Årets lengste julebord på Bislett

De virkelige julebordene skal jeg delta på nærmere jul, men helgens 24-times på Bislett var en fin forsmak. På en måte misunner jeg de 122 løperne som startet lørdag kl 10:00 med mål om å løpe flest mulig runder på den 546 meter lange banen under Bisletts tribuner. På den annen side er jeg i tvil om jeg vil prøve på dette selv når jeg er løpbar igjen. Det er nok mer stemningen enn selve konkurransen som lokker.

Derimot har jeg vært medhjelper på Bislett 24-timers alle de fem årene det har blitt arrangert, og det var ikke noe unntak i år da jeg som vanlig stilte med to hatter; medhjelper og kondis.no reporter - ei 42 timers økt fra jeg ankom Bislett lørdag morgen til jeg la ut de siste nyhetene og bildene på kondis.no rundt midnatt søndag.

På bildet er Hilde i gang med debuten på 24-timers. Hun endte opp med finfine 168,801 km og var beste norske kvinne på 7.plass. Gratulerer Hilde!

Det var et fantastisk fint døgn på Bislett blant haugevis av ultravenner, både løpende og ikke-løpende. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke dukker opp i de samme rollene neste år...

Helgens trening ble 10-12 runder gående med fotoapparat rundt løpebanen... jeg får kline til med noen ekstra lange økter de neste to ukene for å kompensere for treningsbortfallet!

Topp 3 kvinner, med en rørt vinner, Maria Janssom i midten og Tarja Antell til høyre. Ekstra hyggelig var det med Laila Öjefelts andreplass og 200km+ - hun er dermed fortsatt en sann Norgesvenn (den satt litt langt inne underveis da hun slet med magesmerter). Grattis gode venn! 

Topp tre herrer med en overraskende vinner Steve Holyoak i midten. Briten som bor og jobber i Stavanger har bl.a. løpt Kristins Runde flere ganger. Til høyre er utrlige Lars Dørum - 58 år og stadig bedre - selv om han denne gangen var skuffet over distansen. Til venstre rockeren Bjørn Tore som ga meg en signert versjon av CD'en til "K'jell" før start - en CD com vel steg i verdi etter 2.plassen og nok en omtale på DN Aktiv: Rocker løp nest lengst...

Gratulerer med vel overstått, Geir (og Sharon). Dere og mannskapene og deltagerne sørget for et fin langt julebord på Bislett. Si fra hvis du tror jeg kan være til nytte også neste år. På dette bildet jeg tok av Geir en halvtime før målgang søndag formiddag har vi åpnet portene til "indre bane" - og der ute var det sol, 10 varmegrader - og det var første søndag i advent! I år kunne 24-timersløpet like gjerne vært arrangert der ute...

Kondis.no
Løpende nyhetssak fra lørdag 09:00 til søndag 09:00:
Bislett 24-timers gjennom hele døgnet. 
Sluttreportasje:
Jansson og Holyoak vant Bislett 24-timers. 


Oppdatert 29.nov:
Bjørn Hytjanstorp la ut bildet nedenfor på Facebook, der vi altså ser "ekspertkommentatorer" avlaste speaker Heming Leira for å orientere om stillingen og tendensen i løpet.

Kortintervall 100x 30/30 på rulla

Uka's utfordring ble svært amputert siden jeg det meste av helgen skal hjelpe til på Bislett 24-timers - og i kveld strakk ikke tiden til. Den planlagte superintervalløkta ble kortet ned til 100 x 30/30 sekunder - der jeg tro til nær maks på fartsdragene, og tråkket rolig på lettere gir på intervallene.

Jeg vet ikke om dette er så veldig effektiv trening, men det ble jo 50 kilometer i OK snittfart - og tiden gikk mye fortere enn ved jevn tråkking. Høyre kne kranglet litt allerede før timen var passert, så det var greit at det ikke ble ei lenger økt. Jeg må prøve dette en gang til på ei 3 timer+ økt, da med litt lenger drag og lavere toppfart - slik at bena henger bedre med og pusten får mer å jobbe med.

Nå er det 6 timer til klokka ringer og jeg må dra av gårde til Bislett. Der skal jeg først ta i mot 130 løpere (over halvparten kjenner jeg fra før) og dele ut startnummer. Senere blir det et døgn med oppdateringer på kondis.no og event. noen oppgaver Geir/Sharon vil trenge meg til.

Det nærmer seg 24-timers fest på Bislett

Bislett 24-timers,også kalt "Norges lengste julebord" :

Gjenvunnet balanse

Nåja, jeg har ikke vært i "ubalanse" i den mest negative betydningen av ordet. Derimot har jeg slitt med balansen i idrettslig betydning, aller mest ved utførelse av ulike styrkeøvelser og ikke minst bruk av balansebrett eller balansepute. Jeg klarte heller ikke lenger balansere på ett ben og trekke en sokk på det andre!
Det har egentlig ikke bekymret meg så mye.....

Det som derimot har bekymret meg er alle skadene jeg etter hvert pådro meg - og som de fleste kunne relateres tilbake til svak sentralmuskulatur (rygg/mage). Dette gjorde at jeg ba naprapat Didrik sette opp et treningsprogram for meg for å styrke denne muskulaturen - og dette programmet har jeg nå fulgt en drøy måned. Jeg merker framgang på øvelsene hele tiden, og jeg har også en opplevd følelse av å løpe bedre teknisk på de halvtimes løpeturene jeg løper annenhver dag, blant annet i dag.

Mot slutten av gårsdagens styrkeprogram hadde jeg noen minutter til overs etter naprapatøvelsene + tåhev/knebøy/pushups øvelsene mine. Hentet da fram balansebrettet som jeg har brukt en en sjelden gang tidligere - og fikk en gedigen overraskelse. Jeg hadde null problem med å balansere på brettet nær sagt uansett utfall med kroppen, wow - er det mulig? Det er ikke tvil om at rygg/mageøvelsene (de fleste med fitnessball) er årsaken, og det gir meg ytterligere tro på at denne treninga er bra for løpinga også.

Fratelli og Cornelis


Ellers hadde jeg en hyggelig kveld med madammen i dag, da jeg fikk realisert bursdagspresangen min fra henne. Først middag på Fratelli Ristorante Italiano i Lillestrøm og deretter "I lyset av Cornelis" med Hans-Erik Dyvik Husby på Lillestrøm Kultursenter.

På Fratelli - hvor vi ikke hadde vært tidligere - fikk jeg en herlig fiskerett med steinbitt, torsk og laks, mens Else satset på biff. Det manglet bare vin til maten, men uten sjåfør og på en vanlig hverdag ble det cola og vann.

Forestillingen med Hans-Erik Dyvik Husby (også kjent som Hank von Helvete i Turboneger), Jack (sønnen til Cornelis) og tre gitarister var glimrende. Cornelis' sanger og tekster har jeg alltid hatt sans for, at Hans-Erik tolket sangene bra var heller ingen overraskelse. Derimot var sammenknytningen av det hele med Hans-Erik's rolige stemme og personlige kommentarer til både Cornelis tekster og egne assosiasjoner til alvorlige ting i vår verden, en mer enn positiv overraskelse. En klar sekser på min terning for de to timene.

Festdag i tåka på Jessheim

Bjørn Gjerde løp sin 25.helmaraton på Jessheim.

Årets Jessheim Vintermaraton ble mest et høstmaraton, i tåke og 4 varmegrader. Likevel må det kalles en festdag når deltagelsen økte med 50% i forhold til i fjor. Start og mål var fra den nye flotte Jessheim Friidettsstadion på Gystadmyra - og flyttingen dit var en liten forsmak på det som følger til neste år.

Da blir det helt nye løyper og en oppfriskning av hele arrangementet. Jeg har tatt på meg en slags mentorrolle for å revitalisere Jessheim Vintermaraton. En foreløpig 2012 innbydelse er allerede klar, det blir chiptidtaging og mellomtider og det blir en sentrumsnær løpstrasé. Det skal bli morsomt å jobbe videre med dette.

Jessheim Vintermaraton 2012

Søndag var jeg 6 timer i løpsområdet, tok 990 bilder og pratet med løpere. En trivelig dag i tåka, men fy'a meg så mye jobb med å redigere bilder og bildetekster etterpå.

Reporter og fotograf i år, startnr 1 neste år
I år var jeg altså fotoreporter, men til neste år skal jeg løpe helmaraton med startnummer 1. Jeg er eneste fortsatt aktive maratonløper som var med på helmaraton på det første Jessheim Vintermaraton for 28 år siden. Så sant jeg er løpbar stiller jeg altså med 1-tall på brystet neste år. Sammen med meg - med startnummer 2 - har jeg invitert Torfinn Langeland, som løp sammen med meg i 1984 den gang vi begge jobbet i Xerox. Han løper vanligvis ikke så lange løp, men tente absolutt på idéen da jeg traff han på Sørum forrige uke.

Jeg la ut omtale og bilder på kondis.no søndag og mandag kveld:
Løyperekord av Karianne Søfting
88 bilder fra Jessheim Vintermaraton

Her er vinneren av kvinneklassen, Karianne Søfting. Jente nordfra som har flyttet sørover og blitt bitt av løps- og triatlonbasillene, og bedre ble det ikke av dagens seier. Det ble en hyggelig prat med jenta som løper for Østmarka IL.

Kristian Qvenild vant helmaraton etter en dramatisk avslutning der Helge Hafsås i 5 minutters ledelse løp feil i et kryss 2 km før mål. Kristian selv måtte jo diskes fra 2.plass i Kristin Runde i sommer etter at han løp feil helt mot slutten. Han kommer tilbake i KR 2012 for å revansjere seg.

Oddbjørn Homstvedt løp bare 10 kilometer, men innsatsen er som alltid upåklagelig på krykkemannen. Det er ikke få konkurranser jeg har møtt han på i løpet av de 30 årene fra han var juniorløper og jeg ung veteran

Frank Mjøen soner på Krogrud leir, men har trent seg opp til å bli en god løper. Traff han første gang på Lørenskog Halvmaraton - og sparret med han før han bestemte seg for å debutere på maraton denne søndagen. Det gikk glimrende, han ble nr 11 totalt på 3.11.46.

Blogg- og profilbilder

Det er ekstra morsomt å registrere at veldig mange av bildene jeg tar spres på Facebook både sammen med gratulasjoner og som profilbilder. Det samme med de mange bloggerne som gjengir bildene. Det gikk ikke lang tid fra jeg la ut bildene fra Jessheim til jeg fant flere av dem i fire ulike blogger. Slikt gjør meg glad!

30 minutters...

Jeg prøvde meg med 30 minutter daglig løping i begynnelsen av forrige uke. Det tåler jeg ikke ennå, men 30 minutter annenhver dag ser ut til å være passelig dose foreløpig - så da fortsetter jeg med det inntil videre. Jeg øker lengden på turene før jeg går tilbake til løping hver dag - så nå drømmer jeg om at snø og skiføre snart skal avlaste noe for all syklinga.

Alternativ ultraløpertrening

Noe av det viktigste for å holde treningsmotiviasjonen oppe er å gjøre treningen interessant – og det er jaggu meg vanskelig når man ikke får holdt på med sin primæraktivitet, som for meg er lange løpeturer.

Uka’s utfordring
Treningshverdagen begynte å bli kjedelig etter at det ble for «kjipt» vær til å sykle ute, og skiføret ennå er lengre enn langt unna – når jeg i tillegg knapt nok er løpbar. 10 timer trening i uka bestående av  korte treningsøkter med løping på mølle, sykling på rulle og styrketrening er OK trening for å ta vare på formen – men ingen utfordring for en ultraløper. Derfor bestemte jeg meg for å legge inn en ukentlig «utfordring» - og uka’s utfordring var denne:

25+5 minutter rulle/styrke x12
6 timer i treningsrommet med 25 minutter sykling(rulle) og 5 minutter styrketrening x12. Treningen omhyggelig planlagt til å starte samtidig med Sportslørdag på NRK1, og avsluttes under håndballkampen mellom Norge og Spania (kvinner).

Bra planlagt – og gjennomført
Sykkelcompteren la sammen 25-minuttere på rulla, mens stoppeklokka la sammen 5-minuttere med styrketrening – kun effektiv trening telte med. Jeg hadde bunkret med 1,5 liter sportsdrikk og 4 energi-gel. Kjørte ikke maks på sykkel’n, snittfarten lå hele tiden på 26 km/t – og først den siste timen hadde jeg litt vondt i knærne. Dette siste skyldes muligens litt mange knebøy på totalt 1 time diverse styrketrening. Hele økta var ferdig 15 sekunder før sluttsignalet i håndballkampen, sportsdrikken var akkurat drukket opp og gelen gikk ned etter 2,3,4,5 timers trening. Bra planlagt – og gjennomført!!

Kjedelig ble interessant på grunn av varigheten
Egentlig var dette en utrolig kjedelig treningsøkt, men fordi den var så mye mer omfattende enn slike treninger bruker være – gledet jeg meg over utfordringen. Det går altså an å gjøre kjedelig trening interessant bare ved å strekke den så lenge at det blir litt sært og utfordrende. 130 kilometer på sykkelen er jo «bare» en lang langtur utendørs… men inne har jeg aldri tidligere vært i nærheten av dette.

Neste utfordring?

Hva jeg skal finne på neste uke vet jeg ikke ennå. Jeg er opptatt med Bislett 24-timers (medarrangør) hele lørdag og søndag, så det må bli noe på fredag – og da blir det ikke tid til 6 timer i treningsrommet. Kanskje en superkortintervall på sykkel a la 200x 30/30 sek eller 100x 60/60 (drøyt 3 timer med vekselvis maks fart og rolig tråkk)?

Trenger noen utfordringer

Forventningene om å komme tilbake til løpinga skifter litt fra dag til dag. Nedenfor har jeg forsøkt å illustrere dette med opplevd smerte ved  løpinga etter kortisonsbehandling nummer to. To av dagene har jeg jogget 10 minutter, de øvrige 30 minutter.

0=helt problemfritt 10= umulig å løpe 

5 bør være øvre nivå for løpetrening.

Smertene var moderate de første dagene, men betydelig verre før helgen - da var jeg pessimist. Lørdag og søndag hadde jeg to fine løpeøkter på mølla, da var jeg optimist. Etter helgen derimot, har smertene vært over det nivået jeg bør trene løping. Jeg stresser ikke så mye med dette foreløpig. Jeg fortsetter å jogge når bekkensmertene er ubetydelige eller borte... og mye mer forsiktig enn de siste 10 dagene.

10 timer +/- i uka, men...
Med så lite løping, og litt dårligere utsikter enn jeg en stund håpet på, må jeg finne på noe for å sprite opp treninga igjen. Jeg har jo trent mine +/- 10 timer i uka, men de siste to månedene uten noen egentlig spennende treningsøkter. Det har gått i en mix av minst to treningsformer de fleste dagene og med jevn spredning utover hele uka: 30-90 minutter på sykkel (rulle), 30 minutter styrkeøvelser, 10-30 minutter på mølla. Omfanget er OK, og intensiteten på syklinga og styrketreninga viser progresjon - men uten konkurranser må jeg finne på noe som "trigger" meg litt ekstra.

Uka's utfordring
Jeg prøver derfor å legge inn en ukentlig utfordring, og starter førstkommende lørdag med det som kommer til å bli tidenes kjedeligste treningsøkt, 6 timer på sykkel'n (rulle) i treningsrommet. Helt sikkert kjedelig - men det blir definitivt en utfordring, og det kan bli spennende. Jeg liker å legge press på meg ved å fortelle hva jeg skal gjøre - og da gjør jeg gjerne det. Så spørs det om jeg trykker på delete-knappen før jeg får kommunisert dette.... (?)

Så er det håp likevel...

Det var et stort felt i dagens vinterkarusell, der jeg gjerne skulle vært med. Kanskje neste gang? Lars-Ove som tok teten fra start er sønn til Ove Thoresen som var  en av de jeg konkurrerte mest med i vinterkarusellen på 80-tallet.

Deppa i går...
Jeg var kanskje litt rask med å deppe etter torsdagens trening... grinebiterhumøret druknet jeg i jobb til langt over midnatt i går. Deltagelse i Vinterkarusellen i dag ble droppet, der nøyde jeg meg med å ta bilder til kondis.no og prate med de som er så heldige at de får løpt. Mer enn middels skeptisk tok jeg deretter fatt på dagens trening - men det ble en av de fineste treningsøktene mine på lang tid.

Nytt håp i dag !
Halvtimen på mølla gikk nesten uten plager i bekkenområdet, jeg hadde bare lyst til å løpe og løpe og løpe - men behersket meg og stoppet etter de planlagte 30 minuttene. Styrketreninga etterpå der 7 av øvelsene er med fitnessball var også en opptur der jeg for første gang fikk en klønete kropp til å samarbeide med ballen. Time nummer to var på racer'n (rulle) der gearene var lettere enn noengang. Så da er det kanskje håp likevel !(?)

Simen til topps i 
Vinterkarusellen
Det var artig at min unge venn fra Raumar Orientering, Simen Rustad, vant Vinterkarusellen i dag. At han også er blitt tent på å løpe flere ultraløp etter seieren i NUC tidligere i høst er jo også interessant. Vi var jo begge "långa natten" løpere i 10-mila, men der holdt han noen nivåer høyere enn meg.

Klubben i mitt hjerte
Oppfordringen til å stemme på klubben i mitt hjerte fant jeg på Dagbladet.no i dag, og valget var lett:

Laaaaang dag uten trening, og det var like greit !

Laaaang arbeidsdag...
Det ble en langre enn lang arbeidsdag i dag som ikke ble avsluttet før 1,5 time inn på den neste... det betyr sånn ca 17 timer foran PC'n. Dermed ble det ingen trening - og det var forsåvidt like greit. Jeg var i dårlig "idrettshumør" likevel i dag. Jeg skal vente litt med å trekke slutninger, men etter 4 dager med 30 minutter løping på mølla er det åpenbart at veien til smertefri løping er lengre enn lang.

Smertene tilbake etter 4x30 minutter
Jeg prøver å løpe korte turer noen dager til, men blir det ytterligere forverring får jeg konsentrere meg om skisesongen og bare det. Faktum var at de 30 minuttene i går var den beste løpeturen denne uka, men ut på kvelden kom smertene som også satt i dagen etter. Kanskje lar jeg Vinterkarusell på Sørum om 12 timer bli neste test (?).

Takk for Facebook
Det har skjedd noe hyggelig denne uka også; jeg fylte 61 år på mandag, noe som i seg selv bare er et nytt tall å forholde seg til. Den dagen jobbet jeg også sent, og leste ikke privat mail før jeg kom hjem - til en overfylt mailboks der hovedinnholdet var 217 gratulasjoner fra Facebookvenner!! Wow.... det ble et par trivelige timer med "liker" og "kommentarer".

StyrePUBmøte
I går hadde vi styre"pub"møte i Romerike Ultraløperklubb på Café Sara i Hausmannsgate i Oslo. Det var et trivelig sted med god mat og godt drikke - og ikke minst hyggelig å være sammen med Frants, Ellen og Marit igjen. Jeg var nok litt for opptatt av dialog og spising på samme tid, og oppdaget for sent at jeg IKKE burde hatt hvit trøye på meg. Vanskelig å balansere biffen mellom alt jeg skal ha sagt...

100 år til neste gang
"Dagens bilde" er av det eksklusive slaget. Jeg satt klar og knipset da klokka mi viste 11:11:11 den 11.11.11. ..og nå passserte klokka nettopp 2:22:22 dagen derpå, god natt!

Alt vær er løpevær

Alt vær er løpevær, men lang fra alt vær er sykkelvær.... for meg. Hele helgen har det vært grått og trist ute, men egentlig fullt brukbart vær til sykkeltrening - noe jeg likevel ikke klarte å overbevise hjernen min om.

Når jeg er løpbar er det helt OK å løpe i skogen enten det er sol eller regn, varmt eller kaldt, tåke eller klarvær, storm eller vindstille. Nå som jeg er overlatt til syklinga er det derimot myyyye lettere å havne i treningsrommet, til sykkelen og TV-skjermen der. Kanskje det er alderen som tynger (61 år i morgen) - og at jeg også vil flytte mer og mer av løpinga til tredemøll (håper ikke det). Den står der og lokker med tørre sommerlige forhold og TV-underholdning på kjøpet.

Noen ganger er jeg ikke sikker på om det er sporten på TV eller manglende inspirasjon til å trene ute som er avgjørende - det får jeg nok svaret på når jeg gradvis kommer i gang med løpinga igjen. Det ble 10 minutter på mølla i dag - som en snill oppstart etter den siste kortisonbehandlinga.

Dagens TV-underholdning til sykkeltreninga var forsåvidt OK, med cupfinale (Heia Ålesund!) og NYCM. Det er forresten ett år siden jeg sjøl var påmeldt for å løpe NYCM på 60-årsdagen min. Det ble ikke noe av - men kanskje en annen gang. (70 års dagen?)

I dag debuterte jeg som Jaguarsjåfør, på en testtur med Ole-Martins nyinnkjøpte bruktbil. Kanske en idé til ny bil når V70'n skal byttes ut...
om 10 år.

Mens jeg venter på å løpe...

Etter en uke med forkjølelse og rett etter det en ny kortisononjeksjon, er det litt puslete treningsintensitet om dagen. Hadde selvsagt treningsopphold den uka jeg var forkjølet, og nå skal jeg ta det rolig etter kortisonbehandlinga. Det betyr sykling - og ingen jogging eller styrketrening til etter helgen. Så mens jeg venter på å få løpe igjen..... sykler jeg.

Dagens sykkeløkt var med herrelandskamp i håndball og kvinnenens cupfinale i fotball på TV. Ikke så spenstige opplevelser noen av delene, så jeg satser på friskere takter når jeg sykler til Ålesund-Brann i herrenes cupfinale i morra.

Skigåing er plan B
Treninga framover blir forhåpentligvis løpsfokusert. Det vil si fokus på å komme skikkelig i gang med løpinga igjen, noe som helt sikkert vil medføre liten total treningsmengde de neste ukene og månedene. Forsiktig progresjon i mengde, deretter forsiktig progresjon i fart... Dersom det ikke funker OK med løpinga, blir det desto mer fokus på skisesongen, men det er i utgangspunktet bare plan B.

Bursdagsønske
Allerede tidlig neste uke vet jeg mer hvordan dette kan komme til å utvikle seg... starter med lett jogg igjen fra mandag. Da kan man jo bare lure på hva jeg ønsker meg mest av alt på bursdagen (mandag det også). Harde pakker, myke pakker eller smertefri løping?

Mimre mimre

Kvelden i dag ble i hovedsak brukt til to ting:

1. HILDRINGSTIMEN
Besøk på Lillestrøm Kinoteater der Sven Nordin spilte Erik Bye i "Hildringstimen". Det er ikke fritt for at det ble litt mimring tilbake til sjømannslivet... jeg reiste ut i 1966, samme året som Erik kom ut med "Munnspill under åpen himmel". Jeg har vel også alle bøkene Erik har skrevet... og har like gode minner fra disse som fra sangene hans og TV-innslagene.

2. VINTERMARATON 2012
Fullførte forhåndsinnbydelsen til Jessheim Vintermaraton 2012. Nei, det er ikke skrivefeil. Jeg er pådriver i et prosjekt for å revitalisere Vintermaraton fra og med neste år. Brosjyren for 2012-løpet skal deles ut på årets løp om to uker. I går la jeg ut en stor forhåndssak på kondis.no om årets løp - inklusive en del statistikk. Dermed ble det en del mimring av det også, over mange vonde opplevelser i et løp jeg aldri har fått det til å klaffe, og ikke minst da jeg var med i det aller første Jessheim Vintermaraton - i 1984.

NYHET PÅ KONDIS.NO OM VINTERMARATON 2011

"BEST I DET LANGE LØP"
Vintermaraton i -84 ble min ikke-planlagte maratondebut. Adm.dir Per Gunnar Askim i Xerox skulle i "all hemmelighet" prøve å løpe under 4 timer på maraton - og ønsket hjelp til dette. Dette var i en tid da Rank Xerox - som det het den gangen - sponset maratonlandslaget med Grete Waitz i spissen, og vi hadde i årevis en slogan som het "Best i det lange løp". Det ble en merkelig tur der praten stilnet i takt med at sjefen ble mer og mer sliten. Det gikk fryktelig sakte - over 5.30/km, og jeg løp delvis i grøfta for å få mer trening - og jeg frøs.

Rett etter passering halvmaraton ville ikke sjefen mer; han lå et par minutter etter jevnt skjema til 4 timer, men innså at han umulig kunne klare det.  Det ble noen minutter med forsøk på overtaling, til ingen nytte. Etter 2.08 fortsatte jeg sammen med en tredje kollega, og fullførte løpet på 3.31 - dvs en andre halvmaraton på 1.23 (løp som best på 1.17 samme året). Da vi kom i mål trodde arrangøren at vi hadde jukset, men vi ble reddet av mellomtiden som de den gang  tok midtveis i runden. Min egentlige debut var i London året etter på 2.52.

SYMFYSEN
I går var jeg på gjenvisitt hos Göran Skog på Hjelp24/NIMI. Hvordan sto det egentlig til med symfysen til Gammel'n? Akkurat det fikk jeg ikke noe fullgodt svar på, annet enn at jeg må regne med å kjenne irritasjon i lang tid, kanskje årevis. Men, det betyr ikke at jeg ikke kan komme i gang med løpinga igjen, jeg må bare lytte litt ekstra til kroppen.

Nå fikk jeg også en grei forklaring på dette med kalkbelegget som dannes rundt symfysen (brusk) pga betennelse. Dette er et belegg som ikke forsvinner og heller ikke skal fjernes. Dette har vært kroppens måte å beskytte seg på - og ligger rundt det meste av symfysen. Alt - eller det meste av betennelsen er antAgelig borte nå, men han satte likevel en ny kortisoninjeksjon for å være på den sikre siden. Den samme mr Skog skal også bestille MR for å forberede en grundigere sjekk av ryggen min....

Etter helgen kan jeg starte opp med løpetreningen igjen... det blir spennende å se om jeg raskt kan komme opp i daglig løping 30min+

Kort vei fra skuffelse til glede

Etter en uke med forkjølelse jogget jeg forsiktig 10 minutter på mølla igjen i går. Bekkensmertene var verre igjen... og Gammel'n var så deppa at'n bestilte ny konsultasjon hos Göran Skog på NIMI. Ringte i dag og skal til en avsjekk onsdag denne uka. Da kunne jeg like gjerne teste meg litt ekstra og planla en halvtimes jogging på mølla i dag. Det ble en halvtime, men ikke plagsom som jeg hadde regnet med. Det var den minst smertefulle løpeturen på over ett år, bare helt marginal irritasjon.  La gå at jeg ikke er helt bra, og at jeg får noen tilbakeslag - men det er åpenbart at noe er i ferd med å gå seg til. Timen hos Göran om to dager beholder jeg - så kan han ta en titt via røntgenapparatet sitt for å se etter endringer fra før kortisoninjeksjonen - og også ta stilling til en event. ekstra injeksjon.

Masse knask og ikkeno' knep

Jag var godt forberedt til dagens Halloweenbesøk fra barna i nabolaget.. trodde jeg. Først forsvant innkjøpt lakris i lange baner, så forsvant også skololadelageret mitt (uhuu), deretter konas store pose med smørbukk (iiiikkke ta karamellla mine!!), og omsider stagnerte trafikken midt i en eske med Anton Berg "Strawberry in Champagne".

Før vi kom så langt hadde jeg kommet hjem fra jobb til mørklagt hus; Else ville IKKE ha Halloweenbesøk, og hadde lært at når man slukket utelysene forsto barna at de ikke skulle ringe på. Det fungerte selvsagt ikke, så Else og Lilo (bikkja til Ole) ble lukket inne på stua mens jeg tok i mot mengder med barn som hadde kostet foreldrene en formue til innkjøp av det ene antrekket verre enn det andre.

Som sagt, alt godteriet forsvant, så nå henter jeg meg et eple og en gulrot - som jeg vel streng tatt burde gitt til de søte små. Snart er det julebukktid....

Forkjølelse - ingen trening - ryddeuke

Jeg har vært forkjølet hele uka, og bortsett fra noen 10-minuttere på mølla i starten av uka har det vært treningsfri.

Det igjen har frigjort tid til andre utestående oppgaver - og i løpet av uka ble jeg ferdig med den nye hjemmesiden til klubben. Det er alltid vanskelig å sette av den tiden som trengs til å implementere nye ting - men når det først er på plass er det lett å vedlikeholde. Slik er det med så mye...

Link: NY HJEMMESIDE ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB 

Klargjøring av sidene med alle undersidene til bl.a. Kristins Runde og Romerike 6-timers har tatt ca 40 timer. Ingen voldsom tidsbruk, men det er jo på toppen av jobb, familie og alt mulig annet. Da er det greit å være forkjølet og ha treningsfri en periode.

Lørenskog Halvmaraton

I går var jeg på barndommens trakter for å dekke Lørenskog Halvmaraton og Vinterkarusellstarten fra Fjellsrud skole. Som alltid på slike "oppdrag" var det hyggelig å prate med masse løpsvenner.

Kvelden i går og mye av dagen i dag gikk med til å legge ut en stor bildereportasje:

Link: Christina Bus Holth og André Hammerø Løseth vant Lørenskog halvmaraton

På bildet ovenfor ser vi Christina - som vant kvinneklassen - i det hun får drikkeflasken sin av Nicolas. Nedenfor har jeg foreviget Gunnar, som jogget seg rundt halvmaraton - som oppvarming før nært forestående ultraeventyr i Nepal. På det siste bildet er broder'n i innspurten på kortvarianten over 5 km, det var jo der jeg selv hadde planlagt å jogge med. Nå får jeg i stedet sikte meg inn mot det andre løpet i Vinterkarusellen, 5 kilometer på Sørum om to uker.

Jeg testet en halvautomatisk innstilling på fotoapparatet i går, og er godt fornøyd med resultatet. Alle bildene jeg la ut på kondis.no er helt uredigert med unntak for noe beskjæring. Noen ganger (som oftest?)  er det enkleste det beste.

Ny hjemmeside for klubben

Det morsomste jeg har gjort de siste to dagene er å tilrettelegge ny hjemmeside for Romerike Ultraløperklubb. Opprinnelig skulle jeg benyttet en profesjonell løsning som jeg har fått tilrettelagt av andre, men jeg kom aldri i gang - og valgte derfor å ta i bruk en enkel løsning fra Vistaprint som bør holde til klubbens formål. Hjemmesiden er ikke ferdig, men jeg er godt i gang. Det som gjenstår er undersidene til Romerike 6-timers og Kristins Runde.

På linken kan du se
Hjemmesiden til Romerike Ultraløperklubb

Potte tett i pappen
Jeg har vært forkjølet siden fredag, og utviklingen har gått fra sår hals til veldig sår hals, via hoste og slim - som fortsatt plager meg - til at jeg nå også er potte tett i pappen. Blir det ikke bedre til i morgen tidlig må jeg nok innom reparatøren på Nesbru Legesenter.

Naprapaten imponerer nok en gang
Det har på grunn av forkjølelsen ikke vært noe trening de siste dagene, men jeg har jogget mine 10 minutter på mølla bare for å sjekke at jeg tålte fredagens 70 minutters joggetur. Det har gått greit, og til alt overmål er ryggen bedre enn på veldig lenge. To naprapatbehandlinger og tre halvtimer med naprapatens styrkeøvelser har allerede gitt positivt utslag. I går og i dag har jeg blant annet stått lenge "på hodet" og lempet småstein opp i ei trillebår - helt uten ryggsmerter. Det gir motivasjon for å fortsette med behandling og egentrening av sentralmuskulaturen - og jeg er overbevist om at dette også er bra for løpinga.

LENGSTE LØPETUR PÅ 376 DAGER

11 kilometer på 68 minutter høres ut som en rolig oppvarmingstur for en ultraløper, men for denne ultraløperen her var det den lengste sammenhengende løpeturen siden 10.oktober i fjor - dvs på 376 dager.

Den gangen løp jeg Fredrikstadmarka Rundt med både bekkensmerter og akhillesspore - og endte opp som "nesten idrettsinvalid" etterpå, se omtale på bloggen:
"ILLE BRA" i Fredrikstadmarka Rundt

Nå, ett år og tre operasjoner senere, har jeg så vidt kommet i gang med korte joggeturer. De siste fem ukene har det dreid seg om 10 min jogg på mølla hver dag (unntak har vært 2x20 og 1x30 minutter). Bekkensmertene er der hele tiden, men ikke veldig vondt, så i dag bestemte jeg meg for å løpe til det gjorde skikkelig vondt. Det ble det ikke på de første 70 minuttene - så da avsluttet jeg dagens mølleøkt etter 11 kilometer.


VINTERKARUSELLEN
Akkurat det å jogge i en drøy time er helt problemfritt, så dersom etterpåsmertene ikke blir for store vil jeg nok legge inn en tilsvarende tur hver uke. I begeistringens rus meldte jeg meg på til Vinterkarusellen - der jeg nå planlegger å jogge flere av løpene bakest i feltet, med to målsetttinger:; fullføre - og ikke bli sist.

Forrige gang jeg løp Vinterkarusellen var på Årnes i februar 2008 (Bildet er fra Vinterkarusellen på Lørenskog november 2007 - etter fullført halvmaraton).

Har i går og i dag slitt med sår hals, så kanskje får jeg nå min første forkjølelse siden januar 2009. I så fall blir det nok bare 10 minutter joggeturer til jeg er kvitt forkjølelsen... Hvis jeg ikke blir forkjølet jogger jeg 5-kilometeren i Vinterkarusellen på Lørenskog om 8 dager.

Losbymarka på kryss og tvers

To ultraløpere - to nyinnkjøpte sykler fra Foss Sport - morgentåke og 0 grader; det var rammen for dagens trening. Den ene ultraløperen - eller kanskje jeg skulle si forhenværende ultraløperen var naturligvis meg, den andre var Marit Berg Bjerknes. Og været ble like strålende som selskapet på turen, det var et nydelig høstvær med knall blå himmel og etter hvert en del varmegrader.

Det var tåke fra morgenen av, men akkurat i det vi syklet av gårde kom sola og den knallblå himmelen fram.

Marit hadde ikke vært i Losbymarka tidligere, mens jeg er nærmest "hjemmehørende" der. Det var altså tid for tilvenning til ny sykkel for Marit - som handlet sykkelen for få dager siden, det var sightseeing med meg som guide og det var selvsagt også en treningstur.

Vi startet fra Sørlihavne like ved Lørenskog kirke og syklet grusveien innover forbi Kirkerudgårdene  mot Losby - en rute jeg har løpt utallige ganger de årene jeg bodde på Lørenskog. Ved Losby Gods krysset vi både plener og gangveier i en uryddig passering av hotellet - og Gammel'n kunne fortelle Marit litt om stedets nyere historikk. Selv om det var tidlig formiddag var det allerede en hel del folk på tur på veien mellom Losby Gods og Mønevann - tåka var forlengst borte og det var bare vakkert.

Marit ved Losby Gods...

Motiv fra Losbyvassdraget...

Fra Mønevann ble det veksling til lettere gir og en kupert tur forbi Fislelausa og Drettvann inn til der veien sluttet et stykke forbi Bjønnebetet. Langs hele denne ruta er det store mengder skog som Gammel'n plantet i 1970 - de fem månedene mellom sjømannskarrieren og førstegangstjenesten - dette er "min" skog!

At jeg er en feiging i utforbakker når det er løs grus på skogsbilveiene er ingen hemmelighet. Marit - som de fleste andre - suste fra meg i de tøffeste utforkjøringene, så min trøst var at jeg nok hadde litt mer å tråkke til med i de bratteste motbakkene. Det bedret seg litt i utforkjøringene mot slutten, så kanskje løsningen er å sykle flere turer sammen med andre.

Fine bilfrie skogsbilveier. Det er litt synd at det er så vanskelig å lage runder i Losbymarka - det ville krevd for mye trilling og bæring av sykkelen. 

Etter turen til Bjønnebetet var det tilbake til Mønevann - mitt tidligere badeparadis den gangen vi måtte dele plassen med store mengder fløtetømmer. De fleste sagbrukene var lagt ned allerede da jeg var guttunge, og hestejernbanen var også lagt ned. Men fløtinga pågikk - og mon tro om ikke vi guttungene syntes det var spennene å balansere fra stokk til stokk (?).

Møllehjulet ved Losbyelva nedenfor Mønevann var modell for Lørenskogs kommunevåpen.

Fra Mønevann syklet vi en  avstikker sørover langs en del av Losbyvassdraget - forbi Fløyta, Malmern, Knurra og Røyrivannet til gapahuken nedenfor Lamannsputten. Både denne gapahuken og gapahuken rett øst for Bjønnebetet er store solide tømmerkonstruksjoner der man bare kan ta seg til rette, et flott tilbud til turfolket. Ved Lamannsputten er det bare 3 kilometer ned til Vangen sportsstue i Enebakk - og nå gleder jeg meg allerede til vinterens skiturer og kanelbollene på Vangen. For Marit og meg gikk turen ennå en gang tilbake til Mønevann og en liten avstikker til møllehjulet som er modell til Lørenskogs kommunevåpen, og en ny tur sørover, denne gangen på østsiden av Losbyvassdraget.

Det blitt midt på dagen og vi møtte stadig flere turgåere og syklister. Vi tråkket forbi forbi blant annet Putten og Geitsjøen, to vann som henger sammen med Mønevann, Fløyta og Røyrivann. Denne gangen sluttet veien ved Morterudvann, et spennende vann med store øyer og kun smale belter med vann mellom. Her har jeg dratt opp en del fisk i yngre dager.

Her er jeg ved Geitsjøen...

Blå himmel og blått vann !

Motiv fra Morterudvann med Morterudkoia.

På tilbaketuren  syklet vi  nok en gang forbi den flotte golfbanen, hotellet og besøksgården i Losby - og i stedet for å sykle veien langs Kirkerudgårdene fulgte vi den nye lysløypa som er anlagt på Losbylinna (den tidligere hestejernbanen som gikk mellom Losby og Fjellhamar stasjon) tilbake til Sørlihavna.

Takk for en kjempehyggelig treningstur, Marit.
Marit var forresten ikke helt ferdigtrent, for turen gikk rett til Oslo og jenteløpet KK-mila. Sjøl supplerte jeg senere på kvelden med min daglige korte joggetur på mølla og noen minutter med racer'n på rulla.

Nattens umusikalske dronning!

Har nettopp kommet hjem fra en herlig forestilling på Chat Noir med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Hege er jo som skapt for rollen som operasangerinnen uten gehør; Florence Foster Jenkins. Det ble en del lattertårer på Gammel'n og kjerringa.

Forestillingen hadde en interessant undertone i dette med forskjellen på hvordan vi hører oss selv og hvordan det låter for andre, eller like gjerne hvordan andre oppfatter oss kontra hvordan vi selv oppfatter oss. Florence (Hege) levde i en lykkelig overbevisning om sin egen fortreffelighet - og slik sett var hun usårbar.

Hva er bra nok - og hva er bedre enn dårlig?
Jeg er vel ikke den eneste her i verden som tidvis har vært overdrevent opptatt av hva jeg ikke er flink nok til - som legger lista stadig høyere i en umulig spiral der det aldri blir bra nok. Det være seg i jobbsammenheng, idrett eller annet. Tidligere denne uka streifet jeg ubevisst dette temaet på en sjelden joggetur. For første gang på et halvt år skulle jeg jogge så mye som 30 minutter sammenhengende - for å "kjenne på" bekkensmertene. Det gikk noenlunde greit, men ikke smertefritt - og jeg var vel litt skuffet. Da var det at jeg ble rammet av litt "Florence-fortreffelighet"; greit nok at jeg hadde litt smerter i bekkenet på løpeturen, men jeg løp da faktisk 30 minutter sammenhengende i kupert terreng.

På samme tid på året i 1977 - da jeg var 27 år gammel og fortsatt storrøyker - hadde jeg nettopp startet opp med trening etter mange års opphold. Jeg fullførte nesten daglig en 5 kilometers løype rundt Langvannet i Lørenskog (nesten som dagens Lørenskogløprunde)... men det gikk over en måned før jeg klarte å løpe så langt uten å gå litt innimellom. Nå var det ingen kondisjonsmessig utfordring i det hele tatt.  Gjennomsnittsnordmannen er vel nærmere formen til 1977-Olav enn 2011-Olav, så hvorfor klage. Jeg er nok ikke like fortreffelig som Florence, men jeg har heller ingen grunn til å stikke hodet i sanda.

Nytt program for kjernemuskulaturen
Etter tre uker med 10 minutters daglig jogging økte jeg til 20+20+30 minutter lørdag, søndag, mandag. Det var nok litt for tidlig, så senere har det blitt 10 min jogging supplert med sykling og styrketrening de neste dagene. I går testet jeg et nytt styrkeprogram (mange øvelser med fitnessball) som naprapaten ga med sist onsdag. Det er kanskje riktigere å kalle det et stabiliseringsprogram (kjernemuskulaturen) enn styrkeprogram. Meningen er at jeg skal gjennomføre øvelsene 2-3 ganger pr uke i tillegg til behandling minst hver 3.uke for å få skikk på rygg og magemuskulaturen.

I morgen formiddag skal jeg på sykkeltur i Losbymarka, Lørenskog sammen med Marit. Det er faktisk første gang jeg er på treningstur sammen med andre på sykkel.... Gleder meg til det - og til å vise fram landskapet jeg er så glad i. Dermed er jeg også på god vei til drøye 10 timers trening også denne uka.

100 % økning i løpsdistanse

Motiv fra Odalsvegen rett før jeg tok av fra Gullverket og innover i skauen forbi Røysivangen på dagens sykkeltur. Det blåste så friskt at det var skumtopper på Søndre Holsjøen - som tross alt bare er et lite vann.

Isolert sett er tittelen riktig; 

jeg løp dobbelt så lenge i dag som hver av de 18 forrige dagene. Men jeg løp IKKE langt. Etter symfysitt-diagnosen og kortisonbehandling har jeg jogget 10 minutter på mølla hver dag. Det har stabilisert seg på den måten at det ikke er veldig smertefullt men heller ikke smertefritt når jeg løper. Dermed var jeg spent  på hvordan det ville være å fortsette 10 minutter til – noe jeg gjorde før sykkelturen i ettermiddag. Det var som vanlig noe irritasjon rundt bekkenområdet fra første skritt – men ganske uendret etter 10 minutters løping, og også ganske uendret etter 20 minutter. Det tolker jeg positivt, men fortsetter med kortkorte joggeturer (6:30 /km) til jeg kan løpe helt smertefritt.

GULLVERKET OG INNAFOR PÅ SYKKEL

Ute blåste det frisk nordavind, men det var herlig sol og 10 varmegrader lørdag ettermiddag. En flott høstdag som skapt for uteaktivitet. Dersom det er praktisk mulig velger jeg alltid motvind innledningsvis på slike vindfulle dager. 

Dagens sykkeltur gikk derfor på asfalt nordover via Styri i Eidsvoll og Gullverket. før jeg syklet innover og oppover forbi Røysivangen på mest skogsbilveier. Det gikk sakte i motvinden til Styri og enda saktere med 300 meter stigning fra Styri til der jeg snudde like før Grønnsjøen. Det var bare elgjegere å se på veiene innafor Gullverket i dag... det ser ut til å være en ganske behagelig aktivitet - og neppe noe for meg. Ikke ville jeg klart å skyte et dyr uansett...

MER VARIASJON MED TERRENGSYKKEL
Fram til vendepunktet brukte jeg 1.55 (17,0 kmt) ... hjem igjen gikk det friskere selv om jeg er pinglete i utforkjøringer på grusvei; 1.13 (26,3 kmt). Det er ikke like morsomt å sykle med terrengsykkel på asfalterte veier - som med racer'n, men det oppveies av at jeg kan variere turene med avstikkere på grus- og kjerreveger. En annen fordel er at jeg har flere lette gir å spille på i de bratteste motbakkene - slik at jeg kommer opp uten å dra på meg melkesyre.

Ved Lynesvangen deler veien seg - og det stiger fortsatt stigning i retning Grønnsjøen. Der jeg snudde ville det vært bare 7-8 kilometer lenger hjem ved å fortsette videre ned mot E6 ved Dalsrud sør for Morskogen. I dag måtte jeg haste hjem til vennebesøk, men neste gang må jeg ta med meg hele runden. Jeg har ikke vært inne på åsen her på sommerstid tidligere, men om vinteren kjøres det fine skiløyper allerede tidlig på vinteren med utgangspunkt fra Røysivangen.


EN UKE PÅ DET JEVNE
Hittil denne uka har det blitt 200 kilometer sykling, daglige kortkorte joggeturer på mølla og to styrkeøkter. På onsdagens sykkeløkt prøvde jeg å sette pers på løypa til/fra Badstufløyta (mest grusvei - moderat stigning), men med 48:04 var jeg 26 sekunder for sen. Andre halvdel gikk i skumring og motvind, og siden jeg "ledet" med 43 sekunder på vendepunkt ble jeg nok i tillegg litt for sikker på å perse.

KLIKKPEDALMYSTERIET ER LØST
I begynnelsen av uka brukte jeg litt ekstra tid på å forstå hvordan klikkpedalene skulle justeres. På de to gamle syklene var det ikke mer å slakke på, men der hjelp det bra med smøring. På Hardrocx'ern derimot var det mulig å justere pedalene så slakt jeg bare ville - og det ville jeg jo. Puhhh... nå kommer jeg lett ut av pedalene akkurat når jeg trenger det.... Jeg begriper egentlig ikke hvorfor jeg ikke ordnet dette "up front" - og nå bør det være slutt på klikkpedalforårsakede stillestående fall. Det er åpenbart at pedalene var for stramt justert, nå vet jeg bedre.

NAPRAPAT DIDRIK:
Onsdag var jeg igjen hos naprapaten - Didrik - igjen for første gang på mange måneder. Han skal prøve å få skikk på ryggen min, eller i det minste bidra til at gammel'n har litt mindre ryggvondt. Det er egentlig ikke noe galt, bare så forferdelig stivt. Stiv sentralmuskulatur har nok vært medvirkende til det meste av plagene jeg har hatt de siste årene, så det bør være gevinst å hente ved regelmessig behandling. I tillegg setter Didirik opp et styrketreningsprogram for egentrening av sentralmuskulaturen.

Didrik har etterhvert også blitt interessert i ultraløping. Han debuterte med 4.plass i Rallarvegsløpet i fjor, og løp inn til 3.plass på Romerike 6-timers i år. Nå er han en mulig kandidat til neste års VM 100 kilometer. Vi har tatt ut de 7 første VM-deltagerne denne uka, Didrik og en del andre skal vurderes nærmere årsskiftet.