Dette var det 35.året på rad med Familemesterskapet, et på samme tid veldig sosialt og uhøytidelig arrangement - og likevel med høy prestisjefaktor. Fastsettelse av handicap for å gi alle så like muligheter som mulig er en infløkt greie som avstedkommer en del diskusjoner - ikke minst etterpå med facit i hånd.
Søsknene Engen, dvs Reidun, Knut og meg, har vært med alle 35 årene, ellers har deltagelsen variert fra 5 til 11 løpere. I år var vi 11 deltagere; oss tre søsken, to ektefelle/samboer, 4 barn og 2 barnebarn. Det var med andre ord en god mix av hel- og halvinvalide, unge uerfarne og eldre erfarne løpere som stilte til start i øsende regnvær i Fetsund.
Nå bli ikke resultatet tellende denne gangen, vi må arrangere et nytt mesterskap 17.august. Arrangøren var utsatt for et uhell, slik at to poster var fjernet. Krusedullen ovenfor er GPS-trackingen av bevegelsene mine da jeg lette etter posten... og gjorde noen ekstra runder selv om jeg var 99,9% sikker på at jeg kom riktig første gangen. På dette tidspunktet var jeg først i løypa, siden jeg gående hadde tatt tatt igjen de fire ferskeste o-løperne som startet før meg (det hjelper ikke å bomme i orientering).
Det klarnet opp såpass av vi grillet pølser og knott ved gapahuken ved Hvalstjern etter løpet. Jakkene er først og fremst for å holde knotten unna !
Hmmmm, det er noe som ikke stemmer:
![]()
Er det ikke bestepappaer som løfter barnebarna?
Nei, her er det Maja som løfter som bestefar.
![]()
...og Martin skulle ikke være dårligere enn storesøster.
Altså: Det er barnebarn som løfter bestefar !
Hmmmm, det er noe som ikke stemmer:
Er det ikke bestepappaer som løfter barnebarna?
Nei, her er det Maja som løfter som bestefar.
Altså: Det er barnebarn som løfter bestefar !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar