Jäkla otur! ...eller ekstremt klønete?

Ettermiddagens Facebook-oppdatering:
Det skal ikke være mulig...; kolliderte med svenske som falt, og dundret inn i sikkerhetsnettet i en bakke rett etter Mångsbodarna. Brukket ski, litt mer skrubbetryne, og buss til Mora. Føler meg ikke helt som flakse-Petter i år. Snart på tide å legge opp og satse på Ludo i stedet.


Var det en "jäkla otur", eller har jeg rett og slett blitt ekstremt klønete? Det er lett å forklare dagens fall, og tirsdagens fall og sommerens sykkeluhell osv.... hver for seg. Men er dette nå et mønster - eller har jeg bare vært spesielt uheldig?  Hvis dette er et mønster og en trend som bare vil fortsette og tilogmed forsterke seg, er det grunn til å være bekymret.

Samling i bånn
Jeg gjemmer ikke uhellene for omgivelsene, og det er nok flere som gjør seg tanker om Gammeln's idrettslige framtid. Ikke er det så nøye heller når'n er over 60 år! Jeg gjør meg også noen refleksjoner, og har ikke noe problem med å innse at på et eller annet tidspunkt vil nok være nok. Men om jeg er der ennå, er vel ikke helt sikkert selv om samlingen av uhell og vondter er litt i største laget akkurat nå. Det er lett å tenke at det kan bare bli bedre - og det er et realistisk håp - men definitivt ingen selvfølge. Fortsettelse følger en annen dag.

Dagens tur i Öppet Spår (Vasaloppet)... så lenge det varte
Ole ofret nattesøvnen for å kjøre fatter'n til Sälen. Avreise 02:30 fra Fenstad - tidlig -men likevel skulle det vise seg å være en time for sent. Planen var å komme inn i startbåsen 06:00, en time før start - men etter kjøretur, henting av startnummer, innlevering av sekk og dotur var klokka 06:50 før jeg var i startfeltet.... der sto over halvparten av de 9.000 deltagerne foran meg. Det var 12 minusgrader, altså noe kaldere enn værprognosene fra i går - og det hadde helt klart negativ betydning for gliden til oss som ikke brukte CERA pulver og/eller Gallium.

Under Ski-VM i Oslo sist vinter, gikk den ene norske løperen etter den andre inn til knallprestasjoner. Mange av de norske løperne hadde svært god glid, noe de takket smørerne for. Under skiene ble det blant annet brukt DR FCG Max Fluor – også kjent som Gallium.
Pris for en liten pakning: 2.800,-

Køøøøø
Det tok meg 10 minutter å komme fram til startstreken, og med chiptidtaging tapte jeg ikke noe på det. Det var småstressende i mengden av skiløpere som helst ville fortere fram enn det som var mulig i folkehavet, men over åpningssletta gikk det likevel ganske greit og åpningskilometeren tok 4:01. Så ble det verre, mye verre! I motbakkene de neste to kilometerne ble det veldig trangt, det ble rykkegåing og masse stopp - og de to kilometerne gikk på 12:37 og 10:32... der tapte jeg 7-8 minutter i forhold til 2008-tiden min.

For dårlig glid
Når det etterhvert ble veldig lett terreng merket jeg fort at gliden ikke var på topp. Kilometertidene 4:26, 4:09, 3:12 og 3:35 mellom 3 og 7 km høres OK ut, men det er et veldig lett parti. Var glidinga fra G-Sport for dårlig (kun HF glider), hadde jeg lagt på for mye feste, eller var spennet i skia for dårlig. Det var ikke håpløst, men likevel skuffende - og jeg skal spesielt sjekke spennet på den ene skia som overlevde.

Humøret sank et hakk da jeg passerte Eldris på 56 minutter, 5 minutter svakere enn i 2008 - men tross alt forklarlig med tanke på at jeg nå tapte så mye i motbakkene. Inn mot Mångsbodarna på drøye 24 kilometer så jeg at differansen til 2008-tiden var blitt 10 minutter - og totaltiden ville kunne havne over 7 timer. Stresset ikke mye med det - bare registrerte faktum. Det betød nok også at formen er dårligere enn jeg innerst inne håpet på - det har nok blitt for mye saktegåing på ski og minimalt med fart.

Uhell, men likevel veldig flaut
Så var det slutt, nesten før det startet. Ut fra Mångsbodarna er det ei lita kneik der vi fikk god fart på skia i harde løyper med isete kanter. Der lå altså tre svensker (?) og sprella og jeg traff den ene før jeg forsvant inn i sikkerhetsnettet på venstre side, og akkurat som på tirsdagens trynings; smalt jeg panna i isen og frisket opp litt av det blodstripete mønsteret i trynet. Skia som ble tredd inn i nettet knakk nesten i to.

Selv om det vel var uforskyld - eller skulle jeg holdt meg i et av de fire innerste sporene? - var det mest av alt veldig flaut!!

En funksjonær var på plass med en gang, og fulgte meg de 2-300 meterne tilbake til kontrollposten. På den korte tiden det tok så jeg 40-50 andre som falt i den samme bakken, og en time senere var det fullstendig kork av løpere som ventet på å sette utfor. Smerter i venstre lyske, venstre lår og ikke minst venstre fot - gjorde at jeg takket nei til låneski. Chip'en ble levert inn og Gammel'n tok plass i brutt-bussen. Hvordan jeg følte det der og da - og forsåvidt ennå; Litt oppgitt!

Pål hjelper til neste år
Tilbake i Mora var jeg samtidig med de beste løperne - og jaggu kom ikke Pål Simonsen samtidig med meg. Han hadde hatt superski (Gallium) og suste inn til 8.plass av de 9.000 som gikk i dag, på ca 4:50. At han ristet oppgitt på hodet da han så meg i garderoben er jo mer enn forståelig. Til neste forsøk i "Fäders Spår" har han lovet å preppe skia mine - og det skal jeg jamen si ja takk til i 2013; da er jeg en del av en landskamp mellom 5 norske og 5 svenske Xerox-ledere.
DA skal jeg gå fort da!
Og da skal jeg IKKE tryne! (håper jeg).