Forkjølelse - ingen trening - ryddeuke

Jeg har vært forkjølet hele uka, og bortsett fra noen 10-minuttere på mølla i starten av uka har det vært treningsfri.

Det igjen har frigjort tid til andre utestående oppgaver - og i løpet av uka ble jeg ferdig med den nye hjemmesiden til klubben. Det er alltid vanskelig å sette av den tiden som trengs til å implementere nye ting - men når det først er på plass er det lett å vedlikeholde. Slik er det med så mye...

Link: NY HJEMMESIDE ROMERIKE ULTRALØPERKLUBB 

Klargjøring av sidene med alle undersidene til bl.a. Kristins Runde og Romerike 6-timers har tatt ca 40 timer. Ingen voldsom tidsbruk, men det er jo på toppen av jobb, familie og alt mulig annet. Da er det greit å være forkjølet og ha treningsfri en periode.

Lørenskog Halvmaraton

I går var jeg på barndommens trakter for å dekke Lørenskog Halvmaraton og Vinterkarusellstarten fra Fjellsrud skole. Som alltid på slike "oppdrag" var det hyggelig å prate med masse løpsvenner.

Kvelden i går og mye av dagen i dag gikk med til å legge ut en stor bildereportasje:

Link: Christina Bus Holth og André Hammerø Løseth vant Lørenskog halvmaraton

På bildet ovenfor ser vi Christina - som vant kvinneklassen - i det hun får drikkeflasken sin av Nicolas. Nedenfor har jeg foreviget Gunnar, som jogget seg rundt halvmaraton - som oppvarming før nært forestående ultraeventyr i Nepal. På det siste bildet er broder'n i innspurten på kortvarianten over 5 km, det var jo der jeg selv hadde planlagt å jogge med. Nå får jeg i stedet sikte meg inn mot det andre løpet i Vinterkarusellen, 5 kilometer på Sørum om to uker.

Jeg testet en halvautomatisk innstilling på fotoapparatet i går, og er godt fornøyd med resultatet. Alle bildene jeg la ut på kondis.no er helt uredigert med unntak for noe beskjæring. Noen ganger (som oftest?)  er det enkleste det beste.

Ny hjemmeside for klubben

Det morsomste jeg har gjort de siste to dagene er å tilrettelegge ny hjemmeside for Romerike Ultraløperklubb. Opprinnelig skulle jeg benyttet en profesjonell løsning som jeg har fått tilrettelagt av andre, men jeg kom aldri i gang - og valgte derfor å ta i bruk en enkel løsning fra Vistaprint som bør holde til klubbens formål. Hjemmesiden er ikke ferdig, men jeg er godt i gang. Det som gjenstår er undersidene til Romerike 6-timers og Kristins Runde.

På linken kan du se
Hjemmesiden til Romerike Ultraløperklubb

Potte tett i pappen
Jeg har vært forkjølet siden fredag, og utviklingen har gått fra sår hals til veldig sår hals, via hoste og slim - som fortsatt plager meg - til at jeg nå også er potte tett i pappen. Blir det ikke bedre til i morgen tidlig må jeg nok innom reparatøren på Nesbru Legesenter.

Naprapaten imponerer nok en gang
Det har på grunn av forkjølelsen ikke vært noe trening de siste dagene, men jeg har jogget mine 10 minutter på mølla bare for å sjekke at jeg tålte fredagens 70 minutters joggetur. Det har gått greit, og til alt overmål er ryggen bedre enn på veldig lenge. To naprapatbehandlinger og tre halvtimer med naprapatens styrkeøvelser har allerede gitt positivt utslag. I går og i dag har jeg blant annet stått lenge "på hodet" og lempet småstein opp i ei trillebår - helt uten ryggsmerter. Det gir motivasjon for å fortsette med behandling og egentrening av sentralmuskulaturen - og jeg er overbevist om at dette også er bra for løpinga.

LENGSTE LØPETUR PÅ 376 DAGER

11 kilometer på 68 minutter høres ut som en rolig oppvarmingstur for en ultraløper, men for denne ultraløperen her var det den lengste sammenhengende løpeturen siden 10.oktober i fjor - dvs på 376 dager.

Den gangen løp jeg Fredrikstadmarka Rundt med både bekkensmerter og akhillesspore - og endte opp som "nesten idrettsinvalid" etterpå, se omtale på bloggen:
"ILLE BRA" i Fredrikstadmarka Rundt

Nå, ett år og tre operasjoner senere, har jeg så vidt kommet i gang med korte joggeturer. De siste fem ukene har det dreid seg om 10 min jogg på mølla hver dag (unntak har vært 2x20 og 1x30 minutter). Bekkensmertene er der hele tiden, men ikke veldig vondt, så i dag bestemte jeg meg for å løpe til det gjorde skikkelig vondt. Det ble det ikke på de første 70 minuttene - så da avsluttet jeg dagens mølleøkt etter 11 kilometer.


VINTERKARUSELLEN
Akkurat det å jogge i en drøy time er helt problemfritt, så dersom etterpåsmertene ikke blir for store vil jeg nok legge inn en tilsvarende tur hver uke. I begeistringens rus meldte jeg meg på til Vinterkarusellen - der jeg nå planlegger å jogge flere av løpene bakest i feltet, med to målsetttinger:; fullføre - og ikke bli sist.

Forrige gang jeg løp Vinterkarusellen var på Årnes i februar 2008 (Bildet er fra Vinterkarusellen på Lørenskog november 2007 - etter fullført halvmaraton).

Har i går og i dag slitt med sår hals, så kanskje får jeg nå min første forkjølelse siden januar 2009. I så fall blir det nok bare 10 minutter joggeturer til jeg er kvitt forkjølelsen... Hvis jeg ikke blir forkjølet jogger jeg 5-kilometeren i Vinterkarusellen på Lørenskog om 8 dager.

Losbymarka på kryss og tvers

To ultraløpere - to nyinnkjøpte sykler fra Foss Sport - morgentåke og 0 grader; det var rammen for dagens trening. Den ene ultraløperen - eller kanskje jeg skulle si forhenværende ultraløperen var naturligvis meg, den andre var Marit Berg Bjerknes. Og været ble like strålende som selskapet på turen, det var et nydelig høstvær med knall blå himmel og etter hvert en del varmegrader.

Det var tåke fra morgenen av, men akkurat i det vi syklet av gårde kom sola og den knallblå himmelen fram.

Marit hadde ikke vært i Losbymarka tidligere, mens jeg er nærmest "hjemmehørende" der. Det var altså tid for tilvenning til ny sykkel for Marit - som handlet sykkelen for få dager siden, det var sightseeing med meg som guide og det var selvsagt også en treningstur.

Vi startet fra Sørlihavne like ved Lørenskog kirke og syklet grusveien innover forbi Kirkerudgårdene  mot Losby - en rute jeg har løpt utallige ganger de årene jeg bodde på Lørenskog. Ved Losby Gods krysset vi både plener og gangveier i en uryddig passering av hotellet - og Gammel'n kunne fortelle Marit litt om stedets nyere historikk. Selv om det var tidlig formiddag var det allerede en hel del folk på tur på veien mellom Losby Gods og Mønevann - tåka var forlengst borte og det var bare vakkert.

Marit ved Losby Gods...

Motiv fra Losbyvassdraget...

Fra Mønevann ble det veksling til lettere gir og en kupert tur forbi Fislelausa og Drettvann inn til der veien sluttet et stykke forbi Bjønnebetet. Langs hele denne ruta er det store mengder skog som Gammel'n plantet i 1970 - de fem månedene mellom sjømannskarrieren og førstegangstjenesten - dette er "min" skog!

At jeg er en feiging i utforbakker når det er løs grus på skogsbilveiene er ingen hemmelighet. Marit - som de fleste andre - suste fra meg i de tøffeste utforkjøringene, så min trøst var at jeg nok hadde litt mer å tråkke til med i de bratteste motbakkene. Det bedret seg litt i utforkjøringene mot slutten, så kanskje løsningen er å sykle flere turer sammen med andre.

Fine bilfrie skogsbilveier. Det er litt synd at det er så vanskelig å lage runder i Losbymarka - det ville krevd for mye trilling og bæring av sykkelen. 

Etter turen til Bjønnebetet var det tilbake til Mønevann - mitt tidligere badeparadis den gangen vi måtte dele plassen med store mengder fløtetømmer. De fleste sagbrukene var lagt ned allerede da jeg var guttunge, og hestejernbanen var også lagt ned. Men fløtinga pågikk - og mon tro om ikke vi guttungene syntes det var spennene å balansere fra stokk til stokk (?).

Møllehjulet ved Losbyelva nedenfor Mønevann var modell for Lørenskogs kommunevåpen.

Fra Mønevann syklet vi en  avstikker sørover langs en del av Losbyvassdraget - forbi Fløyta, Malmern, Knurra og Røyrivannet til gapahuken nedenfor Lamannsputten. Både denne gapahuken og gapahuken rett øst for Bjønnebetet er store solide tømmerkonstruksjoner der man bare kan ta seg til rette, et flott tilbud til turfolket. Ved Lamannsputten er det bare 3 kilometer ned til Vangen sportsstue i Enebakk - og nå gleder jeg meg allerede til vinterens skiturer og kanelbollene på Vangen. For Marit og meg gikk turen ennå en gang tilbake til Mønevann og en liten avstikker til møllehjulet som er modell til Lørenskogs kommunevåpen, og en ny tur sørover, denne gangen på østsiden av Losbyvassdraget.

Det blitt midt på dagen og vi møtte stadig flere turgåere og syklister. Vi tråkket forbi forbi blant annet Putten og Geitsjøen, to vann som henger sammen med Mønevann, Fløyta og Røyrivann. Denne gangen sluttet veien ved Morterudvann, et spennende vann med store øyer og kun smale belter med vann mellom. Her har jeg dratt opp en del fisk i yngre dager.

Her er jeg ved Geitsjøen...

Blå himmel og blått vann !

Motiv fra Morterudvann med Morterudkoia.

På tilbaketuren  syklet vi  nok en gang forbi den flotte golfbanen, hotellet og besøksgården i Losby - og i stedet for å sykle veien langs Kirkerudgårdene fulgte vi den nye lysløypa som er anlagt på Losbylinna (den tidligere hestejernbanen som gikk mellom Losby og Fjellhamar stasjon) tilbake til Sørlihavna.

Takk for en kjempehyggelig treningstur, Marit.
Marit var forresten ikke helt ferdigtrent, for turen gikk rett til Oslo og jenteløpet KK-mila. Sjøl supplerte jeg senere på kvelden med min daglige korte joggetur på mølla og noen minutter med racer'n på rulla.

Nattens umusikalske dronning!

Har nettopp kommet hjem fra en herlig forestilling på Chat Noir med Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen. Hege er jo som skapt for rollen som operasangerinnen uten gehør; Florence Foster Jenkins. Det ble en del lattertårer på Gammel'n og kjerringa.

Forestillingen hadde en interessant undertone i dette med forskjellen på hvordan vi hører oss selv og hvordan det låter for andre, eller like gjerne hvordan andre oppfatter oss kontra hvordan vi selv oppfatter oss. Florence (Hege) levde i en lykkelig overbevisning om sin egen fortreffelighet - og slik sett var hun usårbar.

Hva er bra nok - og hva er bedre enn dårlig?
Jeg er vel ikke den eneste her i verden som tidvis har vært overdrevent opptatt av hva jeg ikke er flink nok til - som legger lista stadig høyere i en umulig spiral der det aldri blir bra nok. Det være seg i jobbsammenheng, idrett eller annet. Tidligere denne uka streifet jeg ubevisst dette temaet på en sjelden joggetur. For første gang på et halvt år skulle jeg jogge så mye som 30 minutter sammenhengende - for å "kjenne på" bekkensmertene. Det gikk noenlunde greit, men ikke smertefritt - og jeg var vel litt skuffet. Da var det at jeg ble rammet av litt "Florence-fortreffelighet"; greit nok at jeg hadde litt smerter i bekkenet på løpeturen, men jeg løp da faktisk 30 minutter sammenhengende i kupert terreng.

På samme tid på året i 1977 - da jeg var 27 år gammel og fortsatt storrøyker - hadde jeg nettopp startet opp med trening etter mange års opphold. Jeg fullførte nesten daglig en 5 kilometers løype rundt Langvannet i Lørenskog (nesten som dagens Lørenskogløprunde)... men det gikk over en måned før jeg klarte å løpe så langt uten å gå litt innimellom. Nå var det ingen kondisjonsmessig utfordring i det hele tatt.  Gjennomsnittsnordmannen er vel nærmere formen til 1977-Olav enn 2011-Olav, så hvorfor klage. Jeg er nok ikke like fortreffelig som Florence, men jeg har heller ingen grunn til å stikke hodet i sanda.

Nytt program for kjernemuskulaturen
Etter tre uker med 10 minutters daglig jogging økte jeg til 20+20+30 minutter lørdag, søndag, mandag. Det var nok litt for tidlig, så senere har det blitt 10 min jogging supplert med sykling og styrketrening de neste dagene. I går testet jeg et nytt styrkeprogram (mange øvelser med fitnessball) som naprapaten ga med sist onsdag. Det er kanskje riktigere å kalle det et stabiliseringsprogram (kjernemuskulaturen) enn styrkeprogram. Meningen er at jeg skal gjennomføre øvelsene 2-3 ganger pr uke i tillegg til behandling minst hver 3.uke for å få skikk på rygg og magemuskulaturen.

I morgen formiddag skal jeg på sykkeltur i Losbymarka, Lørenskog sammen med Marit. Det er faktisk første gang jeg er på treningstur sammen med andre på sykkel.... Gleder meg til det - og til å vise fram landskapet jeg er så glad i. Dermed er jeg også på god vei til drøye 10 timers trening også denne uka.

100 % økning i løpsdistanse

Motiv fra Odalsvegen rett før jeg tok av fra Gullverket og innover i skauen forbi Røysivangen på dagens sykkeltur. Det blåste så friskt at det var skumtopper på Søndre Holsjøen - som tross alt bare er et lite vann.

Isolert sett er tittelen riktig; 

jeg løp dobbelt så lenge i dag som hver av de 18 forrige dagene. Men jeg løp IKKE langt. Etter symfysitt-diagnosen og kortisonbehandling har jeg jogget 10 minutter på mølla hver dag. Det har stabilisert seg på den måten at det ikke er veldig smertefullt men heller ikke smertefritt når jeg løper. Dermed var jeg spent  på hvordan det ville være å fortsette 10 minutter til – noe jeg gjorde før sykkelturen i ettermiddag. Det var som vanlig noe irritasjon rundt bekkenområdet fra første skritt – men ganske uendret etter 10 minutters løping, og også ganske uendret etter 20 minutter. Det tolker jeg positivt, men fortsetter med kortkorte joggeturer (6:30 /km) til jeg kan løpe helt smertefritt.

GULLVERKET OG INNAFOR PÅ SYKKEL

Ute blåste det frisk nordavind, men det var herlig sol og 10 varmegrader lørdag ettermiddag. En flott høstdag som skapt for uteaktivitet. Dersom det er praktisk mulig velger jeg alltid motvind innledningsvis på slike vindfulle dager. 

Dagens sykkeltur gikk derfor på asfalt nordover via Styri i Eidsvoll og Gullverket. før jeg syklet innover og oppover forbi Røysivangen på mest skogsbilveier. Det gikk sakte i motvinden til Styri og enda saktere med 300 meter stigning fra Styri til der jeg snudde like før Grønnsjøen. Det var bare elgjegere å se på veiene innafor Gullverket i dag... det ser ut til å være en ganske behagelig aktivitet - og neppe noe for meg. Ikke ville jeg klart å skyte et dyr uansett...

MER VARIASJON MED TERRENGSYKKEL
Fram til vendepunktet brukte jeg 1.55 (17,0 kmt) ... hjem igjen gikk det friskere selv om jeg er pinglete i utforkjøringer på grusvei; 1.13 (26,3 kmt). Det er ikke like morsomt å sykle med terrengsykkel på asfalterte veier - som med racer'n, men det oppveies av at jeg kan variere turene med avstikkere på grus- og kjerreveger. En annen fordel er at jeg har flere lette gir å spille på i de bratteste motbakkene - slik at jeg kommer opp uten å dra på meg melkesyre.

Ved Lynesvangen deler veien seg - og det stiger fortsatt stigning i retning Grønnsjøen. Der jeg snudde ville det vært bare 7-8 kilometer lenger hjem ved å fortsette videre ned mot E6 ved Dalsrud sør for Morskogen. I dag måtte jeg haste hjem til vennebesøk, men neste gang må jeg ta med meg hele runden. Jeg har ikke vært inne på åsen her på sommerstid tidligere, men om vinteren kjøres det fine skiløyper allerede tidlig på vinteren med utgangspunkt fra Røysivangen.


EN UKE PÅ DET JEVNE
Hittil denne uka har det blitt 200 kilometer sykling, daglige kortkorte joggeturer på mølla og to styrkeøkter. På onsdagens sykkeløkt prøvde jeg å sette pers på løypa til/fra Badstufløyta (mest grusvei - moderat stigning), men med 48:04 var jeg 26 sekunder for sen. Andre halvdel gikk i skumring og motvind, og siden jeg "ledet" med 43 sekunder på vendepunkt ble jeg nok i tillegg litt for sikker på å perse.

KLIKKPEDALMYSTERIET ER LØST
I begynnelsen av uka brukte jeg litt ekstra tid på å forstå hvordan klikkpedalene skulle justeres. På de to gamle syklene var det ikke mer å slakke på, men der hjelp det bra med smøring. På Hardrocx'ern derimot var det mulig å justere pedalene så slakt jeg bare ville - og det ville jeg jo. Puhhh... nå kommer jeg lett ut av pedalene akkurat når jeg trenger det.... Jeg begriper egentlig ikke hvorfor jeg ikke ordnet dette "up front" - og nå bør det være slutt på klikkpedalforårsakede stillestående fall. Det er åpenbart at pedalene var for stramt justert, nå vet jeg bedre.

NAPRAPAT DIDRIK:
Onsdag var jeg igjen hos naprapaten - Didrik - igjen for første gang på mange måneder. Han skal prøve å få skikk på ryggen min, eller i det minste bidra til at gammel'n har litt mindre ryggvondt. Det er egentlig ikke noe galt, bare så forferdelig stivt. Stiv sentralmuskulatur har nok vært medvirkende til det meste av plagene jeg har hatt de siste årene, så det bør være gevinst å hente ved regelmessig behandling. I tillegg setter Didirik opp et styrketreningsprogram for egentrening av sentralmuskulaturen.

Didrik har etterhvert også blitt interessert i ultraløping. Han debuterte med 4.plass i Rallarvegsløpet i fjor, og løp inn til 3.plass på Romerike 6-timers i år. Nå er han en mulig kandidat til neste års VM 100 kilometer. Vi har tatt ut de 7 første VM-deltagerne denne uka, Didrik og en del andre skal vurderes nærmere årsskiftet.

Så var de de klikkpedalene igjen da...

For to år siden brukte jeg klikkpedaler for første gang - og allerede på jomfruturen endte det med knall og fall da jeg ikke fikk skoa ut av pedalene i tide. Senere har det stort sett fungert bra, men på turer i kupert terreng har jeg slitt. Blant annet ble det tre "stillestående" fall da jeg testet CykelVasan tidligere  i år.

I går kom det hittil kraftigste fallet - da jeg dundret i grusen i starten av den kjempebratte bakken opp fra Fortjern i Nordmarka. Jeg har ny sykkel og har ikke fått justert giret godt nok - så jeg sliter med å komme inn på vesleskiva foran. Her kom jeg i bra fart (til meg å være) med noen andre syklister på hjul, panikkgiret fra storskiva rett ned på vesleskiva og tråkket til... uten respons. Kjedet hoppet av - jeg tråkket "luft" - og sto umiddelbart bom stille i den bratte motbakken. Da har jeg et minimum av tid på å få sykkelskoa ut av klikkpedalene, men det klarte jeg ikke. Jeg panikkvred skoa for å komme løs, og opplevde bare at jeg deiset i bakken med et brak - og havnet under sykkel'n og over sekken med kamerayrstyr.

Ydmykelsen
Det gikk bra med fotoutstyret, det er sikkert kondis.no glad for. Et noe opprevet sykkelsete skal jeg også kunne bruke videre. Ydmykelsen er det verre med; de som kom bak meg stoppet forskrekket opp, de fire turgåerne jeg nettopp hadde passert så også en gammel mann med illebefinnende - men sååå ille var det altså ikke. Jeg slo skulder og håndledd, fikk skrubbsår på venstre kne og solide merker fra pedalene på høyre legg. Det verste var desidert at jeg hadde hatt tilskuere til fallet, det har jeg sluppet på de totalt 7 tidligere stillestående fallene jeg kan huske.

Det er ikke bare jeg som har opplevd dette, det er mange som forteller at de for sent husker å komme seg løs fra pedalene. Men hva skjer egentlig? Jeg har justert pedalene til å være maksimalt slakke - noe jeg likevel synes er alt for stramt. I går hadde jeg et første tilsvarende fall like ved Sandungen i Nordmarka, da jeg febrilsk vred og vred skoen i det som opplevdes som en evighet - før jeg uten å ha fått løsnet skoen hilste på grusen. Da oppdaget jeg at skoene var ekstra "romslige" - etter en del dag med skoene på bena uten etterstramming. Når så skoa i utgangspunktet er et nummer for store - skjer det at foten vrir seg i skoen i stedet for at skoen vrir seg ut av pedalen.  Jeg strammet skoa og fortsatte... og testet flere ganger at det fungerte OK. Likevel ble det nytt pinlig fall en halvtime senere.

Jeg skal se mer på hva som kan gjøres for å komme lettere ut av klikkpedalene, slik jeg sykler trenger de ikke sitte så stramt. Jeg må også bruke de gamle skoa som sitter tightere ved sykling i terreng - og eventuelt bruke joggesko ved sykling i ekstra kuperte områder. Dette med klikkpedalene gjør at jeg er mer enn veldig pysete i utforkjøringer.... snart sykler jeg fortere oppover enn jeg ruller nedover, så løsningen er nok joggesko på slike turer.

Motiv fra gårsdagens tur i Marka

Sykling og møllejogg
Treningsuka har bestått av 6 sykkeløkter inklusive én intervall og én temporunde. 200 kilometer hittil, og nye 50 blir det vel i kveld i treningsrommet (ville ikke sykle ute i dag pga vondt håndledd). I tillegg har jeg fortsatt med 10 min jogg på mølla hver dag. Det har blitt 13 timinuttere hittil, og det ser ut til å stabilisere seg med symfosesmertene. Ingen stor framgang, men det har heller ikke blitt verre.

Nordmarka Ultra Challenge
Uka's fineste idrettsopplevelse var turen inn i Nordmarka i går for å ta bilder og heie på og prate med deltagerne i Nordmarka Ultra Challenge. Jada, det var en fin dag til tross for klikkpedalene...  Det var et unormalt flott vær for årstiden.

Syklet fra Låkeberget i Maridalen tidlig på morgenen i 10 varmegrader og sol. Etter hvert steg det til ca 20 grader, og det minnet mye mer om sommer enn høst. Rett før jeg kom til Sandungen møtte jeg NUC-arrangør Jannicke som kom syklende motsatt vei - med stemplingsposter som skulle settes ut, et "risikoprosjekt" i mine øyne - men hun holdt seg hele veien foran teten i løpet, så vidt. De 17 deltagerne startet fra Grua klokka 7 på morgenen... de fleste visste nok ikke helt hva de bega seg ut på.

Så er jeg ved Sandungen og venter på løperne...

Det var ikke mer enn 28 kilometer å sykle inn til Sandungen hvor jeg stasjonerte meg på brua mellom Store og Vesle Sandungen. Løperne nærmet seg halvveis her med 37 av 82 kilometer tilbakelagt. På forhånd hadde jeg stilt meg skeptisk til om særlig mange ville klare makstiden på 16 timer, selv om oddsen ble bedre med det flotte været. Jeg kalkulerte meg fram til at løperne måtte passere meg senest 13:30 for å ha en réell mulighet til å nå mål før klokka 11 på kvelden. Det er tross alt snakk om løping på blåmerkede stier der det ikke hele veien er opplagt hvor man skal videre, det er mye eller mest kronglete underlag og det er masse kupering.

Simen imponerte 

Simen Rustad i klar ledelse...

Førstemann som kom til Sandungen hadde glemt å løpe innom en av toppene, så det var min gode kjenning og klubbkollega  fra Raumar Orientering - Simen Rustad - som kom i klar 29 minutters ledelse. Litt peptalk ble det - og han gjennomførte på en glimrende måte til soleklar seier foran favoritt og Ultra-trail-VM-deltager Thomas Andersen. Spredningen var stor - og bare tre løpere hadde brukbar klaring til makstiden. De fire neste kom samlet kl 13:27, og to av dem fullførte på 3. og 4.plass rett før midnatt (en time over opprinnelig makstid). Utover disse var det bare Romerike Ultraløperklubbs Runar Thorstensen som fullførte, men han trengte 17:30 på bragden.

SE ARTIKKEL JEG LA UT PÅ KONDIS NO HER

Så tøft at jeg har lyst til å være med i 2012
Men altså, der jeg møtte løperne var alle ved godt mot - og med bare litt over halve løpet igjen. Dette er et idéelt løp for de som er flinke med kart, som er mer enn middels utholdende og har sterk vilje. Makstiden var i tøffeste laget, men enten den blir satt til 16 timer eller noe mer neste  år, så håper jeg å stå på startstreken på Grua kl 07:00 29.september 2012.

Sharon Broadwell, som sitter i Ultraløpsutvalget sammen med meg, lå bak skjema og fikk senere en skade som gjorde at hun måtte bryte.

Folksomt i Marka
I tillegg til ultraløperne var det mye folk i marka. Nordmarksmarsjen ble arrangert samme dagen - og jeg møtte mange gående (sauefamilien) sørover der jeg syklet nordover. Det var ungdommer på overnattingsturer med voldsom oppakning, det var folk i kano og det var selvsagt massevis av syklister. Lengden på sykkelturen min ble 57 kilometer - og med nøyaktig 3 timers sykling ble det et snitt på 19 km/t i mest rolig treningsfart. Og nå er det på tide å komme meg ned i treningsrommet til dagens sykkel- og joggeøkt som avslutter nok en moderat treningsuke.

Hva trener jeg til?

Uka ble avsluttet med nok en treningsdag uten noen egentlig plan. Etter to år med skadeproblemer og fortsatt usikkerhet er dermed spørsmålet;
Hva trener jeg til?


Profilbildet jeg bruker på bl.a. Facebook er endret fra løper-Olav til syklist-Olav. Det gjenspeiler hva treningsdagene består av - men ikke konkurranse-aktiviteten.... som er null.

KONKURRANSENE ER MÅLET
Jeg har alltid vært glad i å konkurrere - og konkurransene har alltid vært målet for treninga. Nå som jeg ikke konkurrerer og ikke vet når jeg kan konkurrere igjen, er det verre. Er jeg så glad i å trene at jeg trener 10 timer+ pr uke uten mål (og mening). Hvis svaret er ja - og jeg innbiller meg at det er det rette svaret; burde jeg trent annerledes?

ULTRALØPINGA ENDRET TRENINGSMIXEN
Etter at jeg startet med ultraløpinga i 2005 har det blitt mye fokus på mengde i form av kilometer løping og antall timer totalt. Jeg er ikke sikker på at dette har vært bare av det gode, det har nok vært en del treningsdagbokfyll som jeg like gjerne kunne stått over. De årene jeg løp best - også alderskorrigert (32-49 år) lå jeg på +/- 3.500 kilometer i året. I disse årene løp jeg +/- 80 årlige konkurranser og hadde minst det samme antallet intervalløkter i tillegg. De første fem årene som ultraløper har mengden økt til over 4.500 kilometer med 5.343 kilometer i 2008 som det meste. Antall konkurranser sank hvert år... fra 40 i 2005 til 18 i 2009 - og antall intervalløkter viste samme utvikling. På toppen av dette er andelen løping i % av total trening økt fra +/- 60% i tidligere år til over 75% (87% i 2007) som ultraløper.

Nåja.... dette kan gi grunnlag for refleksjoner når andre spør om råd. Nå er jeg så gammel at fokuset mer og mer vinkles mot å "være med"-  mer enn å "hevde meg" - sier den ene hjernehalvdelen. Løgner, sier den andre halvdelen - som selvsagt har rett. Uansett hvor elendig formen min er  - og hvor gammel jeg har blitt - har jeg lyst til å teste meg mot andre i konkurranser. Det er fortsatt hovedmotivasjonen for å trene, men da er jeg også tilbake ved utgangspunktet:

Her er jeg opptatt med å arrangere Kristins Runde tidligere  i år. Gjennom Romerike Ultraløperklubb, arrangementene våre og arbeid med kondis.no holder jeg fin kontakt med løpsmiljøet.... men jeg venter på å bli løper igjen selv.


HVA TRENER JEG TIL - OG TRENER JEG RIKTIG?

Tja, jeg trener til det jeg tror er framtidige løpskonkurranser, men aner ikke noe om når det vil skje. Jeg kunne jo vridd fokuset mye mer spesifikt mot ski eller sykling - men blir helt kvalm av utstyrsfokuset og all mekking og forberedelser disse idrettene medfører. Det er veldig stor forskjell på å trene ski/sykkel - og å konkurrere med det samme utstyret. Bortsett fra noen mosjonskonkurranser som Vasaloppet og CykelVasan, kanskje også noe Birkengreier, ville jeg aldri klart å sette av nok tid til å hevde meg i disse grenene. Da måtte jeg i tilfelle kuttet ut alt lags- og organisasjonsarbeid - men det ville kledd meg dårlig.

Altså trener jeg for å ivareta formen - til jeg igjen blir løpbar. Fokuset har nesten 100% vært på kondisjonstrening i tillegg til noe nødvendig skadeforebyggende styrketrening. Jeg har nok også klart å bevare kondisjonen - men jeg tror jeg også kunne klart det med mindre mengde og mer variasjon forøvrig.

Jeg vet jeg kan trene mye mer spesifikk styrketrening, jeg bør bruke mer energi (og Naprapaten) på å jobbe med kjernemuskulaturen (mage/rygg), jeg kan kvitte meg med 4-5 kilo, og framfor alt kan jeg kjøre flere korte harde treningsøkter. De neste månedene  - uavhengig av om jeg blir løpbar - skal jeg prøve med flere intervalløkter på sykkelen - og gjennomføre regelmessige enmannstreningskonkurranser der jeg konkurrerer mot mine egne tider. Når skisesongen kommer vil samme prinsippene gjelde som for syklinga.

Tanken er tenkt, planen befinner seg i en eller begge hjernehalvdelene... om noen måneder vet jeg om jeg klarte å omsette tankene i praksis.

Fra dagens første treningsøkt, halvannen times jomfrutur med ny sykkel i fin høstsol. Fikk ikke kjedet ned på minsteskiva foran - men de letteste girene trengte jeg ikke på dagens tur, så opplevelsen var uansett svært positiv. Kveldsøkta på rulla var derimot litt irriterende... det støyer veldig fra de vanlige sykkeldekkene, men i morra skal jeg få satt på "rulledekk".

På jomfruturen med HardRocx'ern brukte jeg GPS-klokke i tillegg computeren på sykkelen. Computeren (Speedzone Sport) viste 0,25% mer enn GPS-klokka (Garmin 319XT); 35,83 km mot 35,74 km. Det er absolutt godkjent avvik!

Betinget optimist...

Hver dag denne uka har jeg jogget 10 minutter på mølla. Spenningen var ekstra stor første dagen; var bekkensmertene borte eller i alle fall så redusert at jeg kunne starte med korte joggeturer (?) Svaret er vel tja både for mandagen og de etterfølgende dagene.

Hvis jeg skal beskrive "smertene" eller irritasjonen i magen under disse kortkorte joggeturene etter en skala 1-10 der 1 er "kjenner ikkeno'" og 10 er "uaktuelt å løpe videre" vil jeg gi karakterene: 4-6-7-7-6-6. Altså såvidt løpbar, men ikke på noen måte bra. Noe mer hadde jeg vel heller ikke ventet. Etter helgen skal jeg konferere med Göran Skog om hvorden jeg skal tolke dette. Kanskje det blir ei kortisonsprøyte til rimelig snart...?

NY SYKKEL
I dag har jeg handlet ny terrengsykkel. Hadde egentlig tenkt å vente til våren, men det er jo nå det er gode tilbud. Finfine 40% på Foss Sport på Strømmen monner bra - og det ble en Hardrocx Helium Carbonium med hydrauliske bremser, XT utstyr, slangeløse dekk og vekt under 10 kilo.

Gleder meg til jomfruturen i morgen, som nok blir på blandet underlag for å gjøre meg litt kjent med sykkelen.
Forhåpentligvis blir det noen fine treningsturer å skrive om på bloggen utover høsten - kan jo ikke sutre om bekkenplagene mine (symfysitten) hele tiden... det får ta den tiden det trenger - men jeg er betinget optimist også med tanke på løpinga etter hvert.

KLAR FOR SYKLING I HØSTMØRKET
Det blir nok en hel del utesykling fram til snøen kommer. Jeg tror liksom ikke det blir så lange løpeturer på en stund ennå. Med ny og bedre sykkellykt, "blinkelamper" både foran og bak, refleksvest, refleksbånd rund leggene og alminnelig forsiktighet, skal det bli relativt trygt å sykle også etter mørkets frembrudd.

RULLE TIL RACER'N
Til innesyklinga kjøpte jeg en helt enkel rulle, beregnet til racer'n - som jeg nå har flyttet ned i treningsrommet. Jeg får mye mer naturlig tråkk og riktigere innstillinger med den enn den tidligere trimsykkelen, ikke minst kan jeg nå stå og tråkke på tunge utvekslinger, jeg kan bruke sykkelsko/klikkpedaler, og sittestillingen blir som ved sykling ute.

Kveldens testsykling ga meg en liten utfordring ved at TV'n er veggmontert tilpasset sittestiilingen på den gamle sykkelen der jeg satt mye mer oppreist - så nå må jeg enten strekke hals (slitsomt i lengden), flytte veggfestet (mest sannsynlig) eller høre på radio (radio?). En negativ overraskelse var støyen fra rulla. Det blir bedre med "rulledekket" jeg skal sette på etter helgen, men den avgir betydelig mer støy enn den nesten lydløse trimsykkelen jeg har brukt til nå. Duringa fra rulla hørtes opp i stua som om det var en bil som gikk på tomgang utafor (madammens beskrivelse av ulyden).

Treningsmessig har det vært en ganske slapp uke, men med 3 timers sykling i morgen ender jeg på 200 kilometer i tillegg til 7x2 km møllejogg og to halvtimer styrketrening.

JESSHEIM FRIIDRETTSSTADION
Den mest interessante turen denne uka var gårsdagens runde på Jessheim - der jeg syklet to runder i det jeg håper skal bli den nye løypa til Jessheim Vintermaraton fra 2012. Runder på akkurat en kvart maraton i sentrumsnære omgivelser - likevel lettløpt og med start/runding og mål på den nye friidrettsstadion som nå snart er ferdig.

Gårsdagens foto fra Jessheim Friidrettsstadion - et imponerende friidrettsanlegg ved siden av den nye fotballarenaen og Gystadmarka skole. De to idrettsanleggene - som snart er klare - får felles garderober, og ved siden av kommer det senere både ishall og svømmeanlegg. Rett ut fra anleggene er det turveier rett ut i skogen mot Brennifjellet og Algarheim.

Fire dager igjen...

Fire dager til jeg skal løpe igjen.... dersom alt går som jeg drømmer om. Mens jeg venter fortsetter jeg å sykle, og sykle og sykle. Passerte akkurat 300 kilometer denne uka når jeg var ferdig med dagens 62 km på trimsykkelen

Bildet er tatt med selvutløser og kompaktkamera. Bortenfor sykkel'n står tredemølla klar og venter,,,

Variasjon
Jeg har også kommet i gang med styrketreninga igjen - 4 ganger siste to uker, og det er en viss progresjon fra gang til gang.

Fredag i kommende uke har jeg også avtalt min første "svømmeleksjon" - med håp om at Stein Frode skal klare å lære den gamle kroken til å crawle. Drømmen er å fullføre én ironman før jeg blir 65.

Det begynner å krible...

Nedtellingen er i gang, det er nå fem dager igjen til første løpstest etter kortisonbehandlingen. På den ene siden har jeg et avslappet forhold til dette - og tåler nok skuffelsen om bekkensmertene er som før. På den andre siden er jeg så spent at det kribler i kroppen. Nå som jeg har en diagnose er det jo uansett mye bedre odds for å bli bra, enn uten diagnose.

Motiv fra det blikkstille Dysttjennet innenfor Husås.

SKOGBYGDA RUNDT PÅ SYKKEL
Mens jeg venter er det sykling som fortsatt gjelder - og de siste dagene er det terrengsykkelen som har blitt brukt. I dag hadde jeg en morsom, men tidvis slitsom,  sykkeltur på nesten 3 timer på mest grusveier i Skogbygdaområdet. Var for første gang innover mot Husåsgrenda - og der offentlig vei sluttet, fortsatte jeg nordover på skogsbilveier til det buttet oppunder Høgåsen. Løs grus og 150 høydemeter på 3 kilometer... var tungt oppover og skummelt nedover. Turen totalt ble på 52 kilometer - og dermed ser det ut til å bli en ny uke med 300km+ på sykkelen.

Trek'en hviler seg ved Dysttjennet. Spørsmålet er om den 10 år gamle sliteren nå skal pensjoneres og yngre krefter slippe til - eller om den får fortsette litt etter oppnådd pensjonsalder. Blir jeg fort løpbar blir nok sykkelkjøpet utsatt...

FART: 18 TRESKERE PR TIME
Etter noen dager med mest oppholdsvær og sol var det skurtreskere ute på de fleste jordene. Jeg så og hørte dem mer eller mindre hele tiden, og etter å ha observert fem treskere nesten før jeg hadde fått giret første gang - begynte jeg å telle.

Jeg endte opp med 53 skurtreskere i arbeid på 3 timers sykling, altså en fart på 18TT (treskere pr time).

Sommeren er visst slutt (?)

Ole's månebilde fra i går (fargemanipulert) ... kjekt med fullmåne når man sykler i mørket uten lykt.

Det var fint vær i går (i dag også), sol og nesten skyfri himmel. Etter middag syklet jeg til Nannestad for å ta bilder fra siste løpet i Langtrampen. Jeg hadde selvsagt kort sykkelshorts, og i sekken hadde jeg fotoapparat, 2 gel og 2 reflekser!! Der burde jeg også hatt langbukse, jakke, skotrekk og lykt.

Intuitivt tok jeg med refleksene, jeg hadde en følelse av at det kunne bli skumt før jeg var hjemme igjen. Det ble det da også, en hel time før jeg var hjemme. Det var skikkelig mørkt den siste halvtimen - og til overmål var temperaturen sunket til +5C. Det verste med sykling i mørket uten lykt er dels at møtende biler ødelegger nattsynet - som er dårlig nok som det er for en gammal krok - og at jeg for sent ser langsgående sprekker i asfalten. Jeg foretrekker derfor terrengsykkel foran racer'n under slike forhold.

Når jeg tidlig på tilbaketuren fra Nannestad forsto at jeg hadde bommet kraftig på når det ble mørkt, husket jeg med glede bildet Ole tok - og la ut på Facebook i går. Det var fullmåne - og når mørket kom omtrent ved Jessheim var faktisk månen til god hjelp.

