lørdag 13. september 2008

Gaustatoppen Opp

Her har Ole Gorms mor foreviget oss etter at vi har kommet oss ned igjen til Stavsro - godt fornøyd med dagens treningsøkt.

Nord-Europas hardeste halvmaraton
Jeg har løpt halvmaraton i tøffe trasèer tidligere også, f.eks. Geiranger Halvmaraton med mål på Dalsnibba, men dagens "kosetur" fra Rjukan stradion til toppen av Gaustatoppen var tidsmessig den overlegent hardeste løypa. 2 timer og 45 minutter betyr en kilometertid på 7.49. På de første 16.6 km til Stavsro (930 meter stigning fra 4-15 km) brukte jeg 6.21/km, på de siste 4.6 km (670 meter stigning) i steinrøysa opp til toppen var kilometertiden 11.03 !!!

Øistein Olsen og Ole Gorm Berg fra Lørenskog FIL var også med på løpet, her har jeg tatt bilde av dem med mobilkamera rett før start.
(Torodd Lybekk, motbakkeeksperten i aldersklassen min, titter fram bak Ole Gorm).

At jeg i det hele tatt løp Gaustatoppen Opp var en impulshandling. Etter å la løpt flere korte konkurranser i det siste hadde jeg lyst til noe mer enn bare å løpe, og Gaustatoppen Opp tenkte jeg ville være et bra eventyr med sine 1600 høydemeter. At jeg på et slikt løp møter stort sett spreke yngre løpere er ikke så farlig - det er fine opplevelser og fin trening. Jeg var faktisk løpets eldste deltager, 2 år eldre enn Torodd Lybeck.

Reiste hjemmefra 07 på morgenen og var framme på Rjukan stadion snaue tre timer senere, i god tid før start. Forberedelse av sekk og løpstøy går på ren rutine, så jeg rakk å sove en halvtime også. Starten gikk i 7-8 varmegrader og skyet vær, så de fleste av oss valgte lange tights og supertrøye eller jakke. Det ble varmt nok når vi senere kom opp i 1000 meters høyde og sola kom fram.

Jeg var helt sist i feltet etter 2 km, og først et stykke opp i bakkene etter Dale (4 km) begynte jeg å ta igjen andre. Jeg vekslevis gikk og løp, men hadde mer eller mindre kontakt med 3-4 andre løpere som jogget hele veien. Jeg løp litt fortere og gikk nesten like fort som de jogget. Hadde passert 6 løpere når vi var ferdig med slyngveien til Svineroi, men da det flatet ut 1.5 km før Stavsro passerte jeg tre mann til - og merket at jeg hadde greit med krefter igjen.

Men... jeg var ikke klar over at terrengdelen videre på til Gaustatoppen mer eller mindre var en sammenhengende steinrøys - og det i kombinasjon med motbakke er så visst ikke min styrke. Leggkrampene lå på lur hele veien, men jeg kom meg opp uten stopp og uten sprekk - men jeg mistet to plasser og endte på 26.plass av gutta (2 min fram til nr.22).
Det mest fantastiske var at i det fine været hadde anslagsvis 2000 mennesker bestemt seg for å gå fra Stavsro til Gaustatoppen. Det var dermed parkeringskaos ved Stavsro og det var et volsomt mylder av folk på vei opp/ned i fjellet. Folketrengselen hindret oss en hel del, men det var egentlig bare hyggelig.

Ole Gorm ventet på meg på toppen, og etter tøyskift og varm suppe jogget vi ned til Stavsro (det gikk utrolig fint nedover - men det krevde voldsom konsentrasjon) hvor Ole Gorms mor sto med bil og kjørte oss Romerikingene ned til ¤R%jukan stadion for en velfortjent dusj.
Ole Gorm tok igjen Øistein før siste harde kneika og kom opp på 2.25, mens Øistein fikk 2.27 og jeg 2.44. Det hadde vært en utrolig fin tur i flott vær - jeg er glad jeg investerte 10 timer (inkl. reisetid) på dette eventyret.

Her har Ole Gorm tatt bilde av løpets eldste deltager før vi starter på nedturen til Stavsro, en hyggelig halvtimes joggetur i steinrøysa. Været var helt fantastisk.

Ingen kommentarer: