Glade søsken poserer før turen starter over Myllavannet.
Nordmarka på ski er noe helt spesielt, med enormt mange løyper å velge blant. En herlig mix av terrengløyper og brede stormaskinløyper. Selv om jeg har fine løyper hjemme i Fenstad - og selv om det krever litt ekstra logistikk – tiltrekkes jeg mer og mer av å legge de lange skiturene til «Marka». Tirsdagens skitur sammen med storesøster kan arkiveres som den flotteste Markaopplevelsen min med ski på bena – og en av de flotteste uansett landskap.
Løypa ved Trantjern.
Reidun hadde fridag, jeg tok en feriedag, og min pensjonerte svoger var sjåfør. Dermed ble det hverdagstur gjennom Marka fra Mylla til Sognsvann for Gamla og Gammeln. Det hadde snødd og blåst mye sist helg (ref forrige blogginnlegg 8 timer på ski er ganske lenge ), så den største spenningen var knyttet til hvilke løyper som var oppkjørt. Oppdatering på Markadatabasen viste ingen oppkjørte løyper så sent som kvelden før, men like før avreise tirsdag morgen kom meldingen om at de fleste løypene var oppkjørt eller skulle kjøres samme dag. Været var perfekt: Tilnærmet vindstille, skyet med solgløtt, 4-5 minus.
Forsmak på pensjonisttilværelsen
Tirsdagens tur ble en slags forsmak på pensjonisttilværelsen; tenk å kunne legge ut på slike turer når-som-helst uten å ta hensyn til arbeidstid. Gleder meg.
Tirsdagens tur ble en slags forsmak på pensjonisttilværelsen; tenk å kunne legge ut på slike turer når-som-helst uten å ta hensyn til arbeidstid. Gleder meg.
DNTs hytte "Sinnerdammen". Når jeg blir pensjonist skal jeg bestille nøkkel til DNT-hyttene i Marka.
Reidun ved Sinnerdammen i herlig vinterlandskap.
Sprek søster
Det ble en fantastisk fin tur. De første timene var vi først - eller nesten først - i nypreppa løyper, og også sør for Kikut var det lite folk i løypene. All snøen ga eventyrkulisser for hele turen, og spesielt terrengløypene var fantastiske. Med søndagens åttetimerstur i bena var jeg litt spent på hvordan turen ville gå, men heldigvis er jeg nå litt sprekere enn søster på ski (slik har det ikke vært alltid) – så jeg fikk en lett tur på 48 kilometer (550 høydemeter).
«Jeg er ikke veldig imponert over mitt eget tempo - i strøkne løyper...» skriver Reidun i en mail. Det er jo bare tull. Hun trener lite og dette var årets suverent lengste skitur for henne. Da er 5:47 i totaltid og 5:07 i bevegelse en mer enn respektabel tid på denne turen. Storesøster kunne nok også ha hatt bedre ski…. Til tross for at jeg ikke har preppa skia mine på to uker hadde jeg mye bedre glid – og minst like bra feste.
Reidun ved Kikut
Meg ved Ullevålseter
Bildene nedenfor taler for seg selv…. En helt super dag i Marka, og en fin oppvarming til den dobbelt så krevende «Skijegerturen» vår i Østmarka om noen uker.
Løypene vi fulgte var:
Over Mylla og Trantjern i helt nykjørte spor og deretter veien rundt Ølja (ikke preppa der eller over vannet) fram til Tverrsjøen. Deretter nykjørte terrengløyper ned idylliske Sinderdalen til første korte stopp ved Sinnerdammen. Fra Spålsetra maskinkjørte løyper i stigningene opp til turens høyeste punkt (552 moh) ved Langtjernet, og deretter dagens flotteste og herligste seiltur i terrengløypa ned langs Langtjernbekken til vi møtte løypene til Holmenkollen Skimaraton. Fra Bleiksjøen til Kikut fulgte vi en helt nypreparet Grenaderløype – som bare delvis følger Holmenkoll-traséen, et kupert og morsomt parti (spesielt langs Svarten) på supert preppa løyper. Fra Kikut gikk vi over Bjørnsjøen og fulgte den morsomme «berg-og-dal-løypa» langs Bjørnsjøelva til Aurtjern, og vanligste rute opp til Ullevålseter og lysløypa ned til Sognsvann.
Langtjernløypa før bakkene starter
Snømotiv ved Svarten
Kort rast på "urørte" løyper...
Tilskuere ved Butleråsen.
Utsikt over Langlivannet (nå også som skjermsparer på den nye PC'n min).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar