lørdag 28. februar 2009

Skigåing på jorder er fin ultratrening

Fenstad ligger i Norges største kornkommune, det betyr jorder og atter jorder. Svarte på våren, grønne på sommeren, gule på høsten og ikke minst hvite om vinteren. Fenstad har også lange tradisjoner som ei skigrend, og dermed har vi milevis med skiløyper på kryss og tvers på jordene om vinteren.


Kanskje ikke det mest spennende turmålet, men veldig praktisk for en langdistanseløper som vil ha trening uten å belaste bena for mye. På jordene kan jeg stake svært stor del av tiden, og dette gir også høyere puls enn diagonalgang. Det er også trygt å gå med lykt om kveldene (bortsett fra elgfaren da...) - så for meg er skiføre på jordene finfin ultratrening som supplement til løping på mølle og landevei.


Bildet jeg tok på dagens tur viser en av de mange scooterkjørte løypene. Snødybden gir håp om enda noen uker med skiføre på jordene...

torsdag 26. februar 2009

Skitur med Gunnar fra Algarheim

I dag hadde jeg avtalt en skitur med Gunnar "Trailrunner" fra hjemstedet hans på Algarheim. For første gang på mange år var det kjørt løyper på kryss og tvers i landskapet øst for Jessheim. Det ble faktisk litt "trail"-preg på deler av turen.¨

Her er Gunnar på høyeste punkt, Brennifjellet, hvorfra jeg kunne se hjem til Fenstad. Bildet av meg er tatt på samme sted.

Løypene som var nykjørt i går og i dag hadde frosset til i skogen slik at det i selv små svingete bakker var en utfordring å unngå å havne langt til skogs eller i det minste grave ei skikkelig rompegrop. Noen kilometer hadde også hester/ryttere rukket å ødelegge sporene fullstendig - ikke bare det ene sporet, men begge.

Men, det aller meste av turen gikk i flotte løyper i et terreng hvor jeg har løpt mye orientering og på bena ellers, men hvor jeg aldri har gått på ski. At vi bare møtte tre andre skiløpere på turen (1 time 45 min) kan skyldes at folk i området ikke er klar over de mange fine løypene som nå er kjørt opp.

Takk for turen Gunnar - nå er det bare tre uker til vi reiser til Stockholm og TEC 100 miles. Fram til da tror jeg det er helt kurant for ultraformen å blande løpeturer med en del skiturer slik som i dag.

tirsdag 24. februar 2009

Se opp for Elg - på skitur !

Det er mye snø på østlandet og det advares mot elg som trekker ned mot veiene. Sjøl bor jeg "på landet" i Fenstad - og er vant med å se elg både i skogen, på jordene og trekkende over veien. Men.. så mye elg som nå nhar jeg aldri sett. Hva pokker drev elgjegerne på med under jakta? Skjøt de med løskrutt?

De to siste dagene har jeg jobbet sent, slik at treningsturene på ski har blitt gjennomført godt etter mørkets frambrudd. Det betyr skigåing med hodelykt i scooterkjørter løyper på jorder - med start foran garasjeporten. Disse turene har alltid vært interessante med tanke på alle dyresporene - jordene ligger omkranset av skogholt på alle kanter, men som oftest har jeg sett mye spor og lite dyr. De siste dagene derimot har jeg sett enda mer spor enn noengang - i et fantastsisk mønster på kryss og tvers på jordene tett inntil bebyggelsen. Det som skremmer meg litt er at nå treffer jeg også på elgen - bare i dag så jeg 5 ulike elger på en kort treningstur. To av dem krysset sporet rett foran meg, og når jeg løftet blikket lyste jeg mitt i øya på ei svær elgokse som stoppet opp for å se hva det var som kom snikende forbi.

På tilbaketuren lå både denne oksen (eller var det ei svær ku??) og en elg til og slappet av i snøen bare 5 meter fra skisporet. I mørket så jeg ikke dyra før lyset mitt reflekterte i øya deres. Resten av turen ble det å vingle fram og tilbake med lyskjeglen langs alle elgsporene for å se om det var kryssende trafikk på gang. Jeg er ikke redd elg, men de er pokker så store - og jeg vil helst ikke komme for overraskende på dem.

Det siste er det ikke lett å unngå i Fenstad på skitur i mørket denne vinteren. Det går helst bra, børse har jeg jo ikke - og staven i kamp mot elgen blir vel som om ei mus angriper meg med tannpirker....

Helgen 20-22.februar: 109 km på 3 langturer

Sist helg var en flott ultratreningshelg med 109 km løping. Dette kom rett etter torsdagens 8-timerstur på ski, og jeg er svært fornøyd med at jeg orket det jeg hadde planlagt og at jeg er fin i skrotten nå etterpå.

FREDAG
Fredag tok Sharon, Geir, Frants og jeg 15:27 toget (forsinktet selvsagt) til Drammen - og la ut på en tildels strabasiøs tur tilbake til Lysaker. Strabasiøs fordi gangveier i stor grad var dårlig løpbare pga snøen som var kastet inn fra veien. Det ble en del juksing (mest jeg) med å løpe på veikanten... en kant som egentlig ikke var der pga enorme brøytekanter - og altså en form for risikosport med all trafikken.

Dette var første del av en todagers Back-to-Back trening, dvs maraton to påfølgende dager.
Ruta vi fulgte var den gamle Drammensveien opp Lierbakkene til Lierbyen og videre ned til Asker, derfra via Nesbru til Sandvika og Lysaker - 39,5 km på GPS'en. Jeg var sliten i låra etter langturen på ski dagen før, og slet med å holde følge allerede halvveis - men begynte ikke å "klage" før helt på slutten. Var veldig sliten siste mila fra Sandvika - og lurte veldig på hvordan dette skulle gå neste dag.

Geir har skrevet om turen på bloggen sin:
http://www.ultrafrykholm.com/2009/02/tungt-underlag-lett-flge-langt-til-mal.html

Bildet er tatt av Geir etter ankomst Lysaker.

LØRDAG
Lørdag var det frammøte på Bislett og innendørs løping på 545-metersbanen. I tillegg til oss fire fra dagen før kom også Jon Harald og May-Britt som skulle løpe 6-timers samt Ellen (3 timer) og John.
Jeg merket tidlig at dette skulle gå myyyye bedre enn fryktet. Kom raskt inn i en jevn fin marsfart litt under 5.30/km. Ble løpende en times tid sammen med May-Britt, ellers mest alene siden vi var spredd rundt i banen sammen med mange andre som trente der samtidig.

Frants ga seg etter drøye 2 timer, mens Sharon og Geir begge fikk kjenning med noe strekkskader og valgte å stå av etter ca 3 timer. Dermed ble jeg faktisk den eneste av oss som løp den planlagte distansen. Jeg manglet 3 km på maraton dagen før og trengte dermed 45,5 km lørdag. For sikkerhets skyld løp jeg 85 runder som er 46,325 km. Jeg var sliten siste timen da farten falt noe, men hadde likevel 5.41/km i snittfart.

John som startet litt senere, løp fortsatt da jeg dro og fullførte 43 km. Jon Harald og May-Britt løp henholdsvis 70 og 60 km på sine 6 timer. Interessant hvor forkjellig opplegg og planer vi hadde for dagen, og likevel kunne vi trene sammen og glede oss over det fine fellessakepet blant ultraløperne. Bislett er utmerket til vintertrening, og bedre blir det når resten av banen bygges inn som varmsone - og man legger ytterligere et lag dekke.

Jeg har også skrevet litt om Back-to-Back på kondisjonsforum:
http://www.kondis.no/forum/viewtopic.php?t=7943

SØNDAG
Jeg hadde IKKE planlagt at den lange skituren med Reidun skulle komme dagen før Back-to-Back (skulle gått to dager tidligere) - og jeg hadde definitivt ikke planlagt å bli med på "Letohallturen" søndag. Men... jeg var mindre sliten etter lørdagstreninga enn jeg var fredag - og bestemte meg for å ta med desserten også.

Det ble en fin 23 km's tur i Dal-Råholtområdet der piggsko var et bra valg på vinterveier og i godt selskap med Bjørn og Sten (se bildet). Kjente meg tung i bena i motbakker, men tildels pigg når underlaget var fast og kuperingen fraværende. Selv om det gikk rolig var jeg litt stolt over det jeg hadde gjennomført disse fire dagene - og tar jeg med Nordseterweekenden endte jeg opp med 302 km ski/løping på 10 dager.

Ultraformen er altså brukbar igjen, og nå er det bare 4 uker igjen til TEC 100miles utenfor Stockholm: http://www.colibri.se/tec/index.html

Etter Letohallturen var jeg klar for kaffe, cola og kokosbolle !

søndag 22. februar 2009

Skijeger'n 2009 - flott 8 timers skitur sammen med storesøster

Skijeger'n er et turorienteringsopplegg vinterstid som arrangeres av Østmarka OK, med min litt eldre søster (59) som ansvarlig alle de 15 årene det har vært arrangert. De 15 postene er spredd i terrenget fra Lørenskog i nord, Rælingen i øst, Enebakk i sør og Oslo (Elvågavassdraget) i vest. Tanken er at de som kjøper turorienteringsposen med kart og klippekort skal besøke de 15 postene på et valgfritt antall turer i løpet av vinteren.

For meg har det allerede fra første året vært et mål å klare alle postene på en og samme tur, men få ganger har forholdene gitt meg denne muligheten. Jeg har gjennomført dette flere ganger til fots enn med ski på bena. For Reidun - min ett år eldre og skadeplagede søster - har ikke dette vært et aktuelt tema, selv om hun de siste årene har fullført flere Vasalopp. I år derimot, i hennes 15. og siste år som ansvarlig for Skijeger'n, fant hun ut at nå var tiden inne til at også hun skulle prøve seg på denne turen. Planen var at vi skulle benytte første mulighet når snøforholdene var gode nok.

Utrolig nok ble det en vinter med mye snø - masse snø - så mye at vi måtte utsette turen et par ganger pga store snøfall og risiko for lite oppkjørte løyper. Vi snakker om en tur som skulle gå delvis i maskinpreppa løyper, scooterkjørte løyper og upreppa løyper + litt utenfor løypene også. Selv under gode forhold betyr det selvsagt mye lavere snittfart enn om alt skulle være maskinkjørte løyper - så turen på bortimot 60 km er mer omfattende enn distansen tyder på.

Turen (torsdag 19.februar)
Det ble en flott og helt problemfri skitur, selv om vi kunne vært heldigere med været og løypene. Det startet i oppholdsvær 08 på morgenen fra Sandbekken (Rælingen), og på bedre scooterkjørte spor enn fryktet de første to timene opp til og over Åmotdammen, på løse spor i åsen over til Brudalen, videre mot Ramstadsjøen og ned Badstudalen til Losby.
De fem første postene var i boks...

Nå fulgte en periode med dårlige spor. Vinglete og løst over Mønevann, kaving i løssnø noen steder der stavene forsvant en meter ned (!) og etter hvert i kraftig snøfall på turen over bl.a. Røyrivann, Nordre Krokvann og Tappenbergvann. Sporet, noen steder scooterkjørt, noen steder bare et skitråkk, snødde totalt igjen - og det ble stadig tyngre å gå. Ekstra ille ble det da vi krysset Tappenbergvann for 2.gang, og en sjekk under skia viste at vi begge hadde store isklumper som bremset gliden. Kombinasjonen av litt overvann, masse nysnø og stopp på postene var nok årsaken, så også senere på turen ble det et par skrapestopp.

Etter 9 poster og 4.44.25 (inkl. småstopp) kom vi til Vangen Skistue. Både her som ellers i Østmarka hadde vi masse gamle minner å mimre om fra tidligere turer i marka... og inne på Vangen var kanelbollene og skolebrødene like gode som alltid tidligere. Vi byttet til noe tørt tøy og tok oss en hel times pause i kafeen før vi fortsatte (denne stoppen er ikke med i totaltiden).

Litt før Vangen oppsummerte vi at på de første 4,5 timene hadde vi møtt fire skiløpere og en skogsmaskin - ikke akkurat trengsel i løypene. Rett før, og den første biten etter Vangen, var det mer folk i løypene, og i dette områdene gjorde vi også en feil i et løypekryss som medførte en drøy kilometer omvei. Deretter bar det nordover - hjemover.
Løypene forbi Skjelbreia og Eriksvann fram mot Sør-Elvåga var stort sett greie, og det hadde vært folk der før oss. Over Sør-Elvåga mot Skytten var det derimot gjensnødde spor igjen - og slik var stort sett resten av turen også. Det ble mye pushing og stort sett bare diagonalgang.

Fra El Paso / N.Skytten-området kom vi i løse løyper i kupert terreng hvor vi sikkert brukte 30 minutter på 2 km. Det ble mye fiskebein i løse spor og staver som forsvant eviglangt ned i "ingenmannsland"... Heldigvis hadde Reidun vært og rekognosert litt i løypene rundt den 3.siste posten på Halssjøen. Løypa der jeg hadde tenkt å gå var rett og slett ikke oppkjørt, men vi fant greie løyper uten alt for lang omvei.

Farten var (korrigert for ulikt underlag) den samme hele turen, Reidun lå 2 meter bak brodern hele tiden og som vanlig når vi holder hverandre med selskap; skravla satt løst hele tiden. Vi diskuterte flere steder underveis om vi hadde sett like mye snø i Østmarka tidligere, men er neiggu ikke sikre. Og vips, så var vi framme i Bjørndalen der jeg hadde bilen min stående. Jeg var imponert over min spreke søster. Vi hadde ikke gått fort, men tross alt ganske jevnt under tildels vanskelige forhold i over 8 timer (8.16.15)... og ikke en eneste gang klaget hun på farten. Om det betyr at jeg er en elendig skiløper??? Tja, kanskje - men likevel, det er ikke så mange jevnaldrende damer som hadde prøvd seg på samme turen.

To dager senere var jeg på Bacalaomiddag hos Reidun, og da var hun i gang med å planlegge samme turen en gang til i vinter ! Sjøl planlegger jeg turen til fots etter at det meste av snøen er smeltet, men mens det ennå er is på vannene, sammen med en ultraløpervenn eller to.

Flere bilder fra turen: http://picasaweb.google.com/Gammelnbilder/SkijegerturMedReidun#

tirsdag 17. februar 2009

Guttetur til Nordseter

For 10. vinter på rad var jeg sammen med noen lokale venner i Fenstad på hyttetur - uten damer - på Inger's hytte på Nordseter. Inger er kona til Jan... og de andre som var med var Rolf og Vidar. Ingen av de tre andre er treningsgale som meg, men koser seg med kortere skiturer.

For meg er selvsagt skiturene fredag, lørdag og søndag (til sammen 110 km denne gangen) en viktig ingrediens, kortspilling (Amerikaner) og Jägermeister er også faste og langvarige innslag. Snømåking av hyttetaket er også et obligatorisk innslag. På lørdagskvelden gikk vi ned til Lillehammer Sportell for en bedre middag.

Av ulike årsaker hadde jeg bare en eneste skitur bak meg denne vinteren før denne helgen. Dermed var jeg litt forsiktig med farten på de tre skiturene som ble 22, 54 og 34 km lange. Det var litt trått føre, men ellers fantastiske spor og bra vær.



Dette bildet er tatt fra Pellestova i retning Sjusjøen.

onsdag 11. februar 2009

Over 2 år i motbakke !

Før jul i 2006 kjøpte jeg en solid tredemølle som ble plassert i treningsrommet i kjeller'n. Allerede fra de første turene var jeg skuffet over hvor tungt det var å løpe i samme fart som jeg holdt på utetreninga. Jeg ga uttrykk for dette til mange, men alle hadde den motsatte erfaringen med mølleløping, at det gikk lettere !

På et dårlig bildet nedenfor ser vi mølla med vater på løpebanen... en snekker hadde ledd seg like skakk som mølla var.
Jeg svetta verre en verst, det fikk takhøyden (mangelen på) skylda for. Pulsen var for høy og løpsfølelsen langt fra god. Dermed ble mølla noe jeg benyttet bare når det var ekstra kaldt uke - som denne uka - eller når jeg "måtte" se noe på TV. Det var stort sett snakk om rolig og kortvarig restitusjonstrening og enkelte intervalløkter. Langturer fristet ikke i det hele tatt, har nesten aldri løpt lenger turer enn 1 time på mølla.

Mølleløping var rett og slett drit kjedelig. Jeg sjekket to ganger hastigheten for å se om fartsmåleren lurte meg, men nei da - ingen trøst å få der heller.

Så ringte Sten
Kjære gode venn Sten fra Grua på Hadeland, som denne uka investerte i tredemølle av samme slag sleit også med farten, men brukte bare to dager på det jeg ikke fant ut på to år, at mølla var feiljustert, og for han var det snakk om ca 5%. Så ringte han Gammel'n tidligere i dag for å be meg sjekke om kanskje det var noe lignende her.

Jeg fant fram vater, men trengte ikke det for å se motbakken. På 1,2 meter var det 6 cm høydeforskjell - nøyaktig 5% ! Noen gamle filleryer gjorde nytten for å bygge opp mølla i bakkant - og litt senere hadde jeg en super 10-kilometers treningstur på mølla (samtidig som Drillos knuste tyskerne...radiosending). Yess... dette var jo som å løpe ute.

Jeg testet litt forskjellig fart, og fant ut at forskjellen utgjør ca 1 km/time eller ca 30 sek/km - en mildt sagt betydelig forskjell. Er det rart jeg har mislikt å trene på mølla? Men... hvorfor har jeg ikke oppdaget det? Jeg testet som nevnt hastigheten, men hadde aldri mistanke til elevasjonen. Slik mølla står i et ganske lite lite treningsrom ser jeg mest mølla forfra. Likevel - det var så veldig tydelig når jeg så etter!

Jaja. Nå blir det flere og lengre mølleøkter, i alle fall vinterstid. Takk Sten !

Ultrabrosjyra ferdig

I dag kom de siste detaljene på plass (engelsk oversettelse med hjelp av Per Lind) slik at samlebrosjyra: Ultraløp i Norge 2009 nå er klar. 12 sider, hvorav en side for hvert av de ni norske løpa som arrangeres i år ( jeg planlegger å delta på alle sammen).

Jeg er godt fornøyd med resultatet, og tror dette skal blidra til at 2009 blir nok et år med sterk økning i antall starter i norske ultraløp.

Ultraløp i Norge 2009:
http://kondis.no/Ultra/Brosjyre/Ultrabrosjyre_2009.pdf
Norwegian Ultra Marathons 2009:
http://kondis.no/Ultra/Brosjyre/Ultrabrochure_2009_eng.pdf

mandag 9. februar 2009

Langturer på skikkelig vinterføre

Fredagens langtur innendørs på Bislett - etter oppstarten av Team UltraRomerike - står i voldsomt kontrast til helgens to øvrige treningsturer. Lørdag ble det drøye 20 kilometer i snøstorm på bygdeveier i Lørenskog (Hammer-Losby-Drettvann t/r) samt en avsluttende snøpulstur rundt om Ahus. Med på turen var Geir og Frants - og Geir har også omtalt turen på bloggen sin: http://www.ultrafrykholm.com/2009/02/med-frants-og-olav-i-dyp-sn.html
(Bildet viser Geir etter avsluttet løpetur).

Søndag ble det 28 kilometer sammen med danske-John fra Jessheim og rundt om Gardermoen og Moreppen tilbake til Jessheim. Også det en flott tur, men jamen er det slitsomt med langturer på slikt snøunderlag.

Dette turen var forøvrig en typisk ultraløpergreie: John skulle sende sin mor med fly ved 13:30-tiden og hente sin kjæreste på samme sted 4 timer senere. En henvendelse til en ultraløper som bor i distriktet (meg altså) om det ikke passet med en 3-timerstur på ettermiddagen. Det passet ikke, men klarer en ultraløper å si nei til en langturinvitasjon...(?) Nei, plass ble ryddet i kalenderen i full fart - og vi fikk en fin langtur sammen - og Jons dag ble effektivt utnyttet samtidig som jeg omsider kom opp i over 100 km løping på en uke - det er fire uker siden sist.

Begge dagene hadde jeg også gleden av ca 1,5 time (hver av dagene) med ekstrem-snømåking. Bildet nedenfor gir i alle fall inntrykk av at det er vinter her i Fenstad, selv om været var myyye bedre i dag da bildet ble tatt enn lørdag/søndag.

Team UltraRomerike etablert

Bildet viser klubbens første styre: Meg, Frants, Ole Arne og Marit. De første tre fotografert på Kristins Runde 2008, Marit på St Olav Ultra 2008. Alle bildene er tatt av Bjørn Hytjanstorp.

I et lokale under tribunene på ærverdig Bislett ble Team UltraRomerike etablert fredag 6.februar. Undertegnede som initiativtager ble også klubbens første leder - og sammen med meg i det første styret har jeg Frants Mohr, Ole Arne Schlytter og Marit Berg Bjerknes. Vi er 15 formelt innmeldte, men er 18 medlemmer i øyeblikket.

I dag har jeg sendt søknad om innmelding i NFIF via friidrettskretsen og NIF via idrettskretsen. Målet er at vi skal bli godkjent så raskt at alle medlemmene kan løpe for klubben på alle typer løp - også mesterskap - i hele år.

Hjemmeside. logo og profileringstøy er ting som får komme på plass de neste månedene. Det skal bli morsomt å vise seg fram som medlem i Norges første spesialklubb for ultraløpere. Linken er til vår foreløpige hjemmeside: http://www.kondis.no/Romerike/index.php?aid=79807&k=romerike%2Fromerike&mid=

fredag 6. februar 2009

Vinterens første skitur

Vinterens første skitur kom først 5.februar. Det må være min seneste skidebut siden jeg sluttet som sjømann i 1970. Sen start på skigåinga var delvis planlagt, siden jeg ville forberede meg med mest mulig løping fram til Århus 24-timers i begynnelsen av januar.

Det som ikke var planlagt var forkjølelsen og den lange perioden med tørrhoste som fulgte, som igjen gjorde at jeg la all trening en periode til mølla i kjellern. Onsdag denne uka solgte jeg startplassen i Vasaloppet, og dagen etter gikk jeg altså årets første skitur. Bildet er fra Gaustablikk i 2006, men gutten og skidressen er det samme.

Det var en fin skitur t/r Nuggerud-Mariholtet på grensen mellom Oslo og Lørenskog, og etterpå var det nesten så jeg angret at jeg solgte Vasastarten min. Skia som jeg preppet kvelden før var perfekte med bedre glid enn de andre jeg så i sporet, og selv teknikken satt brukbart i de mange bakkene.

Det blir altså ikke noe Vasalopp, men jeg har planer om en ultralang skitur sammen med søstera mi førstkommende uke, og lange turer på fjellet i forbindelse med guttetur neste helg. Dermed blir det vel noen hundre km på ski også denne vinteren inne skiene pakkes bort etter påske.