Det er ikke ofte jeg tar av skia og går inn på en av markastuene, men ett unntak har det alltid vært; Når jeg kjenner lukta av kanelbollene på Vangen skistue i Enebakk - da er det klart for bollepause.
Slik var det også på gårsdagens skitur sammen med Stein Frode - den første felles skituren vår siden vi var to turer på Vangen i 2010. Et par timer tidligere var jeg ikke overbevist om at vi skulle komme til Vangen overhodet.
Det var varmegrader og delvis regnvær dagen før - etter en hel måned med fint vinterføre. Søndag morgen var det minusgrader igjen og Markadatabasen lokket med harde isete spor og i utgangspunktet lite snø. Den første kilometeren ut fra Nuggerud nord i Østmarka prøvde vi å gå på tørrvoks, men vi er ikke helt i Aukland- og Northugklassen - og trenger faktisk feste for å komme opp bakkene.
Stein sliter med å legge på klister fra tube... Jeg valgte lettvintmetoden: Toko sprayklister.
Dermed ble det tidlig smørestopp der Stein fightet med klistertuben mens jeg brukte en lettvint Toko-spray. Begge delene fungerte, selv om det ble i overkant spikerfeste på toppen av fiskebeinsmotene. Lugginga i motbakkene skyldtes to cm nysnø i løpet av natta - som hadde lagt seg over det steinharde underlaget - og takk for det, de to centimeterne nysnø reddet på en måte skituren.
Det var strålende skivær med en liten minusgrad og sol, men stort sett upreparerte løyper og dermed store utfordringer for balanse-egenskapene til gammmel'n. Over flere av vannene var det masse overvann, i terrengløypene ville skia enkelte ganger i alle andre retninger enn rett fram, og de små "barnebakkene" utfor føltes et par ganger som de reneste kamikaze-operasjonene. Det ble med ett eneste fall - i dagens første bakke - og det kjenner jeg i skinka ennå.
Nord-Elvåga ... isete og masse overvann.
To centimeter nysnø over knallharde spor reddet føret... Her i et sjeldent parti med fine dobbelspor langs Plankeveien.
Sørover gikk vi i nykjørte løyper til Mariholtet, over Nord- og Sør-Elvåga med en mix av is, litt snø og masse vann, og deretter tross alt brukbare løyer via Eriksvann og Skjelbreia til Vangen. Det var ikke mye folk i løypene, men noen var det jo. Etter bollepausen på Vangen tok vi Milorgløypa via Steinsjøen, Skålsjøen, Drettvann og Halssjøen tilbake. Mye dårlige løyper, men vi kom fram. Fra Halssjøen og tilbake til Bjørndalen og Nuggerud fulgte vi terrengløyper der det var overraskende bra med snø, men totalt upreppa av en eller annen grunn.
Helt nord i Halssjøen støtte vi på Skijegerpost nr.6. Denne søndagen var egentlig satt av til årets 10 timers Skijegertur med søster, men vi stolte ikke på snøforholdene og ser an til litt ut i mars. Det var vanskelige forhold, men ikke umulig for en skijegertur.
Den siste delen omfattet blant annet dumpa nedenom Skulerudtjern - "der ingen skulle tru at nokon kunne bu" eller gå på ski for den saks skyld. Det var ingen annen mulighet enn å ta av skia et stykke - og dersom det var ille fra før, hadde det ikke blitt bedre av at noen hadde brukt det som skulle vært skiløype til ridesti. Men altså; alt i alt en morsom tur, der det var viktig å fokusere på opplevelsene og ikke bry seg om dårlige løyper. Turen var "bare" 32 kilometer (410 høydemeter) og gangtiden var 3:17... sakte, men av forklarlige grunner. Egentlig holdt vi helt grei treningsfart. Takk for en flott tur, gode venn.
TRENINGSUKA
Det har vært en ganske lett treningsuke med 64 km på ski og 88 km på sykkelrulle. Tre av øktene har vært med høy intensitet (tirsdag, onsdag og fredag) - så totalen er akseptabel. Det gikk tross alt bort veldig mye tid lørdag og søndag på Bislett og deretter med å redigere bilder til kondis.no etter Bislett 50K. Nå er det 6 dager igjen til Öppet Spår Vasaloppet - så denne uka blir det korte og litt intensive treningsøkter.
Bekken- og/eller lyskesmertene har kommet sterkt tilbake på to av årets skiturer - på de to skiturene der jeg har slitt mest med forholdene. Jannicketuren i Nordmarka for to uker siden og turen med Stein i går. På den annen side har jeg ikke merket noe på de raskeste turene under gode forhold, så det er nok glipptakene og/eller ekstrem snøpulsing som gir smertene. Dette bør ikke skape problemer i Vasalopptraséen...
Lørdag var jeg på Bislett for å hjelpe til litt - og ta bilder fra 50-kilometersløpet. John Henry Strupstad - med aner fra Fenstad (og hytte rett borti' her) vant en klar seier på imponerende 3:02!
Til sommeren har vi avtalt en ny ultralang treningstur på veiene i Fenstad/Eidsvollområdet - han løpende og jeg syklende (!). Det blir i perioden mellom VM-deltagelsen hans på 100 km og World Trophy 50K.
Reportasjen min på kondis.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar