Har nettopp kommet hjem fra en herlig forestilling på Chat Noir med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Hege er jo som skapt for rollen som operasangerinnen uten gehør; Florence Foster Jenkins. Det ble en del lattertårer på Gammel'n og kjerringa.
Forestillingen hadde en interessant undertone i dette med forskjellen på hvordan vi hører oss selv og hvordan det låter for andre, eller like gjerne hvordan andre oppfatter oss kontra hvordan vi selv oppfatter oss. Florence (Hege) levde i en lykkelig overbevisning om sin egen fortreffelighet - og slik sett var hun usårbar.
Hva er bra nok - og hva er bedre enn dårlig?
Jeg er vel ikke den eneste her i verden som tidvis har vært overdrevent opptatt av hva jeg ikke er flink nok til - som legger lista stadig høyere i en umulig spiral der det aldri blir bra nok. Det være seg i jobbsammenheng, idrett eller annet. Tidligere denne uka streifet jeg ubevisst dette temaet på en sjelden joggetur. For første gang på et halvt år skulle jeg jogge så mye som 30 minutter sammenhengende - for å "kjenne på" bekkensmertene. Det gikk noenlunde greit, men ikke smertefritt - og jeg var vel litt skuffet. Da var det at jeg ble rammet av litt "Florence-fortreffelighet"; greit nok at jeg hadde litt smerter i bekkenet på løpeturen, men jeg løp da faktisk 30 minutter sammenhengende i kupert terreng.
På samme tid på året i 1977 - da jeg var 27 år gammel og fortsatt storrøyker - hadde jeg nettopp startet opp med trening etter mange års opphold. Jeg fullførte nesten daglig en 5 kilometers løype rundt Langvannet i Lørenskog (nesten som dagens Lørenskogløprunde)... men det gikk over en måned før jeg klarte å løpe så langt uten å gå litt innimellom. Nå var det ingen kondisjonsmessig utfordring i det hele tatt. Gjennomsnittsnordmannen er vel nærmere formen til 1977-Olav enn 2011-Olav, så hvorfor klage. Jeg er nok ikke like fortreffelig som Florence, men jeg har heller ingen grunn til å stikke hodet i sanda.
Etter tre uker med 10 minutters daglig jogging økte jeg til 20+20+30 minutter lørdag, søndag, mandag. Det var nok litt for tidlig, så senere har det blitt 10 min jogging supplert med sykling og styrketrening de neste dagene. I går testet jeg et nytt styrkeprogram (mange øvelser med fitnessball) som naprapaten ga med sist onsdag. Det er kanskje riktigere å kalle det et stabiliseringsprogram (kjernemuskulaturen) enn styrkeprogram. Meningen er at jeg skal gjennomføre øvelsene 2-3 ganger pr uke i tillegg til behandling minst hver 3.uke for å få skikk på rygg og magemuskulaturen.
I morgen formiddag skal jeg på sykkeltur i Losbymarka, Lørenskog sammen med Marit. Det er faktisk første gang jeg er på treningstur sammen med andre på sykkel.... Gleder meg til det - og til å vise fram landskapet jeg er så glad i. Dermed er jeg også på god vei til drøye 10 timers trening også denne uka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar