En time på benken hos Daljord på NIMI i dag: Hæloperasjon nr 2 på fire måneder er forhåpentligvis starten på smertefri løping igjen.... det vet jeg mer om i midten av november.
Stingene skal fjernes 1.november, og 2 dager etter det blir det også en tur på NIMI; da skal dr Torgalsen sette ei kortisonsprøyte (nr 2 det også) som kanskje tar vekk betennelsen i magemuskulaturen (eller hva det nå er som er gæli). Skal jeg komme skikkelig i gang med løpinga igjen må både hælen og magen bli bra!
Stingene skal fjernes 1.november, og 2 dager etter det blir det også en tur på NIMI; da skal dr Torgalsen sette ei kortisonsprøyte (nr 2 det også) som kanskje tar vekk betennelsen i magemuskulaturen (eller hva det nå er som er gæli). Skal jeg komme skikkelig i gang med løpinga igjen må både hælen og magen bli bra!
Dårlig samvittighet
Jeg fikk tilbud om sykmelding, noe jeg takket høflig nei til, som alltid ellers med idrettsrelaterte og selvpåførte plager. Litt rart dette at jeg får dårlig samvitighet for å belaste samfunnet med utgifter til behandling og rekreasjon av/etter idrettsskader. Operasjonene betaler jeg altså selv (med det som er igjen av lønna etter nesten 40% skatt) ... og jobben får jeg jaggu holde ut med selv om krykker og Voltaren er en del av hverdagen.
Tenk om alle med selvpåførte livsstilsykdommer hadde hatt samme holdning... da hadde de kanskje vært mer forsiktige med å utsette seg for all elendigheta, om ikke av fri vilje - så av økonomiske årsaker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar