mandag 27. september 2010

Hvilken herlig dag i Oslo....

Gammel'n på tur... hvilken herlig dag... Løperen foran meg er Lisa T, som ble intervjuet sammen med meg etter målgang (foto: Bjørn H).

Det er fortsatt ting som kan bli bedre i Oslo Maraton, men folkefest er det blitt - og den festen var jeg så absolutt med på i går. Etter fjorårets debut som "ballongmann" eller mer korrekt; Fartsholder i Oslo Maraton, var jeg ikke i tvil om at jeg skulle følge opp dette i år. I fjor var oppgaven helmaraton i 4:15-pulja (6.03/km) mens jeg i år fikk ansvar for 2.00-pulja (5.41/km) på halvmaraton.

Tett med løpere bak 2-timersmannen (foto: Bjørn H.)

Det var en fantastisk flott opplevelse også i år, så dette håper jeg kan bli et årlig innslag i enda mange år. I forkant av løpet var jeg i området og heiet på kjente og ukjente som løp helmaraton. De startet 3.5 time tidligere. Den eneste bekymringen var det kalde været, det var 10 grader, skyet og vind - og jeg hadde bare kort tights og t-skjorte med meg.

Fra surt og kaldt til drømmevær
Men så; omtrent samtidig som massene for alvor gjorde seg klar i startbåsene en halvtime før start, kom sola. Plutselig var det idealvær med sol og passe varmt vær. Og rundt meg var det tusenvis av løpere klare for å løpe 21.1 km i en eller annen fart. Mange hadde spørsmål til oss pacerne før start, og dette med å stå der i 30 minutter og kontinuerlig svare på spørsmål fra andre løpere, gir en god følelse av å være en nyttig brikke i et stort arrangement.

"Pinnemannen"
Den eneste skuffelsen var at ballongen sprakk rett før start, så da hadde jeg bare pinnen med 2:00-lappen med meg i løypa. Dermed ble jeg "pinnemannen" i år - og ikke "ballongmannen" som i fjor.

Uten ballong, bare 2:00 pinne i det startstreken passeres (Foto: Hilde Johansen).

Jeg skal vel ikke underslå at jeg syntes det var hyggelig at veldig mange av de som var sammen med meg mer eller mindre hele tiden, var unge spreke kvinner. De er gjerne mer lojale mot løpsopplegget sitt enn gutta, og med 2 timer som mål var det OK med et jevnt løpsopplegg. De siste fem kilometerne suste vi forbi massevis av karer som sto og tøyde ut kramper etter en for rask åpning.

Like etter start der jeg respondere på tilrop fra Raumar O-lag gutta Harald, Ola, Trygve, Simen ++ (foto: Trygve Tømta).

Her er det Arne H som har tatt bilde av meg...

Jevn fart
Jeg holdt den lovede farten, fem sekunder etter 5.41/km skjema på åpningskilometeren, deretter 1-25 sekunder foran skjema fram til 20 kilometer. Derfra var det "litt for kort" til mål, så jeg kom inn på 1.59.10 i stedet for planlagte 1.59.45. Det er lett å holde jevn fart når man kan løpe avslappet i treningsfart. I mål fikk jeg takk fra flere deltagere, og jobbkollega Anders (nabopulten på Lysaker) fikk stoppet meg og Lena for et VGTV-intervju på direkten og på storskjerm.

Lisa og Gammel'n på storskjerm og VGTV
Anders, som er medlem i SK Vidar, hadde ansvar for å koordinere og tilrettelegge for intervjueren i målområdet. Tone Damli Aaberget - som kom rett etter oss i mål, ble prioritert, så vi måtte vente et par minutter. Deretter var det altså klart for intervju med Lisa T, som hadde vært sammen med meg hele tiden, og meg. Lisa hadde forresten registrert underveis at jeg var litt misunnelig på de flotte rosa t-skjortene som de kvinnelige deltagerne hadde fått. Hun hadde vurdert å vrenge av seg trøya og spandere sin på meg, men besinnet seg - dessverre.
Her blir Lisa T og jeg intervjuet på storskjerm av VGTV (foto: Hilde Johansen).

