Det går stadig bedre (med syklinga)

Fortsatt er det hovedsaklig sykling på treningsmenyen min. Ingen kjempemengder, men tross alt 1100 kilometer på de 5 ukene etter lyskeoperasjonen. Og syklinga går stadig bedre, ikke minst raskere og tryggere på racer'n.

Ingen store stigninger, men det meste av strekningen var det bakkete landskap på dagens 3-timers sykkeltur. Her fra veien mellom Haga og Aurskog.

Det har tatt litt tid å bli vant til racer'n, og jeg følte meg mest som en "vinglepetter" før jeg nå i det siste har opplevd rask forbedring. Dermed er jeg også mye tryggere i trafikken, og opplever egentlig ingen problemer med kranglete bilister. Rent teknisk sykler jeg vel også bedre, ikke minst står og trår jeg på tunge gir i alle korte motbakker.

Onsdag denne uka syklet jeg hjem fra Jessheim etter å ha levert bilen på frontruteskifting, og litt senere syklet jeg tilbake for å hente bilen. 47:30 og 46:30 ble nye "bestenoteringer" på den turen. I dag hadde jeg en snittfart på 26.9 km/t på 80 kilometer til/fra Aurskog - med småkupering hele veien. Det meste av syklinga foregår altså med ganske høy intensitet, nær det jeg tror er maksfarten min på disse distansene.

Det skal bli spennende å se effekten av syklinga når jeg blir løpbar igjen, om jeg har klart å bevare formen sånn noenlunde. I tillegg til syklinga jobber jeg med mage-/lyskeøvelsene mine og annen styrketrening hver dag. Jeg har også lagt inn to økter på mølla hvor jeg går fort med 12% stigning. Har ikke turt prøve meg på jogging ennå, men det blir kanskje en tur i terrenget senere i pinsen.

DAGENS BLOMST: 

En grøftekantblomst måtte jeg ha med i dag også. Lupiner er vakre, men jeg har et avmålt forhold til disse etter at de vokste som ugress i hagen de årene jeg bodde på Råholt.

På Statens vegvesen sine sider kan vi bl.a. lese: For inntil seks år siden sådde Vegvesenet Lupiner i store mengder langs vegnettet. Nå er den svartelistet. Lupiner er på lista over planter som aktivt bekjempes fordi de fortrenger andre planter.

 NANNA:

I går var jeg på to flyvninger med en av forsvarets nye Herkules C-130, mellom Gardermoen Militære Flystasjon og Ørland.  På bildet er vi på vei bort til Herkulesen som bærer det fine navnet; Nanna.

Foranledningen til turen var dessverre av det svært triste slaget, da mannen til en av mine gode løpervenner døde brått og totalt uventet på en sykkeltur forrige helg. Vi var i begravelsen sammen med familie og omtrent hele toppledelsen i luftforsvaret. Nok en grusom påminnelse om hvor skjørt livet er - og hvorfor vi skal kose oss med dagen i dag.

Selve flyturen og innsjekkingen var interessant. Vi viste id-kort ved avreise, det var det. Herkules er altså et militært transportfly, og innredet for passasjerer sitter vi sidelengs i noe som minner mest om et lagerrrom - med masse kabler og med så mye støy at vi selvsagt hadde ørepropper på hele turen. Selve flyvningen forøvrig var behagelig som i et vanlig passasjerfly - men uten flyvertinner.