lørdag 30. januar 2010

Nye hjemmesider



Kondis.no
Romerike Ultraløperklubb
Kristins Runde


Etter at kondis.no ble flyttet til ny plattform 18.januar har sidene for Romerike Ultraløperklubb og Kristins Runde vært nede. Nå har jeg fått lagt inn sidene på nytt på den nye plattformen, og i tillegg kommet ajour med egentrening for innlegging på "nye" kondis.no.

Det er alltid mye arbeid og frustrasjon med slike endringer, men nå føler jeg at jeg har kontroll etter noen dagers kveldsarbeid. Forøvrig skal jo både RU og KR få helt nye hjemmesider i løpet av vinteren, uavhengig av kondis-plattformen. Dette håper jeg både å komme i gang med - og fullføre - i februar.

De nye kondissidene gir mange spennende muligheter i tillegg til at innlegging vil være betydelig raskere og mer stabilt enn tidligere. Det ser jeg fram til, for i perioder går det med alt for mye tid til administrasjon av kondis.no/romerike. Men... jeg trives med oppgaven og kontakten med alle løperne!

søndag 24. januar 2010

Ombygging av treningsrommet

Mølla har fått en ny venn....

I dag innledet jeg ombyggingen av treningsrommet med å demontere og fjerne styrkeapparatene (som videresendes til barn/barnebarn) , og i stedet installere en ny trimsykkel, stepbenk, turnmatte og balansebrett.

Dermed får jeg et litt mer funksjonelt treningsrom enn tidligere, siden mølla i praksis har vært det eneste jeg brukte. Lett styrketrening kan jeg drive uten apparater, og planen er å gjennomta gamle dagers sirkeltrening en gang eller to pr uke nede i treningsrommet.

Jeg har hatt en travel søndag med bl.a. 10 timer jobb (!!) - så innen demontering og montering på treningsrommet var fullført var søndag blitt til mandag. Dermed fikk 30 min testsykling holde - og det flotteste var at sykkelen er tilnærmet lydløs. Det jeg derimot ikke likte, var setet som tydeligvis var tilpasset amerikanske tungvektere. Jeg må se om jeg får tak i et smalere sete.

Neste prosjekt er å bytte ut reise-TV'n med en LED-TV på veggen, samt sette inn skap til sko- og treningstøy . Da får jeg også frigjort plass i naborommet der jeg har planer om å oppgradere bad, vaskerom, badstua.

lørdag 23. januar 2010

Jaggu ble jeg sliten !!

Etter at den verste kuldeperioden ga seg har det blitt mange skiturer. Etter forrige søndags heldagstur i Østmarka har det blitt 14 km hver kveld (med hodelykt) på jordene i Fenstad, og i dag ble det 47 kilometer i Fenstadterrenget. Dermed har jeg rundet 400 kilometer så langt denne vinteren (87 av dem i desember).

De siste kveldene har det vært noe trått føre på grunn av nysnø, men i dag var det virkelig tungt. Det fine var at det var helt nykjørte løyper (scooterprepping), men det dumme var at det var veldig løst slik at jeg som dagens første løper fikk det mer enn jækla trått.

Nesten som på fjellet...

Vinteridyll... bare sola mangler!

Det var i praksis helt umulig å stake, og kun en kort periode etter at jeg tok igjen og passerte løypekjørerne var det sånn noenlunde glid. Når jeg litt etterpå tok en matpause var jeg bak kjørerne i nye løse spor nok en gang.

"Trikkeskinner" - flott men løst og trått !

Jeg er kjempeglad for at løypene kjøres opp av frivillige, men jeg har heller ikke noe i mot litt fastere spor slik det blir når flere har gått i løypene. Uansett gir ikke disse scooterløypene det samme stavfestet som i maskinpreparerte løyper - men dermed blir det i alle fall tøff trening.
Før neste skitur bør jeg nok også glide skia på nytt... har på kaldglidern jeg la på i romjula fortsatt (som jeg altså har gått 350 kilometer på).

Scooter-kara

I dag var jeg litt råtten allerede fra start av tidlig på morgenen (mindre enn 12 timer etter turen i går kveld)... og etter 3 timer var jeg helt vissen i armer og skuldre - og all diagonalgangen hadde også tatt på bena. Det ble årets første "sprekk"...og lavgir den siste drøye timen.

Det var ikke så veldig mye folk på ski i dag, og de jeg møtte gikk i løypene nærmest skianlegget. Hadde en hyggelig prat med brødrene Tor og Bernt Johan som var ute og trente til neste helgs Marcialonga, og også med løypekjørerne.

Bra det er klopp over utløpet til Kampåa

fredag 22. januar 2010

Skijeger’n 2010 – 10 timer på tur i Østmarka

Klar for start fra Østbytunet

Østmarka OK arrangerer hvert år vinter-turorientering, der et antall poster skal tas i valgfri rekkefølge i løpet av skisesongen. Jeg har deltatt alle år (15) og de fleste årene har målet vært å ta alle poster på én tur i stedet for én sesong. Det har blitt noen avbrutte turer, men likevel har jeg flere éndags skijegerturer i skryteboka – både til fots og på ski.

TRADISJON?
I fjor startet noe som forhåpentligvis blir en tradisjon; søsknene Engen på Skijegertur. Reidun (60) som hadde arrangert Skijeger’n de første 15 årene var med på turen som i fjor tok åtte timer og 16 minutter (fratrukket pause på Vangen skistue). I år ble også minstemann Knut (50) med oss, og vi fikk en egentlig fantastisk tur på 9 timer og 9 minutter (10:00 inkl. pause på Vangen).

Fjorårets tur: LES HER

GAMLA, GAMMEL’N OG LILLEGUTT
Ubehøvla som jeg kan være var jeg tidlig ute med å kalle min kjære søster for ”Gamla”. Det er vel sånn ca 15 år siden. Omtrent samtidig tok jeg selv tilnavnet ”Gammel’n” og ga meg selv et slags alibi for å tiltale storesøster (14 måneder eldre) på den måten. Familiens attpåklatt blir da ”Lillegutt”.

I dagens verden er vi vel en ganske sprek søskentrio på til sammen 169 år. Reidun var i tidligere tider (før skader) den som holdt det høyeste nivået nasjonalt (orientering), mens vi gutta har holdt et tross alt bra mosjonsnivå gjennom et firesifret antall konkurranser begge to.

DUMME ELLER SPREKE
Fortsatt er vi alle i stand til både å tenke tanken på – og legge i vei – på en skitur stipulert til minst 8 timer. Da er vi enten dumme eller spreke. Vi er IKKE dumme :-)
Det mest skremmende med turen er hvor greit Gamla holdt følge med sine yngre brødre på kryss og tvers i marka, i ulendt terreng som i maskinkjørte spor. Hun trener så lite at det her må være snakk om 20% kondisjon og 80% vilje. Jeg er megaimponert !!

YPPERLIGE FORHOLD
I skumringa klokka åtte på søndagsmorgenen (17.januar) kom Knut og jeg fra flatbygda i Fenstad for å møte Reidun på Ekerud (innenfor Røykås) der vi skulle sette igjen en av bilene før vi kjørte til start ved Østbytunet (ikke langt fra Lørenskog kirke). Forholdene var ypperlige; det var -5C skyet, vindstille, opphold. Det hadde ikke snødd på flere uker, så vi kalkulerte (TABBE) med fine oppgåtte løyper over alt.

Med innholdsrike sekker på ryggen, og ski /staver beregnet for ”trikkeskinner” la vi i vei mot den første av de 15 postene. Det var bare en 10 minutters svipp over jordene. Deretter fulgte en lang transportetappe via Losby og opp i laussnø i Veslevannsdalen. Etter mye kaving i løssnø og totalt uegnet skiutstyr for formålet, fant vi post 12 (vår andre for dagen) ved Veslevann nøyakktig en time etter at vi forlot bilen.

På vei oppover Veslevannsdalen - vi skulle møte verre løyper senere....

Mer snøkaving ned til en post ved Østbyputten, der vi var nesten tilbake ved utgangspunktet igjen, og så etter hvert fine maskinkjørte spor over til Brudalen i Rælingen. I fjor var det dårligere preparering over åsen – og gropa etter Reiduns fjorårsfall har nok medført ekstra prepping i år. Løssnøen i Veslevannsdalen var vi tross alt forberedt på, mens løypene på Rælingensiden var bedre enn forventet. Vi fikk derfor en billig reise videre til en post ved Kommunehytta og dagens femte post ved Ramstadsjøen.

WOW… GJETT OM’N TRYNA!
Det var fortsatt flotte spor og bra gli nedover Badstudalen i retning Losbyvassdraget – og sjøl briefet jeg med å legge inn et høyere gir en kort stund, noe som raskt skulle straffe seg. I en sving nederst i en bratt bakke der farten var sånn ca 200 km/t (i alle fall stor fart), skar høyreskia ut. Verden ble snudd på hodet 2-3 ganger, alt ble hvitt og det ble kaldt, og jeg mintes et tidligere lignende fall på Beitostølen der den ene skia i beste fall kunne brukes som oppfyringved etterpå.

Knut suste forbi, Reidun suste forbi – og jeg fikk telt opp ski, staver og kroppsdeler der jeg lå delvis under snø. Det var masse snø i grøfta, og det var løs snø. Dermed slapp jeg med skrekken. Innen de andre kom tilbake for å sjekke hvordan det gikk hadde jeg kommet meg opp i løypa igjen, like hel og med uskadet utstyr, men med snø ut- og innvendig over alt hvor det var mulig. Reidun hadde ikke en gang sett meg der jeg lå og kavet i grøfta da hun passerte.

GEYSIR OG LØSSNØ
Ved posten på Morterudvann kom vi over noen enorme istapper som var brukket av ved et stup i vannkanten og stukket med i snøen ved skiløypa. Jøss, sa min kjære – dog naive - søster, sånne har jeg aldri sett før. Hun trodde det var et Geysir-fenomen eller noe tilsvarende.

Posten ved Morterudvann

Geysir?

Etter å ha sklidd over flere av Losbyvannene var vi klar for ei upreppa løype i motbakke opp til Drettvann. Det er ”bare” 80 meter høydeforskjell, men hele turen gikk i en halv meter løssnø der det hadde gått bare 2-3 skiløpere før oss. Skiene var for lange til å gå fiskebein i løssnøen, men vi MÅTTE gå fiskebein likevel. Stavene forsvant til bunns, og apekattarmer var sterkt savnet. Det gikk helt usannsynlig sakte å kave oss centimeter for centimeter framover… og bra var det at vi ikke visste at det ventet ytterligere fire slike partier senere på dagen.

Vi brukte nesten en time på turen mellom Morterudvann og Drettvann – en strekning på bare 5 kilometer. Halvparten av tiden gikk med til én eneste liten kilometer i løssnøen opp til Drettvann. Totaltiden var allerede 4 timer, og hver av oss reflekterte nok over hvordan dette ville gå (uten at noen sa noe).

KANELBOLLENE LOKKET I DET FJERNE
Via poster ved Bjønnebetet, Liseterputten og Tonevann bruke vi ytterligere 2 timer til Vangen skistue, det vi skulle stå i kø for å få våre etterlengtede kanelboller – kanelboller slik de smaker bare på Vangen.

I området ved Bjønnebetet er det mye 40 år gammel skog – plantet av undertegnede som ”slave” på Losby Brug halvåret før førstegangstjenesten. Jeg kunne nesten endt mine dagen innpå der den gangen, etter en voldsom tryning i grøfta da jeg syklet om kapp med lastebilen som fraktet de andre planterne. Denne gangen var det Reidun sin tur til å gjøre kollbøtte, eller sørget tyngdeloven for at hun landet bakpå(?) i løssnøen i upreppa løype ned fra Bjønnebetet. Om det var vanskelig å komme opp til Drettvann var det neimen ikke lett å komme ned til Skålsjøen heller.

Reidun's fall i tre akter samt veien videre...

VANGEN
Mellom Skålsjøen og Tonevann ventet et nytt løssnøparti over åsen ved Lisetra, men 5.55 etter at vi forlot bilen kunne vi omsider plante skia i snøen utenfor Vangen skistue. Underveis møtte vi kjentfolk flere ganger, og det samme ved Vangen. Det var i det hele tatt ganske bra med folk der hvor det var maskinpreparert (men BARE der).

Vi møtte kjentfolk ved Vangen... og mange andre stedet i løypene.

I kjeller’n på Vangen fungerte toalettene som garderobe, slik at vi fikk skiftet til tørt tøy på overkroppen. Etter en sedvanlig kø fikk vi så kjøpt kanelboller og solbærtoddy ++ som gikk ned på høykant før vi skulle avslutte med den klart letteste delen av turen – som ikke ble fullt så lett likevel.

VALSTADLØYPA
Fra Vangen var det riktig folksomt i løypene en stung, men det gikk veldig greit til posten ved Igletjern (dagens 11.post) og videre i gode løyper forbi Skjelbreia, opp Paradisdalen og over til Simmingsmyrene. Der skulle vi tatt inn på Valstadløypa, men hvor po… var nå den. Vi så et spor der det hadde gått en løper eller to, men valgte omveien om Søndre Skytten og motbakker opp til posten ved Slepptjern – inntil Valstadløypa. Det var greit nok, og posten fant vi også etter å ha rotet 2-3 minutter.

Nå var det ikke noe valg, nå måtte vi følge tråkket i Valstadløypa videre nordover. I grålysninga ble det nok en periode med kaving de snaue 2 kilometerne til Cudrioberget (der mor Cudrio delte ut lønn til Losby’s skogsarbeidere) – men herfra varv det fine løyper igjen.

HODELYKTER ER KJEKT Å HA
Før vi kom til dagens tredje siste post i Deledaloen ved Nord-Elvåga måtte vi finne fram hodelyktene. Min lyste bra, Reidun’s var OK etter tidkrevende batteribytte, mens Knut’s lykt lyste så svakt at han fikk tilnavnet ”Skyggen” resten av turen.

I mørket gikk det greit ned til og over Halssjøen, men deretter ble det – som så ofte før – en stygg navigeringsfeil av undertegnede. Jeg leste at det var et løypekryss halvveis mellom enden av Halssjøen og der neste post skulle være – men det var jo det samme krysset som jeg allerede sto i – og konsekvensen ble deretter. Jeg gikk først – og bare staket forbi det første krysset (der altså posten var) og ploga meg nedover en bratt løssnøbakke. Heldigvis var det så vanskelige forhold, og jeg så feig, at jeg satte meg ned (det var det jeg sa til de andre) noen hundre meter ned i bakken.

LYSLØYPE
Vi er jo i utgangspunktet godt kjent i området, og fikk ikke utforbakken til å stemme med forventet terreng. Det stemte da heller ikke, og vi var på vei ned mot Skullerud gård. Fallet mitt gjorde at vi bare fikk 500 meter motbakke tilbake til posten vi hadde passert i mørket. Vi fikk stemplet og kavet oss over dagens siste løssnøparti over mot Knuttjern, og der ventet lysløypa med flotte spor og flomlys.

9 TIMER OG 9 MINUTTER
Siste post var selvsagt nederst i en lang bakke som vi etterpå måtte jobbe oss opp igjen for å komme på rett kurs mot Ekerud. Etter å ha sklidd ned lysløypa var vi i mål etter 9.09 på ski og nøyaktig 10 timer totalt. En herlig søskentur – en dag å minnes.

Den 15. og siste Skijegerposten...

Fornøyde skijegere på siste post.

Det finner raskere og kortere veier til og fra Vangen enn den ruta vi fulgte...
Klikk på kartet eller bildene for større utgave.

Skijegertur Østmarka
Alle 24 bildene fra turen ser du på Picasa:
Klikk på bildet ovenfor.

lørdag 16. januar 2010

Tone's store Vinterkaruselldag

Far og datter foreviget av Bjørn etter målgang på det fjerde og siste løpet.

Fire konkurranser på en dag er ikke vanlig kost, selv for en ultraløper. Det var dagens meny for Tone og pappa (meg altså). Riktignok var tre av konkurransene uten andre konkurrenter til stede siden disse arrangeres på andre dager, men løypene var de samme og klokka gikk.

Tone skal snart på 2 måneders studier/praksis (mentalsykehus) i Indonesia, og hadde bare én mulighet til å få fullført årets Vinterkarusell; Det var å løpe på annen dag enn de oppsatte og få dette godkjent som fullført løp.

Gammel'n satte opp en tidsplan og dattera aksepterte oppsettet. Planen var å starte på Bjørkelangen kl 10:00 og avslutte fjerde "konkurransen" i dagens ordinære Vinterkaruselløp på Fetsund kl 15:30. Vi startet litt før skjema - og var i mål litt før skjema, altså bra planlagt og bra gjennomført.

Snart ferdig med 9-kilometeren på Bjørkelangen... fin start i bilfritt miljø.

Her er Tone halvveis i Bingenrunden på Sørum

Kartet viser de fire løpsstedene og transportetappene mellom dem som gikk pr bil.

Det var en tøff utfordring for Tone, men skvetten av seg er'a ikke - og i "sitt tempo" gikk det jevnt og greit i alle fall de første 20 kilometerne. Mot slutten på Fetsund gikk det tyngre, men det er helt godkjent....

Nest siste bakken, det går tungt nå, men det er helt greit...

Løpstidene:
1.06.14 Bjørkelangen 8.6 km
27.15 Årnes 3.1 km
42.18 Sørum 5 km
1.31.10 Fetsund 9.3 km
3.46.57 Totalt (halvmaratonpassering 2.51.33)

Ellers er det utrolig hvor mye man rekker å prate om på en slik tur - og ikke bare far/datter preiking. Det var på alle måter en hyggelig dag i fint vintervær (4-5 kuldegrader), så nå gjelder det bare at arrangøren godkjenner alle løpene.

Vakker vinter... her fra Sørum.

Flere bilder på Picasa:
...klikk på bildet nedenfor...
Tone's store Vinterkaruselldag

Video fra målgang og like etterpå
kamera: Bjørn Hytjanstorp

fredag 15. januar 2010

Skiturer med hodelykt

Denne uka har det vært reneste mildværet sammenlignet med forrige uke. Dermed har jeg kunnet gå daglige kveldsturer på ski med hodelykt i temperaturer +/- 10 kuldegrader. Jeg har hatt en travel jobbuke, så det har bare blitt korte skiturer på 15 kilometer i snitt - men likevel nok til at jeg merker framgang teknikk- og fartsmessig.

Det er flott å kunne spenne på seg skia på trappa og gå rett ut i skiløypene med eller uten hodelykt. Denne uka har alle turene vært til dels sent på kvelden, og til sammen har jeg møtt 4 elg, 2 rådyr og 0 skiløpere på disse turene.

Smertene i høyre hæl kom for fullt tilbake etter en mølle- og styrkeøkt på tirsdag, men etter det har det roet seg igjen. Kveldsskigåinga på jordene her i Fenstad blir nesten bare staking/dobbelttak - og det er bedre for hælen enn diagonalgang.

