søndag 30. november 2008

6 timer i dyp kram snø

Sammen med Gunnar Fæhn skulle jeg i dag prøve å besøke alle Skijegerpostene 2009 som Østmarka OK har satt ut i Lørenskogmarka og sørover i Østmarka. Hvert år prøver jeg på en slik tur, men som oftest skjer det ting som gjør at ikke alle 15 postene blir besøkt. Slik også denne gangen.
På bildet til venstre er Gunnar klar til start klokka 07:25.

Turen var stipulert til 8 timer+ i tildels røft terreng, og uten bærekraftig is på vannene blir turen mye lenger enn når isen er farbar. Denne gangen var det heller ikke frost i bakken, så vi sank dypt i alle myrhøl - med ditto kalde tær. Men, verst av alt var at det hadde kommet minst 20 cm tung kram snø i løpet av gårsdagen og natten.

Vi som kom fra en del av Romerike som vanligvis har stabilere snøforhold enn Lørenskog, opplevde det som et lite sjokk å komme fra minimalt med snø hjemme og til snø som subbet oppunder bilen på parkeringsplassen i Lørenskog. Vi satte igjen en bil ved Østby (like ved Lørenskog kirke) og kjørte til startpunktet som var like ved Elvågaseter innenfor Røykås.

Ingen av oss sa det, men begge lurte nok på om dette overhodet var gjennomførbart under slike forhold. Omtrent halve turen skulle vi følge skogsbilveier (= lett) og resten kronglete stier (=vanskelig). Nå ble det tung snøpulsing på veiene hvor snøen lå dypt, og dermed var alt tungt denne dagen.

Det startet elegant med at vi ikke fant første post. Vi startet i mørket tidlig på morgenen, og i lampelyset fant vi ikke den hvit/orange skjermen som skulle ligge nord i ei myr (en telefon til løypelegger, min søster, bekreftet at vi hadde vært på rett sted). Snøen lå så tung på trærne at alle løvtrær sto som spente buer, og sikten var dermed minimal der det var vegetasjon.

Slike trær over veier og stier var mer regelen enn unntaket de første 3 og siste 1,5 timene. Her har Gunnar tatt bilde av meg øst for Nord-Elvåga.

Vi vekslet på å løpe foran og snøpulse - og kraftforbruket var egentlig alt for stort med tanke på hvor lenge vi skulle være ute. Allerede mellom 2. og 3.post kom dagens antatt vanskeligste utfordring, en kilometerlang strekning øst-vest i kupert Østmarkaterreng utenfor sti og skiløype. Den kilometeren viste GPS'en 28 minutter. Det var baksing i dyp snø opp bratte skråninger, på rumpa ned enda brattere skråninger, en og annen kollbøtte og kort sagt ikke noe for de som foretrekker asfalt.

For Gunnar og meg var det hele bare moro, men jeg så jo at tiden løp så alt for fort. Etter nye 45 minutter i stort sett myr og tresifret antall plumpinger var vi en time bak skjemaet - vi hadde brukt 2,5 time på en strekning vi burde klart på 1,5. Et raskt krigsråd, og vi var enige om at vi uansett ikke ville klare å rekke (eller orke) hele turen. Vi ville brukt minimum 10 timer, det var betydelig risk for feilorientering fordi snøen skjulte blåmerker (langs gjensnødde turstier), og med den snødybden vi hadde var dette veldig kraftkrevende.

Korteste vei kunne vi vært tilbake ved bilen 1.15-1.30 senere, men det var litt for lettvint. Vi kuttet ut Skijegerpostene, men fulgte stort sett traseen til de 6 nordligste postene - og endte opp med en tur på drøye 6 timer. Tross alt en skikkelig treningsøkt med all snøpulsinga. Det var litt mindre snø nede i Losby, men nordover i Rælingen og over mot Østby var det 20cm+ igjen.

Bildet: I Brudalen etter ca 4 timer fikk vi tilogmed oppleve blå himmel, og det var mildt sagt vakkert med all snøen og det fine lyset.

Underveis møtte vi en o-løpervenn som bor inne på kartet, og i det kuperte terrenget på slutten møtte vi faktisk en 6-7 turgåere og fikk dermed litt tråkk å løpe i. Nord for Ramstadslottet naturreservat lurte et av disse tråkkene oss ut på en 20 minutters ekstrarunde, tråkket gikk rett fram, blåstien forsvant i kratt og dyp snø til høyre (den så vi ikke første gangen).

Når vi på veien de siste 250 meterne til bilen fikk fast grunn under føttene for første gang på 6 timer - merket i alle fall jeg at låra var tunge som bly - eller enda tyngre om mulig. Det hadde vært en annerledes belastning enn det vi normalt utsettes for - og det hadde jo også vært betydelig med høydemeter i tillegg til snøen.

Vi hadde vært ute i 6.09.10, mens "moving time" var 5.34.19. Halve stoppen var etter 3 timer da jeg byttet ut kompresjonssokkene med våtsokker - en ideell sokk under slike forhold. Distansen hadde vært ynkelige 36.15 km - men det er underordnet det faktum at vi hadde lagt over 5.5 times trening bak oss.

Senere i vinter vil vi prøve på hele turen nok en gang, og avventer bedre forhold - helst med bærbar is på vannene. Jula kan være aktuell - og tidlig vår mens isen ennå er sterk er kanskje aller mest aktuelt.

Takk for turen Gunnar "Trailrunner", du er tøffere jo røffere terrenget er. Det blir jo rene seilasen i forhold å løpe Bislett 12-timers om en uke.

søndag 23. november 2008

Tur i mørket: Moss-Lysaker 75.2 km

Det var kanskje en vanlig fredagskveld, men selv for oss smågale ultraløpere er det spesielt å legge ut på så lange treningsturer som 75 kilometer. På slutten av turen fra Moss til Lysaker for to dager siden diskuterte vi hvorfor det er så mye "tøffere" å løpe 75 km på en treningstur enn f.eks. 100 km i konkurranse. Konklusjonen ble vel at den største forskjellen er at vi ikke preparerer oss spesielt før en slik treningstur, og gjerne har mye trening i bena i stedet for en ukes oppladning og hvile.

Hvem som hadde ideen til en slik tur? Geir selvsagt. Jeg ville sikkert funnet en rute med hovedsaklig grusveier og sti... Hvem som ble med: Geir Frykholm, Andre Borka og meg. Selv om Borka har løpt et par ultraløp var han et nytt og hyggelig bekjentskap for oss, og treningstur over 40 km var noe helt nytt for han. Han hadde derfor bilen parkert på Hauketo, noe som ga en tur på ca 60 km fra Moss.

Det hele starten med togreise fra Lysaker/Hauketo til Moss. Inne på Moss stasjon var det nok flere som lurte på de tre fyrene som fisket opp hodelykter fra sekkene og trakk på seg resten av løpstøyet - blant tilfeldig reisende som sikkert syntes 75 km med tog var langt nok. Heldigvis visste de ikke hva vi skulle ut på...

Selve løpinga gikk veldig greit og skravla gikk hele tiden - i alle fall de første timene. Gradvis ble det nok litt stillere i feltet, for selv om farten var lav (6 min/km+) blir man stiv og sliten av å holde på såpass lenge. Unge Andre kunne blant annet gi oss gamlekara en lengre utredning om Viagra - som han vet alt om fra jobben sin i et medisinsk firma. Vi gamle kunne på den annen side fortelle han om ultraløp og opplevelser som nok satte ytterligere griller i hodet på unggutten (39 år).

Vi hadde bare 4 stopp av betydning på turen, etter 16 km (4 min), 23 km (4 min - se bildet av Andre ved Vestbytorget), 30 km (19 min på en bensinstasjon) og 46 km (11 min mat+sokkebytte for meg). Vi bevilget oss forøvrig noen gåpauser i blant - slik at km.tiden for "Moving Time" (8.43.09) ble 6.48/km. Totaltiden var 9 timer og 22 minutter for oss som løp hele turen, mens Andre var med et par timer mindre.

Vi hadde ingen andre uhell på turen enn en feilløping på ca 1 km før Kolbotn (takk til fyren på verandaen som ledet oss på rett vei igjen), og litt høy puls da en dårlig dressert hundeeier ikke hadde kontroll på kjøteren sin mellom Ås og Ski.

Løpsværet var bra for årstiden. 1-2 kuldegrader, sterneklart og tørre veier med unntak av enkelte issvuller. Periodevis hadde vi en kald trekk midt i mot, men vi var helt klart heldige med forholdene totalt sett.

Litt uheldig var det også at vi ikke var obs på festen i Ski som vi kunne ha hilst innom, ref denne meldinga på kondisjonsforum dagen etter:
Det var fint å se at det fortsatt var spenst i steget da dere passerte Ski ved 22-tiden. Skimilajoggen som hadde julebord, reiste seg i beundring og utbrakte en skål gjennom vinduet. Synd dere ikke så det. Lars
Hyggelig melding var det jo uansett.

Andre - som hadde vært beskjeden nok til å parkere på Hauketo hadde helt sikkert kunnet fulgt oss også de siste 18 kilometerne. I Prinsdalen (som var lengre en noensinne) hadde han tydeligvis godfølelsen en stund og vi gamlegutta måtte strekke ut litt bak gutten som nok luktet at bilen var nær. Det er ikke tvil om at han er i veldig mye bedre form nå enn da han løp Bislett 12-timers i desember og Eidsvoll 6-timers i august. Om 2 uker er han klar for solid pers på 12-timersløpet på Bislett.


Geir (bildet ovenfor) er på sin side klar for solid pers på 24-timers i det samme løpet, mens gamle jeg altså venter til 24-timers i Århus 10.januar. Vi to hadde en litt spesiell tur gjennom sentrum av Oslo mellom 01 og 02 på natten. For min egen del følte jeg meg rimelig malplassert blant haugevis med restaurantgjester - ikke bare fordi vi var ute og løp på natten, men vi kom jo tross alt løpende med sekk og hodelykter.
"Julenisser?" tenkte nok de fleste som så oss...

Geir har også skrevet om turen på bloggen sin: http://www.ultrafrykholm.com/2008/11/moss-lysaker-er-75-km-langt-men-kort-i.html

Tusen takk til Andre og Geir for en flott treningstur.
Halvannet døgn etter stuntet er jeg fortsatt støl i låra, men det kan jeg leve med.
Dette var tross alt bare 5 dager etter Vintermaraton - så slik sett er jeg stolt av bare å ha fullført turen.

Andre Borka, forventningsfull før start utenfor jernbanestasjonen i Moss (foto: Geir F).

onsdag 19. november 2008

Mer trening enn noengang....

Treningsregistreringene mine viser at jeg i år har trent mer enn noensinne i antall timer og kilometer. Om jeg har blitt så mye bedre av det er vel heller tvilsomt, men det har vært nødvendig for å tåle ultra-distansene . Det har blitt åtte ultrakonkurranser bare i år.

Dersom helsa holder seg og jeg unngår skader tror jeg nok at årlig volum også de neste årene vil overstige 5000 km hvorav kanskje 1000 km i ultrakonkurranser.

Allerede nå har jeg passert de tidligere "rekordtallene" fra i fjor, men det skyldes blant annet at jeg ikke har vært syk/forkjølet eller hatt skadeavbrekk i det hele tatt.

Pr. i går hadde jeg notert 4.927 km hittil i år, mens de lengste distansene tidligere (hele året) har vært 4.663 km i 1996 og 4.631 km i 2007. Det betyr at jeg i år har økt med ca 15% over fjoråret.

4.097 (83%) km er løping, 329 km (halvering av faktiske 658 km) er sykkel og 551 er ski. I yngre dager med mer fartstrening trente jeg mer alternativt (ski/sykkel), slik at løp i % av totalen vanligvis lå på 70%.

søndag 16. november 2008

OK gjennomkjøring i Jessheim Vintermaraton

Bilder: Bjørn Hytjanstorp

Jeg hadde planlagt en hurtig langtur sammen med Geir Frykholm i dag, med sluttid ca 3.45 på Jessheim Vintermaraton. Geir måtte melde forfall, og selv om jeg hadde mye trening i kroppen (og 2 ultraløp siste måneden) korrigerte jeg målsettinga til sub 3.30.

Værforholdene var egentlig gode med tørre veier og 3-4 varmegrader. Men... en sjenerende vind ødela litt. I partiet mellom 7 og 11 km på hver av de to halvmaraton-rundene fikk vi kraftig vind midt i fleisen, enkelte kast gjorde at vi nesten stoppet opp. Under slike forhold taper man mer på motvind enn det man tjener på medvind.


Per-Einar og meg etter ca 2 km...

Jeg hadde en hyggelig åpningsfemmer sammen med Per-Einar Roth som også løper for Ull/Kisa IL - farten var ca. 4.45/km - og vi lå på ca 40.plass i feltet. Han løp litt fra meg, og på et eller annet tidspunkt var han ute av løypa slik at han ved runding var et drøyt minutt bak meg.

Jeg løp veldig kontrollert hele tiden - og tok igjen en og annen løper med ujevne mellomrom - uten at noen tok igjen meg. Rundet halvmaraton på 1.41.30 (4.48/km snittfart). Kjente meg sliten ved runding og var litt skeptisk, men samtidig som jeg passerte damevinner Wenche Dørum kviknet jeg til igjen.

Andrerunden ble dermed en kopi av den første; jeg løp alene og tok igjen en og annen løper. Helt på slutten ble jeg passert av ultrakollega Tor Arne fra Gjøvik, den eneste som passerte meg i dag (jeg løp forbi han ved 2 km). Ble noe sliten i motvinden på 2.runden og fikk også litt krampeføling i høyre legg da det gjensto 10 km. Justerte ned farten litt - og kom meg greit i mål på 3.28.00 etter en andrerunde som gikk 5 min saktere enn den første.

Jeg var tross alt fornøyd med gjennomføringa og 3.plass i klassen (24 av 85 totalt) - på en tid som holder til 14.plass på 2008-lista i klasse M55-59. De to som slo meg i dag ligger på 4. og 6.plass med 3.09 og 3.12 og fikk 3.11 og 3.17 i dag.

Nyheten jeg la ut på kondis.no i dag:
http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=78748&k=romerike%2Fromerike&mid=
Her blir jeg intervjuet av Romerikes Blad like etter målgang

Det ble noen småfeil i artikkelen, men det kan jeg leve med. Det står at jeg er den eneste som har deltatt på helmaraton alle årene, men det riktige skal være at jeg er den eneste som løp det første året (1984) som fortsatt løper helmaraton i dag. Jeg har "bare" 15 starter på de 26 årene. Tiden min er en time for god, skulle gjerne løpt på 2.28.

lørdag 8. november 2008

To fine langturer...

Når dagene er korte og været stort sett dårlig er det fint å gjøre treningsavtaler med andre. I går fikk jeg dermed en flott tur på 1.35 sammen med John og Geir fra Holmen Fjordhotell via Blakstad og Asker tilbake til Holmen. Flott tur på grunn av hyggelig selskap. Forøvrig var det mørkt, snøsørpe både i lufta og på bakken og det folk flest ville kalle et skikkelig drittvær.

I dag var det tur med Stein Frode på programmet, fra hytta hans ved Storsjøen i Odalen til Trondsbu (470 moh) og tilbake, en fin tur på 3 timer og 10 minutter, den siste timen i stummende mørke.

På bildet har jeg fanget Stein med mobilkameraet på p-plassen nedenfor Trondsbu. Det var allerede mørkt, men det gikk greit uten lykt på hjemveien.

Takk for fine turer, John og Geir i går - Stein i dag !

fredag 7. november 2008

Mer avisomtale....

For andre gang denne uka hadde lokalavisa Raumnes en artikkel om "Ultraløperen fra Fenstad"... denne gangen i forbindelse med Halden Ultraintervall.

http://kondis.oslonett.no/Romerike/Spesielle%20filer/Aatte_ganger_10000_Olav_Raumnes_06-11-2008.PDF


tirsdag 4. november 2008

Mil etter mil i ultraløp

Lokalavisa i Nes, "Raumnes" hadde i dag en helside om KrampeGammeln. Foranledningen var at de så en kondisnyhet om NM 100 km for to uker siden, men i artikkelen skriver de både om dette og litt generelt om ultraløp og meg. Det hadde jo vært morsomt om dette kunne trigget av flere ultrainteresserte her i hjemkommunen.

Saken kom også i avisa's nettutgave:
http://kondis.oslonett.no/Romerike/olav_artikkel.pdf

søndag 2. november 2008

Halden Ultraintervall: Ett døgn, åtte treningsøkter

Å løpe 80 kilometer sammenhengende er langt, å løpe 8x10 km i løpet av ett døgn oppleves mye lengre.

Annerledes ultraløp
Halden Ultraintervall er annerledes enn andre ultraløp. Noen vil kanskje til og med mene at en oppsplitting i 10-kilometere ikke gjøre dette til et "ekte" ultraløp. Uansett er det et faktum at de aller fleste deltagerne opplever denne ultraintervallen som tøffere enn tilsvarende distanse sammengenhende.

På bildet løper jeg med hodelykt bak Arne Christian Folmer og Marthe Pedersen - halvveis ut i fjerde 10-kilometer.

Link til resultatene: http://kondis.oslonett.no/bilder/Oestfold/2008/Halden_ultraintervall/HUIresultatliste8.mht

Ved å studere splittidene på de 8 tikilometerne som ble løpt hver 3.time får man også inntrykk av hvor hardt dette er - med veldig store skiftninger underveis. I år var jeg en av 26 deltagere - og målsettingen var først og fremst å fullføre "anstendig" og også gjerne raskere enn Bjørn Hytjanstorp i 2007 (51.58 snitt pr 10 km).

Snittfart 5.05/km
Det siste gikk fint, jeg oppnådde en snittid på 50.54 - selv med krampetrøbbel midtveis og med redusert fart siste fire omganger (for å unngå ytterligere krampetrøbbel). Totaltiden ble 6.47.15 og snittfarten 5.05/km.

Det hele startet lørdag kl 12:00 i fint men kaldt vær. Deretter var det ny start hver 3.time med siste start søndag kl 09:00. Mellom løpsøktene hadde jeg drøyt 2 timer i gymsalen med dusj og bytte av tøy, næringsinntak og hvile. Det hele hadde en veldig sosial ramme, og de første 3 pausene var det mest skravling med konkurrentene og ingen soving.

Krampe på 4. mila
De første tre 10-kilometerne gikk i tross alt grei fart - på 47-tallet og med ganske lite kraftforbruk, men det var tyngre å holde farten på den tredje økta etter at det var blitt mørkt. Enda litt tyngre ble det på den fjerde, og jeg begynte å bli plaget med leggkramper. Akkurat denne økta løp jeg med andre sko (Nike Aero) enn på de øvrige 7 øktene da jeg løp med Nike Skylon. Etter 9.2 km hogg det til i høyre legg så jeg var helt nødt til å ta en tøyestopp på nesten ett minutt. I pausen før 5.økta var det helt umulig å hvile - krampene herjet så fort jeg prøvde å legge meg nedpå.

Fra 15. til 8.plass
Dermed var det bare å legge ny taktikk for fortsettelsen, og jeg reduserte farten slik at jeg holdt krampene på avstand - dvs ca 53 min på mila. Mange tapte mye mer fart, så jeg avanserte likevel i resultatlista hele tiden - fra 15.plass etter første økt til 8.plass til slutt. På alle enkeltøktene avanserte jeg i feltet etter åpningsbakken - og med unntak for 4.økta løp jeg raskere på 2.halvdel hver gang.

Hele fem av de åtte 10-kilometerne ble løpt i mørke. Det var også et par minusgrader og tåke som la seg som en ishinne på asfalten. Dette siste ga mye glipptak i deler av løypa. Løypa var relativt kupert - men ikke veldig tung. Det var kjekt å løpe med hodelykt, siden det var en del mørke partier.... Like kjekt er det ikke at jeg kom hjem med en gedigen haug løpstøy - etter å ha skiftet innerste lag med klær etter hver økt, og ytterklærne annenhver økt. Jeg satte vel også ny dusje-pers med åtte ganger i dusjen på ett døgn.

Bildet nedenfor er tatt av Rølf Bøhn i det jeg runder målområdet på siste nattetappe - den syvende 10-kilometeren.

Fornøyd
Selv om jeg gjerne skulle fortsatt med tider under 50 blank er jeg likevel veldig fornøyd med løpet. At jeg tapte duellen med Knut Kronstad gjorde ikke noe, jeg slo mange som burde slått meg. Jan Billy Aas som var nr 2 etter første økta endte opp som fotgjenger siste 25 km (imponerende at han motiverte seg til å fullføre likevel). Totalvinneren Juan Rodriguez gikk næringstom på 7.økta da han var 5 min etter meg i mål. Dette er bare eksempler på de store svingningene - og slik sett var jeg en av de som løp jevnest.

Etter at jeg reduserte farten hadde jeg tre lette milløp før jeg fikk slite litt igjen på avslutningsmila. Stort sett merket jeg krampetendenser siste 3 km av hver mil etter at jeg satte ned farten, men jeg slapp å stoppe opp - og jeg hadde ingen kilometeretider over 6 minutter....

Nytt mål: Århus 24-timers
Det var morsomt å være med - selv med en gammel og sakte restituerende skrott. Nå blir det fokus på trening fram mot debuten på 24-timers 10.januar; Århus Indoor (250-metersbane).

En interessant ting med Halden Ultraintervall var utslaget på vekta. Vanligvis spiser jeg meg opp slik at jeg er marginalt lettere dagen etter konkurransen. Også denne gangen spiste og drakk jeg godt.... men likevel viste vekta over 2 kilo mindre enn morgenen før løpet.