Jeg var uansett årsak frustrert over å bryte gårsdagens Holmenkollen Skimaraton - og hadde behov for en positiv skiopplevelse jo før jo bedre. Skibussen til Mylla 08:30 fra Sognsvann betød å stå opp 06:30... å nei!! Sjåførstøtte fra junior derimot - hvilken luksus; Opp kl 10:00 - og start fra Mylla 11:30, det er fint for et B+ menneske.
I dag var det ikke 18 minus. I sola ved Mylla var det bare 4 kuldegrader. Hele turen hadde jeg bare noen små kalde å fighte med, og i solsteika på de største vannene var de små kalde ganske så varme. Det har ikke snødd (eller blåst) siden forrige helg, og terrengløypene var på sitt aller flotteste. De brede løypene er jo alltid supre.
Det gikk ikke fort, men jevnt og greit hele veien. Over Mylla badet i sol, over Trantjern, Ølja og Tverrsjøen i enda mer sol - og nok en gang nedover den idylliske Sinderdalen til Spålen. Det var mye folk i løypene, noen vekslet jeg noen ord med når jeg passerte.. og atter andre satt på solfylte plasser langs vannene og vinket.
Klokka røpet at det gikk veldig mye fortere enn på de tidligere turene i vinter - uten at jeg tok i veldig mye. Det vil si; Ned gjennom Sinderdalen tok jeg igjen en trio med to kvinner i front - og de økte farten så mye at jeg hadde mer enn nok med å holde følge - uten å få for høy puls. De stoppet før Spålen, så da var det racet over. Ellers var det passering av andre turgåere jevnt og trutt.
Jeg hadde god - men ikke kjempegod - glid, og kanonfeste i alle bakker. Det siste er jeg helt avhengig av. Har jeg dårlig feste blir det bare kaving - og kreftene forsvinner fortere enn fort. Løypa i terrenget fra Spålen til Vesle Sandungen, der jeg debuterte på turen med Jannicke forrige søndag, vil helt sikkert bli en favoritt også på senere turer. Kupert, men veldig idyllisk.
Dagens skuffelse - riktignok kortvarig - kom på Vesle Sandungen, som faktisk er et stort vann. I delvis isete spor (pga tidligere overvann) gikk jeg dobbelttak med fraspark i grei fart. Så kommer først én, så enda én skiløper susende med sugende dobbelttak og parkerte meg fullstendig. Hmmm.. gikk jeg så jæ... sakte da? Kanskje - kanskje ikke, i enden av vannet stoppet gutta som hadde lagt inn en spurt fram til en matpause - jeg hørte de snakket om brød med honning...
3-4 kilometer før Kikut kom jeg inn på traséen til Holmenkollen Skimaraton. Her skilte jeg lag med Jannicke forrige helg etter 4 (!) timer - nå passerte jeg på 2:15. Det skier mye om forholdene for en uke siden. Sør for Kikut fulgte jeg terrengløypa på ryggen mellom Østre Fyllingen og Bjørnsjøen og krysset deretter mot løypa retning Bjørnholt og videre til Aurtjern. Herlig berg-og-dal løype, og masse folk å passere. De siste kilometerne på lysløypa ned mot Sognsvann er et eventyr i seg selv - med enormt mye folk i begge retninger, og med behov for å vise både litt og mye hensyn. Det er morsomt en stund, men det er ikke helt det samme som i løypene nord i Marka der jeg kom fra.
På slutten fightet jeg litt for å klare sub 4 timer (inkl. noen drikkestopp), og jeg var godt fornøyd da klokka stoppet på 3:55:49. Uten stopp brukte jeg 3:48. Samlet stigning var 448 meter (749 meter fall) og distansen ble 44,82 kilometer. Det var en veldig godt fornøyd - og ikke spesielt sliten - gubbe som kom til Sognsvann der Ole ventet med bilen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar