Den største gleden er å glede andre...

Jeg vet ikke hvem som først sa at ; den største gleden er å glede andre... Uansett var det klokt sagt, og jeg er gammel nok til å forstå at det faktisk stemmer. At jeg er flink til å realisere dette gjennom å gjøre andre glade skal jeg ikke uten videre påstå, men noen ganger føler jeg det ganske godt.

Selvsagt gjelder det forhold innen familien og de nærmeste vennene, men det kan like gjerne være sjefen eller medarbeiderne, eller det jeg tenkte å si noe om nå; de som blir glade for noe jeg bidrar med gjennom friidrettsforbundets ultraløpsutvalg - og for noe jeg har lagt ut på kondis.no. Oftest får jeg høre det i forbindelse med bilder og omtale jeg legger ut på Romerikesiden til kondis.no www.kondis.no/romerike.

Den siste tiden har jeg jobbet med uttaket til IAU Trail World Championchip (VM Terrengultra). Det er første gang Norge stiller lag i dette mesterskapet, og jeg var spent på om vi ville få de beste terrengultraløperne til å stille opp. Det var selvsagt ingen grunn til å lure på det... absolutt alle forespurte var interessert i å løpe - og for mange har spenningen vært stor før uttaket ble offentliggjort tidligere denne uka. I oppfølgingen etterpå opplever jeg stor glede ved å gjøre andre glade, synliggjort ved at de uttrykker stor glade over å bli tatt ut til et mesterskap. Jeg trodde kanskje de gode løperne var litt blaserte, men det er de definitivt ikke.

Det kostet jo så lite... det er jo bare en del av et verv jeg har tatt på meg. Og nettopp dette er kanskje noe av årsaken til at mange med meg tar på oss verv - at frivilligheten fortsatt blomster i Norge. Vi får noen unike muligheter til å gjøre andre glade. I denne konkrete saken hadde jeg også referenthatten (kondis.no/ultra) i tillegg til ultrautvalgshatten...så her er uttaket:
HISTORISK UTTAK

Daff treningsuke innleder alpinweekend i Trysil

I disse ikke-løpe-tider blir det litt stusselig trening med sykling, sykling, sykling. Med travle dager på jobben har også treningsmotivasjonen vært dårlig denne uka. Det skal derfor bli fint med en alpinweekend i Trysil med datter og barnebarn. Det er faktisk to år siden sist jeg kjørte på nedoverski... jeg tror det blir slitsomt, men hyggelig!

Bakker er det nok av i Trysil, og ved Høyfjellssenteret der jeg har leid leilighet er alle bakkene åpne fortsatt. Snøforholdene er best på denne siden (nord) av fjellet så sent på året.