Fin stemning, mange kjente
Harald, Ola, Øivind, Simen var noen av kjenningene som heiet på oss flere steder i løypa. Noen av de unge vennene fra o-klubben hadde søsken og kjærester i pulja. Også ellers var det mye kjentfolk som heiet på Gammel'n, og i en slik setting der det løpes i behagelig fart har jeg også god tid til å se meg rundt og hilse tilbake. Underveis pratet jeg mye med løperne rundt meg - og sjelden har jeg hatt en så "trivelig dag på jobben".

Video VGTV fra ca halvveis i løypa og målpassering:
http://run.vgtv.no/om10/?do=rider&id=25541#
Filmen starter rett før passeringen min halvveis. Lenger ned på siden kan du velge video fra målpasseringen. Jeg har ikke funnet innslaget hvor jeg intervjues sammen med Lisa.

På druen på "Druen"
Etter målgang og intervju og skifting tuslet Marit og jeg mot strømmen av løpere de to kilometerne tilbake fra festningen til Aker Brygge. Det vil si, strømmen var ikke lenger så stor, men de virkelig heltene som brukte 2.30+ var nå på vei mot mål. Vi heiet på de fleste, og trøtte slitne løpere lyste opp av glede over den lille oppmuntringen. Det er morsomt å gjøre andre glade, det skal så lite til.
Fra druen: Ragnar, Erik, Frants, Marit, meg, IM (foto: Ole Arne).

Frants, Tero og Paul på Druen (foto: Ole Arne).

De neste timene var det tradisjonell samling på "Druen" med Tero & Co. Med verdens beste samvittighet skyllet vi ned noen øl hver... og sjøl måtte jeg småløpe de drøye 2 kilometerne til Sentralstasjonen bare for å bomme på TimeExpressen med 3 minutter. Det ble tog til Årnes i stedet, og dragen måtte da hente meg på Årnes stasjon i stedet for på bussterminalen i Vormsund... kjekt med sjåfør på en slik sen kveld :-)

Kortisonsprøyte mot magesmertene (betennelse?)
Halvmaratonløpet var faktisk den lengste løpeturen på asfalt siden Oslo Maraton for ett år siden. I mange måneder var det jo minimalt med løping, og etter operasjonen har jeg jo løpt mest i terreng. Om to dager skal jeg på NIMI for å få satt en kortisonsprøyte i området hvor jeg antagelig har en betennelse (bekkenområdet), så dersom det fjerner smertene blir det nok mer asfalt etter hvert.

Hvor fort jeg kunne løpt i dag? Helt sikkert mye saktere enn min tidligere svakeste halvmaratontid (i "normal" gateløype); 1:35:13 fra Jessheim i 2006. Jeg er glad jeg ikke hadde behov for å finne ut det denne gangen...

4 kommentarer:

Siri sa...

Jeg heia også på deg Olav:-)
Bra innsats!

Gammel'n sa...

Så flott, Siri.
Det var så mange som heiet, og det var bare utrolig gøy.

Man får også et annet perspektiv på dette med "god" form og helse i en slik setting. Jeg begynte å sutre når jeg ikke lenger klarte å løpe like fort som før... men her ser jeg jo at selv en halvmaratontid på 2 timer krever sin mann eller kvinne. Det var også mye mer smil og idrettsglede midt i feltet enn det jeg kjenner fra løpingen langt framme i feltet... slik du sikkert kjenner det fra campen...

Adelheid ("Fart") sa...

Ser fint ut å være "pinnemann", ja. :o)

Siri sa...

Det er et godt perspektiv Olav. Flere av "mine" Campere deltok på halvmaraton for første gang, og hadde mål rundt 2 timer. Jeg lover deg at de er langt mer sprudlende og fornøyd, enn de som løper under 1:30 uten å perse;-)

Når jeg blir stor skal jeg bli pacer!