lørdag 1. mai 2010

3.plass til familielaget i o-stafett



Lag 10 "Engen Fenstad" kom på 3.plass i en lokal orienteringsstafett i Odal'n i dag. 26 lag der nivå, kjønn og alder bestemte startrekkefølgen og beste laget i mål var vinner. Jeg startet på lag med svigerinne, niese og broder. For to år siden ble vi nummer 6 i samme stafetten (den gang på Lunderseter) med samme laget.

Det var vel bare jeg som bommet av oss (de andre tre holder o-teknisk mye høyere nivå), men ikke mer enn at det var mer enn godkjent i mitt første o-løp siden Familemesterskapet 15.august i fjor. Valgte å løpe i Icebugs i stedet for o-sko, siden de er romsligere og bedre for den vonde hælen. Har ikke o-rytmen inne og var forsiktig... men kom absolutt anstendig fra det på en etappe der det var mange urutinerte løpere.


Ida på vei ut av skogen inn mot siste post.


Linda underveis på sin 3.etappe.

Vi startet som 10.lag +27.48 min etter første lag.
Etter 1.etp 3.2 km Olav (60 år) 6.plass +9.50
Etter 2.etp 3.2 km Ida (48 år) 5.plass +8.20
Etter 3.etp 1.8 km Linda (18 år) 4.plass +11.35
Etter 4.etp 3.9 km Knut (51 år) 3.plass +8.30


Dette er ingen diskoskaster i ringen, men broder'n på vei ut fra siste post som var et kumlokk.


Knut på vei mot 3.plass

2.økt kortintervall på mølle
Det var gøy å løpe o-løp igjen. Det sa jeg visst etter de to løpene i fjor og de tre løpene i 2008 også. Var ikke mer sliten enn at jeg løp kortintervall på mølla senere på kvelden; 10x1 min i 4.00/km.

Og selv om det var kaldt i dag er våren kommet:

fredag 30. april 2010

Greveling, grevelang

http://www.kondis.no/getfile.php/1221923.1495.psaccwcfbc/Greveling,grevelang.mov

Og ned fra hullet tittet det en grå og snodig fyr, et overrasket blikk med hår omkring. Men fyren hadde hale, så vi så det var et dyr, og vi skjønte snart det var en greveling.


...heter det i teksten til Knutsen&Ludvigsens kjente sang. Fyren på videosnutten tittet ikke ned fra taket, men hilste innom i hagan i Idrettsvegen 1 i kveld. Det var Ole (junior altså) som foreviget den feite katta... egentlig en uønsket gjest, men likevel et morsomt innslag.

Sykkel i dag
Ellers inneholdt dagen en oppmuntrende tur med terrengsykkelen, før første gang i år i korte tights. 1 time 25 minutter med overraskende pigge bein. Det er tydelig at all syklinga på trimsykkelen i kjeller'n gjennom vinteren har hatt god effekt.
O-løp i morra
Nå gleder jeg meg til morgendagens orienteringsstafett, der brodern, svigerinna, niesa og jeg stiller rent familielag i "Bygdestafetten" i Odal - en uhøytidelig stafett med handicapstart der kjønn og alder har betydning for startrekkefølgen.

torsdag 29. april 2010

Akhillesspore og planer framover

Så har jeg vært hos kanskje Norges fremste ekspert på hælskader, Dr Odd Arne Daljord. Forventningen var å få klarhet i om jeg må operere hælen... men faciten har jeg foreløpig ikke.

Daljord var helt klar på at jeg hadde akhillesspore (det som den andre NIMI-spesialisten kalte hælspore), men det er to navn på samme tilstand. Hælspore forbindes gjerne med samme tilstand under foten i framkant av hælen. Han klemte og bøyde, tegnet og forklarte, men understreket ay han måtte ha et røntgenbilde av hælen før vi tok endelig stilling til operasjon.

Forøvrig er tegningen jeg fant på nettet av "Haglunds hæl" tilsvarende Daljords kruseduller - og smertene og hevelsen sitter på samme sted. Men, jeg har ikke Haglunds hæl - i følge både Torgalsen og Daljord.

"Jeg har en plan"
Nødvendigheten av operasjon avhenger av hvordan jeg opplever smertene, siden dette i utgangspunktet er en "ufarlig" skade. Jeg får tross alt løpt og har dermed satt opp denne "planen" for meg selv vedr. hælplagene:
1. Ta røntgen av hælen og sende Daljord for vurdering.
2. Trene som normalt fram til Ulvådalen Ultra (23.mai) i første omgang.
3. Bestille operasjon i slutten av juni dersom jeg ikke tror på annen løsning.
4. Trene videre fram til "Kristins Runde" (19.juni)
5. Operasjon i slutten av juni, eller 4-5 uker med bare sykling fulgt av forsiktig progresjon med løpetrening deretter.
6. Hvis operasjon, forsiktig opptrening 2 måneder+


Treninga går ganske bra
Både i går og i dag ble hælen vond etter ca 45 minutters trening, så jeg vil vurdere å trene to ganger daglig så ofte som mulig. Det forutsetter at jeg kommer meg tidlig nok opp om morran, og løper f.eks. 45 minutter før frokost.

I går (snøbyger ute!) var det klart for en ny intervalløkt på mølla, som ble 3x3 2 minutters drag med 1 min gåpauser. Farten var 4.37/km, 4.17/km og 4.37/km på de tre seriene. Moderat fart selv for en gammel mann, men her er det snakk om ny tilvenning etter en evighet med bare jogging.

I dag løp jeg i flott kveldsvær, 16-17 varmegrader, hjemmefra på stier og grusveier i 1 time og 25 minutter. Litt tunge ben etter gårsdagens intervaller, men en helt grei tur.

Underveis ble jeg forresten stoppet av Per-Einar Roth (på bildet går han i mål på Kristins Runde i fjor) og en klubbkamerat i Ull/Kisa som hadde vært og testet Fenstadterrenget etter tips fra meg. De hadde bommet litt på løypebeskrivelsen, så en eventuell neste gang får jeg henge meg med.

mandag 26. april 2010

Jaha.... sub 4 min/km var et hyggelig flash back

Neida, jeg skal ikke skryte på meg en langtur i sub 4 min/km... eller langintervall for den saks skyld. Det var bare noen små hyggelige ettminuttsdrag på mølla - 15 stk som de første gikk i 4.37 fart og med økende fart endte med 3.52/km på de to siste.

Det er da ikke så fryktelig mange år siden jeg var misfornøyd med 3.52/km som snittfart på halvmaraton (kremt, kremt; siste gang var visst da jeg var 47 år....). Men altså: Etter at jeg ble ultraløper i 2005 har det blitt stadig mindre fartstrening eller konkurranser på korte distanser (kortere enn maraton) - og i hele fjor så jeg nok ikke 3-tallet på ei eneste trening. Det aller meste var ultrajogging i 6 min/km.

Bildet fra St Olav Ultra i 2007 illustrerer godt hva slags løping jeg har bedrevet mest de siste årene. Langt og sakte. Bildet er tatt av Arne Brunes ved Stiklestad.

Nå krangler hælen, og jeg trener litt på impuls etter hælens dagsform. Både fredag og i dag ble det kortintervaller på mølle, og da oppdaget jeg til min store glede at jeg fortsatt kan løpe fortere enn 6 min/km, selv om jeg hadde begynt å tvile. Bortsett fra to halvmaratonløp i terreng har jeg ikke løpt kortere enn 30 km i konkurranse siden september 2008!

Det var jo litt gøy å øke farten da... så enten hælen blir slik eller sånn vil jeg nok variere treninga mer igjen, slik jeg gjorde i overgangen til ultraløpinga i 2005. Det betyr helt sikkert færre kilometer, men samtidig en del mengdebolker med ekstra mange kilometer over 3-4 dager.

Nå er det to dager til jeg skal få operasjonvurdert hælen på NIMI. Det blir vel litt bukken og havresekken når operasjonslegen (Odd Arne Daljord) skal anbefale operasjon eller ikke. Uansett skal det bli fint å høre hva han sier om behovet for operasjon og muligheten for å bli bra... og ikke minst hvor raskt jeg kan være i gang igjen.

lørdag 24. april 2010

... men ikke nå...

"Det går bedre nå..." skrev jeg i går, og siktet da til hælplagene. Slik føltes det ikke på noen måte i dag, hverken på løpeturen i Fenstadterrenget eller senere på dagen.

Løpeturen var fin nok, og formen er ikke verre enn verst, bare veldig dårlig. Det blir stadig mindre snø i terrenget og alt kunne vært så fint, men så var det denne hælen da.

Isen slipper på Ellingsjøen, det er snart sommer!

Fortsatt noe snø i en retning...

...men snøfritt andre veien. Litt opp i høyden var det fortsatt så mye snø at jeg snudde litt før jeg hadde planlagt.

Onsdag løp jeg på mølla og hælen var fin både mens jeg løp og resten av kvelden. Torsdag var jeg i terrenget og merket en del irritasjon fra hælen, også på kvelden. I går kveld var det bra igjen på mølleøkta (inkl. lett intervall), mens jeg i dag morges fikk ganske vondt i hælen mens jeg løp (spesielt etter 45 min) - og også har har hatt vondt etterpå.

Jeg brukte de samme skoa på terrengturene, så skoene kan ha "skylda" - men det er også mulig at ujevnt terreng og mye motbakker provoserer hælen for mye. I morgen løper jeg flatt på vei eller mølle og neste terrengtur blir med andre sko, så får vi se...

Ungdommens Kulturmønstring Fylkesfinale Hedmark


På ettermiddagen var jeg i Rådhusteateret på Kongsvinger der barnebarnet Maja var en av deltagerne i fylkesfinalen (Hedmark) i UKM. Maja's innslag var fløytespill "River Flows In You" kombinert med redigert bildeshow (egne bilder) på storskjerm i bakgrunnen. Hun var kjempeflink - og mange stolte familiemedlemmer felte en tåre på rad 3. Nå venter vi på resultatet, om det blir tur til landsfinalen i Trondheim i slutten av juni.

Jeg legger ut link til Maja's innslag så fort det er klart.

Etter forestillingen var vi på Kinarestaurant og feiret den samme Maja's bursdag, hun fylte 16 år for to dager siden. Maja er forresten en av de 16 som så langt er påmeldt Romerike 6-timers i august. Det spørs om ikke det blir en enda tøffere utfordring for eldstebarnebarnet mitt.

fredag 23. april 2010

Det går bedre nå...

På torsdagens løpetur i Fenstadterrenget tok jeg noen videosnutter, to av dem følger her: Film3_47sek
Film5_56sek

Jeg er sakte på vei tilbake til normal trening, selv om det "bare" har vært fire økter hittil denne uka; To fine terrengturer og to mølleøkter. Dagens mølleøkt var litt forsiktig intervall for å se hvordan hælen taklet en viss fartsøkning - noe som funket utmerket. 10x 2 minutter i litt under 5 min/km fart er ganske så sakte løping, men like fullt raskere enn det jeg har løpt på de få løpeturene hittil i 2010. Det mest positive var at hælen klarte seg fint og var nærmest smertefri resten av kvelden. Terrengturene på en drøy time har også gått greit, så nå øker jeg lengden på de neste turene.

Jeg opprettholder timen til operasjonsvurdering på NIMI om 6 dager, men begynner å tro at dette kanskje kan gå seg til på egen hånd....

Mølleløping er i utgangspunktet kjedelig, men med TV i rommet går tiden raskere. På den nye flatskjermen i treningsrommet har jeg også DVD-spiller. I kveld var det Senkveld og deretter Golden Goal på programmet mens jeg løp intervaller. Høydepunktet var Henrik Elvestad i et Pole Dancing innslag fra Las vegas... da var jeg nær ved å ramle av mølla!

Med vond hæl hadde jeg sett for meg en vår med mest sykling. Nå har hælen heldigvis klart seg bra, for med slike veier som RBs fotograf Trond Henriksen har foreviget er det lite fristende å sykle med smale dekk. De verste sprekkene blir vel tettet ganske snart håper jeg.

fredag 16. april 2010

Morgentur med truger på skaresnø

Det minner mest om ei revesaks, men er altså trugene jeg lånte av Gunnar til dagens debut som trugist.

”Når skaran bærer en fullvoksen mann til St. Hans, da blir det sen vår.” Det var vel Wesenlund som første gang kom med denne påstanden for en mannsalder siden. Fullt så sent kommer nok ikke våren på våre trakter. Faktum er at snøen har minket voldsomt den siste uka. Likevel var det nok snø i (den for anledningen flystøyfrie) flyplasskommunen til en liten trugetur.

Gunnar har invitert meg med på trugeturer tidligere, men det har alltid kommet noe i veien. I dag morges var det derimot klart for min trugedebut med lånte truger og lånte militærstøvler. Det hadde vært noen små kuldegrader sist natt, så det var om å gjøre å komme seg ut så tidlig som mulig. Allerede etter kort tid var det 5-6 varmegrader, men det var helt grei å løpe på skaran mange steder.

Gammeln i fint driv med uvant fottøy.

Trugespesialisten Gunnar... treningsklar igjen etter 100-miles løpet sist helg.

se Videosnutt på YouTube fra en av Gunnars trugeturer 2008

Løpe ja... det blir en slags snikende-ullteppe stil, med relativt høye benløft på grunn av solide ispigger under trugene - megafeste som sender deg på snørra om du ikke løfter foten tilstrekkelig. Jada, jeg var nedpå et par ganger. Det var morsomt - og når du er på tur med Gunnar er det like gjerne ville skauen som skiløypa som følges.

Flere steder kom vi til snøfrie områder, og det er ganske eiendommelig å løpe med disse andeføttene i lyng og mose. Dette var årets siste trugetur kunne Gunnar forkynne når turen var over; nå blir det løping med joggesko og leting etter snøfrie områder framfor det motsatte som i dag.

Gunnar liker seg i ulendt terreng, men det gjør jo også en gammel o-løper.

På toppen av Brennifjellet, et fast punkt på turene med Gunnar fra Algarhheim.

Det var mye vann i myrkantene...trugene fikk fungere som flytebrygger.

Dette var morsomt, så jeg blir gjerne med på lignenede turer neste år... Flott at man i sitt 60.år enda kan oppleve helt nye ting. Hva så med hælen min i dag? Litt gnaging fra uvante støvler satte hælen på en ekstra utfordring, men etter 55 minutter var jeg fortsatt smertefri. Jeg merket ørlite irritasjon utover dagen - men det var borte før årets første sykkeltur utendørs (sammen med junior).

onsdag 14. april 2010

Time til operasjonsvurdering er bestilt

Hver vår gleder jeg meg til første løpetur langs Ellingssjøen, der det alltid er tidlig snøsmelting. Så fint var det i dag... isen på vannet røper at det ikke er helt sommer ennå.

29.april har jeg time hos Odd Arne Daljord ved NIMI (håndballandslagets tidligere lege)... for en operasjonsvurdering av hælplagene mine som jeg slitt med siden august. Parallelt med dette har jeg nå vært smertefri etter hjemkomst fra TEC... og dagens løpetur i terrenget foregikk i vanlige sko uten spesielle innlegg og uten å kjenne noe som helst til hælsporen!!!

Jaha...??
Jeg har løpt bort skadeplager på tidligere ultraløp, senest en leggplage (plaget meg et helt år) i Rallarvegsløpet 2006 og langdistansekne (plaget meg i 3 måneder) i St Olav Ultra i fjor. Nå har jeg hatt vondt i hælen hver dag siden tidlig i august i fjor... inntil jeg kom hjem fra 70 km i Täby sist søndag.

Jeg våger ikke å tro på at et mirakel har skjedd, og opprettholder selvsagt timen til operasjonsvurdering. Jeg kommer til å løpe gradvis lengre turer, og noen dager før 29.april legger jeg inn en lengre tur for å teste hælen skikkelig dersom jeg ikke innen den tid har fått tilbake plagene.

Bare 20 km pr uke
Enten jeg må opereres, behandles alternativt, eller allerede er klar for opptrening - så har jeg en stor jobb å gjøre. Det hjelper ikke at jeg har trent 20% mer enn på samme tid enn i for når bare 21 km pr uke er løping. Før neste ultraløp skal jeg ha en lengre periode med 100km+ ukentlig løpstrening, og også en del litt fartspreget trening.

Vår ved Ellingsjøen
En svært hyggelig opptur var dagens tur i Fenstadterrenget. Bare en uke etter at det var helt umulig å løpe i terrenget er den åpne solfylte vestvendte lia ved Ellingsjøen stort sett snøfri - og yndlingsstien min er klar for trening til tross for en del vinterlig tynningshogst i området.
På løpeturen møtte jeg en tidligere løpsvenn og konkurrent, Bjørn, som var ute på luftetur med sønnen og hunden. Han er ikke lenger løpbar på grunn av kranglete rygg, noe som minner meg på hvor heldig jeg er som fortsatt kan gjøre det jeg liker best... en ynkelig hælspore er en bagatell i denne sammenhengen.

Flere bilder på Facebook

Tynningshogt har gitt bedre utsikt og en åpen fin skog. Trengs bare litt opprydding langs stien (tar meg kanskje en ryddeøkt til helgen).

Noen steder var det en del snø selv i vesthellingene.

Mye vann i småbekkene...

mandag 12. april 2010

Det gikk vel som det måtte gå....

Fra venstre ser vi Thore, Ellen, Marit, Gunnar, meg og Anders.

TEC er historie, og historien gjentok seg. Akkurat som i fjor måtte jeg stå av før jeg kom til 100 miles, og i år veldig lenge før - allerede etter 70 kilometer.

Naiv
Hvordan det går an å være så naiv å tro at man kan fullføre et 100 miles løp med gjennomsnittlig 2o km løping pr uke en hel vinter er ubegripelig. Når denne naive personen er en selv er det dobbelt ille. Lite løping skyldes en hælskade, og ikke helt uventet var det dårlig løpegrunnlag mer enn den vonde hælen som stoppet meg.

Mørbanket
Det var først når jeg ikke orket løpe mer etter 63 km hælen for alvor ble vond, det blir mer strekk når jeg går. En stund hadde jeg håp om å komme i gang igjen, men lårene var totalt mørbanket, og med 98 kilometer igjen av løpet så jeg ikke noe poeng å fortsette. Hadde jeg kommet til f.eks. 130 kilometer skulle jeg nok kreket meg rundt resten også. Jeg tuslet de 7 kilometerne til mål, og etter dusj og badstu gjenoppsto jeg som supporter for de 3 norske som ennå løp.

Før start sammen med Ellen og Marit. Vi fikk mange kommentarer for de fine klubbjakkene våre.

Tre runder med Marit
Fra start tok jeg som planlagt følge med Marit i tre runder. Det var en fin garanti for ikke å åpne for hardt - men det bla nok litt for rask åpning for Marit i stedet. Det var bare noe små varmegrader og ganske surt og kaldt, men løypa er variert og fin med asfalt, grus og terreng og en del lett kupering. Alt i alt noen fine åpningstimer med mange deltagere i løypa og imponerende mange trimmere ellers ute i det kalde været.

Jevn fart i 60 km
Etter de tre åpningsrundene skulle Marit bytte sko, og jeg fortsatte i samme fart og ganske uberørt (trodde jeg) fram til 60 kilometer. Rundetidene inkl. matstopp var 1.13, 1.10, 1.15, 1.11, 1.12, 1.14 - altså jevn fart. Samme fart til mål ville gitt sub 20 timer... så farten var grei nok.

Stoppet av stive lår
Så plutselig... litt ut på 3.runden ble jeg brått kjempesliten i begge låra - og etter 3 kilometer begynte jeg å gå. Om det hjalp? Nei, ikke på noen måte. Jeg ble tiltagende mer stiv, prøvde forgjeves å løpe litt til, hælen ble dessuten vondere når jeg gikk enn når jeg løp. Da først innså jeg for alvor at treningsgrunnlaget når det gjaldt løping ikke på noen måte hadde vært tilstrekkelig. Jeg kunne nok lirket meg rundt noen runder til, men ikke 90 km til.

Fullførte ultradistanse
Jeg var ikke spesielt skuffet, heller litt oppgitt over at jeg virkelig hade trodd dette skulle fungere i 161 kilometer. En bitteliten trøst var at vi TEC får godkjent resultat etter hvert som vi passerer en av de offisielle distansene - det betød at jeg iallefall fikk bokført et ultraløp på 50 km. Dette var faktisk også den lengste løpeturen siden jeg pådro meg skaden på en 102 km lang tur tidlig i august i fjor.

Gunnar i depotet etter 75 miles, han fullfører alltid!!!

Bra Jonas og Marit
Av de norske fullførte Ellen sine 50 km. Av oss fem som var påmeldt 100 miles fullførte Thore, Gunnar og Marit mens Anders valgte å gi seg etter 50 miles mens altså jeg ga meg på 70 km og fikk et 50K-resultat. Nattens høydepunkt var da Jonas Buud suste inn til ca 12:35 - kanskje tidenes raskeste 100-miler(?). Det var også veldig gøy å følge Marit inn til mål på hennes første 100 miles løp.

Jonas Buud i fyrverkerirøyk rett etter målgang der han løp på fantastiske 12:35.

En veeeelig glad Marit etter å ha fullført sitt første 100-miles løp.

Takk Ole
Takk til Ole som ble med fattern og de andre til Stockholm. Han var sikkert glad for å kunne gå på hotellet og sove da gammeln ga seg, men egentlig hadde han nok likt det bedre om jeg hadde holdt ut hele distansen. Vi fikk en fin tur - og langt i det fjerne drømmer også Ole å å bli med på et ultraløp.

Antagelig hæloperasjon
Etter hjemkomst fra Sverige har jeg kontaktet NIMI hvor jeg fikk hælsporediagnosen for en måned siden. Jeg ble anbefalt å gjennomføre en operasjonsvurdering - før jeg event. også opererer hælen. Det kan bety ventetid på operasjon, to måneder opptrening og deretter noen måneder med å bygge løpsgrunnlag... så jeg blir vel i beste fall klar til UltraBirken i september.

Ca 50 bilder på Picasa-albumet mitt:
TEC 100 miles

Arrangørens hjemmeside

Arrangementet var glimrende, med et lite og nesten besynderlig unntak: Ingen resultatservice hverken underveis eller tilgjengelig 1,5 døgn etterpå. Faktum var at alle passeringstider ble notert på ei papplate ved tidtagerteltet - og det må jo ha vært ventetid i massevis nok til å legge dette inn på en laptop med trådløst nettverk slik at resultatene kunne kommer ut - og forsåvidt også blitt printet som oppslag for oss som var der.

Men altså; service ellers på alle områder var veldig bra!!! Fin stemning, mange og hjelpsomme og hyggelige funksjonærer, fin variert løype. Hit vil jeg gjerne tilbake neste år for å gjøre mitt tredje forsøk på 100 miles.

torsdag 8. april 2010

Ferdigpakket til TEC 100 miles


Jaja, så er jeg ferdigpakket til Täby Extreme Challenge, det er godt og vel midnatt og avreise om 9 timer. Årets 98.treningsøkt ble som de tre foregående dagene; en halvtime på trimsykkelen i kjellern.

Når jeg står på startstreken i TEC100 lørdag formiddag er det på årets 100.dag, og det blir min 100. treningsdag på rad. Hadde kvaliteten på disse treningene stått i stil med antallet ville alt vært såre vel... men jeg føler nok at formen bare holder til jogging for tiden.

Om jeg likevel kommer til mål på mine 100 miles vil jeg være lykkelig, tiden er helt uinteressant denne gangen. Fjorårets avhopp etter 141 km irriterer meg ennå. Vi blir seks norske, fem av disse løper 100 miles. Den korrigerte startlista viser 94 deltagere hvorav imponerende 53 på 100 miles. I fjor startet 14 løpere på 100 miles (6 fullførte).

Ole blir med i bilen bortover, vi har med det store Kondis-teltet og diverse annet utstyr, og etablerer et eget norsk serviceområde ved runding. Med 16 runder (10.06 km) blir det mange besøk i teltet hos Ole... Jeg gleder meg til turen og det fine ultraløpsmiljøet, men gruer meg litt for eventuelt å måtte rapportere om et nytt avbrutt løp. Med hælplagene mine er det vel idioti bare å prøve, hehe.

søndag 4. april 2010

Endelig vår...

Det har vært en lang og kald vinter, og inntil nå har det knapt vært vår i lufta. Så omsider; på slutten av påsken titta sola fram og vi fikk et tosifret antall varmegrader og håp om sommer i det fjerne.

Neste helgs 161 kilometer i Täby er hovedfokus nå, og på hver treningstur tester jeg ut ulike sko og sålekombinasjoner for å finne en optimal løsning for hælen. Etter løping 12 dager på rad har jeg nå passelig bra kontroll på skovalg... og det beste ser ut til å være løping uten den nye hælputa jeg fikk på NIMI.

På tur med Ole Henrik (og pappa Bjørn) på Råholt... han nesten tannløs og jeg nesten hårløs

I går hadde jeg en hyggelig og svært rolig løpetur på Råholt, en snau time med Bjørn og en syklende Ole Henrik. Det var bart på veiene, men ellers svært så vinterlige omgivelser. De neste timene brukte jeg sammen med webutvikler Hytjanstorp med tanke på nye hjemmesider for "UltraNorge" og Romerike Ultraløperklubb. Jeg gleder meg veldig til de nye sidene er på plass om noen uker.

I dag (søndag) gikk turen til Stein Frode og hytta i Odal'n, i årets flotteste vårvær med sol og ca 10 varmegrader. Planen var en tur på ca 2 timer i rolig fart (kanskje fartsøkning andre halvdel), og slik ble det også. Åpningsfarten var rolig i ca 6 min/km og ganske snart stabiliserte vi oss på 5.40/km i den småkuperte løypa - noe asfalt men mest grusveier. Turen var på 21 kilometer.

Her er Stein Frode ved vendepunktet halvveis...

...og her er'n ved Slåstad etter ca 15 kilometers løping...

Merket lite til hælen de første 45 minuttene, men deretter ble det tiltagende vondere en halvtimes tid før det stabiliserte seg på et levelig smertenivå. Etter vending halvveis økte vi farten en hel del - først til 5.15-5.20/km og på slutten ned mot 5.00 og nest siste km på 4.50. Ingen superfart, men jeg har ikke løpt så langt siden 30.desember, og Stein har heller ingen 2-timers løpeturer i vinter.

Løpinga gikk lett, hælen var som sagt litt vond - og alt i alt er jeg nøktern optimist med tanke på å fullføre TEC 100 miles til helgen. Deretter gjør jeg det som trengs for å bli bra av hælskaden, trykkbølgebehandling og/eller operasjon.

lørdag 3. april 2010

Romerike 6-timers 21.august

Så er omsider innbydelsen til Romerike 6-timers og mye annet av forberedelser til løpet på plass.

Det er alltid mye ekstra første året man har ansvar for et arrangement, senere år går det mer på rutine og kopiering av det man har gjort tidligere.

Jeg gleder meg til å arrangere 6-timers på Fedrelandet i Fetsund, og nå starter jobben med å inspirere andre til å bli en del av et rekordstort 6-timersfelt.
INNBYDELSEN

Løypa:


Gårsdagens GPS-måling (5.runden) viste 1.99 km som er snittet av de fem rundene jeg løp. Det betyr at vi med kontrollmåling og finjustering skal klare å lage en "paddeflat" runde på nøyaktig 2 km.

TEC eller ikke TEC?

Faksimile av intervju med Gunnar og meg i Täby Tidning før start i fjor. Klikk for større bilde...

I fjor…
I fjor var spørsmålet det samme noen dager før TEC 100 miles utenfor Stockholm.
Den gangen var det hamstringsplager som bekymret meg 3 dager før løpet: Reise – ikke reise – reise – ikke reise? Avreisedagen bestemte jeg meg for å løpe: Ja, jeg reiser til TEC100 …og Det gikk nesten bra...

Det interessante i fjor var at hamstringsplagene som bekymret meg før løpet ikke skapte problemer overhodet, det var smerter i hofteleddbøyerne og de vanlige krampene som ble den største utfordringen og årsaken til at jeg ga meg etter 141 km…

I år…
I år er nok oddsen betydelig mindre for å kunne fullføre 100 miles, likevel reiser jeg nok bortover for å prøve. Ikke minst kan det bli en fin sosial tur med Ole (støtteapparat) og 7-8 norske deltagere og imponerende 100 løpere totalt, de fleste på den lengste distansen.

Hælplagene jeg fikk i august i fjor har hele tiden hindret kvalitetstrening; det har blitt mye dilting og alternativ trening – også det siste med gjennomgående lav intensitet. Samtidig har jeg hatt det ”håpløst” travelt med oppgaver dette halvåret både på jobb og privat og dermed ikke brukt tid på å finne mer ut av plagene. De siste konkurransene er et brutt Eidsvoll 6-timers i august og brutt UltraBirken i september – samt to joggemaraton i Oslo (4.13 fartsholder) og Fredrikstad (3.52) på høsten. I vinter har jeg fullført Grenaderløpet og Birken på ski i lusefart…

Diagnosen på hælplagene mine er altså hælspore; forkalkninger midt bak på hælkulen og hevelse som presser på hælsenen. Jeg bruker en ny hælkappe som fungerer OK en times tid, men som faktisk irriterer hælen om jeg prøver å øke lengden. Det er på mange måten bedre uten hælkappa, men da får jeg vondt under begge hælene – antagelig pga minimalt med løpetrening i vinter.

Forbasket langt...
Det fine med TEC er at det er så forbasket langt at farten kan holdes på et svært lavt nivå, en kombinasjon av jogg og gang – mye saktere enn de 6 min/km jeg jogger med på rolige treningsturer. 8 km/t (7.30 pr km) gir en sluttid på 20 timer. Jeg planlegger i år jevne 10-kilometers runder på 90 minutter helt fra start (åpnet i fjor med 60-64-68-66 før jeg fikk problemer med hofteleddbøyerne). Det tilsvarer farten jeg holdt mellom 60 og 140 kilometer i fjor – og gir rom for 2/3 jogg og 1/3 gang + noen minutter stopp ved hver runding. 90-runder x 16 er altså 24 timer, et OK mål. Men… det viktigste er å fullføre, og tidslimiten er 30 timer.

Fra starten i fjor, der jeg åpnet nesten bakerst, men likevel ikke klarte å holde igjen på de fire første rundene (40 km)...

Har lagt opp som løper noen ganger den siste uka…
Etter en vinter med nesten bare skigåing (total treningsmengde 20% mer enn i fjor) har jeg nå løpt 10 dager på rad, snitt 10 km. Humøret svinger i takt med hælplagene, fra det mest optimistiske til de dypeste ”depresjoner”. Jeg har lagt opp som løper flere ganger den siste uka. Likevel får jeg jo løpt på et vis, og har nå omsider bestemt meg for å reise til TEC, samme pokker.
Gårsdagens prøveløping av løypa til Romerike 6-timers var egentlig en liten opptur siden det gikk best etter at jeg økte farten til ca 5.20/km.

Jeg reiser altså til TEC…
Under prøveløpinga på Fedrelandet i går avtalte jeg også med Marit å løpe sammen fra start i TEC slik vi gjorde med stort hell de første timene av Kristins Runde i fjor. Marit kan bli garantisten for at jeg ikke fristes til å ruse av gårde så fort jeg blir varm i trøya. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli et samarbeid til i alle fall halvveis…

Ole blir med bortover som servicemann for fatter’n og de andre norske. Vi reiser bortover fredag morgen og blir også igjen i Täby til mandag. Jeg tror det kan bli en fin helg, tross alt !

fredag 26. mars 2010

FiaskoBirken reddet av hyggelig weekend med kolleger



Er’e mulig?

Jeg vet at jeg har elendig teknikk – spesielt i diagonalgang, jeg vet at jeg bare trener i ”søppeltempo” på ski, jeg vet at jeg smurte for langt (dårligere gli), jeg vet at jeg kledde på meg for mye, jeg vet at hælen var ekstra vond i motbakkene, jeg vet at jeg drakk for mye øl kvelden før… men likevel; Er’e mulig å sette negativ pers med 50 minutter når jeg tross alt klaffet rimelig bra med smurninga?

Prestasjonsmessig nedtur, opplevelsesmessig opptur

Birkebeinerrennet som prestasjon ble altså en gedigen nedtur! Derimot var opplevelsen fin, men til dels herlig vær, enkelte steder veldig mye publikum langs løypene, etter forholdene akseptable spor og ikke minst god plass til å komme fram hele veien fra Rena til Lillehammer.
Dette var første gang jeg gikk Birken etter omlegging til nivåpuljer, og det fungerte myyyye bedre underveis med betydelig mindre mas – siden de fleste rundt meg (pulje 14 av 26) også holdt et moderat nivå. Et ”uønsket” utslag er at differansen til de beste i klassen blir enda større enn ellers, siden de også har bedre forhold på alle måter.

En stor takk til president Tim

Av 14.940 startende hadde 10.283 (69%) bedre tid enn meg i mål !!! De tre forrige gangene jeg gikk Birken (1995, 1999 og 2003) var 45, 37, 47% foran meg. Ikke mye å skryte av for en som har trent 350-500 timer i året i flere tiår. En stor takk til Kondispresident Tim Bennett, som fra samme pulje presterte å bruke 1,5 minutt lenger tid enn meg. Tim's referat på kondis.no
Jeg vil anta at ingen av de som var bak Tim og meg på resultatlista trener tilnærmelsesvis like mye som oss.

En digresjon vedr fordelen av å gå tidlig i Birken:
71,6% (78) av kvinner 60år+ og 74,7% (411) av menn 65år + gikk raskere enn meg!! Vinneren av H85 slo meg !
Dette er ikke helt som i løp gitt...


Skiprepping

Skia glidet jeg med HF-etellerannet før avreise, feste ble lagt på fredag; grønn grunnvoks varmet inn i bunn, Rex isklister varmet inn, Multigrade på toppen – også det varmet inn. Det var feil å varme inn Multigraden, så etter en liten prøverunde med glipptak før start la jeg på mer Multigrade som jeg strøk ut med hånda. Dermed hadde jeg feste hele veien til mål. Underveis hadde jeg to korte stopp for å skrape vekk litt antydning til ising (det ble et klisterlag for mye).

Heit opplevelse og ”overlevelsesfart”

Skia kjentes glatte ut på startstreken, men 50 meter etter start var jeg trygg på at festet var bra nok og glien akseptabel. Av en eller annen grunn hadde jeg på meg en tykk ”Vasaloppvest” utenpå kondomdressen, og inennfor hadde jeg superundertøy både oventil og nedentil. Det ble fort varmt og varmere og enda varmere uten at jeg stoppet for å ta av vesten og kanskje også lua. Først halvveis på Kvarstaddammen fikk jeg lirket vesten ned i sekken.

Etter en drøy time, mellom Skramstadsetra og Dølfjellet, var jeg sliten – og koblet allerede da inn ”overlevelsesgearet”, dvs at jeg listet meg av gårde og rasjonerte med de manglende kreftene så godt det lot seg gjøre. Det var litt sånn ”snikende ullteppe” over stilen – og jeg så jo på kilometertidene at det gikk saktere enn på mange treningsturer.

Men… jeg aksepterte tidlig at det ble en elendig tid og hadde egentlig en OK tur hele veien til mål. Over Midtfjellet og Sjusjøen var det dessuten veldig mye folk langs løypa, og denne strekningen ble en opplevelsesmessig ”höjdare”. Utforbakkene ned fra Sjusjøen ble ingen heftig opplevelse på til dels veldig sugende føre – her fikk jeg også merke at jeg hadde smurt 5 cm for langt både foran og bak (i henhold til klistermerkene).

VGTV’s video viser følgende plassering for meg underveis:

Rena 0:11:27 9.466
Skramstad 1:00:19 9.477
Kvarstad 2:53:58 10.001
Sjusjøen 4:26:10 10.126
Forvarsel 5:25:33 10.252
Mål 5:30:05 10.284

Utviklingen passer bra med hvordan jeg opplevde det. ”Normal” Olavfart til Skramstad, deretter veldig tungt (overopphetet) over Dølfjellet og Raufjellet der jeg tapte over 500 plasser. Hadde en stopp for isskraping (og tok av den varme vesten) rett etter Kvarstad… de 100 plassene jeg tapte til Sjusjøen røyk der. Dårlig gli ned fra Sjusjøen… de fleste gled forbi meg. Tapte så 32 plasser på de siste 5 minuttene – jeg ”spurter” ikke når det er snakk om plassering 10.000+



Hyggelig weekend med kolleger

Jeg er glad jeg ikke er en satsende skiløper, da hadde dette vært en katastrofe. Derimot var dette en fin sosial weekend sammen med 6 Xerox-kolleger. Vi reiste oppover fredag formiddag og fikk med oss Espaboller, OBS på Rudshøgda og sportsmesse i Håkons Hall før vi innkvarterte oss på Nordseter Sportell.

På kvelden ble det klart for felles smøreseanse og øl i smørerommet, tur i basseng + badstua/øl og tilkjørt Peppes Pizza på rommet og en øl til. Etter noen timers søvn var det opp i otta for å komme seg til Lillehammer og buss til Rena, der ventet verdens lengste dokø før start – og omsider det vi var der for; Birkebeinerrennet.

Etter løpet var det ny runde i bassenget/badstua og deretter ”bankett” på sportellet med en bedre middag og passende tilbehør. Masse juging og postulater hører med når Xerox’erne er samlet – og dermed var skisesongen 2009/2010 historie.

søndag 14. mars 2010

Herlig 4-milstur med Stein Frode til Vangen

For nøyaktig en måned siden hadde Stein Frode og jeg en fin skitur til Vangen. I dag gjentok vi turen - i flotte løyper med til dels skarpt føre og ikke minst nydelig vær. Vi startet fra Nuggerud mens p-plassen var nesten tom for biler - og var tilbake etter 3,5 timers skitur på en overfylt parkeringsplass. Det var jaggu flere enn oss på skitur denne fine søndagen!

Bildet viser Stein utenfor Vangen skistue, blidet er tatt for en måned siden. Innlagt pause med skolebrød/kanelboller og kaffe/cola hører selvsagt med.

Det var som sagt en fin tur, men jeg føler meg ikke i spesielt bra skiform foran Birke'n om 6 dager. Da er det godt å ha et avslappet forhold til resultatet neste helg... det skal bli en fin helg med gode kolleger, inkludert en skitur over fjellet fra Rena til Lillehammer.

Denne uka har jeg omsider fått en diagnose på hælplagene mine, og eksentrisk trening er en av tingene jeg må prioritere. Prøvde det ut i går med 5x25 tåhev - og hadde vond hæl i dag (vondt skal vondt fordrive). Ellers har jeg brukbar mengde på treninga hittil i år, og nå har jeg også startet løpstilvenninga igjen med tre mølleøkter på 5+6+7 kilometer (øker med én kilometer for hver økt).

Gratulerer Reidun
Benytter også anledningen til å gratulere min eldre søster med 19.plass av 181 jenter i klassen i Inga-Låmi i går. Ikke rart hun holdt greit følge på 10-timersturen tidligere i vinter.

Trening uke 11:
18 km løp, 58 km trimsykkel, 90 km ski

onsdag 10. mars 2010

Hælspore, javel....

I går hadde jeg time hos en spesialist (Torgalsen) på NIMI. Forventningen var å få en sikker diagnose på hælplagene mine, og det fikk jeg.

Det er snakk om Hælspore (Plantar Fasciitis) - i praksis forkalkninger på hælbenet i mitt tilfelle. At jeg avskrev dette alternativet tidligere var at jeg trodde hælspore bare oppsto som smerte under hælen.

Dette kan opereres, og det kan forvinne ved å utvise forsiktighet. Jeg har også lest meg opp på fenomenet på internett, og det ser ut til at hælspore av den type jeg har med stor suksess kan behandles med trykkbølger.

Jeg startet med å kjøpe en hælkappe som også slutter opp om hælbenet der smerten merkes best. Den funket fint på en mølletest (30 min) i går. På dagens skitur merket jeg ingen forskjell - det blir uansett noe press mot hælen ved diagonalgang.

Jeg fortsetter med hælkappen (i spasersko og ved løping), prøver med nedising etter trening og en del andre grep i første omgang. Om en drøy uke er det Birkebeinerrenne. Deretter blir det slutt på skigåinga for i år - og da er det også bare tre uker til TEC 100 miles.

Jeg har ennå håp om å kunne fullføre TEC - som er årets hovedmål. Deretter får jeg ta en vurdering av behovet for trykkbølgebehandling, avhold fra all løping noen måneder eller eventuell operasjon.

Dagens skitur
Dagens trening var en avtalt skitur sammen med Gunnar "Trailrunner" med start fra trappa mi her i Fenstad, over jordene og via Egilrunden og deler av Fenstadrunden tur/retur Jøndalsvangen. Totalt 28 kilometer i påskevær og påskeføre.

(Bildet er fra en skitur i februar 2009)

Det var nydelig sol, men på ettermiddagen hadde den fine sola herpet en del med skisporene. På de verste stedene var glien mindre enn null .... det var nærmest bråstopp der snøen minnet mest om skumgummi. I en bakke med tre meter fall tryna jeg da jeg kom fra skygge til sol og stupte fram på grunn av skia som bråstoppet...og Gunnar dundret inn i han som lå det og kavet. I en annen bakke kom jeg fra megatrege spor i sol til faste glatte spor, med den følge at jeg nærmest ble kastet bakover, mistet styringa og havnet godt utafor løypa i løssnøen.

Men... først og fremst var det en flott tur i flott vær på totalt 2 timer og 40 minutter, tross alt mest i fine løyper og i selskap med en god kamerat. En tidlig pause fra jobbinga ble straffet med kveldsjobbing etterpå til 10 på kvelden, men det var det verdt.

Guttetur for 11.år på rad



Hytteturen til Nordseter sammen med Jan, Rolf og Vidar fra Fenstad er blitt en tradisjon, en fin tradisjon der årets tur var det 11.året. Hva dreier det seg om; Godt kameratskap, skiturer, øl, faun, jägermeister, kortspill, sladder og skryt.

Sjøl går jeg gjerne litt lenger skiturer enn de andre, en fin anledning til å legge inn 100 kilometer i supre skiløyper. Akkurat i år var jeg sliten etter flyttesjau (junior) forrige uke, og endre opp med bare 2 turer på litt over 50 km til sammen. Søndagstreninga tok jeg etter hjemkomst.

Lørdagsturen fra hytta på Nordseter over til "Låven" på Sjusjøen hadde jeg bestemt å ta sammen med de andre. Det ble bare nesten...
Underveis dro jeg litt i forkant for å se etter hytta til Aslak - som skulle ligge i nærheten av løypa. Hytta fant jeg, kanskje det blir tur dit senere sammen med min Lillestrømske venn fra Gryllefjord. Men... gutta på tur fant jeg ikke igjen.

En av gutta hadde en dårlig dag og snudde, de andre to klarte å gå en annen løype enn meg. Jeg sto der utafor Låven et kvarters tid og så misunnelig på de som tok seg et ølglass i solsteika utafor, deretter snudde jeg for å se etter de andre. Jeg så ingen før jeg var tilbake på hytta, og de to luringene som valgte en "omvei" til Låven kom en drøy time senere etter å ha kost seg i nettopp den solveggen der jeg hadde ventet.

Nåja, jeg fikk min revansj i første runde av "Amerikaner" - (og tapte suverent i den neste). Det var i det hele tatt en fin frihelg, og med såpass lite trening fikk jeg også ladet batteriene skikkelig. Snømåkinga på terassen etter hjemkomst gikk som en lek, det samme med en time på trimsykkeln.

Fra fredagens tur i Birkebeinerløypa, her fra Midtfjellet.

Joda, jeg fant hytta til Aslak - men det var ingen "hjemme".

torsdag 4. mars 2010

12 travle dager nesten uten trening

Etter Grenaderløpet på ski har jeg hatt en travel til både på jobb og privat. Dermed har treningsarbeidet bestått av korte sykkeløkter på trimsykkelen i treningsromme; 12 dager med totalt 204 km sykkel + 5 km (!)løping på mølla.

Det har i tillegg blitt masse !!!! sjauing i forbindelse med Ole's flytting, inklusive en hel del timer snømåking. Dette har resultert i at hælen er blitt vondere igjen - men nå får jeg kanskje tid til å ta hensyn til hælen igjen.

Må si jeg er skeptisk til den kommende løpssesongen.... men velger å være optimist med tanke på årets tre viktigste begivenheter (100 miles i april, 150 miles i august og NYCM i november).

Det har blitt mange halvtimes og 1-times treningsøkter i det siste, men faktum er altså at jeg har trent hver dag hittil i 2010. Mengden er også 25% mer enn på samme tid i fjor, men veldig lite (!) er løping.

I morgen reiser jeg på guttetur på Nordseter - et årlig opplegg der jeg gjerne legger inn 100 km+ på ski. Gleder meg både til samvær med de andre gutta fra Fenstad samt til flotte treningsøkter, og til det varslede "påskeværet".