Det skulle vært en rolig tur...

Dagens veikantblomst: Tiriltunge

I morgen skal jeg etter planen på langtur i Nordmarka med sykkel, for å GPS-måle Kristins Runde med utgangspunkt i nytt startsted. Dermed var det meningen at jeg skulle ta det rolig på dagens 5 milstur.

Det var rolig sykling i 350 meter, da så jeg to terrengsyklister foran meg. "Lett match" med racer'n tenkte jeg og tro til litt mer. Kom meg raskt forbi og trodde jeg var ferdig med det, men av "prinsipp" snur jeg meg aldri. Så.. etter 3-4 kilometer, på toppen av den lengste bakken, kommer den ene syklisten opp på siden av meg; "det var fint å ligge bak deg i motvinden" sa'n....

Rognerud er mannen i rød trøye på bildet.

Jaja, måtte jo innrømme at jeg ikke var noen konkurransesyklist, mens gjesten var i hardtrening til Birkebeinerrittet (4.38 i fjor og beste 1/3 i klassen). Av navn kjente vi hverandre godt, men jeg kan ikke huske å ha snakket med Widar Rognerud tidligere. Vi har bl.a. løpt Vinterkarusellen et tresifret antall ganger samtidig, med meg som den raskerste av oss.

Vi hadde en hyggelig prat en 5 minutters tid før han slapp seg tilbake til kameraten - og jeg økte farten enda litt til. På Styri, der jeg skulle en annen vei, stoppet jeg for å ta et bilde av gutta, men måtte vente 3-4 minutter før de dukket opp - og det var jo på sin måte beroligende.

Første gang under to timer
Jeg fortsatte i småkupert terreng videre til Langset bortenfor Minnesund - i for meg frisk fart, og snudde etter 1.01.40. Tilbaketuren i medvind gikk selvsagt raskere; 53.14 og totalt 1.54.54. Det var første gang under 2 timer på denne turen og en snittfart noe over 26 km/t.

Tiriltunge vokser gjerne i fine tuer... her i selskap med avblomstret Løvetann. Motivet er fra Minnesund.

Avblomstret Løvetann er også vakker. Det er mønster litt som i forstørrede snøkorn....