torsdag 8. november 2012

Er det lov å være gammel og likevel ivrig løper?

 
Selv om det er svært lenge siden, har også jeg vært ung en gang. Synet på hvem som er gamle og oppfattelsen av gamle idrettsutøvere har endret seg siden den gang, når det nå en gang var. For når er man egentlig ung og når er man gammel?

Da jeg var 10 år var jo alle voksne veldig gamle. Dajeg var 15 år var foreldregenerasjonen definitivt steingamle - og nå er jo alle over 80 gamle. Omvendt var jo 9-åringene småunger da jeg selv var 10, 13-åringene drittunger da jeg var 15 - og nå synes jeg jo 50-åringene er unge!

Bare et tall
Definisjon av ung og gammel har altså noe med hvor man befinner seg på aldersskalaen, og i den sammenhengen er alder facts! Når det gjelder fysisk og mental helse stiller det seg derimot ganske annerledes. Da passer floskelen "alder er bare et tall" veldig bra - for det er umulig å trekke konklusjoner basert på en persons alder.

De to siste årene har jeg vært eldste medarbeider på arbeidsplassen min, men er jeg den mest utbrente og minst oppegående? Det er også vanskelig å påstå at jeg i andre sammenhenger er mindre ivrig, engasjert, leken og nysjerring enn for 50 år siden? Er formen dårligere nå enn før jeg byttet ut røyken med løping i 1977?

Lysten til å konkurrere...
Nåja, stoppeklokka røper at det går mye saktere nå enn for et antall år siden, og personlige rekorder er gammel historie. Skrotten er stivere og hårprakten er ikke hva den en gang burde vært. Men det som ikke har endret seg er lysten til å konkurrere! Selv etter tre år med skadeplager har jeg like lyst til å delta i konkurranser som tidligere.... men er det så gæli da?

Når er man for gammel?
Når er man egentlig for gammel til å delta i konkurranser? Når er man en gammel tullebukk i tights som heller burde funnet fram gyngestolen framfor å dilte rundt i nabolaget på treningsturer? Svaret har i alle fall ikke noe med fødselsdatoen å gjøre.... men det er nok en kombinasjon av hva man selv vil og hva omgivelsene forventer av deg. "Alle" synes det er greit å trimme og holde seg i form, men å fortsette å konkurrere i fremskreden alder er det mer delt syn på.

Jeg sa for mange år siden - den gang jeg var ung, sånn ca 50 år - at jeg skulle kutte ut hardtrening og konkurranser den dagen jeg fikk en alvorlig sykdom - f.eks. hjerteproblemer. Allerede da hadde jeg sett eldre løpere fortsette å konkurrere etter hjerteoperasjoner o.l. Dette er fortsatt et greit perspektiv på hvor lenge jeg kommer til å konkurrere: Det er ikke bestent av alderstallet - men av når helsa sier at "nok er nok". Jeg håper jo det er riktig lenge til - så vi sees forhåpentligvis i mange konkurranser i mange år ennå.

Kjendisdagen
I går var en slik dag da man ble minnet på alderen - tallet altså! Det er også den dagen vi som er aktive på Facebook og andre sosiale medier får lov til å føle oss litt "kjendis". Bare på Facebook ramlet det inn nær 250 gratulasjoner til KrampeGammel'n... og svært mange av dem med en hyggelig tekst utover "gratulerer med dagen". Jeg tar meg selvsagt tid til å lese alt, og minimum legge inn et smilefjes - og de timene jeg brukte på å gå gjennom dette ble også en mimring over hva jeg har opplevd med mange av gratulantene.

F.eks. disse løpsrelaterte meldingene:
Fra Synne: "Hipp hurra for Norges kuleste ballongmann!".  Fra Gjermund: "Gratulerer med år Olav! Aldersformen er det i hvert fall ikke noe å si på".  Fra Hilde: "Hipp hurra for Olav! Verdens beste motivator! Ha en fin dag! :)"

Ovllá - det er meg det:
Denne var litt ekstra artig, fra Inger-Marie i Karasjok: "Lihkku beivviin, Ovllá!". Ovllá er altså mitt samiske navn... det låter flott.

Denne meldingen var jeg nok mest stolt av:
"Gratulerer med dagen, verdens kuleste og sprekeste Fatter!".

