torsdag 9. mai 2013

6-timers arrangørglede

"Ingen glede er større enn å glede andre"....
...er ikke langt fra sannheten selv for en egoist som meg. Sterkest blir dette når man får tilbakemeldinger fra de man gleder - og etter Romerike 6-timers 4.mai var tilbakemeldingene mange og positive. Tilbakemeldingene kan være direkte i form av samtaler eller epost, men også indirekte gjennom f.eks. blogger og Facebookoppdateringer.

Dette blir litt som å kjøpe bil og andre dyre ting... ofte studerer man omtaler og tester grundigere etter kjøpet enn før - for å overbevise seg selv om at man har handlet riktig. Etter et løpsarrangement leter man på samme måte etter bekreftelse på deltagernes fornøydhet med arrangementet, og ja; man er gjerne også litt hårsår på eventuell kritikk selv om den er konstruktiv. Det siste henger gjerne sammen med all tiden som legges ned - og sannheten om at det aldri blir perfekt for alle - rett og slett fordi deltagerne har subjektive meninger om hvordan ting bør være.

Sist lørdag arrangerte vi Romerike 6-timers (tidligere Eidsvoll 6-timers) for 9.gang, løpet som startet "ultrabølgen" i Norge og som fortsatt er ett av de 3 største ultraløpene i Norge. "Vi" er Romerike Ultraløperklubb - som det siste året har vokst seg dobbelt så store og som nå har mannskaper nok til å arragere løp og likevel ha suverent flest (24) deltagere med i konkurransen. De første 5 årene var Bjørn Hytjanstorp løpsleder og arrangør (Spiridon LLL) med meg som "venstre hånd", mens jeg sjøl har vært løpsleder etter at Ultraløperklubben overtok løpet fra 2010.

Løpets far Bjørn Hytjanstorp,  nå "bare" deltager...

Med tanke på mannskaper og forberedelser har det aldri vært enklerer enn i år. Likevel tar dette tid;
De to dagene før løpet var det haugevis av ting som måtte ordnes, hentes, klargjøres - ting som ikke er like enkelt å delegere. Løpsdagen var det tidlig opp etter tredje natt på rad med for lite søvn, løpsdagen inklusive opprydding var lang og hele dagen etter løpet gikk med til etterarbeid og oppdateringer på kondis.no. Fire hektiske dager uten tid til egen trening og andre utskeielser og alt for lite søvn, men det er verdt det!!

Marianne Mæhlum vant kvinneklassen
 
Dag Bern vant herreklassen
 
Det med kondis er jo spesielt, det er jo en annen hatt enn arrangørens - akkurat som rollen min i ultraløpsutvalget (NFIF). Likevel ser jeg det som en del av arrangementet ved at jeg legger ned mye arbeid på ekstra lange bildeserier fra egne løp... denne gangen ble det lagt ut 95 bilder i bildereportasjen på kondis.no:

Mæhlum og Bern vant 6-timers
Bildereportasje 95 bilder

6-timers arrangørglede var derfor i virkeligheten 4-dagers arrangørglede, og alle de hyggelige tilbakemeldingene er helt klart viktig for å holde motivasjonen oppe år etter år. At vi var mildt sagt uheldige med været i år er det ikke noe å gjøre med. Det var kaldt, det blåste og det regnet - og deltagelsen "skrumpet" fra 106 påmeldte til 89 startende. Likevel var det en fin dag - takket være tross alt fornøyde løpere, flinke og blide arrangører og et flott samarbeid med Ull/Kisa IL.

En spesiell takk til min nattarbeidende junior - som ofret noen timers søvn for å ta bilder av løperne (dokumentasjon er viktig og populært).

Sammen med Josh (ToppTod) like før start...
 
Johan Holmgren var beste løper fra klubben med 4.plass
 
Cecilie Holmgren ble også nr 4 (vant K35-39)
likevel "bare" 3.best fra klubben
 
Marianne Følling ble nr 3 (vant K50-54)...
her sammen med Tore Mortensen fra Opaker.
 
Hilde Johansen best av kvinnene i klubben, 2.plass
 
Sølvi Stensli supplerte en flott innsats av klubbens kvinner med sin 5.plass (vant K45-49).
 
Min personlige favoritt!
Øistein Ackenhausen er den eneste som har løpt samtlige 6-timersløp på Romerike. I sitt 9.løp hadde han en særavtale om å få løpe videre til passering helmaraton (42,195km) dersom han ikke rakk det på 6 timer. Men det gikk fint, han klarte både helmaraton og ytterligere 73 meter.

2 kommentarer:

marianne sa...

Tusen takk til deg og alle dine medhjelpere - inklusive fotografen! - for en flott dag! Det eneste som funket dårlig var været, og det er det som kjent ingenting å gjøre med. Men det hadde blitt så mye tyngre om det ikke hele tiden hadde vært folk rundt oss som heiet, ga oss mat og drikke og sørget for at forholdene var optimale tross alt. Å bli møtt med skyhøye heiarop og "bølgen" ved hver eneste runding ved matstasjonen de siste tunge km, var gull verdt! I'll be back :-)

Gammel'n sa...

Nettopp den tette kontakten med mannskapene på matstasjonen er viktig i timesløp...
... og med folk som Marit til å piske opp stemningen blir det jo supert. Hun er jo litt sånn kvinnene svar på Heming Leira :-)