Nå følger en hektisk helg hvor store deler av familien skal trimmes. Flere timers jogg med dattera i morgen (skal løpe fire av traséene til Vinterkarusellen), deretter snømåking og annen sjauing med junior på kvelden, og avslutningsvis 7-8 timer på ski med søsknene mine i Østmarka på søndag. Deretter kom en ny megahektisk arbeidsuke og absolutt ingen fare for å kjede meg.

søndag 10. januar 2010

Skiuke ble mølleuke

Planen var å gå på ski hver eneste dag denne uke, akkurat som på årets tre første dager. Det skjedde definitivt ikke; Det ble daglige korte mølleøkter i stedet, alle dager var det -21C eller kaldere ute.

Hadde det ikke vært for hælskaden kunne jeg løpt lengre turer på mølla, men inntil videre må jeg nøye med med korte løpsøkter dersom jeg noengang skal bli bra i hælen igjen. Fredag var jeg omsider hos naprapat, og allerede etter første behandling er jeg mer optimist. Jeg kunne umiddelbart øke fra halvtimes til timesøkter på mølla uten alt for mye hælplager.

Jeg har fått noen øvelser jeg skal jobbe med, og om en uke er det nytt naprapatbesøk. Dersom det blir skitemperatur igjen (håp om det fra i morgen) skal nok det meste gå rett vei....

Året startet altså med tre skidager og deretter syv mølledager (4 av dagene med korte styrketreningsøkter i tillegg), dvs trening hver dag i år (men bare 13,5 time). Håper på mer omfattende trening den påfølgende uka...

Nå skal jeg forøvrig røske opp litt i treningsrommet. Mølla beholdes, men de to treningsapparatene skal vekk for å gjøre plass til sykkelrulle eller ergometersykkel samt ei skikkelig turnmatte. Reise-TV'n skal byttes ut med større veggmontert flatskjerm. Styrkeapparatene brukes alt for lite til at det er noe poeng å beholde dem. Aktuell styrke-/spensttrening for meg går mer på øvelser jeg ikke trenger disse apparatene til.

tirsdag 5. januar 2010

Fru Engen er ikke helt den samme....



Joda, fruen min er den samme, men Fru Engen er nå også en hest ; hesten til "fru Stibolten".

Korrekt nok er hestens navn "Engen Stjerna" - og Mona Christine Berge ble den lykkelige eier av hesten i går. Norges beste ultraløper, Jon Harald med samme etternavn, koblet umiddelbart hestens navn med KrampeGammeln - og vittige Mona supplerte med "Krampegamla". Det var vel hesten hun tenkte på da,hehe.

Det spørs om ikke datter (Tone) og/eller barnebarn (Maja) må døpe om en av hestene sine for å matche dette. Hva med "Engen Ultra" eller "Olav Stjerna"?

søndag 3. januar 2010

Vinterens lengste skitur... hittil.

Klikk på kartet for større utgave.

Gradestokken viste 20 minus i går kveld, men i dag morges var det heldigvis ”bare” 15 kalde. Dermed var det å hive innpå en kjapp frokost, ta på sekken som ble pakka i går, og starte skituren utafor huset. Planen var å rekke en 5-timers tur før den viktigste sporten på TV.

Det ble 4.25 og 47 kilometer. Kombinasjonen gammel mann og kaldt vær betyr at rolig fart og lav puls er smart. Det er greit ikke å svette så mye også, det blir man bare kald av på lange skiturer.

Egentlig gikk det veldig lett og greit. For første gang i vinter hadde jeg preppa skia skikkelig, og der det var faste spor var gliden god til tross for det kalde været.

Gammeln ved Jøndagsvangen, der jeg passerte både på ut- og inntur.

Jeg nærmer meg Storbråtan, plassen på bildet er ubebodd. Løypene er tiltagende dårligere herfra og den neste halvmila.

I områden før og etter Storbråtan var det både upreppa løyper og ødelagte løyper. Ned mot Utsjoen var det minst 3 kilometer med dype skispor i en halvmeter snø og totalt uten feste for konkurransestavene mine, en morsom balanseøvelse. Ble litt forundet da ikke løypa svingte ned mot Utsjøen, så der jeg fulgte løypene på bortsiden av vannet grublet jeg veldig på hva jeg skulle gjøre dersom det ikke gikk løyper tilbake i retning Fenstad. Skulle jeg snu og ta samme vei tilbake (det var ingen steder å ta snarveier), eller skulle jeg gå til Skogbygda og be madammen hente meg der?

Trolsk bekk ved løypa sør for Utsjøen.

Over sjøen var det bare elgspor, ingen skispor. Isen er helt sikkert trygg, men jeg beveger meg ALDRI ut på et islagt vann som førstemann. Og heldigvis var forbindelsesløypa sør for Utsjøen kjørt opp – og jeg kunne kose meg de siste 2 timene hjem.

Jeg gikk meg aldri sliten, men merker at armstyrken er heller ”råtten” – så de neste ukene blir det nok noen økter med stakeintervaller på jordene i Fenstad. Teknikken (tyngdeoverføringen) kan også bli bedre, så det blir nok også skigåing uten staver på de samme jordene.

Lillebror Knut i Nes O-lags drakt var en av bare tre turgåere jeg møtte på 4,5 time.

Om det myldret av skiløpere i løypene? Nix. Jeg hadde gått i 3.04 før jeg møtte dagens første turgåer, og 40 minutter senere møtte jeg brutter’n som dagens tredje og siste turgåer.

Om to uker skal forresten Knut, og Reidun (storesøster), være med meg på den tradisjonelle "Skijegerturen" i Østmarka... en tur Reidun og jeg brukte 8 timer på i fjor.

300 meter til, så er jeg hjemme.

Flere bilder i albumet på Picasa:
Klikk på linken under bildet.

Fra Årets første langtur på ski

lørdag 2. januar 2010

Ny tur i 18-kilometer'n på årets andre dag

Det ble en ny skitur fra trappa hjemme, over jordene og en runde i Grasåsen/skianlegget i dag. 11 minus og litt vind var OK, men vinden hadde også mange steder føyket igjen sporene på jordene (se bildet til høyre) - det var ikke like OK. Likevel en flott tur i lav vintersol - og tross alt bare 2 min saktere enn i går.
Ute på jordene krysset det en stor elg bare 50 meter foran meg, men jeg var for treg med å fiske opp fotoapparatet, så noe bilde ble det ikke.
Nå noen timer senere er det minus 17 grader, og skia er nypreppa for langtur (5 timer+) fra Lørenskog i morgen. Blir det veldig kaldt må jeg nok korte inn turen noe (?).

Gapahuken på Grasåsen.


Utsikt fra Gapahuken.

fredag 1. januar 2010

Ny sesong startet med 18 kilometer på ski

Jeg har oppsummert 2009 i et annet blogginnlegg. Det er ganske gode odds for at 2010 kan bli et bedre år trenings- og konkurransemessig. At Gammeln nå skal konkurrere i M60-64 får liten betydning all den tid de fleste ultraløp ikke har klasseinndeling, men jeg kan jo ha som mål å slå alle de som er eldre enn meg.

Treningsåret startet med en 18 kilometer lang skitur fra trappa, over jordene og en flott runde i Grasåsen/skianlegget og tilbake over jordene til trappa i Idrettsvegen 1. Bare 9 minus føles jo nesten varmt etter de siste dagers kulde.
Hælen var vond den siste timen på torsdagens lange løpetur - men etterpå har jeg merket mindre enn på svært lenge - inklusive dagens skitur. Nå blir det nye skiturer også de neste dagene, og nå skal jeg også preppe skia bedre slik at jeg får bedre glid (og teknikken sitter bedre).

Bildet nedenfor er tatt på Lørenskog i går... måtte bare legge det ut, det er vakkert med kald snøvinter! Skituren førstkommende søndag (5 timer?) starter her ved Lørenskog kirke.