Gjenvunnet balanse

Nåja, jeg har ikke vært i "ubalanse" i den mest negative betydningen av ordet. Derimot har jeg slitt med balansen i idrettslig betydning, aller mest ved utførelse av ulike styrkeøvelser og ikke minst bruk av balansebrett eller balansepute. Jeg klarte heller ikke lenger balansere på ett ben og trekke en sokk på det andre!
Det har egentlig ikke bekymret meg så mye.....

Det som derimot har bekymret meg er alle skadene jeg etter hvert pådro meg - og som de fleste kunne relateres tilbake til svak sentralmuskulatur (rygg/mage). Dette gjorde at jeg ba naprapat Didrik sette opp et treningsprogram for meg for å styrke denne muskulaturen - og dette programmet har jeg nå fulgt en drøy måned. Jeg merker framgang på øvelsene hele tiden, og jeg har også en opplevd følelse av å løpe bedre teknisk på de halvtimes løpeturene jeg løper annenhver dag, blant annet i dag.

Mot slutten av gårsdagens styrkeprogram hadde jeg noen minutter til overs etter naprapatøvelsene + tåhev/knebøy/pushups øvelsene mine. Hentet da fram balansebrettet som jeg har brukt en en sjelden gang tidligere - og fikk en gedigen overraskelse. Jeg hadde null problem med å balansere på brettet nær sagt uansett utfall med kroppen, wow - er det mulig? Det er ikke tvil om at rygg/mageøvelsene (de fleste med fitnessball) er årsaken, og det gir meg ytterligere tro på at denne treninga er bra for løpinga også.

Fratelli og Cornelis


Ellers hadde jeg en hyggelig kveld med madammen i dag, da jeg fikk realisert bursdagspresangen min fra henne. Først middag på Fratelli Ristorante Italiano i Lillestrøm og deretter "I lyset av Cornelis" med Hans-Erik Dyvik Husby på Lillestrøm Kultursenter.

På Fratelli - hvor vi ikke hadde vært tidligere - fikk jeg en herlig fiskerett med steinbitt, torsk og laks, mens Else satset på biff. Det manglet bare vin til maten, men uten sjåfør og på en vanlig hverdag ble det cola og vann.

Forestillingen med Hans-Erik Dyvik Husby (også kjent som Hank von Helvete i Turboneger), Jack (sønnen til Cornelis) og tre gitarister var glimrende. Cornelis' sanger og tekster har jeg alltid hatt sans for, at Hans-Erik tolket sangene bra var heller ingen overraskelse. Derimot var sammenknytningen av det hele med Hans-Erik's rolige stemme og personlige kommentarer til både Cornelis tekster og egne assosiasjoner til alvorlige ting i vår verden, en mer enn positiv overraskelse. En klar sekser på min terning for de to timene.