Nordmarka på langs

Her er jeg på Kikut med 15 kilometer igjen til Sognsvann

Verdens skidag
Det ble en fantastisk fin skitur fra Mylla til Sognsvann sammen med gode venner i dag - på "Verdens globale snødag". Sammen med meg var Marit, Knut, Oddvar og Sten-Gunnar fra Romerike Ultraløperklubb, og utgangspunktet for turen var Skiforeningens skibuss fra Sognsvann til Mylla.

Løse løyper, lav fart
Det snødde mye i går, og det som skulle møte oss var nykjørte og veldig løse scooterløyper med unntak av siste mila fra Bjørnsjøen til Sognsvann. Det var planen å velge terrengløypene i stedet for de maskinpreparerte løypene,og slikt tar litt ekstra tid - men ekstra mye ekstra slik det var i dag, med så løs snø og dårlig stavfeste.

Bare sola manglet... det var utrolig flott i naturen med masse snø på trærne, nesten urørt snø på vannene og herlige terrengløyper.



Vi kom med den første av tre skibusser (nesten 150 trurgåere!!) og var blant de første i løypene over Mylla, Trantjern, Ølja og videre fram til Tverrsjøen. Derfra ble vi nesten alene. De fleste velger løypene lenger øst, forbi Sandungen. I løyper så myke at vi ikke hørste skia der de hvisket seg sørover gikk turen via ned Sinderdalen og vannene der. Like før Spålen tok vi første drikkestopp - og oppdaget deretter til min store fornøyelse (de andre var ikke kjent, så jeg sto for veivalgene) at løypa sørover vannet var kjørt opp - men ikke langt nok skulle det vise seg.




Vi er i gang... på vei over Mylla

Marit har vært en tur i skogen... det er enklere for oss gutta!

Vakkert.... snøportal mellom Ølja og Tverrsjøen

Utraløpere på tur 


Knut gikk de første 10 kilometerne uten staver - fin teknikktrening.

Så var altså ikke løypa kjørt = omvei
Langt sør på Spålen stoppet løypa i krysset der løypa østover går til Katnosa, mens vi klatret opp de 100 høydemeterne den andre veien, fra vannet til Spålsveien. Løypa var jomfruelig på den måten at bare løypekjører og scooter hadde vært der før oss, og slik var det også nedover den morsomme terrengløypa parallelt med Spålsveien nedover langs Langtjernbekken. Da vi krysset Grenaderløpets trasé ved kraftlinja sør for Bleiksjøen, trodde jeg det var veien nord for vannet, og dermed havnet vi ned på Vesleflåten - hvor det ble nye 2 kilometer i svært løse spor over vannet.

Klaget vi? Neida. Det var egentlig bare herlig å gå i slike løyper - selv om vi ikke imponerer noen med kilometertiden i dag. Mellom Vesleflåtan og Svarten fikk vi dagens heftigste bakker i løssnø og stauper og tvilsomme svinger mellom trær og fallegroper. Det var nok mange som hadde vært nedpå i disse bakkene, men vi kom greit ned til Svarten og fikk nye fine bakker i Grenaderøypa ned til Langlia det vi hadde andre stopp for næringsinntak. Nå var vi inne på den planlagte traséen igjen etter en omvei på 3-4 kilometer.

Hele ruta så langt hadde jeg orientert ultraløperne om hvor de var i forhold til løypa i "Kristins Runde", men nå beveget vi oss vekk fra Kristins trakter. Så langt hadde vi beveget oss i det som defineres som Nordmarka Nord og Krokskogen, men nå var vi på vei til betydelig mer trafikkerte løyper i Nordmarka Sør.

På vei opp bakkene ved Langlia. De virker mye brattere når vi kommer andre veien i Grenaderløpet.

Grenaderløypa var nok kjørt i går, men det var løst der også etter nattens snøfall. Etter hvert kom vi ned på scooterløyper med masse overvann over Vestre Fyllingen og Østre Fyllingen, mens vi siste kilometeren til Kikut fikk gå i "trikkeskinner" blant et mylder av mennesker. Plutselig var scenariet totalt forandret - fra å være mer eller mindre alene til å oppleve løyper med tett i tett av skiløpere, og mer og mer skulle det bli videre sørover.

Her er vi på vestre Fyllingen. Marit og Knut nærmest.

Knut og Sten-Gunnar på Kikut

På Bjørnsjøen stakk sola fram et lite øyeblikk... og jeg fanget dette motivet.


Maskinpreppa dobbeltspor siste mila
På Kikut ble det en ny stopp for ei brødskive og litt drikke. Fortsatt holdt vi godt sammen, selv om det ble litt glipper mellom oss i blant, ventet vi høflig på hverandre etter behov. Fra Kikut valgte vi å gå over Bjørnsjøen til vika ved Bjørnholt, og der fiskebeine oss opp til løypa som følger kraftlinja sørover til Aurtjernet. Her var det maskinkjørte dobbelspor og løypa hadde først et berg-og-dal parti og deretter fine utforkjøringer. Overraskende fin løype som jeg ikke hadde gått tidligere.

Opp bakkene fra Bjørnsjøen med Oddvar i front. Herfra var det  maskinpreppa dobbeltspor resten av turen.

Ullevålseter

Blid Marit på Ullevålseter, legg merke til Pål Anders sin privatbil i bakgrunnen.


De siste motbakkene fikk vi opp mot Ullevålseter og folkehavet der. Etter en kort stopp var vi "verdensmestre" i fem kilometer nedover mot Sognsvann. Det var enormt mye folk i løypene, de fleste på vei nedover mot Sognsvann... og selv moderate skiløpere som oss blir gode i det selskapet som penetrerer lysløypa mellom Sognsvann og Ullevålseter. Det var gøy å se at så mye folk går på ski, men samtidig var vi glad for å ha opplevd naturløypene og "stillheten" i timesvis før vi kom til storbytrafikken.

Oddvar sjekker klokka før sjarmøretappen fra Ullevålseter til Sognsvann...

Tid i bevegelse: 5:15
Jeg hadde på forhånd stipulert at vi ville være ved Sognsvann ca 16:00, og vi kom fram 16:00 eller noen sekunder etter.

GPS-klokka viste 47 km og 507 høydemeter opp, 808 ned.
Totaltid ble 6:22, mens tid i bevegelse var 5:15.

Med fastere spor og planlagt løype mellom Spålen og Svarten kunne det lett vært en time mindre.... men hva betyr vel det, vi hadde en fin og sosial tur - og om 6 dager er det på'n igjen med Reidun, søstera mi altså.

UKAS TRENING
Jeg kjente meg litt lurvete i kroppen i begynnelsen av uka, og startet veldig forsiktig. Noen planlagte kveldsturer på ski ble kuttet ut fordi det ble jobbet med forberedelser til helgens Scandinavisk Cop i skianlegget - og løypa var stengt for trening. Med den siste snøfallet tror jeg det kan bli jordeløyper her hjemmefra i uka som kommer. I går merket jeg en forkjølelse i anmarsj, og nå søndag kveld renner snørra  - men syk er jeg ikke ennå.