Det strømmet på med hyggelige hilsener.... tusen takk alle sammen.
 
Noen stor feiring ble det ikke i går, men Ole og Lilo kom på besøk på kvelden. Det er 6 uker siden de flyttet til Auli, men Lilo har definitivt ikke glemt hvor gromplassen i stua er: Til høyre i bestefars stol - hvor hun har holdt av plass til meg. Det var heller ingen overraskelse at hun fikk smake på kaka som mor i huset hadde bakt.

9 kommentarer:

Frants sa...

Et innlegg til ettertanke, Olav.. og du skriver knakende godt.

Jeg skal ta det fram hver gang jeg fylles til randen av overbevisningen om at all framtid er tilbakelagt og at resten av livet vil fortone seg som en eneste lang ørkesløs vandring mot det store mørket..

Anonym ungdom (49)

Gammel'n sa...

Tusen takk, "anonum ungdom" som snart blir voksen :-)

Målet er neste konkurranse Middelet er neste trening
Meningen er å klare det vi prøver på
Morgendagen er historie - framtiden er NÅ

Hilsen 62-og-en-dag i et svakt potetisk øyeblikk

Anne-Brit sa...

Hvem vi betenger som "gamle" forskyver seg nok i løpet av livet. Jeg har jobbet mye sammen med yngre og en del av disse synes jo alle over 30 er gamle. Og da jeg var 19 syntes jeg 25 var gammelt. Takk for fint innlegg!

Gammel'n sa...

Takk Anne-Brit.
Det som er interessant er også respekten man møtes med som "gammel av alder" dersom man forøvrig beholder ungdommen i seg.
Dette tiltar med økende alder... antagelig en form for forundring fra "forutinntatte unge" over at gamle folk kan være både kreative, innovative og ikke på noen måte har "meldt seg ut".

Guro Eriksen sa...

Først av alt; gratulerer så mye med vel overstått bursdag!

For det andre; jeg er veldig enig i det du skriver her, om at du føler deg ikke eldre enn du er. Så det blir jo riktig mtp. hvilket stadie i syklusen du selv er på - om hvordan du opplever alle de andre som "unge" og "gamle".
Jeg f.eks. ser ikke på deg som "gammel", mer som en "eldre" (håper du ikke tar deg nært av det, for det er ikke ment som noen fornærmelse). De som er 90 tenker jeg som "gamle", tror jeg... Du, som er såvidt over 60, og i så knakende god form, er jo "en sprek(!) 60åring" for meg. Og jeg ser på deg med beundring og som motivernede for hvordan jeg selv håper å være når jeg kommer til din alder! :)

Og det med konkurranse og når du "bør slutte", trenger jo ikke være før den dagen hjertet faktisk sier stopp av seg selv? ;) Så lenge det er noe som gir DEG motivasjon til å fortsette med løpingen, så burde du bare "go for it" mener nå jeg! :)

Gammel'n sa...

Takk unge Guro....
Det er vanskelig å protestere på at jeg er eldre en deg :-)
Facts er facts!
Dersom jeg kan motivere andre til å holde seg i god form også etter at klokka har tikket en stund, er det fint. Det er egentlig mye mindre farlig å bli eldre enn jeg trodde da jeg var yngre. ...uavhengig av perioden for når yngre og eldre ble definert.

Joggejenta sa...

Ein er ikkje eldre enn ein føler seg...... Alt kjem an på kva ein fokuserer på. I stadenfor å fokusere på alderen så kan ein heller velge å fokusere på "wow så sprek eg er".

Gammel'n sa...

Enig joggejenta. Det er likevel lett å falle i "fytterakkernsågammeljegerblitt" modus... da gjelder det som du sier å snu fokus til fysisk tilstand.

Ellers er det ikke viktig for meg å "dekke over" at jeg faktisk er gammel... men derimot å akseptere det og glede seg over trening og konkurranser selv om det ubønnhørlig går saktere - og selv om mange sikkert synes en burde fjort noe mer fornuftig, f.eks.se på TV :-)

Joggejenta sa...

TV? Eg sei det ikkje te så mange men eg pakka ned tvèn min for 2,5 år sidan.........tar ein løpetur istadenfor. Vinning: megabra form. Yes la oss fokusere på kor sprek me er :-)