auuuuu....takkals mei !

TØFF?
Vi karer tror vi er noen tøffinger, men sannheten er at vi stort sett er pysete*. Likevel; MÅ man så MÅ man, da tøffer vi oss opp og gjør det som kreves (i alle fall noen ganger).

*Jeg vet ikke om det er sant, men jeg er lært opp til å tro at det er slik, og fruen i huset er flink til å minne meg på denne evig gjentatte sannheten.

Denne gangen var det en plage som truet løpinga mi, og ingen smerte er vel verre enn tanken på ikke å få løpt. Siden tidlig året har jeg slitt med smerter i magen etter løping, antagelig pådratt under alt for mange tunge løft i forbindelse med juniors dobbeltflytting i januar/februar. Smertene har vært til å løpe med, men kommer få minutter etter aktivitet, og gjør at lange pauser under løpeturer har vært bannlyst. Nå har ikke det vært noe stort problem i sommer, siden det uansett ble lite løping pga hælskaden. Nå derimot, når hælen er klar for mer løping igjen - måtte også noe gjøres for å bli kvitt magesmertene.

SJEKK UNDER BELTESTEDET
Gjennom til sammen fem legebesøk, alle hos kvinnelige leger med innledningen "trekk ned buksa, så skal vi undersøke deg nærmere", har vi kommet fram til at jeg ikke har brokk, idrettsbrokk, kreft, lyskeskader eller andre tilsvarende uhumskheter. Etter en ultralydundersøkelse fikk jeg heller ikke beskjed om at jeg var gravid. Konklusjonen til NIMI-legen min er den samme som på legesenteret til fastlegen; jeg har antagelig en betennelse i magemuskelfestene.

KORTISONSPRØYTE
I dag var jeg derfor hos dr.Anne på NIMI og fikk en kortisonsprøyte i området litt nærmere lillemann enn navlen. Jeg la meg kjekt på ryggen, pustet lett og tenkte at dette var vel ikke verre enn de 100 tannlegesprøytene jeg har fått i tidligere år. Auuuu, det VAR vondere - og jeg klarte ikke å spille så veldig kjekk. Stikkinga tok vel ett minutt - og det er sjelden musklene strammes så mye som jeg ufrivillig gjorde mens det sto på. Jaggu sa jeg "tøff"....  Men altså; sprøyte er satt, buksa er på og Gammel'n er 805 kroner fattigere - en helt grei investering om jeg blir bra.

På'an igjen til lørdag !
Allerede lørdag kan jeg trene igjen, men det er jo ikke sikkert jeg er permanent bra selv om jeg ikke merker noe den første tiden. På nettet googlet jeg bl.a.: "Å sprøyte medisin inn i området rundt et ømt senefeste eller i et ledd kan noen ganger lindre smertene dine i måneder".

Jeg er optimist, og starter uansett opp med normal løpetrening igjen til helgen.. litt forsiktig til å begynne med - og "normale doser" (100 km/uke) etter et par uker.