Vinneren av Fenstadrunden, Stian Grenaker, rett etter målgang. "Det var kaldt!" sa'n - og jeg var enig.
Skryt kan være dumt. I forrige blogginnlegg skrøt jeg av fire "skieventyr" den kommende uka, og den første var Fenstadrunden lørdag. Hadde jeg ikke åpnet sekken og sluppet ut alle kattene, ville jeg nok krøpet under dyna igjen lørdag morgen. Gradestokken viste 24,5 kalde! En time senere var det bare 22 minusgrader, jeg hadde fått på meg turantrekket med flere lag superundertøy som innvendig polstring- og jeg var klar for Trimklassen i Fenstadrunden.
Målsettingen var å komme i mål - og også ha skiftet til tørt tøy - før totalvinneren kom i mål og kunne avfotograferes til kondis.no. Jeg hadde 1:15 å gå på, og det var tross alt bare 29 kilometer, så det gikk greit. I utgangspunktet har jeg satt en grense på 15 kuldegrader for treningsaktiviteter, så jeg var kraftig på akkord med prinsippet - men til gjengjeld tok jeg det ekstra rolig. Selv da en annen trimmer kom sigende sakte forbi, lot jeg konkurranseinnstinktet ligge - og luntet rolig videre. Det var sol og gnistrende vakkert - så en fin tur ble det jo.
Det interessante var at jeg likevel gikk litt raskere enn de to forrige gangene jeg var med (2008+2010) - så 2:25:50 (5.02/km) er faktisk pers, selv om det ville gitt en suveren sisteplass i konkurranseklassene. Jeg er definitivt en skimosjonist, og i slike smårenn stiller jo ikke de mer overkommelige massene opp, de jeg treffer i de store rennene der variasjonen er betydelig større. Dermed er trimklasse det eneste rette - og med 58 minutter fram til totalvinneren føles det veldig riktig. Kunne kanskje knappet inn dette med et kvarter, men likevel...
Når jeg var ferdigskiftet og fotoklar var temperaturen steget til 17-18 grader, og ved hjemreise var det bare 16 kalde!
OMTALEN MIN PÅ KONDIS.NO: Stian Grenaker vant Fenstadrunden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar