SVARTÅSEN - DAGENS 10. OG SISTE TOPP
Jeg fikk jo solid forhåndsomtale i Romerikes Blad, og en Facebookmelding var nok til at noen medløpere stilte opp. Selv om det var meldt årsvarmeste vær var jeg aldri bekymret for ikke å klare turen. Tidsskjemaet var også realistisk, 17 timer inkl kjøring mellom toppene. Været var strålende, turkonseptet var strålende, medløperne likeså.
Det ble altså en strålende tur på alle måter: 51,74 km på tekniske stier opp og ned til toppene, 2.716 høydemeter, 9:34:53 til fots (inkl en god del stopp, netto ca 8:45) og totalt inkl kjøring 17 timer og 10 minutter. Løpsdelen gikk en drøy time raskere enn skjema, kjøring og annen logistikk tok en time mer enn forventet. Nå var ikke farten viktig på denne turen - det som var viktig var å nå alle toppene på en og samme dag.
Selve turen har jeg beskrevet i bildetekstene nedenfor. Grovt skissert var det kjøring til et utgangspunkt, 2-3 minutter klargjøring, opp på toppen og ned igjen, 4-5 minutter trøyeskift og finne fram mat/drikke, kjøre til neste utgangspunkt osv...
De som var med på turen: Gunnar Fæhn (6 første topper) Hanne Gro Korsvold (5 første). Mari Hernandez (4 første), Bjørn Hytjanstorp (4 første) og Leila Ferguson (4 siste). Jeg var altså så heldig å ha selskap på alle de ti turene.
Fysisk gikk det veldig greit lenge... men varmen ble påtagelig utover dagen, ikke minst på toppturene i Hakadal da skyggetemperaturen var 29 grader. Det var likevel først på dagens to letteste topper jeg fikk slite... ikke minst var det hardt å komme i gang etter bilkjøringa. Til siste topp var det greit igjen... jeg var sliten, men bena lystret og temperaturen var nede i 24 varmegrader. Trøtt dagen etter, men ikke mer sliten enn etter en annen langtur - og overhodet ikke støl. Det ble tross alt like mye hviletid i bilen som gang/løp opp og ned til toppene.
1. INDUSTRIHISTORISK STI
3,72 km 36 høydemeter 25:33
Det hele startet med den eneste av de ti turene som ikke var en topp (uvisst hvorfor denne var med). Turen fra Eidsvollsbygningen og ned langs Andelva og tilbake samme vei ble en fin oppvarming før de ni toppene som ventet. Det var bare 12-13 varmegrader så tidlig på morgenen (05:30), men vi visste jo hva som ventet oss senere på dagen.
Gunnar, Mari, Bjørn og Hanne Gro ved dammen over nedre kraftstasjon, turens vendepunkt.
Jovisst var det idyllisk ved Andelva. Det ble en lett rolig joggetur på gresskledde (maskinklippet!) stier langs elva.
2. FJELLSJØKAMPEN 812 moh
5,10 km 345 høydemeter 1:00:28
Første skikkelige klatring kom på neste post, det høyeste punktet i Akershus fylke. Av en eller annen grunn hadde jeg aldri tidligere vært på Fjellsjøkampen. Vi kan parkere høyt opp i Skrukkelia ved Gjødingssætra, så toppturen er overkommelig for folk flest. Fortsatt var temperaturen hyggelig, så selv om det var bratt var det en grei tur opp til utsiktstårnet på toppen. Det ble litt spredning i feltet, men vi samlet oss på topp og bunn.
Mari på vei oppover mot Fjellsjøkampen.
300 meter før toppen er det flott utsikt sørover fra dette 800-meterspunktet-
Det nye utsiktstårnet på Fjellsjøkampen. Innebygget trapp og veldig ufarlig å klatre i.
Vi måtte selvsagt opp i tårnet. Gunnar og Mari beundrer utsikten, Hanne Gro studerer dreieskiva som viser toppene vi kan se i ulike retninger, Bjørn er et eller annet sted med fotoapparatet.
3. SKREIKAMPEN 698 moh
5,71 km 332 høydemeter 1:00:30
Skreikampen i fint vær er et fantastisk fint utsiktspunkt over Mjøsa, og nå var det finere enn fint vær. Sist jeg var her var da Gunnar og jeg i 2010 avsluttet Feiring 12-toppers (på en dag) med besøket på Skreikampen. Ikke så mye røtter på stien her som til Fjellsjøkampen, egentlig en veldig lett og grei tur selv med over 300 høydemeter. Det ble ganske mye fotografering på toppen før vi startet nedturen. Nå var gradestokken krøpet over 20 grader - og det var ikke en eneste sky på himmelen.
Tilbake ved bilen var det bare å etablere en fast rutine for trøyebytte (i alle fall for svette-Olav), påfyll av drikke og litt mat.
Johannesgruva vi passerer på vei opp mot Skreikampen er fylt igjen med vann. Det var mange små gruver i dette området.
Det er åpent og flott på Skreikampen.
Råskinnet Mari nyter utsikten...
Gunnar på toppen!
Bjørn tok seg ekstra god tid til fotografering på Skreikampen.
04. MISTBERGET 663 moh
7,11 km 385 høydemeter 1:24:08
På Mistberget tok vi oss ekstra god tid, blant annet for å klatre opp i tårnet... "bevegelsestid" iflg GPS var 1:10... men vi var jo på tur. Det vil si... Mari dro på bra oppover, så når vi kom opp måtte vi vente en god stund før resten av følget kom etter. Nå var det 25 varmegrader, så svetten silte.... Mistberget besøker jeg regelmessig - inkludert det luftige men solide utkikkstårne og utsiktspunktet på Rauknerten 200 meter lenger vest. Stien opp fra Åsleia er ganske vanskelig i store partier, men nå som det er helt tørt er det likevel problemfritt. Vi tok en enda brattere sti og litt mer grusvei tilbake.
Turen videre gikk via Eidsvollsbygningen der flere av bilene var parkert. Mari og Bjørn skulle "bare" være med på disse fire første turene - så vi sa farvel til dem, mens Gunnar, Hanne Gro og jeg reiste videre i hver vår bil.
Mari ved Lykkens Grube halvveis opp mot Mistberget.
På toppen av Mistberget er det fint tilrettelagt med utsiktstårnet, toaletter, gapahuk, benker mv.
Her er vi på vei opp i tårnet... luftig men solid!
Bjørn, Mari, Hanne Gro og Gunnar ved Rauknerten, utsiktspunktet like ved Mistberget.
05. BUKOLLEN 522 moh
5,49 km 330 høydemeter 1:02:43
Nå var det bare Hanne Gro, Gunnar og meg igjen. Det ble en lang transport over Romeriksåsen og ned i Hakadal til Nittedal Jordstasjon der vi skulle parkere for å ta turen opp på Bukollen. Sola sto høyt på himmelen, det var 29 grader i skyggen, og vi gikk mest i åpent terreng. Jeg hadde ikke vært her tidligere, og langveggen opp mot Bukollen og også selve toppen var dagens mest positive "nykomling". Stien var ganske ny og lite oppgått - så det var lite røtter som stakk fram og fint å gå, men varmere enn varmt.
Hanne Gro slet litt med ei tå, så da vi kom ned fra Bukollen valgte hun å ofre oss til fordel for badestranda resten av dagen.
Stien opp Langveggen er ny og merket med "Ti på Topp" merker.
Smal sti i lyngen, men fint å gå...
Svaberg og flott mot toppen av Bukollen.
Bukollen.
Hanne Gro og Gunnar... i bakgrunnen ser vi neste topp som var Varingskollen.
Nede igjen ved Nittedal Jordstasjon.
06. VARINGSKOLLEN 546 moh
6,69 km 384 høydemeter 1:23:34
Kartet og beskrivelsen kunne vært bedre på denne turen. Vi skulle fulgt Nordslepen, men endte opp på Sørslepen (alternativ rute) - som gikk i til dels tett skog oppover i åsen ovenfor Åneby. Via Veslekollen kom vi til toppen av Varingskollen - mens vi på nedtur valgte å følge alpinbakken nedover. Varmen var så intens at jeg tenkte på eventyret om nordavinden og sola som kjempet om hvem som var sterkest. Sola var sterkest - og som i eventyret hadde sola nå fått av alle klærne på Gunnars overkropp. Sjøl hadde jeg på meg dagens sjette gjennomsvette t-trøye.
Nå hadde ikke Gunnar tid til å være med lenger, det var synd - for han skulle så gjerne vært med også på resten av turene. Men heldigvis ventet Leila på Skedsmokorset, så jeg ville få følge også på de fire siste turene.
Masse blåbær... det ble for fristende for Gunnar på vei opp mot Varingskollen.
Mye tett og gammel skog i høyden...
Gunnar mot toppunktet på Varingskollen, fra baksiden via multemyra.
Så er jeg klar for den svarte Olaløypa ned, mens jeg på vinterføre nok ville valgt Kariløypa.
Litt flatt på toppen... så ble det brattere enn bratt.
07. VARDÅSEN (HEXEBERGFJELLET)
4,92 km 75 høydemeter 48:07
Leila hadde løpt opp fra Lillestrøm, så jeg plukket opp henne ved Skedsmokoret. Turen inn til Vardåsen i Hexebergfjellet er veldig lett, men jeg slet med å komme i gang - og kjente litt til bekkensmertene. Kom i noenlunde joggemodus etter hvert. Det var knapt nok merking, men vi gjettet riktig på hvor vi skulle gå. I det myrlendre terrenget var det lagt ut planker over alt... og ellers var det en typisk slitt nærområdesti med masse røtter og svaberg.
Nå var jeg tom for drikke, og kjørte innom Statoil etter fire nye enheter. Matlysten hadde også vært litt dårlig i varmen, så nå tvang jeg i meg litt ekstra mat på de neste to kjøreturene.
Leila på en av mange "plankestier" i Hexebergfjellet.
Dagens syvende TiPåTopp-kasse.
Leila på Vardåsen.
08. VANAKLEIVA 291 moh
3,60 km 84 høydemeter 42:30
Kartet var mangelfullt, og det var ingen merking fra startpunktet nede ved Rv 170. Jeg kjente meg heldigvis igjen fra tidligere løp her - og bortenfor Abbortjern fant vi skilt til Vanakleiva. Som på Vardåsen slet jeg med å komme i gang med løpinga, men det var jo den korteste av de 10 turene og lite høydeforskjell, bare en bratt bakke opp mot Vanakleiv. Det var kjekt å ha følge av Leila, og når vi kom ned til parkeringsplassen fikk vi dessuten en hyggelig overraskelse i form av Erik Nafstad og kona som tok bølgen for oss. De hadde sett tidsskjemaet i avisa, men kom litt for sent til å bli med oss på selve turen.
Det var overraskende åpent og fint furuterreng i området rundt Vanakleiva.... man fikk følelsen av å være i høyereliggende landskap.
Det er flott ved Abbortjern nedenfor Vanakleiva, jeg burde vel benyttet anledningen til en dukkert.
09. BJØNNÅSEN 396 moh
4,91 km 181 høydemeter 52:41
Fortsatt tregt å komme i gang, men jeg hadde fått i meg mye næring og merket at kreftene var tilbake igjen. Det ble rask gange i motbakkene og grei løping nedover. Stien opp til Bjønnåsen er ikke mye å vise fram... slik sett er det rart man valgte Bjønnåsen til Rælingen kommunes tusenårssted. Selve toppen derimot ligger veldig fint til... og nå var jeg for første gang på 30 år tilbake på "min barndoms toppturmål - 5 km i luftlinje fra Fjellhamar der jeg vokste opp.
Fortsatt var det 28 varmegrader, så de 10 t-trøyene jeg hadde tatt med kom til nytte - og jeg satte vel personlig dagsrekord i drekking denne dagen.
Leirete sti med mye røtter og rotete skog... egentlig en lite trivelig sti opp til Bjønnåsen fra Blystadlia-siden.
Skilting markerer at vi er på vei til Rælingens tusenårssted.
Bjønnåsen med svaberget og furua jeg husker fra barndommen. Her er det kjempefint.
Leila studerer tusenårsvarden.
Han frøs ikke gubben som slikket sol på toppen. 28 grader var jo i skyggen, og selv her oppe var det ikke et vindpust.
10. SVARTÅSEN 361 moh
4,49 km 169 høydemeter 54:45
Dagens siste topp var Svartåsen, høyeste punkt i Lørenskog kommune. Jeg har gått mange ganger i den trange Liadalen mellom Losby og Halsjøen, men aldri vært på Svartåsen dit det ikke gikk noen sti. Der vi tok av fra løypa i Liadalen fulgte vi en nykomponert så vidt synlig sti med "Ti på Topp" merking tilbake mot Svartåsen. Jeg hadde kviknet til brukbart, så det ble en fin tur opp/ned til den siste toppen. Like ved toppen fikk først jeg - og deretter Leila stikk som antagelig er fra jordveps... det var vondt en kort stund!
Rufsete parti på opptur til Svartåsen.
Merking av ny sti... stien var så vidt synlig i lyngen.
Her er jeg på dagens 10. og siste post på Svartåsen.
Leila på Svartåsen.
På Svartåsen glemte jeg å se etter en belønning fra Simen Rustad; hilsen og en colaboks han hadde lagt ned i TiPåTopp-kassa på toppen på formiddagen. Jeg fikk jo SMS om det, men likevel glemte jeg det - så kanskje jeg tar en tur til opp dit og ser om det fortsatt ligger der.
Leila forserer kvist og kratt.
Så var jeg altså ferdig med de 10 turene... som tross alt hadde gått greit uten problemer og uten en eneste "tryning". Jeg hadde ikke byttet hverken sko eller sokker, jeg hadde ingen gnagsår, og bekkenplagene jeg kjente en kort stund forsvant igjen. Det hadde gått ganske sakte hele tiden - så det var heller ingen grunn til å være voldsomt sliten. Jeg var nok mer trøtt enn sliten på slutten.
Tusen takk til dere som var med meg på turen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar