Halden Ultraintervall: Ett døgn, åtte treningsøkter

Å løpe 80 kilometer sammenhengende er langt, å løpe 8x10 km i løpet av ett døgn oppleves mye lengre.

Annerledes ultraløp
Halden Ultraintervall er annerledes enn andre ultraløp. Noen vil kanskje til og med mene at en oppsplitting i 10-kilometere ikke gjøre dette til et "ekte" ultraløp. Uansett er det et faktum at de aller fleste deltagerne opplever denne ultraintervallen som tøffere enn tilsvarende distanse sammengenhende.

På bildet løper jeg med hodelykt bak Arne Christian Folmer og Marthe Pedersen - halvveis ut i fjerde 10-kilometer.

Link til resultatene: http://kondis.oslonett.no/bilder/Oestfold/2008/Halden_ultraintervall/HUIresultatliste8.mht

Ved å studere splittidene på de 8 tikilometerne som ble løpt hver 3.time får man også inntrykk av hvor hardt dette er - med veldig store skiftninger underveis. I år var jeg en av 26 deltagere - og målsettingen var først og fremst å fullføre "anstendig" og også gjerne raskere enn Bjørn Hytjanstorp i 2007 (51.58 snitt pr 10 km).

Snittfart 5.05/km
Det siste gikk fint, jeg oppnådde en snittid på 50.54 - selv med krampetrøbbel midtveis og med redusert fart siste fire omganger (for å unngå ytterligere krampetrøbbel). Totaltiden ble 6.47.15 og snittfarten 5.05/km.

Det hele startet lørdag kl 12:00 i fint men kaldt vær. Deretter var det ny start hver 3.time med siste start søndag kl 09:00. Mellom løpsøktene hadde jeg drøyt 2 timer i gymsalen med dusj og bytte av tøy, næringsinntak og hvile. Det hele hadde en veldig sosial ramme, og de første 3 pausene var det mest skravling med konkurrentene og ingen soving.

Krampe på 4. mila
De første tre 10-kilometerne gikk i tross alt grei fart - på 47-tallet og med ganske lite kraftforbruk, men det var tyngre å holde farten på den tredje økta etter at det var blitt mørkt. Enda litt tyngre ble det på den fjerde, og jeg begynte å bli plaget med leggkramper. Akkurat denne økta løp jeg med andre sko (Nike Aero) enn på de øvrige 7 øktene da jeg løp med Nike Skylon. Etter 9.2 km hogg det til i høyre legg så jeg var helt nødt til å ta en tøyestopp på nesten ett minutt. I pausen før 5.økta var det helt umulig å hvile - krampene herjet så fort jeg prøvde å legge meg nedpå.

Fra 15. til 8.plass
Dermed var det bare å legge ny taktikk for fortsettelsen, og jeg reduserte farten slik at jeg holdt krampene på avstand - dvs ca 53 min på mila. Mange tapte mye mer fart, så jeg avanserte likevel i resultatlista hele tiden - fra 15.plass etter første økt til 8.plass til slutt. På alle enkeltøktene avanserte jeg i feltet etter åpningsbakken - og med unntak for 4.økta løp jeg raskere på 2.halvdel hver gang.

Hele fem av de åtte 10-kilometerne ble løpt i mørke. Det var også et par minusgrader og tåke som la seg som en ishinne på asfalten. Dette siste ga mye glipptak i deler av løypa. Løypa var relativt kupert - men ikke veldig tung. Det var kjekt å løpe med hodelykt, siden det var en del mørke partier.... Like kjekt er det ikke at jeg kom hjem med en gedigen haug løpstøy - etter å ha skiftet innerste lag med klær etter hver økt, og ytterklærne annenhver økt. Jeg satte vel også ny dusje-pers med åtte ganger i dusjen på ett døgn.

Bildet nedenfor er tatt av Rølf Bøhn i det jeg runder målområdet på siste nattetappe - den syvende 10-kilometeren.

Fornøyd
Selv om jeg gjerne skulle fortsatt med tider under 50 blank er jeg likevel veldig fornøyd med løpet. At jeg tapte duellen med Knut Kronstad gjorde ikke noe, jeg slo mange som burde slått meg. Jan Billy Aas som var nr 2 etter første økta endte opp som fotgjenger siste 25 km (imponerende at han motiverte seg til å fullføre likevel). Totalvinneren Juan Rodriguez gikk næringstom på 7.økta da han var 5 min etter meg i mål. Dette er bare eksempler på de store svingningene - og slik sett var jeg en av de som løp jevnest.

Etter at jeg reduserte farten hadde jeg tre lette milløp før jeg fikk slite litt igjen på avslutningsmila. Stort sett merket jeg krampetendenser siste 3 km av hver mil etter at jeg satte ned farten, men jeg slapp å stoppe opp - og jeg hadde ingen kilometeretider over 6 minutter....

Nytt mål: Århus 24-timers
Det var morsomt å være med - selv med en gammel og sakte restituerende skrott. Nå blir det fokus på trening fram mot debuten på 24-timers 10.januar; Århus Indoor (250-metersbane).

En interessant ting med Halden Ultraintervall var utslaget på vekta. Vanligvis spiser jeg meg opp slik at jeg er marginalt lettere dagen etter konkurransen. Også denne gangen spiste og drakk jeg godt.... men likevel viste vekta over 2 kilo mindre enn morgenen før løpet.