8 timer på ski er ganske lenge

Jannicke raster ved Spålen...

Jeg hater å stå opp tidlig, men skal jeg slå følge med Jannicke på skitur har jeg ikke noe valg. Akkurat som i Fenstadrunden lørdag kunne søndagens skitur fort blitt kansellert - men så var det meg da; som på forhånd hadde lagt ut "program" for ukens skiaktiviteter. Jeg gjør det selvsagt med vilje, for ikke å bli fristet til en makeligere aktivitet enn planlagt.

Opp klokka 6 - midt på natta altså - til 12 minusgrader, sønnavind og en god del nysnø. Det var ikke akkurat en vinnerkupong med tanke på en super tur sørover i Nordmarka. Om det ble en super tur? Tja, den ble i alle fall særs minnerik - og det startet med at jeg plukket opp Jannicke på Grua stasjon klokka 8, fortsatt midt på natta til helg å være.

Jannicke skulle gå til Kjelsås, noe som ble endret til Sognsvann - mens jeg skulle snu på Kikut og gå tilbake til Mylla - en annen vei enn den jeg kom. For meg var det snakk om i underkant av 6 mil - og en stipulert totaltid på 6 timer. Det ble 8 - åtte timer!

Ingen trengsel på parkeringsplassen ved Mylla kl 08:15

Det var god plass på parkeringsplassen ved Myllavannet - plassen var tom. Det var ingen skiløpere å se, og det var knapt nok skiløyper. Scooterløypa over Mylla var delvis igjensnødd - så framdriften var dårlig med null glid, men enn så lenge var vi ikke så veldig plaget med motvinden som skulle møte oss senere. Jeg fikk en drøy kilometer ekstra - for å sjekke om jeg virkelig hadde låst bildøra (det hadde jeg). 

Det er masse snø og veldig idyllisk nord i Marka nå...

Det ble å pushe den ene skia foran den andre, og over Ølja møtte vi for alvor motvinden og helt igjenføyka løyper. Jeg hadde klart best glid, og ble stort sett gående foran. I terrengløypene mellom vannene var det flott vinterlandskap og tross alt spor - med 4-5 cm snø, for ingen hadde våget seg ut før oss - og det skulle gå langt over 3 timer før vi så en annen skiløper.

Finnstad ligger flott til overfor Finntjernet. Steder har historie helt tilbake til 1640.

Jannicke ved Finnstad

Herlig skogsløype sør for Finnstad.

Etter den "vanlige" åpningen over Mylla, Trantjern og Ølja fram til Tverrsjøen, fulgte vi ei løype jeg ikke har gått tidligere. Det var - med unntak for sterk motvind og helt gjenblåste spor over vannene - en idyllisk scooterkjørt løype over Skarvvatnet, Pershusvatnet, Finntjernet, forbi idylliske Finnstad, over Finnvatnet og fram til Spålens sørøstre vik. Et par utfordrende utforkjøringer var det også i løssnøen, og jeg var nedpå med rumpa en gang - men først og fremst var det nydelig terreng. 

Spålen sett fra sørøstre vika med utsikt mot Nautsundkollen.

Det ble en halvlang rast der Spålenløypa går over til Katnosa, så da benyttet jeg anledningen til å bytte til tørr supertrøye. Det var k k k kaldt å stå der med bar overkropp i den kalde vinden - men desto bedre å få på seg tørt igjen. Snøpulsinga kostet mye krefter selv om det gikk veldig sakte, så det ble en del svetting de første timene. Kanskje kjente jeg litt til gårsdagens Fenstadrunde også...

I tre og en halv time var vi først, og jo lenger sør jo mer nysnø i løypene. Omsider ble vi tatt igjen av to karer som overtok sporinga.

Parti ovenfor Sandbekkvika (Vesle Sandungen).

Etter Spålen fulgte vi en ny idyllisk løype over åsen forbi Bjørneputten og Sandbekkmana, og deretter ned Vesle Sandungen. Over åsen her ble vi tatt igjen av to skiløpere - og før første gang var det ikke vi som måtte gjøre grovjobben. Ved Langlimyra en drøy kilometer sør for Vesle Sandungen møtte vi på løypetraséen til Holmenkollen Skimaraton - en voldsom kontrast til de løypene vi hadde fulgt. 

Klokka hadde gått fort, vi hadde vært ute i 4 timer - en time mer enn jeg hadde regnet med. I stedet for å bli med de siste 3 kilometerne til Kikut, takket jeg Jannicke for en tross alt veldig flott tur så langt - og bestemte meg for å følge Holmenkolltraséen tilbake mot Storflåten, og vestlig rute tilbake til Tverrsjøen. Jeg hadde ikke finstudert løypa til Holmenkollen Skimaraton, men trodde den fulgte Grenaderløypa - men det gjorde den bare delvis. Uten å se på kartet var jeg litt småforvirret mellom Langlia og Bleiksjøen, der løypa gikk mye lenger unna Svarten enn Grenaderløypa.

"Trikkeskinner" i traséen til Holmenkollen Skimaraton.

Jeg var ikke bare småforvirra. En liten fartsøkning i de voldsomt flott prepararte løypene gjorde at jeg gikk mer eller mindre tom i bakkene opp mot Bleiksjøen og Storflåtan. Bedre ble det ikke da jeg forlot Holmenkolløypene ved Storflåtan, og kreket meg nordover og oppover de slake bakkene mot løypas høyeste punkt (550 moh) ved Langtjernet. Hverken her eller på resten av turen var det preparert, men det hadde i alle fall gått noen før meg. 

Jeg ble sliten, men aldri verre enn at jeg klarte å nyte alle de flotte vintermotivene underveis, som her fra Styggedalen.

Jeg var nå nede på "overlevelsesfart" - men slikt er jo en ultraløper vant med. Rasjonelt og sakte - men tross alt litt framdrift, og Spålen ble passert, Sinnerdalen ble forsert, Tverrsjøen og Ølja likedan - og siste halvmila valgte jeg å følge løypene på veien sør for Mylla i stedet for å gå over vannet. Tilbaketuren tok langt fra imponerende 4 timer - og totalt ble det 8 timer (ca 7 timer i bevegelse)... uffda, og om nye to dager skulle jeg gå gjennom hele marka sammen med storesøster!

Jannicke gikk altså via Kikut og ned til Sognsvann - se bloggen her. 

For meg ble det en tur på 58 kilometer, og det er jo en slik type tur man gjerne husker lengst.