tirsdag 21. juni 2011

Kristins Runde 25.juni

Logoen fra 2009, da jeg og 25 andre fikk løpets nye beltespenne i "sølv". I år blir det "gullspenne" til de som løper under 10 timer. Det bør være oppnåelig ennå noen år bare jeg kommer i gang med løpinga igjen.

Nå følger fem hektiske dager med forberedelser til, gjennomføring av og opprydding etter Kristins Runde. Det 81,5 kilometer lange ultraløpet over Nordmarkas fem 700-meterstopper gir uvanlig mye arrangørarbeid med merking før løpet og fjerning av merking etter løpet, det betyr i praksis 182 km på sykkel og til fots.

Jeg regner med å merke de krevende siste 10 kilometerne torsdag kveld, og de første 70 kilometerne fredag. Nedplukking kan fordeles på løpsdagen og neste dag, men det er ingen tvil om at også jeg skal få en del trening selv om jeg ikke får deltatt i løpet.

Alt om Kristins Runde kan du lese på løpets hjemmeside.

Det blir fin arena ved Tverrsjøstallen i år.

Årets første konkurranse !

Gårsdagens Familiemesterskap i orientering var årets første konkurranse. Det var dessuten tidenes første konkurranse der jeg ikke løp ett eneste skritt - jeg GIKK!

Dette var det 35.året på rad med Familemesterskapet, et på samme tid veldig sosialt og uhøytidelig arrangement - og likevel med høy prestisjefaktor. Fastsettelse av handicap for å gi alle så like muligheter som mulig er en infløkt greie som avstedkommer en del diskusjoner - ikke minst etterpå med facit i hånd.

Søsknene Engen, dvs Reidun, Knut og meg, har vært med alle 35 årene, ellers har deltagelsen variert fra 5 til 11 løpere. I år var vi 11 deltagere; oss tre søsken, to ektefelle/samboer, 4 barn og 2 barnebarn. Det var med andre ord en god mix av hel- og halvinvalide, unge uerfarne og eldre erfarne løpere som stilte til start i øsende regnvær i Fetsund.

Nå bli ikke resultatet tellende denne gangen, vi må arrangere et nytt mesterskap 17.august. Arrangøren var utsatt for et uhell, slik at to poster var fjernet. Krusedullen ovenfor er GPS-trackingen av bevegelsene mine da jeg lette etter posten... og gjorde noen ekstra runder selv om jeg var 99,9% sikker på at jeg kom riktig første gangen. På dette tidspunktet var jeg først i løypa, siden jeg gående hadde tatt tatt igjen de fire ferskeste o-løperne som startet før meg (det hjelper ikke å bomme i orientering).


Jeg gikk så fort jeg klarte; opp skråninger, over søkkvåte myrer, på stier og grusveier - og merket ikke noe til bekkenplagene. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for ikke å løpe ett eneste skritt. 11 min/km var en del raskere fart enn jeg hadde regnet med - det inkluderer jo en hel del sommel i myra ved den forsvunne 3.posten. Det var morsomt å være med... selv om jeg ikke kunne matche broder'n på farten denne gangen.

Det klarnet opp såpass av vi grillet pølser og knott ved gapahuken ved Hvalstjern etter løpet. Jakkene er først og fremst for å holde knotten unna !

Hmmmm, det er noe som ikke stemmer:


Er det ikke bestepappaer som løfter barnebarna?
Nei, her er det Maja som løfter som bestefar.

...og Martin skulle ikke være dårligere enn storesøster.
Altså: Det er barnebarn som løfter bestefar !

søndag 19. juni 2011

Hektisk uke med hyggelig avbrekk

Det ser så fredelig ut, men har denne anda det like travelt som meg? Anda syntes kanskje jeg også så fredfull ut, der jeg satt på en stein ved bredden av Sognsvann og knipset bilder av and_re som hastet forbi.

Det er ikke uvanlig at jeg sliter med å rekke alle "forfalte oppgaver" -  jeg er tross alt involvert i litt mer enn mye. Denne uka har sånn sett vært litt slitsom på den måten at jeg hele tiden ligger på etterskudd - det gir ingen go'følelse. Jeg har vel også vært litt "smågretten" fordi vi ikke finner ut av bekken(?)smertene mine. Etter tirsdagens løpstest har jeg fortsatt en del vondt når jeg beveger meg.

Oppgavene er stort sett alt sammen ting jeg liker å drive med, enten det er jobb, idrettsarbeid, hagearbeid eller sosialt samvær. Det jeg liker dårlig er de tingene jeg ikke rekker - eller må utsette litt for lenge. Det nærmer seg nok et stadie der jeg må avvikle noe av engasjementet; en type opprydning jeg har måtte gjøre sånn ca hvert tiende år.

NORDMARKA SKOGSMARATON

Anders Lindell er en blid løper i klubben, og tok seg tid til litt ekstra posering på oppløpet i går. I det store og hele er det masse tomler opp og blide fjes når jeg tar bilder. Og som alltid er det hyggelig å prate med mange av de jeg kjenner blant arrangører og deltagere.

I går - lørdag - var det også travelt, men det var veldig hyggelig travelt. Først var jeg i området rundt Sognsvann for å ta bilder og lage en liten omtale fra Nordmarka Skogsmaraton. Så var det hjem for å redigere og legge ut bilder - noe jeg var ferdig med 3 minutter etter at "vennefesten" noen hus bortenfor startet. Litt forsinket ble det så tyvstart på StHansfeiring til langt på natt - og på natta redigerte jeg ytterligere noen bilder som jeg la ut på Picasa (klikk på bildet nedenfor for å se bildene).

Nordmarka Skogsmaraton 18. juni 2011

I morgen MÅ jeg rekke å lage PM/info til deltagerne i Kristins Runde (lørdag 25.juni) - og jaggu er det ikke Familiemesterskap i orientering også hvor jeg må GÅ i stedet for å løpe, det siste blir ikke akkurat heftig - men det blir en travel dag og kveld som innledning på en ny svært travel uke.

onsdag 15. juni 2011

Perset med 1.59

I dag var jeg klar for en ny fartstest på sykkelen, det betød 3 runder i Ålandsrunden (11.8 km) hvorav den midterste var fartstesten. Tidligere pers var 24.18 fra 21.april i år - og jeg merket med en gang at jeg ville komme til å klare den greit. Bena var helt fine etter mandagens 98 kilometer rundt Hurdalssjøen, og magesmertene merker jeg ikke når jeg sykler.

Nytt mål = sub 20 minutter
Den nye persen er på 22.19, en forbedring på hele 1.59 - og en snittfart på 31.7 kmt. I fjor klarte jeg på det beste 25.05 og 28.2 kmt. Da setter jeg meg et hårete mål om å klare 20 minutter som tilsvarer en snittfart på 35.4 kmt - da bør det være mindre vind enn i dag, og jeg må nok legge inn en del intervalltrening også.

Mislykket løpstest i går
I går var jeg igjen hos Manuellterapeuten på NIMI, og sannheten er vel at han ikke helt forstår hva som feiler meg. Jeg har ingen "normale" smertereaksjoner på bevegelser han tester ut - som jeg burde hatt for å kunne si at jeg plages av ditt eller datt. Lyskesporet er kanskje et feilspor (?) - og MR-bildene var ikke tatt slik at han fikk studert bekkenet slik han ønsket. Vi avtalte 3 ting: Jeg skulle gjøre en løpstest for eventuelt å eliminere innbiltsmerter (dvs smerter som hjernen husker under "kjente arbeidsoppgaver" etter at man faktisk er frisk igjen), han skal se på meg mens jeg løper på mølle neste uke, og vi skal bestille ny og mer detaljert MR av bekkenområdet.

Del 1 gjennomførte jeg i går kveld: Jeg løp på stier i Fenstadmarka - 35 minutter i yndlingsrunden rundt Ellingsjøen. Irritasjonen i bekkenområdet kom umiddelbart og holdt seg stabil hele tiden uten at det ble veldig vondt. Litt senere på kvelden var det betydelig vondere, hvert skritt var vondt når jeg gikk. I dag har det vært enda mye vondere, nesten umulig å gå. Det er nok dessverre ikke hjernen som lurer meg - dette er veldig reelle smerter.

Jeg kan heldigvis sykle og innstiller meg på det for lang tid framover. Spørsmålet blir jo på et eller annet tidspunkt om jeg skal fortsette å lete etter årsaken til plagene, eller bare akseptere at jeg må slutte å løpe eller ta en pause noen år. Det jeg er mest bekymret for er at disse smertene skal utvikle seg til å plage meg permanent også når jeg gikke løper.... for hver av de tre siste løpstestene (10.oktober, 18.mars og i går) har plagene vært betydelig de påfølgende dager også når jeg går.

mandag 13. juni 2011

Hurdalssjøen Rundt

Høydeprofilen er ikke perfekt med GPS-klokka (310XT).
Den mest åpenbare feilen er ved Svanfossen etter ca 96 kilometer, der er jeg nede i ca 130 moh.

Tidligere var Hurdalssjøen Rundt en 55 kilometers tur, men da bodde jeg på Råholt.  Fra Fenstad er det flere muligheter, den korteste ca 80 kilometer - mens dagens tur via Eidsvoll sentrum og Gardermoen var 97,5 kilometer. Dette ble nok en fin sykkeltur helt uten konflikt med firehjuls trafikanter... det er ikke så ille som avisene vil ha det til.
Det ble en fin og ikke alt for slitsom tur i fint vær, lettskyet men mest sol. I følge yr.no skulle det blåse 4-5 sekundmeter sørfra - men selv dette var godt merkbart på de 35 km i motvind fra Hurdal til Gardermoen. Hastigheten regulerte jeg slik at jeg hele tiden vippet litt over 25 kmt i snitt. Det var veldig mange syklister å se rundt Hurdalssjøen, men hvorfor kom alle den andre veien? Betyr det at jeg holder +/- normal treningsfart for de som er ute på langtur?

I morgen skal jeg til NIMI igjen, og da tar jeg en ny runde på om det likevel er "fotballbrokk" (Gilmore's groin) jeg er plaget av. Symptomer og utvikling stemmer bra, selv om jeg ikke har smerte ved hosting.

DAGENS GRØFTEKANTBLOMST:
Blomster og bie...
Prestekrager langs Hurdalssjøens vestside.
Mon tro hvor lang tid det går før jeg på sykkellangtur ikke finner en "ny" blomst for sesongen.

søndag 12. juni 2011

Årets første tur i Fenstadmarka

Bildet er tatt fra gapahuken på østsiden av Ellingsjøen.

Endelig var det klart for årets første tur i Fenstadmarka, men det ble bare rask gange og ingen jogging. Etter forrige helgs tur i Nordmarka trodde jeg kanskje jeg skulle kunne småjogge litt i enkelte partier i dag, men neida. Jeg fikk en fin tur rundt Ellingsjøen, og det er interessant at "gåfarten" bare var 50% saktere enn joggefarten, 45 minutter i stedet for 30 minutter - men det var skuffende ikke å få jogget overhodet.
Jeg merket noe irritasjon i magen selv ved rask gange i terrenget, og ved et par spede forsøk på jogge ble smertene mer intense. Jeg skal til NIMI igjen førskommende tirsdag, og vil nok en gang stresse at jeg bare har smerter i magen (bekkenområdet) - og at jeg mer og mer tviler på lysketeorien. Haugevis av styrketreningsøkter før/etter operasjonen har ikke forandret på symptomene overhodet.

KONFIRMASJON
I dag var det konfirmasjon for yngste barnebarnet, Martin, i Vestmarka kirke. Selskapet var på Ingelsrud gård (speidersenter) der de bodde i mange år - og hvor pappa Roy fortsatt bor.

Fra Tone's tale til Martin.

lørdag 11. juni 2011

Det går stadig bedre (med syklinga)

Fortsatt er det hovedsaklig sykling på treningsmenyen min. Ingen kjempemengder, men tross alt 1100 kilometer på de 5 ukene etter lyskeoperasjonen. Og syklinga går stadig bedre, ikke minst raskere og tryggere på racer'n.

Ingen store stigninger, men det meste av strekningen var det bakkete landskap på dagens 3-timers sykkeltur. Her fra veien mellom Haga og Aurskog.

Det har tatt litt tid å bli vant til racer'n, og jeg følte meg mest som en "vinglepetter" før jeg nå i det siste har opplevd rask forbedring. Dermed er jeg også mye tryggere i trafikken, og opplever egentlig ingen problemer med kranglete bilister. Rent teknisk sykler jeg vel også bedre, ikke minst står og trår jeg på tunge gir i alle korte motbakker.

Onsdag denne uka syklet jeg hjem fra Jessheim etter å ha levert bilen på frontruteskifting, og litt senere syklet jeg tilbake for å hente bilen. 47:30 og 46:30 ble nye "bestenoteringer" på den turen. I dag hadde jeg en snittfart på 26.9 km/t på 80 kilometer til/fra Aurskog - med småkupering hele veien. Det meste av syklinga foregår altså med ganske høy intensitet, nær det jeg tror er maksfarten min på disse distansene.

Det skal bli spennende å se effekten av syklinga når jeg blir løpbar igjen, om jeg har klart å bevare formen sånn noenlunde. I tillegg til syklinga jobber jeg med mage-/lyskeøvelsene mine og annen styrketrening hver dag. Jeg har også lagt inn to økter på mølla hvor jeg går fort med 12% stigning. Har ikke turt prøve meg på jogging ennå, men det blir kanskje en tur i terrenget senere i pinsen.

DAGENS BLOMST: 
En grøftekantblomst måtte jeg ha med i dag også. Lupiner er vakre, men jeg har et avmålt forhold til disse etter at de vokste som ugress i hagen de årene jeg bodde på Råholt.

På Statens vegvesen sine sider kan vi bl.a. lese: For inntil seks år siden sådde Vegvesenet Lupiner i store mengder langs vegnettet. Nå er den svartelistet. Lupiner er på lista over planter som aktivt bekjempes fordi de fortrenger andre planter.

 NANNA:
I går var jeg på to flyvninger med en av forsvarets nye Herkules C-130, mellom Gardermoen Militære Flystasjon og Ørland.  På bildet er vi på vei bort til Herkulesen som bærer det fine navnet; Nanna.

Foranledningen til turen var dessverre av det svært triste slaget, da mannen til en av mine gode løpervenner døde brått og totalt uventet på en sykkeltur forrige helg. Vi var i begravelsen sammen med familie og omtrent hele toppledelsen i luftforsvaret. Nok en grusom påminnelse om hvor skjørt livet er - og hvorfor vi skal kose oss med dagen i dag.

Selve flyturen og innsjekkingen var interessant. Vi viste id-kort ved avreise, det var det. Herkules er altså et militært transportfly, og innredet for passasjerer sitter vi sidelengs i noe som minner mest om et lagerrrom - med masse kabler og med så mye støy at vi selvsagt hadde ørepropper på hele turen. Selve flyvningen forøvrig var behagelig som i et vanlig passasjerfly - men uten flyvertinner.

tirsdag 7. juni 2011

9 timer i Kristins Runde

Kristins Runde (klikk på kartet for større utgave)

For 6 år siden, i 2005 "gjenoppdaget" jeg Kristins Runde  i en gammel utgave (1999) av Kondis. Jeg ble så fascinert av beskrivelsen til Gunnar Fæhn at jeg bare MÅTTE prøve å fullføre denne runden selv. Det gikk bare to uker fra jeg leste om turen til Gunnar til jeg realiserte turen 7.juli det året - i 30 varmegrader. Dette var noen uker før jeg debuterte i ultraløp og ville bli mitt livs suverent lengste løpetur om jeg klarte å fullføre. Det gikk bra!

Beskrivelse av 2005-turen: Gammeln på ultralangtur.

Høydeprofilen....

Nå har jeg til sammen ti runder i KR-traséen, som treningsturer alene eller sammen med andre, de to første årene som konkurranse i 2008 og 2009 og to ganger pr sykkel. Likevel har jeg aldri vært mer usikker på om jeg skulle komme rundt, enn jeg var sist søndag. Syklinga skulle nok gå greit, også sykkeltrilling i bratte bakker og på stipartier. Men hva med gåinga opp/ned til de fem 700-meterstoppene? For 10 dager siden tålte jeg ikke 6 min løping på tredemølla, hva da med belastningen ned fra de fem toppene selv om jeg gikk? Som på debutturen i 2005; det gikk bra!

Hovedhensikten med turen var å få en sammenhengende GPS-måling og kontroll på måling av de drøyt 50 enkeltstrekkene  i løypebeskrivelsen, i tillegg til ny profil med utgangspunkt i nytt startsted. Jeg stipulerte turen til å ta mellom 10 og 12 timer, altså saktere enn løpspersen fra 2008 på 9.38. Det endte med 9.36 inkl. alle stopp for notering, fotografering mv. Moving time var 8.22, løypelengden 81,5 km og samlet stigning 1.742 meter.

Dagens blomst: multeblomst. Disse fant jeg ved stien i naturreservatet opp mot Oppkuven.

Jeg hadde veldig respekt for både sykling på kuperte skogveier i tildels løs grus, og avslutningen med tre 700-meterstopper på de siste 12 kilometerne. Dermed valgte jeg moderat innsats hele veien, det var mye viktigere å komme rundt, enn å komme fort rundt. Jeg startet fra Tverrsjøstallen kl 09 på morgenen og hadde minst 13 timer til det ble mørkt, så noe tidsstress ville det uansett ikke bli.

Etter starten gjennom Sinderdalen fikk jeg tidlig på turen første test på hvordan mage/lyske reagerte på sykkeltrilling. Det er mye tyngre å trille sykkel på dårlig sti enn det å sykle eller jogge, men det gikk greit på de 1,5 km trilling til Sinderbrenna og ikke lenge etterpå (13 km) var jeg på vei opp stien til Ringkollen. Sykkel og tung sekk ble satt igjen der stien startet, og turen opp/ned til Ringkollen er uansett den letteste av de fem toppene.

Sikteskiva på Ringkollen

Det var flott turvær med mest sol og etter hvert 15-16 grader. Jeg hadde sykkelshorts og t-skjorte som ble litt kaldt i skyggepartier, men det var mer enn varmt nok i sol og motbakker. Bortsett fra konstant rakling fra kjedet som subbet i gearveksleren (ble skadet i fartshump på Jevnaker underveis til Tverrsjøstallen) - og stiv nakke på grunn av den tunge sekken - var turen videre til Oppkuven helt grei. Høy puls i motbakker, og feig sykling i utforbakker pga mye løs grus - men alt i alt greit fysisk. Faktisk ble jeg gradvis mer opplagt jo lenger turen varte... enn så lenge.

Tårnet på Oppkuven er nok det mest besøkte punktet på Kristins Runde. Grei tilgang med sykkel på skogsbilveier fra Sørkedalen - og en kilometer på lurvete sti opp til toppen.

Stien opp/ned til Oppkuven er av det riktig lurvete slaget. Her møtte jeg også en god del andre syklister, som de fleste syklet fra Sørkedalen for deretter å gå opp til Oppkuven. Spesielt på nedturen kjente jeg hele tiden etter om det var magesmerter på gang, men nei da - det gikk greit. Hadde veldig lyst til å løpe, men våget ikke.

Etter Oppkuven (31,5 km) fulgte så nesten 40 kilometer med sykling på kuperte veier. Først ned til turens laveste punkt ved Kringa - en liten sykkeltur fra Sørkedalen, deretter via Sandungen, Katnosa, Gjerdingen og Svartbekken til Mylla. Snittfarten på alt inkl. alle stopp og gåing var 10,5 km/timen når jeg kom til Mylla, men nå ventet dagens desidert seneste 10-kilometer, ikke minst fordi jeg måtte gå i stedet for å løpe. Det var ikke så mye folk i marka, og de få jeg så var på sykkeltur. Derimot var det masse sau - spesielt i nordre del av løypa, dvs første 10 kilometer og siste 30. Av ville dyr så jeg bare orm tre ganger, to vanlige hoggormer og en svart hoggorm.

Det var mer sau og lam enn turfolk i marka...

...og en og annen orm, her en svart hoggorm som dessverre rakk å rette seg ut og "rømme" da den hørte meg. Svart hoggorm er vanlig hoggorm, men med pigmentfeil.

På de siste 13 kilometerne brukte jeg 3 timer - ikke fordi jeg var mer sliten enn tidligere på turen, men fordi det var mest gåing i terreng og sykkeltrilling på sti. Også for de som skal løpe Kristins Runde vil det være viktig å være mentalt forberedt på en betydelig svakere kilometertid her enn på de første 68 kilometerne. Jeg fryktet mest de bratte utforbakkene ned fra Helgehaugen og Svarttjernshøgda, men magen klarte seg bra. Derimot kjente jeg motbakkene opp til de samme to toppene veldig godt i lårene, og nå to dager senere er jeg fortsatt mer enn middels støl i de samme kroppsdelene.

Helgehaugen har tidligere vært første topp deltagerne i KR har besøkt, nå kommer den som tredje topp og veldig sent i løpet. Dette er den eneste toppen uten tydelig sti hele veien - og vil kreve en del ekstra merking gjennom noen store hogstområder .

Flott utsikt over Randsfjorden nord for Jevnaker fra Lamannshaugen. Nok en gang er Lamannshaugen nå såkalt "Kjentmannspost", og underlig nok er det ikke blåmerket sti hverken til denne eller Helgehaugen.

Kristins Gubbe står ved veien opp til Helgehaugen og Lamannshaugen og blotter seg for alle som våger å kaste et blikk i hans retning. Han peker ut veien videre mot Svarttjernshøgda og mål.

1,5 kilometer med krevende sykkelrute fra Sindersætra til Ølja.

Etter turen over Helgehaugen og Lamannshaugen ventet dagens vanskeligste utfordring, med sjauing av sykkel på en sti full av vindfall og periodevis masse røtter, stein og kratt. Det går en vei rundt som ville vært enklere og raskere med sykkel, men skulle GPS-målimnga bli riktig måtte jeg bare ta denne utfordringa også. Jeg brukte en halv time på en drøy kilometer, og deretter ventet sjarmøretappen opp til Nordmarkas høyeste topp, Svarttjernshøgda - og til slutt noen minutter på sykkelen bort til Tverrsjøstallen.

Oppdraget var utført, jeg har ny oppdatert måling og ny høydeprofil, og om bare 16 dager (24.juni) venter samme runde for å merke til løpet 25.juni.

Her har jeg klatret opp i tårnet på Svarttjernshøgda. Svarttjernshøgda er Nordmarkas høyeste punkt på 717 moh, så jeg er vel her på ca 725 moh. Ikke veldig sliten utover tunge lår, og godt fornøyd med dagen.

lørdag 4. juni 2011

Det skulle vært en rolig tur...

Dagens veikantblomst: Tiriltunge

I morgen skal jeg etter planen på langtur i Nordmarka med sykkel, for å GPS-måle Kristins Runde med utgangspunkt i nytt startsted. Dermed var det meningen at jeg skulle ta det rolig på dagens 5 milstur.

Det var rolig sykling i 350 meter, da så jeg to terrengsyklister foran meg. "Lett match" med racer'n tenkte jeg og tro til litt mer. Kom meg raskt forbi og trodde jeg var ferdig med det, men av "prinsipp" snur jeg meg aldri. Så.. etter 3-4 kilometer, på toppen av den lengste bakken, kommer den ene syklisten opp på siden av meg; "det var fint å ligge bak deg i motvinden" sa'n....

Rognerud er mannen i rød trøye på bildet.

Jaja, måtte jo innrømme at jeg ikke var noen konkurransesyklist, mens gjesten var i hardtrening til Birkebeinerrittet (4.38 i fjor og beste 1/3 i klassen). Av navn kjente vi hverandre godt, men jeg kan ikke huske å ha snakket med Widar Rognerud tidligere. Vi har bl.a. løpt Vinterkarusellen et tresifret antall ganger samtidig, med meg som den raskerste av oss.

Vi hadde en hyggelig prat en 5 minutters tid før han slapp seg tilbake til kameraten - og jeg økte farten enda litt til. På Styri, der jeg skulle en annen vei, stoppet jeg for å ta et bilde av gutta, men måtte vente 3-4 minutter før de dukket opp - og det var jo på sin måte beroligende.

Første gang under to timer
Jeg fortsatte i småkupert terreng videre til Langset bortenfor Minnesund - i for meg frisk fart, og snudde etter 1.01.40. Tilbaketuren i medvind gikk selvsagt raskere; 53.14 og totalt 1.54.54. Det var første gang under 2 timer på denne turen og en snittfart noe over 26 km/t.

Tiriltunge vokser gjerne i fine tuer... her i selskap med avblomstret Løvetann. Motivet er fra Minnesund.

Avblomstret Løvetann er også vakker. Det er mønster litt som i forstørrede snøkorn....

fredag 3. juni 2011

Hyggelig dag i Ulvådalen

Terje Gulbrandsen vant i år som i fjor... og fikk følge i innspurten av yngstemann Thorstensen.

I går var jeg tilbake i Ulvådalen der jeg for ett år siden måtte bryte Ulvådalen Ultra (51,5 km) etter bare 30 kilometer. I år skulle jeg ikke løpe, men derimot hjelpe Runar Thorstensen med arrangementet slik at han fikk løpt selv.

Selvsagt ble det kondisreportasje også.


Jeg kjørte med Gunnar (dr Fæhn) oppover, og ble jo minnet på de fine ultra-orienteringsturene vi hadde i fjor - som vi begge håper å gjennomføre sammen igjen senere. Nå var det bare han som løp, mens jeg fikk en trimrunde på sykkel i løypetraséen.

Det ble en veldig hyggelig dag i skauen sammen med gode ultravenner. Litt skuffet over ikke å ha sett hverken ulv eller bjørn, men ei røy som fløy opp 1 meter foran bilen var jo en dyreopplevelse det også.

Runar er med i Romerike Ultraløperklubb, men løpet i Ulvådalen arrangerer han og kona Anne på egenhånd som "Team Ulvådalen".


Gunnar på drikkestasjonen etter ca 8 kilometers løping.

Per-Einar Roth på drikkestasjonen, en av fem løpere fra Romerike Ultraløperklubb. Om en uke skal sønnene hans, Andreas og Thomas, løpe henholdsvis 400 og 800 meter under Bislett Games. Sprek løperfamilie, men det satses på ulike distanser. 

onsdag 1. juni 2011

Gjør hva du vil - bare IKKE LØP!

Meldingen fra fysioterapeuten på NIMI var klar nok da jeg var der mandag denne uka: Gjør hva du vil, bare ikke løp!

Jeg hadde jo fortalt at jeg prøvde meg med 6 minutter på mølla noen dager tidligere (fikk umiddelbart smerter) - og han var klar på at det var uansett for tidlig etter operasjonen. Ellers er det meste litt diffust med tanke på hvordan jeg skal behandles best - siden de knapt har referanser på lignende tilfeller.... så det kommer jeg mer tilbake senere.

3.500 SYKKELKILOMETER HITTIL I ÅR
I første omgang fortsetter jeg med de samme styrkeøvelsene som jeg nå bruker tid på nesten daglig, og supplerer disse med nye så sant jeg tåler det uten smerte. Sykle kan jeg også gjøre og ellers det meste unntatt å løpe. Hva jeg tåler av rask gange vet jeg ikke, men det skal jeg snart finne ut av. På årets første 5 måneder har jeg syklet 3.500 kilometer... så nå var det på tide å bruke det til noe, så jeg har meldt meg på til CycelVasan 13.august.

CYKELVASA'N
Mer og mer tyder på at det blir lenge til jeg får konkurrert i løp igjen, og konkurranseabstinensen er etterhvert så stor at jeg bare MÅTTE melde meg på et par ting i går.

Jeg meldte meg på til både CykelVasan (13.august) og Vasaloppet (Öppet Spår 26.februar). Dermed har jeg både et sommer- og vintermål for treninga selv om jeg ikke får løpt. Jeg vurderer et par andre sykkelritt også, men det avhenger av hva jeg tåler av "trillepartier" (må sjekkes ut om jeg tåler rask gange mens jeg sleper på sykkelen).

RBIR-KARUSELLEN
I går var jeg på Jessheim og tok bilder fra RBIR-karusellen.
40 av bildene har jeg lagt ut på kondis.no

Når jeg er på løpene og tar bilder for kondis.no får jeg mange former for positive tilbakemeldinger, enten det er fra kjente (hehe, de fleste) eller ukjente - som Lars Ove på bildet.

Her tar jeg bilde av....

...Bjørn, som tok det forrige bildet av meg.

Jeg har lagt ut bilder av blomster fra mange av sykkelturene i år. Gårsdagens blomsterbilde var jeg mindre fornøyd med. På hjemvei fra Jessheim kom det en solid stein susende fra en lastebil - og resultatet var denne flotte rosa i frontruta. Forhåpentligvis går det greit til jeg får byttet den om to dager.