søndag 2. oktober 2011

Så var de de klikkpedalene igjen da...

For to år siden brukte jeg klikkpedaler for første gang - og allerede på jomfruturen endte det med knall og fall da jeg ikke fikk skoa ut av pedalene i tide. Senere har det stort sett fungert bra, men på turer i kupert terreng har jeg slitt. Blant annet ble det tre "stillestående" fall da jeg testet CykelVasan tidligere  i år.

I går kom det hittil kraftigste fallet - da jeg dundret i grusen i starten av den kjempebratte bakken opp fra Fortjern i Nordmarka. Jeg har ny sykkel og har ikke fått justert giret godt nok - så jeg sliter med å komme inn på vesleskiva foran. Her kom jeg i bra fart (til meg å være) med noen andre syklister på hjul, panikkgiret fra storskiva rett ned på vesleskiva og tråkket til... uten respons. Kjedet hoppet av - jeg tråkket "luft" - og sto umiddelbart bom stille i den bratte motbakken. Da har jeg et minimum av tid på å få sykkelskoa ut av klikkpedalene, men det klarte jeg ikke. Jeg panikkvred skoa for å komme løs, og opplevde bare at jeg deiset i bakken med et brak - og havnet under sykkel'n og over sekken med kamerayrstyr.

Ydmykelsen
Det gikk bra med fotoutstyret, det er sikkert kondis.no glad for. Et noe opprevet sykkelsete skal jeg også kunne bruke videre. Ydmykelsen er det verre med; de som kom bak meg stoppet forskrekket opp, de fire turgåerne jeg nettopp hadde passert så også en gammel mann med illebefinnende - men sååå ille var det altså ikke. Jeg slo skulder og håndledd, fikk skrubbsår på venstre kne og solide merker fra pedalene på høyre legg. Det verste var desidert at jeg hadde hatt tilskuere til fallet, det har jeg sluppet på de totalt 7 tidligere stillestående fallene jeg kan huske.

Det er ikke bare jeg som har opplevd dette, det er mange som forteller at de for sent husker å komme seg løs fra pedalene. Men hva skjer egentlig? Jeg har justert pedalene til å være maksimalt slakke - noe jeg likevel synes er alt for stramt. I går hadde jeg et første tilsvarende fall like ved Sandungen i Nordmarka, da jeg febrilsk vred og vred skoen i det som opplevdes som en evighet - før jeg uten å ha fått løsnet skoen hilste på grusen. Da oppdaget jeg at skoene var ekstra "romslige" - etter en del dag med skoene på bena uten etterstramming. Når så skoa i utgangspunktet er et nummer for store - skjer det at foten vrir seg i skoen i stedet for at skoen vrir seg ut av pedalen.  Jeg strammet skoa og fortsatte... og testet flere ganger at det fungerte OK. Likevel ble det nytt pinlig fall en halvtime senere.

Jeg skal se mer på hva som kan gjøres for å komme lettere ut av klikkpedalene, slik jeg sykler trenger de ikke sitte så stramt. Jeg må også bruke de gamle skoa som sitter tightere ved sykling i terreng - og eventuelt bruke joggesko ved sykling i ekstra kuperte områder. Dette med klikkpedalene gjør at jeg er mer enn veldig pysete i utforkjøringer.... snart sykler jeg fortere oppover enn jeg ruller nedover, så løsningen er nok joggesko på slike turer.

Motiv fra gårsdagens tur i Marka

Sykling og møllejogg
Treningsuka har bestått av 6 sykkeløkter inklusive én intervall og én temporunde. 200 kilometer hittil, og nye 50 blir det vel i kveld i treningsrommet (ville ikke sykle ute i dag pga vondt håndledd). I tillegg har jeg fortsatt med 10 min jogg på mølla hver dag. Det har blitt 13 timinuttere hittil, og det ser ut til å stabilisere seg med symfosesmertene. Ingen stor framgang, men det har heller ikke blitt verre.

Nordmarka Ultra Challenge
Uka's fineste idrettsopplevelse var turen inn i Nordmarka i går for å ta bilder og heie på og prate med deltagerne i Nordmarka Ultra Challenge. Jada, det var en fin dag til tross for klikkpedalene...  Det var et unormalt flott vær for årstiden.

Syklet fra Låkeberget i Maridalen tidlig på morgenen i 10 varmegrader og sol. Etter hvert steg det til ca 20 grader, og det minnet mye mer om sommer enn høst. Rett før jeg kom til Sandungen møtte jeg NUC-arrangør Jannicke som kom syklende motsatt vei - med stemplingsposter som skulle settes ut, et "risikoprosjekt" i mine øyne - men hun holdt seg hele veien foran teten i løpet, så vidt. De 17 deltagerne startet fra Grua klokka 7 på morgenen... de fleste visste nok ikke helt hva de bega seg ut på.

Så er jeg ved Sandungen og venter på løperne...

Det var ikke mer enn 28 kilometer å sykle inn til Sandungen hvor jeg stasjonerte meg på brua mellom Store og Vesle Sandungen. Løperne nærmet seg halvveis her med 37 av 82 kilometer tilbakelagt. På forhånd hadde jeg stilt meg skeptisk til om særlig mange ville klare makstiden på 16 timer, selv om oddsen ble bedre med det flotte været. Jeg kalkulerte meg fram til at løperne måtte passere meg senest 13:30 for å ha en réell mulighet til å nå mål før klokka 11 på kvelden. Det er tross alt snakk om løping på blåmerkede stier der det ikke hele veien er opplagt hvor man skal videre, det er mye eller mest kronglete underlag og det er masse kupering.

Simen imponerte 
Simen Rustad i klar ledelse...

Førstemann som kom til Sandungen hadde glemt å løpe innom en av toppene, så det var min gode kjenning og klubbkollega  fra Raumar Orientering - Simen Rustad - som kom i klar 29 minutters ledelse. Litt peptalk ble det - og han gjennomførte på en glimrende måte til soleklar seier foran favoritt og Ultra-trail-VM-deltager Thomas Andersen. Spredningen var stor - og bare tre løpere hadde brukbar klaring til makstiden. De fire neste kom samlet kl 13:27, og to av dem fullførte på 3. og 4.plass rett før midnatt (en time over opprinnelig makstid). Utover disse var det bare Romerike Ultraløperklubbs Runar Thorstensen som fullførte, men han trengte 17:30 på bragden.

SE ARTIKKEL JEG LA UT PÅ KONDIS NO HER

Så tøft at jeg har lyst til å være med i 2012
Men altså, der jeg møtte løperne var alle ved godt mot - og med bare litt over halve løpet igjen. Dette er et idéelt løp for de som er flinke med kart, som er mer enn middels utholdende og har sterk vilje. Makstiden var i tøffeste laget, men enten den blir satt til 16 timer eller noe mer neste  år, så håper jeg å stå på startstreken på Grua kl 07:00 29.september 2012.

Sharon Broadwell, som sitter i Ultraløpsutvalget sammen med meg, lå bak skjema og fikk senere en skade som gjorde at hun måtte bryte.

Folksomt i Marka
I tillegg til ultraløperne var det mye folk i marka. Nordmarksmarsjen ble arrangert samme dagen - og jeg møtte mange gående (sauefamilien) sørover der jeg syklet nordover. Det var ungdommer på overnattingsturer med voldsom oppakning, det var folk i kano og det var selvsagt massevis av syklister. Lengden på sykkelturen min ble 57 kilometer - og med nøyaktig 3 timers sykling ble det et snitt på 19 km/t i mest rolig treningsfart. Og nå er det på tide å komme meg ned i treningsrommet til dagens sykkel- og joggeøkt som avslutter nok en moderat treningsuke.

6 kommentarer:

Ståle sa...

Det var en gøyal og fin søndags lesning for meg på sofaen, Takk ! Jeg hadde også en "tøff" opplevelse med veldig stramme klikkpedaler. Jeg endte opp ved et gjerde hvor jeg måtte ta av meg skoene....så det sto det plutselig parkert en sykkel m/sko !

Gammel'n sa...

Sofaen? Er du ikke ute og trener til Bislett 24-timers?

Nå har jeg fått en del gode tips både på facebook og ellers, så kanskje kan jeg snart skrive et blogginlegg om han som "elsker klikkpedaler".

Ståle sa...

Hehe...sofaen tok meg i kveld gitt ! Hatt en strevsom helg med hus og unger, trim nok for en gammel mann + at form og en kropp som ikke er helt med fortiden. Usikker på 24 timer gitt, 12 høres "penere" ut ;-)Gleder meg til neste gang jeg kan legge meg ned på sofaen med en god "bok" om klikkpedaler ;-)

K2 sa...

Jadu, det där med att hinna vrida loss skon ur pedalen är en tuff sak. Jag har inte kunnat hålla räkningen på antalet (som du har gjort!) vurpor som jag har gjort på grund av det. Som tur är det mest på MTB i skogen (ibland mjukt underlag)som det händer, men åtminstone två gånger har jag rasat ned i asfalten med racern. Det är nog bara träning som hjälper.

Jannicke sa...

Olav,

Bruk vanlige sko på sykkelen. Eneste gangen jeg bruker klikkpedaler er på landeveissykkelen.

Jeg fikk forøvrig nok bevegelse selv også på lørdag med over 70 km sykling, gåing og løping foran høstyre løpere :-) Takk igjen for utmerkede reportasjer.
Jannicke

Gammel'n sa...

Takk for innspill...(som jeg også har fått på Facebook og ellers blant venner. Det er åpenbart at flere enn meg har opplevd slike fall der man ikke i tide kommer seg ut av pedalene.
Jeg var nær på å gjøre som Jannicke skriver, gå over til joggesko...

...men; i går fikk jeg omsider tatt meg tid til å studere disse pedalene nærmere. På den gamle terrengsykkelen og racer'n var det ikke mer å skru på, men det er utrolig hva litt olje gjorde :-)

På den nye terrengsykkelen - som jeg trynet med søndag - var det derimot masse å gå på med justeringer. Jeg fikk justert klikkpedalen slik at jeg "lett som bare det" vippet ut sykkelskoa - og likevel hadde fordelen av jevmnt og fint tråkk uten at pedalen løsnet selv i kraftiske humper.

Med denne justeringa og på pedaler som på nysykkelen, tror jeg ikke noen av mine tidligere stillestående fall hadde skjedd.

Det var hyggelig å være i skauen under NUC, Jannicke. Artig at vi møttes på halvveien. Neste år håper jeg å bytte ut sykkelsko og klikkpedaler med joggesko og Nordmarkskart.