NIGHTPRO AURORA PÅ TILBUD
Jaha, så er altså sommer og lyse dager over for i år -og for hver treningstur ute må jeg planlegge tidligere hjemkomst eller utruste meg med lys og reflekser. Jeg handlet en Nighpro Aurora Led sykkellykt med 100 lumens lysstyrke og 12 timers brukstid i dag - så nå kan mørket bare komme. Timingen var perfekt når Birksport.no poppet inn med nyhetsbrev i dag og lykta var satt ned fra 2.400 til 999, jatakk!

Klikk, klikk, klikk.... det ble noen tilleggsbestillinger når jeg først var inne, slik sett er internett både lettvint og farlig - og kredittkort med alt for høy kredittgrense stiller krav til magemål.

Nå blir det kanskje mindre sykling enn fryktet denne høsten. Om 6 dager skal jeg starte opp med forsiktig løpetrening igjen... og går det bra blir det gradvis mindre sykling og tilsvarende økt løpsmengde. Det gjør også at jeg utsetter kjøp av ny terrengsykkel - men bytte av trimsykkelen med ei rulle gjør jeg nok uansett. Sport på TV kombinert med sykling blir det helt sikkert mye av også etter at jeg er løpbar igjen.

Denne gangen var der Eliteinnslag i Langtrampen. Team United Bakeries har treningssamling i distriktet - med Thomas Asgaard i spissen. Dermed var både han og siste to års Vasaloppvinner, Jørgen Brink tilstede sammen med resten av elitelaget. På bildet ser vi Anders Myrland og Arne Post spurte om seieren, mens en mer avslappet Alsgaard følger 10 sekunder etter.

Sjøl fikk jeg en grei sykkeltur på 6 mil.

Offroad med racer'n

Bildet fra kveldens sykkeltur lyver selvsagt, det forstår jo alle. Det som derimot er helt klart er at de lange skyggene røper at høsten er nær - og kveldene blir "kortere". Snart er det ikke mulig å trene i lys etter arbeidstid, og da må jeg velge sykkeltrening med lykt eller trene inne - bortsett fra i helgene. Med løping stiller det seg annerledes... da trener jeg like gjerne i mørket. Dermed blir det spennede å se om jeg kommer i gang med løpinga igjen - om kortisoninjerksjonen "helbredet" meg. Løpsstart har jeg satt til tordag 22.september, det er 8 dager igjen !

Som far så sønn:
Morsomt sammentreff med bildet på google.no i dag: Ole på sykkeltur i gresset....

Symfysitt - så bra !

Hurra, jeg har en symfysitt - det vil si betennelse i symfysen som er den 1-2 cm brede brusken som forbinder de to bekkenhalvdelene. se bildet nedenfor...

Hurra? Ja hurra, endelig vet jeg årsaken til bekkensmertene jeg har hatt siden februar-mars i fjor, og som har forhindret all løping og konkurranser siste 11 måneder.  Det er en enorm lettelse i seg selv. Da kan behandling og opptrening bare starte, og er jeg heldig kan dette være fort overstått !

EN AV VERDENS STIVESTE KROPPER
Dagen på NIMI startet med samtaler og nye undersøkelser hos manuellterapeuten, og selv om det var veldig hyggelig ender vi alltid opp uten noen sikker diagnose. Jeg lærer en hel del om kroppen og hvordan ledd og sener henger sammen, så slik sett er det interessant. Jeg får også ytterligere bevistgjøring om at jeg har en av verdens stiveste kropper....med leddutslag omtrent som en mumie. Den usedvanlig stive sentralmuskulaturen min er nok også det som kan ha villedet de fire legene jeg har vært hos på NIMI. De er kjente kapasiteter alle sammen - men ble fintet ut av det manuellterapeuten i en mail sent i kveld beskriver slik: en svært sjelden diagnose jeg aldri har sett i mitt 16 årige karriere, kun lest om.


 VAR PÅ RETT SPOR FOR ETT ÅR SIDEN
I september i fjor skrev jeg dette i en mail til en av legene på NIMI noen dager etter første konsultasjon hos henne: Du antydet at kanskje en lokal kortisoninjeksjon kunne være aktuelt å prøve. Kan du gi meg time til dette dersom du tror dette er et naturlig neste steg… 
Hun satte også en injeksjon noen dager etterpå, men uten tilgang til røntgenutstyr - og traff nok ikke perfekt. Der er synd, for sporet viser seg nå å være riktig.

"SISTE UTVEI"
Min hyggelige venn (har vært der mange ganger nå) manuellterapeuten, forslo som en "siste utvei" å prøve på en injeksjon mellom noen ryggvirvler for deretter gjennom lett trening rett etterpå fastslå om smertene kom fra det aktuelle området eller ikke. Svenske Göran Skog- spesialist på idrettsmedisin - ble kontaktet med det samme, og jeg fikk time 25 minutter senere - akkurat tid nok til å lese VG i mellomtiden.

GÖRAN: "ni har en symfysiiit"
Göran var en hyggelig svenske med åpenbart lang erfaring. Han fikk meg opp på benken i bare boksern, og stilte inn røntgenutstyret slik at vi begge på skjermen først kunne se på nedre del av ryggen. Alt OK der, så da var det over på ryggen og apparatet stilt inn mot området jeg opplever smerten ved løping. Case closed; "ni har en symfysiiit" sa svensken - før han forklarte hva det var og hva vi kunne gjøre med det. Det var nødvendig å sette minst en kortisoninjeksjon - og den måtte settes helt riktig - og der var røntgenapparatat til uvurderlig hjelp.

VARM PUNG
Det var ikke noe å somle meg. Jeg var klar!
Nesten klar i alle fall; mens jeg trodde Göran fortsatt holdt på med prepareringa, stakk det til, og gammel'n kvakk til. Ikke bare litt, det var et skikkelig kvakk og sprøytespissen knakk. Men svensken hadde flere, og ved neste forsøk var jeg mer forberedt. Det tok kanskje 30-40 sekunder å injisere - noe som ikke var spesielt vondt bortsett fra at pungen ble så himla varm - varmere enn lommeboka i julehandelen. Han smilte, han hadde nok hørt det før...

På nettet finner vi mange historier om folk som er behandlet av Göran, bl.a. denne: Norsk helsevesen hadde gitt opp Frode (47). Tre minutter og to svenske sprøyter gjorde ham frisk. 

OPPTRENING
1 930 norske kroner for 10 minutter ble betalt med den største fornøyelse - og er jeg heldig holder det med denne ene injeksjonen. Om en drøy uke skal jeg starte opp med korte løpeturer, f.eks. 15 minutter - eller til jeg kjenner smerte. Så skal jeg øke omfanget etter hvert, men hele tiden innen smertegrensen. Hvis framgangen stagnerer er det aktuelt med en injeksjon til, absolutt maksimalt to.

Jeg skulle også teste meg med en 5 minutter joggetur snarest mulig etter injeksjonen - og det gikk som forventet, kjente ingen smerte. Det tyder på at injeksjonen traff der den skulle. Nå er jeg innmari spent på første 15-minutters løpetur mot slutten av neste uke.

kondis.no-helg

Dette ble en helg med alt for lite trening, men desto mer frivillig jobbing for kondis.no. Jeg hadde planlagt å sykle til begge de to arrangementene jeg hadde bestemt meg for å skrive om, men tiden strakk ikke til. Demed ble det bare 2 timer på sykkelen lørdag og 1 time søndag.

Nå er ikke alle helger like hektiske med tanke på kondis.no oppdateringer, men denne helgen jobbet jeg med løpende oppdatering fra VM100 km i Winchoten i tillegg til Lørenskogløpet lørdag og Skogbygda Rundt søndag. Å følge et ultraløp via live resultatoppdatering på web og sms-kontakt med lederne i løypa, er ganske hektisk - men også veldig spennende. I så lange løp skjer det noe hele tiden... ikke noe er "opplagt".

Kondissaken jeg jobbet med før og etter fotograferinga på Lørenskog:
Bra norsk innsats i VM 100 km


LØRENSKOGLØPET
På Lørenskog opplever jeg det fantastiske med å ha vært lenge i løpsmiljøet og ikke minst 7 år med kondis.no. Der treffer jeg - som på andre løp -  mange gode løpervenner. Det blir mange hyggelige samtaler, utveksling av klemmer og håndtrykk, tommel opp og brede smil. Det var en kjekk time ved Kjenn skole i fint vær, blant venner, og med 400 bilder på minnekortet.

På bildet ovenfor er Synne Vesterhus, som jeg første gang ble kjent med som "ballongmann" på Oslo Maraton i 2009. Hun og gubben Jacob (Jacobsen) var med i 4-timersgruppa mi. Siden har vi støtt på hverandre litt nå og da og holder kontakt på Facebook. Dette er bare ett eksempel på hvordan jeg gjennom kondis.no og idrettsengasjement ellers oppnår den luksus å ha svært mange idrettsvenner. Tidligere var det på samme måte i o-miljøet i 20 år. De som ikke engasjerer seg i frivillig arbeid i idrettslag eller foreninger ellers vet ikke hva de går glipp av.

Denne kostet meg mange timer med bilderedigering:
Lørenskogløpet på kondis.no

SKOGBYGDA RUNDT
Søndagens hyggelige begivenhet - bortsett fra middagen på Mamma Mia i Eidsvoll sammen med madammen - var en tur til Skogbygda for å lage en sak fra Skogbygda Rundt. Det var regn og grått, men like hyggelig likevel. I dag var jeg også ganske flink med innstillingene på fotoapparatet. Gråvær og bevegelige mål er ikke alltid like lett.

De tre gutta i tet etter 2 kilometer i Skogbygda Rundt gjorde en artig gest med å hilse på kondis-fotografen hånd i hånd.... men litt senere stakk Andreas (i midten) fra Espen og Jonas. Det ble 200 bilder på minnekortet i dag også, men redigering og utlegging må vente til mandag kveld.

Rett og slett

Treninga er fortsatt like ensformig; RETT OG SLETT bare sykling. Tittelen stjal jeg fra gårsdagens premiere på Øivind Bluncks nyeste show på Dizzie - som forøvrig ikke var ensformig.

Madammen og jeg prøver å få med oss et eller annet show eller annet underholdningsinnslag hver måned... og nå var det altså herlige Øivind Blunck som sto for tur.
Bra "rett og slett" anmeldelse på nrk.no

300 KILOMETER PR UKE
Det har vært en ny uke med veldig mye jobbing, men jeg har fått syklet litt hver kveld - og skal vel klare 300 kilometer denne uka også. Det ble bare innesykling fram til onsdag, mens jeg har kommet ut før solnedgang de siste to dagene.

UTENDØRS TAKK
Akkurat som jeg tidligere syntes det var MYE tyngre å løpe på mølle enn utendørs, synes jeg det går MYE lettere å holde farten på både racer'n og terrengsykkelen i forhold til trimsykkelen i treningsrommet. Hovedårsaken er nok lav takhøyde og null luftmotstand, så nå går jeg til anskaffelse av heldekkende sykkelklær for å forlenge utesesongen.

Jeg vurderer også å kjøpe rulle til bruk i treningsrommet....for det er jo veldig praktisk og tidsbesparende å trene inne når tiden er knapp, og det er den jo titt og ofte.Sykling på vanlig sykkel og rulle tror jeg blir bedre enn en kjedelig trimsykkel. En avansert spinningsykkel kan også bli alternativet.

STØLERE ENN STØL
Ukens vonde opplevelse har vært gjenopptagelse av styrketreninga etter to måneders opphold. 30 minutter med varierte øvelser gikk bra for mage/rygg, men noen serier med tåhev har forårsaket støle legger nesten på linje med mitt første maratonløp. Er'e virkelig mulig å forfalle så fort? ... eller overdrev jeg treninga?

Sykler og sykler....

Etter to uker med masse jobbing i tillegg til arrangement av Romerike 6-timers, er jeg nå greit i gang med treninga igjen. Hittil denne uka har det blitt 9:40 og 254 kilometer... og dermed har jeg også passert 6 000 kilometer på sykkel'n så langt i år. Det meste av treninga har vært på trimsykkelen - klemt mellom jobb og idrettsoppgaver, kombinert med sport på TV.

Gjennom sommeren har det ikke skjedd noe med magen, den er hverken bedre eller verre - og definitivt ikke klar for løping. Jeg er nå klar for å intensivere jakten på hva som feiler meg...  Samtidig trenger jeg noen nye utfordringer, slik at treninga ikke blir så monoton med utelukkende sykling. Jeg er nemlig ikke 100% sikker på at magen aksepterer skigåing til vinteren.

2/3 triatlet?
Jeg vurderer å begynne med svømming en dag i uka og lære meg crawl. Dels for å få variasjon i treninga, dels for å preparere meg for en mulig Ironmankonkurranse før jeg blir alt for gammel. Snakket med Stein Frode her om dagen som skal gi meg den aller første innføringa i crawlens verden. Målet er å stille opp i en triatlonkonkurranse allerede førstkommende sommer, i verste fall med mål om å fullføre svømming/sykling for deretter å bryte før løpinga.

Fint å ha et mål
Løping og ultradistanse har likevel prioritet når jeg blir løpbar igjen.... men jeg vil altså gjerne ha én Ironman i beltet. Realistisk? Kanskje - kanskje ikke, men det er fint å ha noen mål !
1: Ironman uten løpedelen.
2: Full Ironman
3: Ultraløp med fokus på terrengløpene.