

2 km maskinløype
Når vi for 2 år siden skulle gå tverrforbindelsen fra Tonevann over til Milorgløypa nord for Vangen var det kavete i dyp løssnø. Nå var det scooterkjørt tidligere i år, og også tråkk etter andre skiløpere før oss. Dermed slapp vi å vurdere omveien om Mosjøen og Vangen.

Rett over haugen ved Pølseberget lå post 14, vår åttende for dagen, og vi hadde vært på tur i 5.28. Her fikk vi også 2 kilometer i brede flotte nykjørte løyper. Det var så fint at vi suste forbi et løypekryss – og fikk 2,5 kilometer i stedet for 1 kilometer i trikkeskinnene. Det ble vendereis, og nok en gang inn på smale, ikke helgekjørte løyper i retning Torkildsmåsan (post 15) og Paradisputten (post 13) hvorfra vi fikk nye 2 kilometer i trikkeskinne-løypene.

Dårlige Lørenskogløyper
Nå kom vi inn på løyper som antagelig preppes av Lørenskog kommune. Eller skulle vært…
I løypene ned til og over Skålsjøen var det enda lenger siden det var kjørt. Det hadde gått folk i løypene, men det var veldig dyp snø og umulig å få godt stavfeste.

Lengst nord i Skålsjøen var vi innom post 12 etter et tidsforbruk på 6.55. ”Drømmen om 8 timer” var glemt, men vi skulle likevel rekke alle postene før det ble mørkt.

Nye groper i snøen
Så var det klart for nye groper i snøen, signert ”Gammeln”. Der Milorgløypa går i bratt bakke ned til Drettvann kom jeg stående ned bakken til 11,5 11,0 10,5 i stil, men etter fallgrensen kom jeg bakpå og havnet på ræ... likevel. Deretter ble det en kavete tur bortom posten (7) på Fiskelausa – der det ble en ganske lang tur i dyp snø.

Løypa inn til neste post (6) på Mørkputten ved Lombartdiet øst for Halssjøen var vi spent på. Den løypa kjøres jo aldri. Men, det hadde vært hogst i områder, så vi kom greit opp og ned til posten… nesten.

Nok en gang kom jeg greit ned en bakke, riktignok med elendig stil, og nok en gang havnet jeg bakpå nede på vannet. Her var snøen så dyp at jeg måtte ta av meg skia for å komme i vater igjen.

Bilde fra turens østligste punkt ved Nordbysjøen

Knut sjekker kartet… hvor skal vi nå?

Greie omveier
Fra posten ved Halssjøen valgte vi ei løype via Deledalen i stedet for mer lurvete Milorgløypa, en grei omvei som bragte oss inn på litt maskinkjørte løyper igjen – og det er liten tvil om at farten blir betydelig høyere i slike spor. Dagens nest siste post (2) lå i et løypekryss ved Skilledalen i Valstadløypa. Åpningsbildet av meg er tatt ved denne posten.

Når vi kom til Setermyra kom vi også til dagens første ”uenighet”. Jeg var lei av å gå i spor totalt uten stavfeste, og herfra var det enten 1,5 km på ubrøytet veg og uten spor, eller en halv gang lenger og masse høydemeter i lysløypa mellom Vallerud og Mariholtet.

Jeg valgte å gå rundt, og koste meg i flotte spor – og ga blaffen i om de andre skulle komme før meg fram til Knuttjern. Det gjorde de ikke – og i dypsnøen forsvant også de siste kreftene til Reidun som hadde fulgt Knut den korteste veien.

Gammel mann hulter til bulter ned mot Skulerud
Fra Knuttjern over til løypa ned fra Halstjern måtte vi ned en heftig bakke i løssnøen, og selv jeg kom stående ned. I motbakken opp igjen fra ”dumpa” punkterte så Reidun litt. Ikke så voldsomt, men likevel overraskenede siden hun hadde fulgt oss så lett hele tiden. Men, nå var det bare en utforbakke igjen ned til siste posten ved Skulerud (må ikke forveksles med Skullerud på Oslosiden).

”Bare en utforbakke” ja, en beryktet bakke der mange velger å ta av seg skia. Det gjorde ikke jeg – det burde jeg gjort.
Dette var den store falledagen, og allerede en tredel ned i bakken kastet jeg meg ned frivillig for å unngå en sannsynlig enda verre kollbøtte. Reidun unngikk meg så vidt, dermed var jeg bakerst slik at ingen fikk se ”dagens fall” !

Med all løssnøen var det vanskelig å ploge, så jeg garderte meg med å kjøre høyreskia i løssnøen ved siden av løypa. Ulykkeligvis er jeg ingen løypemaskin, og da fyrstikkskia skar ut til høyre stupte Gammeln framover i et skikkelig svalestup. Heldigvis var dette dagens siste utforbakke og helt på slutten av turen.

Ryggen, skinka og skuldra fikk skikkelig bank, og spesielt vondt var det med en vridning i ryggen som smertet ved enhvert forsøk på å rette opp skrotten etter å ha bøyd meg litt framover.

Til fots siste 1,5 km
Nåja, jeg overlevde – fikk kontakt med søsknene igjen som helt sikkert tenkte sine slemme tanker om FalleGammeln, og vi gled videre på nybrøyta gårdsveiene bort til Losbyveien.

De siste 1,5 kilometerne gikk vi til fots langs den smale og svingete veien. Skiløypa som er tegnet inn på kartet mellom Skulerud og Losby har jeg ikke sett oppkjørt på mange år. Knut skulle hente familen på Rygge flyplass og jogget fra oss. Vi var i ”mål” etter 9.44.29 !

Takk til Reidun og Knut for nok en kjempehyggelig Skijegertur.

Hilsen FalleGammeln.

Kartet og løypevalget:
(Klikk på kartene for større utgave)

Målt med linjal på kartet er løypa 53-54 km. Réelt er det nok godt over 60…kanskje 70. Interessant er det at jeg bruker en halv gang lenger tid her enn på 90 kilometer i Vasa’n. Jeg skulle gått med GPS-klokke, men noe hadde gått galt med ladinga, så den ble lagt igjen ved start.

HER FINNER DU BLOGGINNLEGGET SOM PDF

Flott dag på Bislett 12-timers

Bjørn Tore Kronen Taranger, fighter fra Bergen som imponerte med 138,873 km og norsk rekord. Et bilde jeg er godt fornøyd med...av en fresk og hyggelig løpervenn, tatt 9:30 ut i løpet.

Det ble en flott dag på Bislett, fra ankomst og startnummerutdeling tidlig på morgenen - de 12 timene konkurransen varte - og fram til avreise etter premieutdelinga. Jeg sov bare fire timer natta før, og med nye fire timer natta etter Bislett var det en trøtt gammel mann som startet Skijegerturen søndag.

Hovedoppgaven min på Bislett var resultatservice og nyhetsutlegging på Kondis.no, en oppgave jeg syntes jeg løste bra - se linken:
  

Hilde Johansen, fersk ultraløpende Nesbu som passerer 100 kilometer med 7 minutter igjen å løpe. Rett etter dette fikk jeg en god klem for at jeg har bidratt med å tipse og motivere henne.