Nå også med tandemhopp på CV'n

Alle som har prøvd skryter av opplevelsen. Det vil jeg også gjøre. Gårsdagens tandemhopp sammen med Svein Erik i Oslo Fallskjermklubb var en kjempefin opplevelse. En litt for hard landing, men ellers perfekt. Bildene nedenfor kan bare delvis rettferdiggjøre eventyret. Bildene i lufta er tatt av svenske Johan (som også har tatt opp og redigert filmen), mens de øvrige bildene er tatt av Ole.

Hoppingen foregikk på Rikssenteret for fallskjermidrett på Østre Æra mellom Rena og Trysil, ikke langt fra Osensjøen. Etter fire tidligere utsettelser gamlet jeg nå på å reise oppover uten timebestilling. Det gikk greit selv om det ble litt venting. Det var stor aktivitet i det fine været, og det var interessant å følge med på de tidligere "loadene" der 10 hoppere ble sendt opp hvert kvarter. Nesten hver load inneholdt ett tandempar, men ellers stort sett rutinerte hoppere.

Instruksjonen i forkant, flyturen opp, uthopp, fritt fall, rotasjon, seiling og landing inneholder hver for seg minner jeg ikke glemmer. Dersom det blir et nytt hopp senere blir det ikke helt det samme som den aller første gangen. Takk til søster og bror med familier som ga meg denne opplevelsen i 60-årspresang (i fjor).

Klikk her for å se filmen
(4 min 30 sek)

Buffring ca 30 sek...
husk lyd

Tørrtrening med Svein Erik

41 minutter igjen...

25 minutter igjen...

3 minutter igjen. Kent gir sine instrukser om plassering i flyet, hopprekkefølge, frekvens mv.

På vei inn i flyet. Jeg var glad jeg hadde vært med både i småfly og jagerfly tidligere. Denne turbindrevne utgaven var som er racerbil; ribbet for alt unødvendig utstyr - dvs alt som minnet om komfort.

På vei opp blant - og over - fuglene

Halvveis i rotasjoinen ut av flyet...

I flytstilling i 220 kmt 4000 meter over bakken, det suser godt rundt øra.

Når tandemhopperen er fornøyd er instruktøren fornøyd. Her er vi 3000 meter over Osensjøen.

Fritt fall delen av hoppet er inntil 45 sekunder, så jeg rakk også å orientere meg litt på bakken.

På vei  ned i rolig fart. Litt før hadde vi lekt litt med rotasjoner i frisk fart.

Rett før landing, en litt for hard landing for en gammel rygg. Jeg løftet nok ikke bena høyt nok, og tok av for begges kroppsvekt, noe Svein Erik i utgangspunktet skulle gjort.

Sååååå fornøyd etterpå.... på vei tilbake til kone og sønn.

Else var lettet over å ha gubben tilbake på landjorda, mens to "tilskuere" fulgte spent med på beskrivelsen. De var dessverre (eller sa de heldigvis) for tunge til å matche maksvekten på 95 kilo.

110 KILOMETER PÅ SYKKEL HJEM

Jeg hadde planlagt å sykle de ca 160 kilometerne hjem, men det var blitt så sent på ettermiddagen at turen måtte kortes ned til hva som var mulig å rekke før mørkets frembrudd. På hjemvei ble jeg derfor kastet ut av bilen midt på Haslemosletta... med 4 timer igjen til mørket gjorde sykling uforsvarlig.

Med vond rygg var det vanskeligste å få skiftet til sykkeltøy og komme opp på sykkelen, men når jeg først var på sadelen - gikk det greit. Dvs... jeg klarte ikke å tråkke stående, og jeg forbannet alle ujevnheter i veien. Likevel ble det en super kveldstur i helt vindstille vær via Flisa, Kirkenær, Kongsvinger og Skarnes hjem hit til Fenstad. Adrelainkicket etter hoppinga varte helt hjem og snittfarten på 109,2 km ble oppunder 27 kmt uten å slite spesielt hardt.

(Ryggen er vond et døgn etter den harde landinga, men ikke spesielt verre enn i går).

Denne stoppen etter 50 kilometer var bare for å ha et bilde fra turen. Jeg hadde sportsdrikk i sekken og klarte meg med 1,5 liter på 4 timers sykling. Det går greit uten mat eller gel når turen ikke er lenge enn dette.

Det deiligste etter en lang sykkeltur:

Ta av hjelmen!

Nest deiligst:

En kald øl!